Gå til innhold

Hva leser du nå og hvordan går det liksom


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du kan jo se på denne tråden her der det er en del anbefallinger av fantasy

Jeg har lest litt av Marion Zimmer Bradly i det siste, desuten kan jeg anbefalle J. V. Jones, Janny Wurts og Larry Niven, selv om han siste har så vidt jeg vet bare skrevt Science Fiction og ikke fantasy.

Lenke til kommentar

Leser "Engler og Demoner" av Dan Brown er snart kommet 200sider inn i boka, og har ikke blitt skuffa enda. Neste boka jeg har tenkt å lese er den digitale festning av dan brown.

Syns Da Vinci Koden var så bra at jeg måtte skaffe meg de to andre også.

Lenke til kommentar
Leser "Engler og Demoner" av Dan Brown er snart kommet 200sider inn i boka, og har ikke blitt skuffa enda. Neste boka jeg har tenkt å lese er den digitale festning av dan brown.

Syns Da Vinci Koden var så bra at jeg måtte skaffe meg de to andre også.

6190567[/snapback]

konge bøker! skal se da vinci koden i kveld :cool:

Lenke til kommentar

Jeg leser Shadowmarch av Tad Williams. Jeg har egentlig aldri tid til å lese skikkelig, og er derfor kommet omtrent halvveis inn i de litt over 800 sidene, og jeg er genuint positivt overrasket.

Jeg kjøpte boken i utgangspunktet for å svi av 200 Tsjekkiske korunas (50-60 norske kroner, tror jeg) på flyplassen i Praha, og hadde egentlig ingen store forventninger til den. Virket som litt generisk flyplassfantasy, og jeg regnet med det var det jeg ville få. Av prinsipp leser jeg alle bøker jeg kjøper/får, og denne var ikke noe unntak. Noe kvinnelig overfalt meg på flyet, så jeg begynte ikke å lese før jeg var vel hjemme, og oppdaget at denne karen (Williams) virkelig kan skrive, og åpenbart har en ganske velutviklet fantasi. Spennende historie, interessant univers, godt skrevet, passelig med plot twists, og jeg var solgt. Jeg vil tro den kan anbefales for de fleste fantasyentusiaster, men jeg aner ikke om den er ute på norsk (enda). Den kan iallefall skaffes på engelsk.

 

Eneste problemet nå er at dette er første boken i en trilogi, og jeg, når jeg har lest ut Shadowmarch, må vandre hvileløst rundt og vente på de to oppfølgerene, som enda ikke er ferdigskrevne.

Lenke til kommentar

Akkurat nå leser jeg absolutt ingenting... Og det gjør at jeg gråter meg i søvn hver kveld. Jeg har ikke vært uten noe å lese på flere år, og det er fælt.

Jeg venter nemlig på tre bøker av Alastair Reynolds.

De kommer vel om et par uker.

 

Her er bøkene jeg venter på:

n24777.jpgredemptionark.jpg

n24739.jpg

Endret av T-Solberg
Lenke til kommentar

Jeg leser nå: ”Pia går berserk”.

 

Det handler om en ung jente som skal i butikken en helt vanlig dag, men blir skutt av en maskert mann. Politiet dukker opp, den maskerte mannen kommer tilbake, det blir voldsomt action, men Pia går berserk og bryter seg inn i en militærbase, stjeler atomvåpen og sprenger hele verden.

 

Oppfølgeren: ”Pias sivilisasjon” kommer ut sen høst dette år. Har ikke nøyaktige detaljer, men samme Pia ender opp helt alene på Månen og skal bygge opp en ny sivilisasjon.

 

Alt sammen handler om en ung jentes kamp for feminisme, frigjøring og selvstendighet. Den søker dypt i kvinnens potensial og viser på en intellektuell måte hvordan en enkelt jente kan forandre en hel verden og bygge opp en ny i kvinnens ideal.

Lenke til kommentar
Jeg leser nå: ”Pia går berserk”.

 

Det handler om en ung jente som skal i butikken en helt vanlig dag, men blir skutt av en maskert mann. Politiet dukker opp, den maskerte mannen kommer tilbake, det blir voldsomt action, men Pia går berserk og bryter seg inn i en militærbase, stjeler atomvåpen og sprenger hele verden.

 

Oppfølgeren: ”Pias sivilisasjon” kommer ut sen høst dette år. Har ikke nøyaktige detaljer, men samme Pia ender opp helt alene på Månen og skal bygge opp en ny sivilisasjon.

 

Alt sammen handler om en ung jentes kamp for feminisme, frigjøring og selvstendighet. Den søker dypt i kvinnens potensial og viser på en intellektuell måte hvordan en enkelt jente kan forandre en hel verden og bygge opp en ny i kvinnens ideal.

6198421[/snapback]

å jeg trodde at jeg var gal....

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Century Rain - Alastair Reynolds

Century_Rain_cover_%28Amazon%29.jpg

 

 

As Century Rain opens, Wendell Floyd, an expatriate American living in 1950s Paris, and André Custine, his partner, are hired by a concerned landlord to investigate the death of one of his tenants. When they're not detecting, they're jazz musicians, but the music business has drained away because Floyd's ex, Greta, has left Paris to pursue a career with a better band. Blanchard the landlord is certain that the death of Susan White, which the Parisian police have written off as an accident, is murder. Floyd is not so certain, but he's willing to investigate.

 

In a scene seemingly from another novel, Verity Auger finds herself responsible when her archaeology dig beneath the frozen ruins of some far-flung future Paris goes terribly wrong. The victim of political infighting, she's going to be hung out to dry for all the wrong reasons.

 

But when she is summoned on a mission to Mars by the top-secret security agency Contingencies, Auger is more than relieved to be exempt from her tribunal and the years of prison that she would otherwise have to face. However, when she is taken to a secret underground base on the Martian moon Phobos containing an ancient alien relic that opens a portal to a distant part of the galaxy, and told that she is to go through it, she begins to have second thoughts about continuing with her mission. Things get even more bizarre when she finds out that at the other end of the portal is an alternate-history version of Earth in the year 1959 - almost 300 years behind the present time - and that she is to retrieve a tin of documents that was left behind by Susan White, an earlier agent sent to "Earth Two", who died under mysterious circumstances.

 

Jeg har kommet ca halvveis og elsker denne boka like høyt som Reynolds andre bøker. Dette er 9/10 på skalaen!

Lenke til kommentar

Har i løpet av de siste ukene kommet meg gjennom Arthur C. Clarkes brilliante "2001 A Space Odyssey" og Stephen Kings "From a Buick 8".

 

Jobber meg nå gjennom Bored of the Rings, en hysterisk parodi av LOTR, hvor bare forordet oppfordrer til maniske latterutbrudd, og det tar seg mildt sagt opp.

 

It was the next morning that the armies of Twodor marched east laden with long lances, sharp swords, and death-dealing hangovers. The thousands were led by Arrowroot, who sat limply in his sidesaddle, nursing a whopper. Goodgulf, Gimlet, and the rest rode by him, praying for their fate to be quick, painless, and if possible, someone else's.

 

Many an hour the armies forged ahead, the war-merinos bleating under their heavy burdens and the soldiers bleating under their melting icepacks. As they drew closer to the Black Gate of Fordor the ravages of war were seen on every side: carts overturned, villages and towns sacked and burned, billboard cuties defaced with foul black mustaches.

Lenke til kommentar
Jeg leser for tiden boken "Marion ravn - mitt liv". Dette er en høyst interresant bok om en av norges største filosofer noen sinne.

6418076[/snapback]

 

Morsomt? :thumbdown:

 

Har nettop lest ut Jo Nesboe - Frelseren og Jan Guillou - Tyvenes Marked. Jeg vil gi den foerste en 6er, den andre en 5er. Jo Nesboe overgaar seg selv hver gang, som en i Dum Dum Boys sa det: Jeg har maattet innse at sjefsfiguren i et middelmaadig norsk band, er en doedsgod forfatter :D

Lenke til kommentar

Jeg startet å lese Dan Brown's "Deception Point" når jeg skulle fly hjem fra USA, grovt sett åtte eller ni timer i fly, pluss to timer med bil hjem til Skien. Jeg har tidligere lest Da Vinci koden og Engler og Demoner uten å bli nevneverdig skuffet. Jeg leste den på engelsk, i og med at jeg kjøpte den i USA (er forsåvidt litt usikker på om den er oversatt enda).

 

Når jeg startet på boka virket det som et godt plott, og historien virket i og for seg ganske interessant, men det som slo meg er at Dan Brown er elendig til å lage levende, gode personligheter man sympatiserer med. Jeg klarte rett og slett ikke å empatisere med Rachel Saxton og Michael Tolland, det ble nesten litt brysomt i lengden. Grunnen er at selv om deres livshistorier er nye, er situasjonene så klisjétunge at det ble vanskelig å ta dem seriøst. Dan Brown prøvde gjennom boka å stadig utvikle forholdet mellom hovedpersonene men mislyktes så til de grader at det dro ned helhetsinntrykket av boka såpass at jeg ente opp med å være skuffet, og litt medtatt ved tanken på at jeg hadde brukt 16 timer av mitt liv på denne boka.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...