telefonsalg magasinet gatelangs erfaring

[Gjest b5898...7ff]

Jeg deler min erfaring etter å ha jobbet en kort periode i et norsk telefonsalgsfirma. Jeg ringte for magasinet Gatelangs, og ønsker at andre som vurderer å søke jobb der får et realistisk bilde av hva de går inn i.

 

Arbeidet foregår på hjemmekontor og er 100 % provisjonsbasert. Det betyr at man ikke får betalt for tiden man jobber, kun for salg. Da er man helt avhengig av at ringelistene er av god kvalitet for å kunne tjene noe som helst.

 

Ringelistene jeg fikk besto i stor grad av inaktive selskaper, frakoblede nummer og bedrifter som hadde vært nedlagt i flere år. Mange av numrene gikk til privatpersoner som ikke hadde noen tilknytning til firmaet som sto i listen. Dette gjorde det svært vanskelig å oppnå en normal bekreftelsesrate, uansett hvor strukturert eller erfaren man er som selger.

 

Opplæringen besto av to dager der man skulle sitte og høre på en salgsleder med såkalt 30 års erfaring. Hele opplæringen var ubetalt. Det var ingen praktisk trening, ingen gjennomgang av realistiske samtaler og ingen konkret veiledning. I stedet gikk mye av tiden med til påstander om at «når man sier at man ringer for magasinet Gatelangs, blir folk positive». Det som derimot ikke ble sagt, var at når folk forstår at det handler om å kjøpe annonser, trekker de seg som regel med en gang.

 

Det ble likevel fremstilt som om 2–3 salg per dag var helt normalt og forventet. Basert på kvaliteten på listene og responsen fra kundene, fremsto dette som urealistisk. Det var et tydelig misforhold mellom forventningene som ble presentert og de arbeidsverktøyene man faktisk fikk.

 

Da jeg ga ærlig og konkret tilbakemelding om utfordringene, fikk jeg i praksis beskjed om at «salg varierer», at de ikke kan gjøre noe med listene, og at det er «frivillig å jobbe der». Det opplevdes ikke som et ønske om å forbedre situasjonen, men mer som en indirekte oppfordring til å slutte dersom man ikke var fornøyd.

 

Arbeidsmiljøet bar preg av at selgerne sto alene med ansvaret for resultatene, mens kvaliteten på listene – som er helt avgjørende for om man lykkes – ikke ble tatt på alvor. Det skaper en urettferdig situasjon der selgerne får skylden for forhold de ikke kan påvirke.

 

Jeg deler dette for å gi andre et mer realistisk bilde av hva de kan forvente. Dette er mine egne erfaringer, og jeg håper det kan være nyttig for andre som vurderer å søke jobb i et lignende opplegg.

Anonymous poster hash: b5898...7ff

[Tussi]

Jeg jobbet tidligere som telefonselger, verste jobben jeg har hatt. Men jeg trodde ikke 100% provisjon var lov, trodde man hadde krav på en minimumslønn...

[joandreas]

De har ikke det.

Er omtrent det man bør forvente av å søke jobb på en slik organisasjon.

(ikke søk på jobb å selge sand i sahara)

 

Da de fleste svarer tilsvarende dette er det bedre gå på nav.

https://www.wikihow.com/Funny-Ways-to-Answer-Spam-Calls

Sitat

Telefonselgere i Norge har

ingen lovbestemt minstelønn, da bransjen ikke er omfattet av de få lovbestemte unntakene (som renhold og bygg). Lønnen baseres på avtale, enten gjennom tariffavtaler (hvis bedriften er bundet) eller individuelle forhandlinger, hvor lønn ofte er kombinert med prestasjonsbasert provisjon. Enkelte bransjer har minstelønn, men telefonsalg er ikke en av dem.

 

Endret 22. desember 2025 av joandreas

[The Avatar]

For å utbrodere dette med lovlegheita med provisjonslønn så er det ingen minstelønn i Norge, med unntak av nokre få utsatte bransjer der regjeringa har bestemt at tariffavtalens lønnsbestemmelsar som er framforhandla i den bransjen skal gjelde alle tilsette uavhengig av fagforeiningsmedlemsskap. Dette er bransjar som byggebransjen, reinholdsbransjen og restaurant/bar-bransjen.

Det er likevel slik at arbeidsavtalen må være nokonlunde balansert om den skal være lovleg basert på avtalelova. Heriblant at dersom lønna er for låg så kan arbeidstilsynet gripe inn, dette er det som typisk blir kalla for sosial dumping der dei tilsette ikkje får ei levbar lønn for sitt arbeid.
Ein arbeidsgivar som er den sterkaste parten i ein arbeidsavtle kan heller ikkje utnytte arbeidstakarens uerfarenheit eller nød til å inngå avtalar som er urettmessig til arbeidsgivers gunst.
Typisk så vil ein arbeidsavtale med 100% provisjonsbasert lønn balanserast ved at arbeidstakaren ikkje får arbeidsplikt. På den måten vil arbeidstakaren stå fritt til å heller prioritere å jobbe hos nokon andre med timesbetaling utan å måtte stemple inn 7,5 time per dag utan garanti for lønn.

Min personlege meining er at dersom ein blir låst til å følge fastsatte ringelister, så er det berre ein annan måte å låse arbeidstakaren til å utføre X antall arbeidstimar utan krav på lønn, som igjen vil tilseie at arbeidsavtalen kan være ulovleg.
Om du må ringe dei fem fyrste på lista sjølv om det er usannsynleg at du får eit salg berre fordi arbeidsgivar vil at du skal gjere det, så er dette (etter mitt syn) tid der du står til arbeidsgivers disposisjon og dermed har rett på godtgjering for, enten timesbetaling eller ei fastlønn.
Eg mistenker derfor at slike ringelister fort kan være konstruert for å redusere provisjonssalget ved at lista er fylt med 90% tull og tøys og berre 10% reelle salgsmuligheiter. Arbeidsgiver på sin side tener på at du som telefonselgar brukar av din arbeidstid til å vaske ringelistene der du logger kva nummer som er fråkopla, har bytta eigar, osv. Din arbeidsgiver kan vidareselge denne lista til andre telefonselgerselskap, og kan ta mykje meir betalt for lista etter at du som provisjonsbasert selgar har brukt gratis arbeidstid på å kvalitetssikre ringelista utan å få ei krone for strevet. 

Eg meiner heilt klart at heile poenget med å jobbe som selgar med 100% provisjonslønn forsvinn når du som selger ikkje kan nyttegjere deg av ditt selgertalent, heriblant at du ikkje får bruke din eigen vurderingsevne til å fokusere arbeidet ditt der du tenker det er mest innbringande. Ein del av jobben som selgar er ikkje berre det å ha evnen til å overtale kunden til å kjøpe, det handlar vel så mykje om å ikkje prioritere å bruke tid på kundar som mest truleg ikkje kjem til å kjøpe av deg, og heller fokusere innsatsen mot kundane som er på gli.
Har du ikkje denne friheita til å vurdere kvar du bør prioritere din arbeidsinnsats så meiner eg at du skal kreve å få betalt for den tida der du godsnakker alle potensielle kundar, for jobben du gjer mot disse personane som forlater butikken utan å kjøpe tener ikkje du som selgar pengar på, men det kan hende arbeidsgiver tener pengar på dei ved at kunden kjem tilbake på eit seinare tidspunkt for å kjøpe etter å fått litt tid til å tenke over dine salgsargument.

Det å selge annonseplass i eit magasin som heilt sikkert har dalande lesermasse på grunn av overgang til digitale media er no uansett eit vanskeleg oppgåve, opg det er nok også grunnen til at du ikkje blir tilbydd selgarjobb der heile eller store delar av lønna er fastlønn. Hadde arbeidsgivaren vært sikker på at 2-3 salg per dag var realistisk så hadde det vært null risiko å tilby selgarane provisjonen for 2-3 salg per dag som fastlønn. Når ein ikkje får det tilbodet så tyder det på at arbeidsgivar innser at det blir eit tapsprosjekt når det reelle salgstalet er 0-1 per dag.

[joandreas]

Liten sjans for 1 salg dagen når Det er 3 til 7 annonser totalt i bladet.

og 4 utgivelser i året.

hvor de har fått 2-3 salg dagen fra finner jeg ikke ut av.

https://www.natteravnene.no/gatelangs/

Endret 30. desember 2025 av joandreas

[Gjest b5898...7ff]

Salgssjefen avbrøt meg konstant, misforsto det jeg sa, svarte på ting jeg aldri hadde sagt og var totalt uinteressert i å høre på konkrete problemer. Hele kommunikasjonen besto av at han snakket i ett, og hver gang jeg forsøkte å si noe, ble jeg avbrutt. Han brukte “30 års erfaring” som et skjold hver gang han ikke hadde svar, som en måte å slippe ansvar og slippe å levere løsninger. Det kom aldri ett eneste konkret råd, aldri et tiltak, aldri noe substans.

 

Intervjuet i forkant besto ikke av ett eneste spørsmål om min erfaring, ingen referansesjekk, ingen vurdering av kompetanse. Det var null interesse for hvem de ansatte faktisk er. Senere fikk jeg e‑post om at “det er frivillig å jobbe her”, som i praksis var en indirekte beskjed om å slutte når jeg påpekte reelle problemer.

 

Han innrømmet også at han nesten ikke hadde lyttet til samtalene mine – samtidig som han mente at alt som ikke fungerte var min feil. Det er en lederstil som består av ansvarsfraskrivelse, selvskryt og total mangel på profesjonalitet.

 

Det mest avslørende var at han bak-snakket en av selgerne i gruppen vår, en person jeg har stor respekt for og som er en halv-offentlig person i Norge. Han kalte ham en “dårlig selger” bak ryggen hans. Det sier alt om hvordan ansatte omtales når de ikke er til stede.

 

Tre av seks i gruppen vår sluttet raskt. Det er ikke tilfeldig. Det er et mønster. Dette er en arbeidskultur der kritikk ikke tåles, der ansvar skyves nedover, der dårlige arbeidsverktøy bortforklares, og der ledelsen bruker tomme fraser i stedet for å ta tak i faktiske problemer.

Anonymous poster hash: b5898...7ff

[Gjest b5898...7ff]

Han sa at han hadde samarbeidet minst med meg fordi jeg gjennomskuet ham, utfordret autoriteten hans, nektet å la meg plasseres under ham, stilte spørsmål han ikke kunne svare på, og ikke aksepterte bortforklaringene, selvskrytet og ansvarsfraskrivelsen hans.

Anonymous poster hash: b5898...7ff

[frohmage]

Gjest b5898...7ff skrev (1 time siden):

Han sa at han hadde samarbeidet minst med meg fordi jeg gjennomskuet ham, utfordret autoriteten hans, nektet å la meg plasseres under ham, stilte spørsmål han ikke kunne svare på, og ikke aksepterte bortforklaringene, selvskrytet og ansvarsfraskrivelsen hans.

Det var jo spesielt av han å si..

[The Avatar]

Gjest b5898...7ff skrev (6 timer siden):

Intervjuet i forkant besto ikke av ett eneste spørsmål om min erfaring, ingen referansesjekk, ingen vurdering av kompetanse. Det var null interesse for hvem de ansatte faktisk er. Senere fikk jeg e‑post om at “det er frivillig å jobbe her”, som i praksis var en indirekte beskjed om å slutte når jeg påpekte reelle problemer.

Det er fordi dette ikkje er ein ordentlig jobb, det er rein profitmaksimering der taktikken er å få flest mogleg til å prøve seg på å jobbe gratis. Dette er heilt utan risiko for arbeidsgivar som berre treng å betale ut ein liten andel av inntektene dersom den tilsette skulle være heldig å få til eit salg. 

Eg mistenker at salgstalent er nesten uvesentlig i ein slik jobb, for det jobben går ut på er å kontakte flest mogleg i håp om å finne ein reell kunde. Det ser ikkje ut som at jobbe  handla om å overbevise potensielle kundar om å legge inn ei bestilling. 

 

Korleis var arbeidsavtalen i bedrifta? Er det slik som eg mistenker at det ikkje var krav til arbeidstid, og at arbeidsavtalen var balansert ved at du som tilsett ikkje hadde forpliktingar til å bruke tid på å jobbe utanom når du sjølv ville? Grunnen til at eg stiller spørsmålet er at det er ganske avgjerande for om arbeidsavtalen i det heile tatt er lovleg.