Gjest Touch Of Red Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Hvor mange ganger har jeg ikke grått alene for meg selv? Vil ikke være til bry for andre. Jeg føler meg så mislykket. Uheldig med både utseende og personlighet. Jeg vet at jeg aldri kan gjøre noe bra nok. Vet at han har rett. Pratet med en bekjent nå, og tårene presset på. Måtte bare gi etter. Jeg fortalte faktisk hva jeg føler, og jeg var 100% ærlig. Jeg savner deg...
Anders Moen Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Hva faen skal jeg gjøre nå da? Begynte i ny jobb på mandag som jeg nevnte på forrige side, det var kjempebra. Fikk drive med det jeg liker, nettopp webdesign/programmering MEN, problemet er at jeg ikke orker å gjøre noen ting for tida som liksom er satt opp tid på, det må liksom bare være sånn at jeg kan gå å gjøre noe annet hvis jeg har lyst og sånn, og sånn er det jo ikke i jobb Derfor har jeg allerede klart å skulke 2 dager på jobb, av 3 :s Han fyren fra oppfølgingstjenesten kom til og med hjem til meg i dag for å vekke meg å kjøre meg dit så jeg skulle slippe å ta bussen (lol), men jeg lå bare under dyna og svarte ikke når han snakka og sånn, og han sa at hvis jeg ikke ble med ned i dag så kom jeg til å miste denne sjansen Faen jeg hater meg selv ass! Vil bare være alene, bak en pc (eller Mac seff), med ingen folk rundt meg som maser og skriker men men..det skjer nok aldri dessverre Okay...fikk melding av pappa nå, mens jeg skrev dette. Nå prøver de å få meg i bedre humør "stek deg noen pølser, ligger i kjøleskapet" (jeg er noe for glad i pølser lol) og "hva vil du ha til middag"
Nymph Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Seriøst... De prøver sikkert så godt de kan. At du ikke gidder å stå opp når mange mennesker har lagd en mulighet for deg er latterlig. At du kan ligge der og syns synd på deg selv. Det er latterlig. Viser bare at du er gørre lat, og vil gjøre det på "min" måte, og heller sitte på pc hele dagen. Ta deg sammen da! Det er så latterlig at mange her ikke lider av depresjon engang, men tror det fordi de syns verden er en fæl plass å være. (ikke misforstå, jeg ser at noen er svært deprimert også) Grow up
Anders Moen Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Hm, jeg syns ikke synd på meg selv... Men ja, jeg er veldig lat, men jeg er også lei alt bare...
chokke Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 This was a triumph. I'm making a note here: HUGE SUCCSESS! Vel, det kan vel oppsummere den dagen igår, mer eller mindre. Kom til en i klassen for vorspill (eller hvordan søren det staves) med en sixpack med øl. Etter litt kjedelig venting kom det fler og det var vel en 12-15 stk der, uansett, siden jeg er lite tålerant ovenfor alkohol (mangel på erfaring kanskje?) og fikk i meg litt var alt bare bra, selv om det var disse fjortissjentene, men jeg klarte å le med dem og klarte å holde en nogenlunde ok samtale, så ikke noe å syte over der. Når vi skulle gå ble det to grupper, den ene (min) mista t-banen og kom 15 min senere. Uansett, på selve stedet så var det dansegulv og det var nesten "krav" om å danse, noe jeg overhodet ikke har lyst til. Så det ble egentlig mye vandring og alt det der. Eller generelt kjedelig, men ingen var slemme eller noe sånt. Fikk til og med en pris, "ut av deg selv" eller noe sånt, tipper det var sympati, må jo tilegne det en negativ egenskap. "Vi er ikke vandt til å se deg sånn." var argumentet bak, så må jo være noe negativt der... Kom meg hjem da, og våknet med litt vondt i hodet idag Alt i alt, konkluderer for meg selv, jeg misliker store fester med mange folk og fri flyt av alkohol, men trives mye bedre i små samlinger og generelt koselig stemning. Bare sånn til info. Ser kanskje ut til at ting begynner å løsne opp nå
Anders Moen Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Bare sånn til info. Ser kanskje ut til at ting begynner å løsne opp nåDet høres kjempebra ut, chokke
Gjest Ensom_&_ukysset_jomfru Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Hei! Beklager på forhand for veldig langt innlegg. Men trenger å få utløp for min frustrasjon. Har det skikkelig vondt med meg selv og har hatt det kjempelenge. I flere år. Går på lykkepiller, men de hjelper bare litt. Har aldri vært hos psykolog. Er hetero mann på 32 og har ingen venner og er ukysset jomfru. Har hatt en bra barndom men i ungdommen kom problemene. Har ikke hatt noen ungdomstid i det hele tatt. I ungdomsskolen slet jeg med å takle seksualiteten min. Noe i meg syntes dette var for voldsomme følelser. Fikk ingen venner, og de som jeg trodde var det mobbet meg fordi jeg var litt spesiell. Ble for tidlig født og er kanskje litt rar. Hadde så vondt av å se folk rundt meg fikk kjærester og venner. Så utrolig vondt. Ble innesluttet. Ble forelsket i en jente som jeg gikk i spesialundervisning med, men ble bare mer innesluttet ettersom jeg ikke takler disse voldsomme følelsene. Tok aldri kontakt med henne... Har opplevd en del andre vonde ting etterpå også. Ikke bare dette med mangel på venner, kjæreste og orden på følelser, men familie også. Faren min seilte mye da jeg var liten , og gjør det fortsatt. Så har aldri hatt en skikkelig farsfigur under oppveksten. Mamma og pappa dro fra hverandre etter jeg var i militæret (ble mobbet der også). Søsteren min hadde flyttet med kjæresten sin før dette skjedde. Men jeg bodde hjemme og opplevde all drikkingen hennes. Hun gikk på anti-depressiva samtidig, så det er ikke en god kombinasjon. Hun ble helt forandret. Alle de fremmede mannfolka hun dro hjem hver kveld og hadde sex med. Jeg var rett og slett redd. Bare satt inne på rommet og gråt. En dag ble jeg vekket av henne at hun gråt. Hun prøvde å tenne på huset. Jeg fikk stoppet brannen med en skål vann og løp ut for å ringe etter hjelp. Telefonen vår var stengt pga mislighold. Da jeg kom tilbake var huset overtent. Brannvesen fikk reddet henne ut. Etter det flyttet jeg på hybel. Det gikk bra med henne og hun er helt fin igjen nå. Er fortsatt veldig glad i henne. Vi har skværet opp. Men opplevelsene sitter igjen ennå. Faren min lå i koma et par år etterpå pga. blødende mage. Han døde nesten. Klarte ikke å føle hvor alvorlig det var. Kanskje jeg blokkerte det. Han ble bra etterhvert. Så nå sitter jeg her på hybelen min i Oslo og ingen venner. Ingen kjæreste. Ingen skikkelig utdannelse. Bare jobben som kassemedarbeider. Har det skikkelig vondt. På jobben klarer jeg ikke å konsentrere meg skikkelig. Dette med depresjonen og alle tankene jeg har gjør meg distre og susete. Er så bitter på at ungdomstiden er tapt for alltid. Er 32 år og føler at halve livet er over. Hadde vært kjekt med sex og slikt når jeg var ungdom, slik som de fleste andre har. Å være normal. Å føle lykke over livet mens jeg enda var ung og hadde ungdommen foran meg - og kunne prøve ut seksualiteten mens det ennå var forventet og normalt. Folk flest får barn i min alder. Ikke det at jeg vil ha barn. Stikk motsatt faktisk. Jeg vil leve livet nå, barn er det siste jeg vil ha. Og da begrenser det seg med tanke på mulig partner. For jeg syntes yngre jenter er mest attraktive (18-23) både seksuelt og mentalt. Kanskje det har noe med min egen modenhet og at jeg ikke har hatt noen ungdomstid. Men dette blir jo en stor hindring for meg. Jeg er jo over 10 år eldre enn denne aldersgruppen, så jeg føler skam og tør ikke leve ut dette. Har på følelsen at dette ikke blir akseptert, og da blir jeg veldig deprimert. Da forsvinner motivasjonen på å i alle fall prøve å komme i kontakt med en jente. Ikke det at jeg har muligheten, for jeg har ikke noen arena for å møte noen i og med at jeg ikke har venner. Selv om jeg ikke finner damer på min alder attraktive, så er det jo min eneste utvei hvis jeg vil ha partner. Men damer på min alder er jo mer eller mindre klare for barn. Misunner ungdommen, som har mange mange år foran seg med glad sex. De kan feste og ha sex og trenger ikke tenke på barn eller noe sånt på mange mange år. Og ikke minst, at gutter i den alderen slipper å tenke på at jenter i 18-20 års alderen er for unge. For de er jo like unge selv. Aner ikke hva jeg skal gjøre! Føler det er litt urettferdig av Gud/naturen at jeg - som åpenbart har mye større problemer med tilgjengelig sex og slikt, skal ha like stor kjønnsdrift og kjønnsfølelser som normale, utadvendte menn. HELT URETTFERDIG. For jeg har jo så få muligheter til å få gjort noe med det. Joda, det hjelper jo mot den fysiske lysten å masturbere, men den metter ikke det psykiske, den mentale lysten. Tvert imot, blir den bare større og større ettersom jeg fantaserer om ting jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve... Det blir nesten som tortur. Er nesten for sent for meg å innta date markedet nå. Debutering i min alder er nok ikke noe pent syn. Det blir nok bare værre med årene... Huff. for en tanke. Enda mere gammel og enda mer deprimert... Det finnes masse tilbud og slikt for ungdom om spørsmål om seksualitet og følelser, men ikke for voksne menn. Føler meg malplassert som menneske og mislykket. Ingen jente vil vel være interessert i en gammel jomfru som hverken har utdannelse eller venner. Flaut å gå inn på diverse internetdating sider og se at de fleste jenter der har bachelor-grad, er rådgiver i et eller annet firma osv. Mens jeg, joda, jobber i kassa jeg. Ikke mange som blir interesserte når de ser det på profilen min - for man er nesten nødt til å føre opp dette blandt detaljene om seg selv, på slike nettsteder. Tragisk. Har nesten bare opplevd at homofile sjekker meg opp. Ikke gøy i det hele tatt. Var en fyr som jeg trodde ville være kameraten min, og inviterte meg hjem til ham. Men det viste seg at han bare ville ha sex. Jeg dro rett hjem og gråt. HVORFOR IKKE EN SØT JENTE SOM INVITERER MEG ISTEDETFOR. FAEN! Noen som har noen konstruktive tilbakemeldinger? Noen oppløftende ord?
Stian89 Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 (endret) Jeg kan forstå at dette virker... usannsynlig! Men det blir et alvorlig problem for meg! Og tærer på enkelte hjerneceller kjenner jeg.Jeg har nettopp fri, jeg kommer hjem! Hva faen! Nedlastning står ikke på! Utlogga av Steam! MSN funker ikke! Jeg skulle ha sitti å jobba nå! Tjent penger! Jeg for ikke gjort noe . Du klager over at folk lider av depresjon, og sier at "man lever bare en gang!" Snap out of it! Deretter begynner du å snakke om dine "alvorlige problemer", som består av at nedlastingen har stoppet? Wtf dude? Sånt høres vel strengt tatt mer hjemme under "Ting som irriterer grenseløst". Du viser jævla liten forståelse og innsikt i hva du snakker om. Hvis man virkelig sliter med depresjon, eller andre lidelser, det er på ingen måte slik at man kan si til seg selv at "i morgen skal jeg ikke være deprimert lenger", og skru på en bryter - og alt blir bra. Vet ikke helt hvorfor jeg gidder å skrive dette til deg. Ble bare litt frustrert når jeg leste de siste innleggene dine... peace out. Endret 20. desember 2007 av Stian89
Gjest mordiemanj Skrevet 20. desember 2007 Skrevet 20. desember 2007 Jeg er en forbanna idiot. Rett og slett. Jeg oppfører meg som en tosk. Hvorfor gjør jeg dette med meg selv? HVORFOR? La meg forklare litt nærmere. Jeg er en gutt på 17år, jeg ser meget oppegående ut og har flust med venner rundt meg som bryr seg, kameratene mine ringer meg hver dag for bare å prate og lure på om det skjer noe den kvelden. Jeg er godt likt av de fleste jeg kjenner, og de fleste mener jeg har ting klart her i livet. Slik er det absolutt ikke. Men hva er det jeg klager for??! FAEN. Jeg har mange venner, gode venner som BRYR seg om meg og vil være sammen med meg, jeg driver også på med ei jente for tiden, som jeg har blitt litt glad i og vi har det sinnsykt artig sammen, jeg har en familie som ikke er alkoholisert..foreldrene mine er ikke skilt..de er positive og høytutdannede mennesker som hjelper meg med hva det skulle være, jeg har alt jeg trenger i livet; alt av materialistiske ting har jeg, nok av venner, kanskje ei jente, en familie som støtter meg, generelt oppfattet som en knakende kjekk fyr. Men likevell sutrer jeg.. FAEN. Eneste faktiske problemet jeg har her i verden er to ting; kviser og skole. Jeg har mange kviser og arr etter kviser i ansiktet som drar meg nedover hver dag. Jeg føler meg stygg og ekkel der jeg går med mange røde/betente kviser i ansiktet. Jeg har prøvd omtrent alt som går ann, men de forsvinner ikke. Jeg sliter på skolen. Jeg har et karakterkort som ligger på rundt 3 i snitt. Og jeg går Realfag/Allmenn. Ja, jeg vet det er latterlig lite som plager meg for tiden, men jeg er en idiot. Jeg oppfører meg på en måte jeg ikke vil, jeg vil være glad og hyggelig mot familien min, men de oppfatter meg hele tiden som en suring som bare er for seg selv på rommet sitt. Jeg ... er fraværende når jeg er hjemme, jeg sitter sjeldent med mine foreldre/brødre i stua å ser på TV, jeg sitter her på pcen. Dette resulterer til masse kjefting og mas fra foreldre. Jeg får kjeft for å trene for mye, drite i skolen, overdosere medisiner jeg bruker, være upresis når jeg snakker, ikke komme hjem når jeg skal, drikke meg full, har også fått tilsnakk i det siste pga jeg stenger kameratene mine ute til fordel for denne jenta jeg holder på med. Jeg er alltid MOT mine egne foreldre, på alt de sier tar jeg som kritikk, jeg tar alt i værste mening og gjør det motsatte av det de sier, da jeg VET at de vil meg godt og at de vet bedre enn meg. Hvorfor gjør jeg slik da? Jeg er bare slik at jeg IKKE klarer å la andre mennesker bestemme over meg, så da gjør jeg ting i spite (fant ikke det norske ordet) mot dem. De fleste som leser dette vil nok si; ta deg sammen på skolen og spis sunt og rent så ordner problemene dine seg. Men jeg er fantastisk idiotisk i hodet, det er aldri nok her. Jeg leste et innlegg litt lengre oppe her, om en kar som var ukysset/jomfru i en alder av 32. DU har grunn til å deppe, mens jeg, som nettopp har møtt ei fantastisk jente som jeg tror kan bli kjæresten min. Hun er utrolig, og jeg er bare 17år gammel. Likevell er jeg trøtt, deppa, sulten på livet, sur og gretten over lover/regler. Jeg aner ikke hva som feiler meg, kan jeg ikke bare godta hva foreldrene mine sier og hjelpe til.. Nei, det går ikke. Jeg brytes ned av noen ting som er veldig crusial (fant ikke det norske ordet) i livet mitt; som f.eks mitt problem med kviser, jeg har mange røde kviser og arrdannelser etter kviser i ansiktet. HVORFOR i ansiktet? Jeg kunne byttet plass hvor som helst på hele kroppen. Kunne de ikke kommet fra på ryggen? Rompa? Låret? Foten? ALT ANNET ENN ANSIKTET SOM JEG MØTER FOLK MED?!??!?! Jeg blir så satans frustrert over og hele tiden vokne om morgenen for å se meg selv i speilet og tenke; Der har vi enda en ny kvise som kommer til å danne røde merker og smerte. Jeg missunder HVER dag de som er helt rene i ansiktet, ingen kviser noen steder, helt rent. Åh, jeg kunne drept for noe slikt. Det hadde vært himmelen for meg. Hvorfor kunne ikke jeg vært så heldig å hatt noe slikt? Hvis dere hadde ant hvor fort/raskere jeg hadde fått kontakt med damer uten kviser hadde dere blitt overasket, jeg blir tilbakeståen pga mitt problem, jeg føler jeg bryr den jeg snakker med pga dette. Jeg føler folk tenker; ah, se på det pizzatrynet der. Tragisk. Jeg kan ikke noe for det, og jeg kan ikke gjøre stort med det, annet enn å ta medikamenter for slikt, noe jeg gjør, men gir lite resultater. Vondt er det også. Jeg har ofte smerter i munn/kinn pga store byller som har lagt seg til rette i fett-paradis og koser seg hver gang jeg spiser noen form for sukker eller fett (noe kommer jo ned, uansett om man prøver å unngå slikt..) Jeg håper det blir borte snart. Jeg håper så inderlig! Det er det eneste jeg vil! Få bort kvisene, bli et babyface. Det er alt jeg ønsker meg. Jeg sliter også med uttmattelse, jeg er ofte trøtt og giddaløs. Det er nok mye av grunnen til at jeg er så dårlig på skolen, jeg orker rett og slett ikke. F.eks i morgen har jeg 2 innlevering som jeg enda ikke har gjort, jeg blir frustrert over meg selv, hvorfor i helvette er det slik. Jeg trener jo ofte og spiser mye, men det burde ikke gjøre meg slik jeg er. Som en oppsumering vil jeg si at det er JEG som bør skjerpe meg. Alt og alle rundt meg er helt på bakkenivå, mens jeg driver å strever med mitt, og motsier og føler meg shit/trøøtt hele dagen. (ahhhh, godt å få ut litt damp)
Stian89 Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Angående det med kviser, har du vurdert en Roaccutan kur?
Daehli Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 ... Ikke beklag noe som helst! (Stoppet sikkert halvparten fra å lese innlegget ditt) * Ikke forvent at ting skal komme gratis til deg. * Ikke tro at tretti-og-noen år er for gamelt for 18år søte jenter... Det er faen meg ikke for sent! Det er like tåpelig som at jeg skal gå rundt å klage på at jenter bare liker eldre menn. De driter langt faen oppi hvor gamle vi er, hvor mye vi tjener, og hvor heldig vi var ved fødsel. De ser etter MENN, og på en alder på 32 år, så er du i den perfekte alderen. 28år pluss/minus 4-5år. Det er på tide å gjøre noe med livet ditt, og ikke bare sitte der og sippe! * https://www.diskusjon.no/index.php?act=Post...id=10157058Ikke vent på at jenter ber deg ut, fordi det kommer aldri til å skje.
Mirann Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Fittelege... Jeg vet om EN som skal ringe fastlegekontoret i morra hvertfall. Ikke faen om jeg skal til han idioten igjen Du kan skifte fastlege på nav.no.
Gjest Touch of red Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Jeg føler meg litt tom i kveld egentlig. Som om noe er revet ut av meg. Som om noe mangler. Og maten smakte ikke godt i dag. Det var som å spise sagmugg. Orket nesten ikke noe av det, så jeg kastet det. Fikk litt dårlig samvittighet, men klarte ikke. Når jeg tenker meg om så er det lenge siden jeg har hatt god matlyst.
Snublefot Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 ... Ikke beklag noe som helst! (Stoppet sikkert halvparten fra å lese innlegget ditt) * Ikke forvent at ting skal komme gratis til deg. * Ikke tro at tretti-og-noen år er for gamelt for 18år søte jenter... Det er faen meg ikke for sent! Det er like tåpelig som at jeg skal gå rundt å klage på at jenter bare liker eldre menn. De driter langt faen oppi hvor gamle vi er, hvor mye vi tjener, og hvor heldig vi var ved fødsel. De ser etter MENN, og på en alder på 32 år, så er du i den perfekte alderen. 28år pluss/minus 4-5år. Det er på tide å gjøre noe med livet ditt, og ikke bare sitte der og sippe! * https://www.diskusjon.no/index.php?act=Post...id=10157058Ikke vent på at jenter ber deg ut, fordi det kommer aldri til å skje. Tretti og noe er for gammelt for 18 år gamle jenter.
WarpX Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Misunner ungdommen, som har mange mange år foran seg med glad sex. De kan feste og ha sex og trenger ikke tenke på barn eller noe sånt på mange mange år. Og ikke minst, at gutter i den alderen slipper å tenke på at jenter i 18-20 års alderen er for unge. For de er jo like unge selv. Vel, folk i alle aldersgrupper har sex Ser ikke på det som noe problem. Til og med gamle pensjonister har sex! Barn ja... er selv 34 år, singel og har null barn. Ser ikke noe behov for det. Om jeg treffer på ei berte som vil ha barn (før det blir for sent for HENNE), er ikke det noe problem. Det eneste som blir et problem må bli bleieskiftinga, brekker meg når jeg ser/lukter dritt. 18-20 år er ikke for ungt Men forholdet blir gjerne overfladisk, man har ikke samme interesser og de liker lommeboka di svært godt.
Gjest blæblæ Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Faen. Sitter på jobb å må snakke med noen om noe. Men klarer bare ikke å gjøre det. Pulsen begynner å slå dobbelt så fort bare av tanken. Og kjenner jeg blir varm i hele kroppen. Herregud, jeg har jo ingenting å være redd for. Men kroppen min vil ikke. Skjønner ikke hvorfor. Det er jo bare hyggelige folk jeg må snakke med, men er likevel drit nervøs. Blir rett å slett drit sur og skuffa over meg selv. Duger faen meg ikke til å snakke med andre mennesker engang.
akristina92 Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 (endret) Uff... har "gitt opp" skolen for en stund nå for å få meg en skikkelig døgnrytme, få spist ordentlig og få noen rutiner i livet mitt. Slik som det er nå går bare ikke. Døgnet snus på hodet hver eneste uke, mat eter jeg når det passer meg og det er stort sett grovt brød jeg spiser (joda, er jo sunt og godt det, men når det blir KUN grovbrødskiver med ost eller fårepølse på i flere uker tror jeg ikke det er så sunt alikevel). Jeg sitter bom stille hele dagen ukesvis (opp og ned trappa for å få meg mat og gå på do [noe som har gitt meg forferdelige mageproblemer de siste månedene]), er aldri ute, er aldri hos venner, har aldri besøk også ditten også datten. Prøvde å ordne på tingfor et par uker siden. Tidlig til sengs og tidlig opp (8:30-tiden), spise frokost, gå en tur ut for å bevege på meg, spise mer i 11-12-tiden, middag, kvelds og "tidlig" (11-tiden, ikke så tidlig men ikke sent heller) i seng igjen. Gikk fint et par dager, så sklei døgnet mer og mer ut, og da går jo rutinene i dass. Nå er jeg leeeiiiii! Lurer nesten på om jeg skal selge hele super-rigget mitt som jeg kjøpte for 16000 (da snakker vi om PC selvfølgelig, tingen som holder meg våken til 5 på natta) og kjøpe meg en grei bærbar istedetfor, noe som holder til et par spill og internett-surfing liksom. Uff... Endret 21. desember 2007 av Flaringo
Gjest mordiemanj Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Angående det med kviser, har du vurdert en Roaccutan kur? Nei, har ikke prøvd den enda, da det er en helvettes venteliste for å komme inn hos en hudlege. Ah! I dag var trynet enda verre, 2 helt nye kviser kom til verden, og de måtte jo bare befinne seg rett under munnen min. Blir deilig å kline i dag ja >.< Faen.
Gjest Ensom_&_ukysset_jomfru Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Må si meg enig med deg Snublefot - selv om det gjør vondt å innrømme det. En 30-åring som er sammen med en på 18-23 blir fort sett på som en gammel gris. Og det er nok riktig. Det stempelet nekter jeg å få på meg. Og du, WarpX. Jeg tror du misforsto det jeg prøvde å få fram. Jeg er fult klar over at alle aldersgrupper har sex. Det jeg prøvde å få fram var at ungdommen flest slipper å ha barn i tankene når de har sex - og det gjelder en god stund til de er i midten av tjueårene - minst. De er jo veldig unge, og SKAL ikke tenke på barn. De har mange år foran seg med eksperimentering og ren nytelse. Det er noe annet når man er snart 35 og har fremdeles ikke debutert. Ikke det at jeg vil ha barn heller, så da blir det jo enda verre hvis en potensiell partner begynner å tenke på det innen et par år. For hvis hun er nogenlunde jevnaldrende med meg, så vil hun nok ha barn før hun blir 35, eller før 40. Og det er vitenskapelig bevist at jo lenger damer venter med å få barn, jo større risiko er det for at babyen får Downs Syndrom og andre slike "defekter." Og WarpX, jeg forstår at du ikke har noe imot barn hvis et en gang skal skje med deg, men du har jo hatt sex i flere år allerede. Du har sikkert fått slått fra deg både seksuelt og erfaringsmessig. Derfor er jo du kanskje mer klar enn meg, som ikke har kysset noen en gang. Mens jeg, hvis jeg blir sammen med en dame på nogenlunde min egen alder, (for vi har jo blitt enige om at mye yngre jenter er tabu) så tikker jo hennes biologiske klokke. Den tar ikke hensyn til at jeg vil ha mange mange år med sex sammen med damen uten å i det hele tatt tenke på barn. Skjønner du problemstillingen nå? Virker nesten som om skjebnen/livet/Gud - kall det hva du vil - ønsker at dette med partner og sex ikke er veien jeg skal gå!
Bruktbilen Skrevet 21. desember 2007 Skrevet 21. desember 2007 Hva med å ikke stresse med å ha sex, det er som når man får et nytt kamera, utrolig stilig i starten der man sitter og fikler med alt, men etter et par måneder er det bare et vanlig kamera. Når du finner deg en kjæreste så må du være ærlig mot henne, si at du ikke ønsker barn før om X år, hvis hun nekter og forventer at dere skal ha barn den første uka dere er sammen så stikk fra hu.
Anbefalte innlegg