Dagbladet.no om CPU produksjon.

[jevel]

Hentet fra Dagbladet.no sin artikkel om Intels nye Centrino plattform:

 

En ny teknologi som opererer med deler så små som 90 nanometer har gjort forbedringene mulige. Jo mer teknologien kan krympes, jo raskere går det.

 

Kan det være så forbannet vanskelig å få folk med oversikt til å være redaktør for de ulike avdelingene på sidene deres? (Dette er hentet fra DinSide: Data og Teknologi.) En journalist som skriver om data og teknolog burde vite bedre enn å se for seg at en CPU er satt sammen av mange "små deler, noen så små som 90 nanometer"!

 

Dette bidrar utelukkende til å spre feilinformasjon til teknologiinteresserte som ikke leser andre publikasjoner enn IT Avisen og Dagbaldet + VG.

 

-KJ

[IntelAmdAti]

Jeg ser ikke noe galt me det som står der.. Det som quotes stemmer jo.

[jevel]

Så du er av den oppfatning at det å gå over til 90 nanometer teknologi vil si at maskinen bygges opp av deler helt ned til 90 nanometer i størrelse?

 

Det de omtaler her er en saftig blanding av CPU teknologi og PC bygging. Teknologien for å fremstille silisiumchips har ingen ting med "deler ned til 90 nanometer i størrelse" å gjøre. Det vi snakker om her er tykkelse på "lagene" i CPUen. (Grovt forenklet.)

 

Les mer om CPU produksjon og funksjon her.

 

-KJ

[ballemann]

er ikke amd cpu 13 nano? eller har jeg tatt heeelt feil her?

 

edit: leif jævel

Endret 10. mai 2004 av ballemann

[Zethyr]

Jo mer teknologien kan krympes, jo raskere går det.

Ikke helt riktig, vel...

[kenny]

Jo mer teknologien kan krympes, jo raskere går det.

Ikke helt riktig, vel...

Lyset beveger seg "kun" 30 cm per nanosekund.

 

Ser egentlig ikke problemet. Artikklen er ment for "mannen i gata". Å gå for detaljert til verks er ikke formålstjenlig for målgruppen. Da er det bedre å bruke begreper som leseren kan forstå. Vil man lære om prosessorer er ikke dagbladet plassen man søker informasjon.

[jevel]

Er enig i at det er OK å forenkle, men les artikkelen. Den sprer en misoppfatning om at de nye "krympingsteknologiene" dreier seg om å lage mindre deler, og det er ikke tilfelle. Samme hvor mye du forenkler produksjonsteknologien for å produsere CPUer så får du ikke det resultatet som Dagbladet fikk...

 

-KJ

[endrebjo]

er ikke amd cpu 13 nano? eller har jeg tatt heeelt feil her?

 

edit: leif jævel

0,13 mikrometer = 130 nanometer

[Iyon]

Det kan nevnes at på 90 nanometer får ca 800 hydrogen atomer plass på én lang rekke...

[Feynman]

'Delene' som det refereres til er transistorer og kan bli utrolig små. I de CPUene som brukes nå er det milliarder av dem. Når de snakker om 90 nm er det nok de minste delene i selve transistoren. En P (eller N) dopet halvlederelement kan ha en bredde som går ned mot 90 nm. Sannsynligvis mindre i fremtiden.

 

Det er to faktorer som avgjør hvor rask CPUen er: det ene er klokkehastigheten, som er begrenset av varmeutvikling og responstid til transistorene. Det andre er antall transistorer. Operasjoner som er tidkrevende kan paralleliseres slik at CPUen gjør samme arbeid på færre klokkesykluser. Da må CPUen enten bli større eller transistorene mindre.

 

Ser ingen grunn til å kritisere artikkelen fordi den ikke forklarer alt dette.

[jevel]

Behøver ikke å si alt det som du tar opp der, men slik Dagbladet fremlegger det høres det ut som vi snakker om deler av maskinene som er 90 nanometer store. De sauser sammen CPU teknologi og PC bygging.

 

Hvis du oppfatter det annerledes vil det si at artikkelen i beste fall er upresis og kan misoppfattes. Jeg oppfattet den slik umiddelbart i det jeg leste den.

 

-KJ

[Feynman]

Jeg hadde ingen problemer med å forstå det, men så vet jeg jo litt om CPU-teknologi. Tror de fleste som leser denne artikkelen enten vet så mye at de skjønner det, eller så lite at de ikke vet hva en PC-del er.

 

Men, men, det er jo tross alt journalister som skriver i Dagbladet, ikke ingeniører.

[bfisk]

Men, men, det er jo tross alt journalister som skriver i Dagbladet, ikke ingeniører.

 

Jeg vil kalle teksen velskrevet. Det er ingen grunn til å gå noe dypere i detaljer, føler jeg. De som vet bedre, vet bedre, de som bryr seg, har gjerne litt peiling. De som ikke bryr seg - vel - jeg synes vi skal la dem leve i synden

[Iyon]

Vi som dveler i dette forumet har jo ingen grunn til å slakte den artikkelen i dagbladet. Vi som er spesielt hardware-interesserte har da andre kildor som tilfredsstiller våre behov informasjonsbehov. Den nevnte artikkel passer utvilsomt utmerket for de personer som leser Dagbladet. For meg å skulle bedømme denne artikkelen blir egentlig litt feil i seg selv. Jeg stiller med helt andre forutsetninger for å forstå og tolke innholdet i den enn den typiske Dagbladet-leser.

 

Så derfor mener jeg det er uvesentlig om vi syns den er god/korrekt eller ikke.

[jevel]

Så det dere mener er at så lenge vi vet hvordan det fungerer så er det greit for ett av norges største nettsteder å forenkle tematikken slik at den faktisk ikke blir korrekt?

 

Jeg mener da også at det er helt OK å forenkle ting for å nå frem til ønsket publikum, men jeg prøver fortsatt å holde en viss grad av nøyaktighet i det jeg prøver å formidle.

 

-KJ

[bfisk]

Det er ikke så stor grad av unøyaktighet at det byr på særlige problemer, syns nå jeg. Bedre at mange skjønner noe enn at noen skjønner alt

[stoffix]

jeg trodde det var bredden på disse "ledningene" som blir "etset" frem som var på 90nm...

 

uansett artikkelen i dagbladet får det til å se ut som om en prosessor er mekanisk, og det er helt feil.. er det ikke.. uansett, så likte jeg Feynmans forklaring, og kunne gjerne ønske meg en grundigere en..

[Feynman]

Bare så en ting er sagt: en metallisk ledning på 90 nm vil brenne opp på svært kort tid om den blir utsatt for et par volt.

 

Når det er snakk om transistorer i en prosessor hjelper det ikke å tenke på de delene som en driver å lodder med. En logisk port har f.eks. fire transistorer og det er koblet sammen ved at de ligger inntil hverandre eller at det er laget en kanal i halvledermaterialet som leder mer strøm en resten.

 

For å få dette til lages det et mønster i halvledermaterialet vha. etsing. Prosessen minner litt om filmfremkalling. Det lages en slags maske av tegningen til chipen, så blir det sendt UV-stråling gjennom masken på siliciumet (halvlederen), deretter fjernes den delen som er eksponert ofr strålig vha. kjemikalier. Dette gjøres for hver type doping som brukes i chipen.

 

90 nm er nøyaktigheten av denne prosessen, den minste 'tillate' dimensjonen. Prøver man å lage mindre deler vil det bli produksjonsfeil. Dette avhenger av utstyret som brukes, så mye av forskningen på CPU dreier seg om produksjonsteknikker.

[rlz]

Når det snakkes om 90nm-produksjonsteknikk menes lengden fra siden av transistoren til den andre, altså frå source til drain. Gaten er derimot ved Intels 90nm-prodtek. på 50nm. Dette er ekstremt lite. Et influensavirus er 100nm, eller 0.1µ.

 

Vil bare korrigere deg feynman; det er ikke på milliardvis med tranistorer. GF6800 har for eksempel 222 millioner. Men det stemmer at fremtidige It2 vil ha over en milliard.

Endret 28. mai 2004 av rlz

[Feynman]

Stemmer nok. Skrev det litt fort og det ble vel milliarder fordi det har vært satt som mål å få det til innen tiåret (hvis jeg ikke tar feil igjen).

 

Akkurat hvordan Intel definerer teknologien sin vet jeg ikke så mye om, så der lærte jeg noe nytt. Kan jo legge til at i dypden er det lag som bare er 1,2 nm (5 atomlag). Sinnsykt lite ihvertfall.