Kjøregodtgjørelse og reiseregninger.

[Laumb]

TLDR;

Arbeidsgiver og jeg er uenige i hvor kjøreturen starter ved kjøregodtgjørelse. Jeg ønsker informasjon som støtter begge syn - samt kontakt med personer som har vært igjennom tilsvarende situasjoner og hva som ble avgjort og på hvilket grunnlag.

Kort oppsummert først.

Jeg har i snart 20 år ført kjyøregodgjørelse fra og til hjemmeadressen min når dagens utflukt har startet og stoppet hjemme. Dette har fungert fint, og etter litt dialog med venner så har jeg tilgode og prate med noen som gjøre det annerledes under tilsvarende vilkår.

Nåværende jobb hevder at fordi det står i medarbeiderhåndboken at "alle kjøreturer skal ha start og sluttadresse på kontoret" så skal det være sånn, og mine reiseregninger er derfor ikke godkjente.

Konflikten er altså hvorvidt arbeidsgiver har anledning til å bestemme dette eller ei, og hvilket regelverk som regulerer det. Nærmeste leder er verken for eller i mot og fasiliterer dialog mellom meg og HR på punktene.

Jeg har undersøkt en del om punktene på nettet, og det virker ikke som dette er noe som er skrevet veldig mye om. Enten så er det fordi det er ekstremt enkelt, avklart og vedtatt og alle andre enn oss skjønner det helt fint - eller så er det fordi feltet mangler klare juridiske definisjoner som gjør det vanskelig å tolke og ingen egentlig tør å ta i det.

Mitt grunnlag

Jeg ser først til Arbeidsmiljøloven, Regnskapsloven og Bokføringsloven.

Arbeidsmiljøloven såvidt jeg kan finne sier ikke noe om dette, men den sier noe om krav til internkontroll og etterlevelse av lover og regler.

Regnskapsloven sier ingenting spesifikt knyttet til punktet, men den påpeker at opplysninger som føres ikke skal være uriktige i korte trekk.

Bokføringsloven stiller krav til dokumentasjonen som skal legge grunnlaget for bokføringen, inkludert primærdokumentasjon. Denne stiller konkrete krav til innholdet i en reiseregning.

Altinn oppsummerer kravene til en reiseregning i sin veileder (lenke). Her skriver de eksplisitt 

Sitat

"Ved krav om bilgodtgjørelse må reiseregningen også inneholde: 

Reiserute med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og eventuell årsak til omkjøringer 
Totalt kjørt distanse, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller ved begynnelse og slutt av hver tjenestereise, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram"

 

For meg er dette isolert sett ensbetydende med at det er selve kjøreturen i sin helhet som må dokumenteres.

Så, hvorfor skal jeg føre hjemmefra når jeg drar rett ut til et ikke-fast-arbeidssted?

Skatteetaten har et dokument de kaller SkatteABC, nå i versjon 2025. Dette dokumentet er primært et støttedokument for ansatte, men også tilgjengelig for å kunne brukes av oss (yay, offentlig og delingskultur!). I dette dokumentet så skriver de og forenkler forhold fra lovverket. I dette tilfellet definerer de forskjellen på arbeidsreiser (til og fra jobb) og yrkesreiser (turer i arbeidsgivers ærend), samt fast arbeidssted, ikke fast arbeidssted, mm. (Lenke).

Her defineres det tydelig hva som er hva, basert på teksten i Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 fra paragraf/punkt 6-44-10 til 6-44-14 (lenke). 

Sitat

 

§ 6-44-13.Yrkesreise

Som yrkesreise anses:
a.    Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
b.    Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.
c.    Reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise til hjemmet.
d.    Reise der medlem av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor av hensyn til det politiske vervet eller arbeidet må bo utenfor hjemmet.
e.    Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise.
f.    Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil.
g.    Reise fra det sted skattyter oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen.
h.    Reise fra oppmøtested som nevnt i § 6-44-11 første ledd d til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det samme gjelder returreisen.

 

Her er rett og slett hele konseptet med reise hjemmefra ret til kunde (og tilbake) dekket i punkt 1. I tillegg merker jeg meg punkt e som helt opplagt er laget for å unngå at arbeidsgivere skal snyte ansatte for utgiftsdekning ved å "tvinge dem en kort tur innom kontoret for å korte ned kjøregodtgjørelsen".

Min tolkning

Jeg tolker herved at det er dekning i hele strømmen av referanser fra øverste og første lovverk arbeidsgiver må forholde seg til - og at jeg (og samtlige av mine venner) har ført korrekt de siste 20 årene når vi fører kjøregodtgjørelsen hjemmefra når vi ikke skal innom kontoret på veien for å gjøre allminnelig arbeid før påstartet tur videre. Det samme på retur. Ja, det finnes unntak i regelverket her for selgere, konsulenter på faste steder, ++, men i korte trekk diskuterer vi her tradisjonelle yrker uten særtilfeller.

Jeg ser ingen problemer med dette overhodet.

 

Arbeidsgivers tolkning

Arbeidsgiver mener at

- Regelverket jeg har lenket dem ikke gjelder dem, men kun det personlige anliggende mellom ansatt og Skatteetaten.

- De har anledning til å avtale seg vekk fra dette ved å slenge inn en enkel setning i medarbeiderhåndboken.

- Det er ingen hjemmel som hindrer dem i det.

 

Hva skjer?

Jeg har instruert arbeidsgiver om at vi må forbi HR og at det må en jurist på banen for å drøfte lovanvendelse og det faktum at et lovverk kan gjenbrukes i andre tolkninger såfremt tematikken er spesielt lik og det ikke er motstrid i mellom lovverkene med flere definisjoner.

Jeg har forsøkt å ta på meg brillene til arbeidsgiver og gått "all in" for å Google-FU'e internett + ChatGPT'e meg rundt med deres perspektiv der jeg ønsker å gjøre det lovlig og kreve at arbeidstaker fører alle reiser fra kontoret uansett hvor de faktisk reiser fra, men jeg klarer ikke å finne en hjemmel eller lovtekst som gir meg grunnlaget for det.

Jeg har sendt en henvendelse til Skatteetaten på punktet for å få en uttalelse.

Jeg har satt av tid til en prat med Arbeidstilsynet om teamet.

 

Konsekvenser 

Hvis jeg f.eks. kjører 1000 km i yrkesreiser. Men fordi halve distansen er tilsvarende hjem-kontor, så ønsker arbeidsgiver å bare dekke 500 av disse km.

Jeg får utbetalt 5 kr per km (Statens satser, ironisk?) her. 3.50 av disse er skattefrie.

Skattefritt beløp: 500 km x 3.50 = 1750 kr.

Beskattet beløp: 500 km x 1.50 = 750 kr.

Hvis jeg nå lar arbeidsgivers rapporterte tall stå på min skattemelding så beskattes jeg av 750 kr; 165 kr.

I realiteten skulle jeg vært beskattet 330 kr siden kjørelengden er det dobbelte. Så jeg kan da velge og føre riktig i skattemeldingen via endring og skatte mer, eller la Skattetaten bli svindlet for en del penger fordi det underrapporterer, samtidig som arbeidsgiver sparer penger - på bekostning av min risiko (Bil, slitasje, service, forsikring, dekk, risiko for skader, mm) og kostnad.

En ting er når det gjelder meg. Liten fisk - men i det store og det hele når dette gjøres systematisk på 150-200 ansatte så blir det omfattende fusk med skatt og utgifter som totalt sett treffer hardt for både den enkelte og skatteinnkrevingen.

 

Hva er jeg ute etter her?

Hjelp! Hjelp til å finne ytterligere dokumentasjon som støtter arbeidsgivers innstilling slik at jeg kan forstå deres synspunkt bedre. Hjelp til å finne domsavgjørelser, beskrivelser fra fagforeninger - eller kontakt med andre personer her som har vært igjennom tilsvarende situasjoner.

Jeg kommer til å oppdatere saken når den er ferdig behandlet med arbeidsgiver og vi er enig. Kommer til å oppdatere med svar fra Skatteetaten, osv. Håper at det kan være til hjelp for andre i framtiden for å sikre at riktig kjøregodgjørelse utbetales og at arbeidsgivere ikke tar seg urettmessig til rette. Det er klart at de skal ikke ha gratis biler fra de ansatte.

[barfoo]

Dette er typisk slik som er regulert i tariffavtale, og om det ikkje er tariffavtale så er jo personallhandboka relevant.

Poenget til arbeidsgjevar er at du ikkje skal ha betalt for distansen frå heimen til arbeidsgjevar; det har du ikkje om du ikkje skal reise, og det er heller ikkje rett at arbeidsgjevar skal verte belasta med kor du vel å bu.

Skatteetaten er ikkje relevant for kva arbeidsgjevar betaler deg.

[Gjest 002cf...86e]

Hva står det i arbeidskontrakten din vedr hvor ditt arbeidssted er?

Husk at arbeidsgiver kan ha egen policy på kjøregodtgjørelse. Det er ingen rett å ha kjøregodtgjørelse, det er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

 

Fradrag derimot i skattemelding står du fritt til å legge inn selv basert på skatteetaten sine vilkår, de aller fleste kjører ikke nok for å kunne få noe fradrag der.
 

 

Anonymous poster hash: 002cf...86e

[Laumb]

Gjest 002cf...86e skrev (42 minutter siden):

Hva står det i arbeidskontrakten din vedr hvor ditt arbeidssted er?
Anonymous poster hash: 002cf...86e

Fast arbeidssted er "Kontor A". Merk ordlyden "fast arbeidssted" (og se gjerne definisjoner for dem.).

Gjest 002cf...86e skrev (56 minutter siden):

Husk at arbeidsgiver kan ha egen policy på kjøregodtgjørelse. Det er ingen rett å ha kjøregodtgjørelse, det er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Anonymous poster hash: 002cf...86e

Her strides vi en del i tolkningene. Grunnlaget slik jeg ser det er at dersom arbeidsgiver tillater bruk at privat bil i yrkeskjøring så vil yrkesreiser i seg selv utløse rammene for å stille kravet om kostnadsdekning. Derimot om arbeidsgiver eksplisitt sier at bruk av privat bil til yrkesreiser ikke er lov, så kan man ikke kreve kjøregodtgjørelse.

I dette tilfellet er det ingen tvil om at arbeidsgiver i seg selv dekker kjøregodtgjørelse. Det er definert i medarbeiderhåndboken samt henvisning til at de bruker statens satser. Videre er det forsøkt å tukle med start-/stoppadresse ved å presisere at denne alltid gjelder kontoret. Det er det siste punktet striden ligger om.

Gjest 002cf...86e skrev (59 minutter siden):

Fradrag derimot i skattemelding står du fritt til å legge inn selv basert på skatteetaten sine vilkår, de aller fleste kjører ikke nok for å kunne få noe fradrag der.
Anonymous poster hash: 002cf...86e

Reisefradrag snakker vi ikke om her. Det gjelder km kjørt i forbindelse med arbeidsreiser (reise mellom jobb og hjem), ikke yrkesreiser (ref. paragraf 6-44-13 sitert inn overfor). Det er da snakk om beskatningen av det som utbetales over den skattefrie satsen på 3.50 kr og som gjelder fra første km kjørt i kontekst av yrkesreise.

[Laumb]

barfoo skrev (1 time siden):

Dette er typisk slik som er regulert i tariffavtale, og om det ikkje er tariffavtale så er jo personallhandboka relevant.

Poenget til arbeidsgjevar er at du ikkje skal ha betalt for distansen frå heimen til arbeidsgjevar; det har du ikkje om du ikkje skal reise, og det er heller ikkje rett at arbeidsgjevar skal verte belasta med kor du vel å bu.

Jeg har gått igjennom flere tariffavtaler og de aller fleste legger til grunn at enten så blir man enig om noe, ellers legges statens satser til grunn som et minimum. For potensielle avtaler som ikke regulerer kjøregodtgjørelse for privat bruk av bil i næringen (yrkesreiser) så er det naturlig nok i bransjer hvor de ansatte uansett normalt sett ikke reiser ut (bartender f.eks.) i arbeidsærend. Dersom disse blir sendt på yrkesreise med privat bil så vil de jo måtte se til støttende lovverk for å kreve sine kostnader refundert - arbeidsgiver kan ikke pålegge noen å bruke privat kjøretøy i jobb uten kompensasjon. Da ville det vært et lovverk som var etablert for å motstrids etablerte fakter i overnevnte (første post) lovverk.

 

Det er her paragraf 6-44-12 / -13 i overnevnte lovverk er vesentlig. For, om jeg normalt tar buss til jobb for min arbeidsreise (til og fra jobb) men bruker privat bil (med godkjenning, enten i arbeidsavtale eller medarbeiderhåndbok) til en yrkesreise så er det tydelig definert hva som er hva og hvordan et skal dekkes.

Stridens kjend elinger således i hvorvidt denne definisjonen skal gjenbrukes. Her er jeg på utkikk, helst etter en jurist, men gjerne en ferdig behandlet sak med et juridisk grunnlag som referanse.

barfoo skrev (1 time siden):

Skatteetaten er ikkje relevant for kva arbeidsgjevar betaler deg.

Sålenge det arbeidsgiver sender inn til Skatteetaten regulerer direkte hva jeg er pliktig å oppgi til Skatteetaten så er det klart en direkte lenke mellom disse. Arbeidsgiver underrapporterer på krav fra Skatteetaten, Altinn og kravene i Bokføringsloven og Regnskapsloven - og jeg blir skyldig i enten skattesvindel (ikke rydde opp i underrapporteringen) eller blir skyldig en overbeskatning (rapporterer flere km enn arbeidsgiver utbetaler).

[HW1]

Min forståelse er at det er avtalefrihet mellom firma og ansatte i hvordan firma skal bergene reisegodtgjørelse. 
Firmaet kunne hatt ett problem i tilfeller hvor de avtale å dekke mer enn dine faktiske utgifter som skattefri kilometergodtgjørelse, f.eks hvis de hadde avtalt å betale avstand fra kontoret til oppdragsted i tilfeller hvor du bor nærmere oppdraget enn det kontoret er. 

Det at firmaet dekker færre kilometer enn de har anledning til å gjøre vil ikke gjøre at de har gjort noe feil i forbindelse med skattereglene. 

Din arbeidsgiver skal opplyse om hvor mange kilometer de har betalt deg for, ikke hvor mange kilometer du har kjørt. 

[Laumb]

HW1 skrev (7 minutter siden):

Min forståelse er at det er avtalefrihet mellom firma og ansatte i hvordan firma skal bergene reisegodtgjørelse. 
Firmaet kunne hatt ett problem i tilfeller hvor de avtale å dekke mer enn dine faktiske utgifter som skattefri kilometergodtgjørelse, f.eks hvis de hadde avtalt å betale avstand fra kontoret til oppdragsted i tilfeller hvor du bor nærmere oppdraget enn det kontoret er. 

Det at firmaet dekker færre kilometer enn de har anledning til å gjøre vil ikke gjøre at de har gjort noe feil i forbindelse med skattereglene. 

Din arbeidsgiver skal opplyse om hvor mange kilometer de har betalt deg for, ikke hvor mange kilometer du har kjørt. 

Jeg sliter med å finne denne avtalefriheten. For lovverket som det er lenket til sier ingenting om at dette er noe det er avtalefrihet rundt - og andre lovverk er heller ikke inne på temaet. Fravær av ytterligere definisjoner er vel ikke automatisk fravær av rettigheten? Det er jo normalt at et lovverks anvendelse trekkes over i ytterligere begrepsbruk i tilstøtende tematikk med ekstremt tett likhet?

 

Arbeidsgiver har i følge bokføringsloven og regnskapsloven plikt til at Reiseregning skal føres for utgifter som dekkes slik som kjøregodtgjørelse gjør. Altinn-lenken viser hvilke krav som stilles for at en reiseregning i seg selv skal være gyldig - og premisset der er at det skal føres opp faktisk reise.

For å vite hva som er faktisk reise må man se videre hva Altinn definerer sine uttrykk på. Det er her skattelovens begreper kommer inn som definerte begrep som strekker seg flere ledd helt tilbake til selve reiseregningen, dens formål, type reise (arbeidsreise vs yrkesreise) og antall faktiske km kjørt.

Jeg har enda til gode og se noen vise til et regelverk som sier enten, at min påstand er feil, eller at det skal foreligge en annen tolkning. 

 

HW1 skrev (11 minutter siden):

Din arbeidsgiver skal opplyse om hvor mange kilometer de har betalt deg for, ikke hvor mange kilometer du har kjørt. 

For at de skal kunne regnskapsføre km de har betalt meg for må de ha en gyldig reiseregning - og for at jeg skal kunne føre en gyldig reiseregning så må jeg følge lovens krav til hvordan de skal føres basert på hvordan begrepene i de er definert.

Altså kan jeg ikke føre en fiktiv reiseregning med fiktiv start-stopp-adresse om jeg skal følge regelverket som i tur ligger til grunn for premisset om at de må ha riktig data for å kunne betale meg. Ergo er det på et tidspunkt i kjeden fusk om man fører noe lovstridig her.

Arbeidsgiver har ikke styringsrett til å be meg bryte loven. Ergo vil en medarbeiderhåndboksetning om at "du skal føre falsk start og stoppadresse" ikke være en gyldig regel om jeg må bryte loven for å følge den.

[barfoo]

10 minutes ago, Laumb said:

Jeg sliter med å finne denne avtalefriheten. For lovverket som det er lenket til sier ingenting om at dette er noe det er avtalefrihet rundt

Prinsippet er avtalefrihet. Der det ikkje er avtalefrihet må det spesifiserast i lovverket.

Viare så er ikkje skattemessige definisjoner relevant for forholdet mellom deg og arbeidsgjevar, kun korleis det skal skattleggast. At det finst skatteregler for gaver fører ikkje til at arbeidsgiver må gi deg gaver.

Endret i går, 11:04 av barfoo

[Laumb]

barfoo skrev (6 minutter siden):

Prinsippet er avtalefrihet. Der det ikkje er avtalefrihet må det spesifiserast i lovverket.

Viare så er ikkje skattemessige definisjoner relevant for forholdet mellom deg og arbeidsgjevar, kun korleis det skal skattleggast. At det finst skatteregler for gaver fører ikkje til at arbeidsgiver må gi deg gaver.

Delvis!

Graver vi videre ned i premissene for Regnskapsloven og Bokføringsloven og hvilke dokumentasjonskrav som stilles til arbeidsgiver for at de faktisk skal kunne Bok-/Regnskapsføre en reiseregning - og kravene som stilles til hva som er en gyldig reiseregning → Og det faktum at dersom jeg skal føre en gyldig reiseregning må jeg forholde meg til disse kravene til en reiseregning for at den skal være gyldig, og da er vi tilbake på Altinn/Skatteetaten-definisjonene igjen.

En medarbeiderhåndbok kan ikke ha noe som instruerer meg i å bryte norsk lov. Det kan ikke arbeidsgiver kreve.

Og hvis jeg fører en Reiseregning som er i strid med kravene til en reiseregning og definisjonene som ligger til grunn for de kravene - så bryter jeg loven, og mitt brudd av loven fører til en uriktig reiseregning som igjen arbeidsgiver ikke har anledning til å lovlig Bok-/Regnskapsføre.

Så i praksis er det ikke avtalefrihet om begge parter skal oppfylle sine ufravikelige lovkrav, som lovkravene her i praksis er slik de er definert som absolutter.

[HW1]

Laumb skrev (15 minutter siden):

Jeg sliter med å finne denne avtalefriheten. For lovverket som det er lenket til sier ingenting om at dette er noe det er avtalefrihet rundt - og andre lovverk er heller ikke inne på temaet. Fravær av ytterligere definisjoner er vel ikke automatisk fravær av rettigheten? Det er jo normalt at et lovverks anvendelse trekkes over i ytterligere begrepsbruk i tilstøtende tematikk med ekstremt tett likhet?

 

Arbeidsgiver har i følge bokføringsloven og regnskapsloven plikt til at Reiseregning skal føres for utgifter som dekkes slik som kjøregodtgjørelse gjør. Altinn-lenken viser hvilke krav som stilles for at en reiseregning i seg selv skal være gyldig - og premisset der er at det skal føres opp faktisk reise.

For å vite hva som er faktisk reise må man se videre hva Altinn definerer sine uttrykk på. Det er her skattelovens begreper kommer inn som definerte begrep som strekker seg flere ledd helt tilbake til selve reiseregningen, dens formål, type reise (arbeidsreise vs yrkesreise) og antall faktiske km kjørt.

Jeg har enda til gode og se noen vise til et regelverk som sier enten, at min påstand er feil, eller at det skal foreligge en annen tolkning. 

 

For at de skal kunne regnskapsføre km de har betalt meg for må de ha en gyldig reiseregning - og for at jeg skal kunne føre en gyldig reiseregning så må jeg følge lovens krav til hvordan de skal føres basert på hvordan begrepene i de er definert.

Altså kan jeg ikke føre en fiktiv reiseregning med fiktiv start-stopp-adresse om jeg skal følge regelverket som i tur ligger til grunn for premisset om at de må ha riktig data for å kunne betale meg. Ergo er det på et tidspunkt i kjeden fusk om man fører noe lovstridig her.

Arbeidsgiver har ikke styringsrett til å be meg bryte loven. Ergo vil en medarbeiderhåndboksetning om at "du skal føre falsk start og stoppadresse" ikke være en gyldig regel om jeg må bryte loven for å følge den.

Jeg er helt enig i at faktisk start og stoppa dresse skal føres på reiseregningen for at denne skal være gyldig.
Jeg har lest tråden får dårlig og tenkte at problemet lå i om arbeidsgiver har rett til å utbetale for færre kilometer enn det du faktisk har kjørt, noe jeg mener de har avtalefrihet rundt. (vanlig teoretisk regel er at man får godskrevet det korteste av avstanden fra kontoret og hjemme til oppdragsstedet).

[Zepticon]

Dersom jeg kan bruke vanlig transport til og fra kontoret og likevell gjennomføre reisen så skriver jeg ikke reiseregning på det.
Men dersom det er veldig tidlig, eller at jeg skal være lenge borte slik at bil og/eller vanlig rutebuss ikke er tilgjengelig så fører jeg reiseregning for alt.

Jeg kan ta buss til kontoret klokka 07.30, men jeg kan ikke ta buss til kontoret klokka 05.30, for å så ta taxi derifra for å rekke flyet som går 0700. Dermed tar jeg taxi eller kjører hjemmefra 08.00 og skriver for hele reisen.

[Herr Brun]

Arbeidsgiver kan pålegge deg å starte reiser på kontoret. Det betyr at de kan si at du ikke har lov til å starte arbeidsreiser hjemmefra. Det har de gjort i personalhåndboken. Dette ligger klart innenfor arbeidsgivers styringsrett. Bryter du dette pålegget, kan arbeidsgiver nekte å dekke dine kostnader for reisen, fordi reisen ikke er gjort på den måten arbeidsgiver dekker.  

Bokføringsregler og skatteregler er klinkende likegyldig for denne vurderingen. Skattereglene setter noen rammer for hva som kan dekkes uten at det blir skattepliktig. Bokføringsreglene sier hva slags dokumentasjon som skal foreligge hvis arbeidsgiver betaler. Ingen av disse reglene pålegger arbeidsgiver å betale.  

[Laumb]

Herr Brun skrev (8 minutter siden):

Arbeidsgiver kan pålegge deg å starte reiser på kontoret. Det betyr at de kan si at du ikke har lov til å starte arbeidsreiser hjemmefra.

Aller aller først: La meg presisere at vi snakker om yrkesreiser, ikke arbeidsreiser i lovens definisjon. Arbeidsreiser er til/fra jobb - yrkesreiser er reiser i forbindelse med jobb.

Da er spørsmålet jeg leter etter fasiten på; I hvilken lov hjemler du denne påstanden? Hvilket grunnlag ligger til grunn for at de skal kunne pålegge dette.

Ønsker å legge til som argumentasjon da FSFIN: 6-44-13, e., som regnes som "kort-stopp-regelen" av alle de store regnskapssystemleverandørene, sier eksplisitt at man må fysisk innom kontoret og gjøre "allminnelig arbeid" for at startadressen på en gyldig reiseregning etter reglene for reiseregning som ligger til grunn for gyldig bokføring av en reiseregning skal gjelde som fra kontoret. Gjør man enten ikke allminnelig arbeid på kontoret (før og etter) regnes hele reisens om en yrkesreise - eventuelt om man frakter arbeidsgivers utstyr i privatbilen før et kort stopp videre regnes det som yrkesreise.

 

Jeg sier ikke at du tar feil (det enkleste er om du har rett!) - men ingen har så langt klart å argumentere juridisk for denne påstanden. Foreløpig har jeg bare møtt påstander som ikke det kan vises til hvorfor står seg (mot mine påstander som har bred dekning innen jussen).

Mangel på bevis er ikke i seg selv bevis på mangelen.

Endret 22 timer siden av Laumb

[Laumb]

Herr Brun skrev (9 minutter siden):

Bokføringsregler og skatteregler er klinkende likegyldig for denne vurderingen. Skattereglene setter noen rammer for hva som kan dekkes uten at det blir skattepliktig. Bokføringsreglene sier hva slags dokumentasjon som skal foreligge hvis arbeidsgiver betaler. Ingen av disse reglene pålegger arbeidsgiver å betale.  

1. Det er ikke betvilt at arbeidsgiver faktisk skal betale her. Ei heller satsen de bruker.

Det er punktene for hvor reisen starter og stopper som er oppe til diskusjon.

2. Derfor - for at arbeidsgiver skal kunne bokføre en gyldig reiseregning så må den følge lovkravene til en reiseregning som blant annet sier at man må oppgi den faktiske reisen (ikke den fiktive) - og innenfor dette definerer FSFIN 6-44-10 og ut de forskjellige begrepene. Ingen andre lover omdefinerer disse begrepene og med såpass tetthet i prinsippene så er det unaturlig å innføre andre definisjoner eller begreper enn det som allerede brukes i hele prosesskjeden for begrepet kjøregodtgjørelse underlagt reiseregning.

Jeg skulle ønske jeg fikk håndfaste bevis på en annen tolkning - og ikke bare meninger om temaet.

[barfoo]

Forskrifta du viser til regulerer skattemessig vurdering. Ikkje kva arbeidsgjevar skal betale deg for. 

Som sagt regulerer skattemyndigheitene skatt på gaver. Det forplikter ikkje arbeidsgjevar til å gi deg gaver. Kort fortalt må du finne noko som overstyrer arbeidsgjevar sin styringsrett, dvs. tariffavtale eller rettspraksis. Finn du ikkje det er utgangspunktet arbeidsgjevar sin styringsrett.

[Zepticon]

barfoo skrev (5 minutter siden):

Forskrifta du viser til regulerer skattemessig vurdering. Ikkje kva arbeidsgjevar skal betale deg for. 

Som sagt regulerer skattemyndigheitene skatt på gaver. Det forplikter ikkje arbeidsgjevar til å gi deg gaver. Kort fortalt må du finne noko som overstyrer arbeidsgjevar sin styringsrett, dvs. tariffavtale eller rettspraksis. Finn du ikkje det er utgangspunktet arbeidsgjevar sin styringsrett.

Du må forklare hvordan dette skal føres da.

Skattemessig må han føre hele resieregningen for at den skal bli rett. Da skattlegges han for HELE reisen.
Arbeidsgiver refunderer bare deler av reseregningen. Ergo må arbeidsgiver endre reiseregningen eller stryke noe.
Når han stryker noe fra reiseregningen er den ikke lengere komplett, og man begår skattesvindel.

Eller finnes det andre måter å løse det på?

 

[Laumb]

barfoo skrev (3 minutter siden):

Forskrifta du viser til regulerer skattemessig vurdering. Ikkje kva arbeidsgjevar skal betale deg for. 

Som sagt regulerer skattemyndigheitene skatt på gaver. Det forplikter ikkje arbeidsgjevar til å gi deg gaver. Kort fortalt må du finne noko som overstyrer arbeidsgjevar sin styringsrett, dvs. tariffavtale eller rettspraksis. Finn du ikkje det er utgangspunktet arbeidsgjevar sin styringsrett.

Sålenge skattemessig vurdering baserer seg på at man skal føre faktisk reise etter etablerte definisjoner på selve reiseregningen og skattemeldingen - så vil de i praksis regulere hva som leveres til arbeidsgiver.

Igjen, det faktum at de skal betale og selve satsene er ubestridt her. De er dokumentert grundig.

Arbeidsgiver sin styringsrett går ikke så langt i at de skal instruere meg i å føre en uriktig reiseregning som i sin tur medfører en uriktig skattemelding. Deres styringsrett går ikke så langt som å tvinge meg til å bryte loven.

Hvis det var andre praksiser enn de kravene som må følges som skulle ligge til grunn - så hadde enten ordlyden i disse lovene vært annerledes - eller det ville vært flere lover som regulerte avvikene.

Forøvrig helt ordinær rettspraksis å bruker begreper overført fra tilstøtende eller andre lovverk for å definere noe som ikke er definert andre steder. Dette er hverdagen til jurister og rettsapparat.

Jeg håper noen kan finne rettspraksis som bekrefter selve lovanvendelsen på feltet.

Jeg har saumfart haugevis av tariffavtaler - og felles for de jeg har sett på er at de

- faller tilbake på statens regulativ som et minimum

- Har satser og definisjoner som gjør den ansatte bedre stilt enn det jeg mener er lovens minimum.

- sier absolutt ingenting (og man må se til tilstøtende lovverk).

 

Det er for meg 100% klart at dersom jeg skal lovlig føre skatten min riktig samt at arbeidsgiver skal lovlig kunne bokføre en reiseregning må den være korrekt utfylt. For at den skal være korrekt utfylt må den følge definisjonene i Altinn-beksrivelsen av må-krav til en reiseregning. Den beskrivelsen henter sine definisjoner i FSFIN og overfører således verdien direkte.

 

Supert om du klarer å finne lovanvendelse, rettspraksis eller troverdig juss som overstyrer mine påstander.

Påstander uten grunnlag får jeg nok av fra HR 😂

[Salvesen.]

Dette avtaler en. Du har avtale med arbeidsgiver å starte på kontoret.

personlig har jeg i fra hjemme når det ang reiser.

det er helt tydelig.

[Gjest b8e96...4c9]

Laumb skrev (5 timer siden):

TLDR;

Arbeidsgiver og jeg er uenige i hvor kjøreturen starter ved kjøregodtgjørelse. Jeg ønsker informasjon som støtter begge syn - samt kontakt med personer som har vært igjennom tilsvarende situasjoner og hva som ble avgjort og på hvilket grunnlag.

Kort oppsummert først.

Jeg har i snart 20 år ført kjyøregodgjørelse fra og til hjemmeadressen min når dagens utflukt har startet og stoppet hjemme. Dette har fungert fint, og etter litt dialog med venner så har jeg tilgode og prate med noen som gjøre det annerledes under tilsvarende vilkår.

Nåværende jobb hevder at fordi det står i medarbeiderhåndboken at "alle kjøreturer skal ha start og sluttadresse på kontoret" så skal det være sånn, og mine reiseregninger er derfor ikke godkjente.

Konflikten er altså hvorvidt arbeidsgiver har anledning til å bestemme dette eller ei, og hvilket regelverk som regulerer det. Nærmeste leder er verken for eller i mot og fasiliterer dialog mellom meg og HR på punktene.

Jeg har undersøkt en del om punktene på nettet, og det virker ikke som dette er noe som er skrevet veldig mye om. Enten så er det fordi det er ekstremt enkelt, avklart og vedtatt og alle andre enn oss skjønner det helt fint - eller så er det fordi feltet mangler klare juridiske definisjoner som gjør det vanskelig å tolke og ingen egentlig tør å ta i det.

Mitt grunnlag

Jeg ser først til Arbeidsmiljøloven, Regnskapsloven og Bokføringsloven.

Arbeidsmiljøloven såvidt jeg kan finne sier ikke noe om dette, men den sier noe om krav til internkontroll og etterlevelse av lover og regler.

Regnskapsloven sier ingenting spesifikt knyttet til punktet, men den påpeker at opplysninger som føres ikke skal være uriktige i korte trekk.

Bokføringsloven stiller krav til dokumentasjonen som skal legge grunnlaget for bokføringen, inkludert primærdokumentasjon. Denne stiller konkrete krav til innholdet i en reiseregning.

Altinn oppsummerer kravene til en reiseregning i sin veileder (lenke). Her skriver de eksplisitt 

For meg er dette isolert sett ensbetydende med at det er selve kjøreturen i sin helhet som må dokumenteres.

Så, hvorfor skal jeg føre hjemmefra når jeg drar rett ut til et ikke-fast-arbeidssted?

Skatteetaten har et dokument de kaller SkatteABC, nå i versjon 2025. Dette dokumentet er primært et støttedokument for ansatte, men også tilgjengelig for å kunne brukes av oss (yay, offentlig og delingskultur!). I dette dokumentet så skriver de og forenkler forhold fra lovverket. I dette tilfellet definerer de forskjellen på arbeidsreiser (til og fra jobb) og yrkesreiser (turer i arbeidsgivers ærend), samt fast arbeidssted, ikke fast arbeidssted, mm. (Lenke).

Her defineres det tydelig hva som er hva, basert på teksten i Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 fra paragraf/punkt 6-44-10 til 6-44-14 (lenke). 

Her er rett og slett hele konseptet med reise hjemmefra ret til kunde (og tilbake) dekket i punkt 1. I tillegg merker jeg meg punkt e som helt opplagt er laget for å unngå at arbeidsgivere skal snyte ansatte for utgiftsdekning ved å "tvinge dem en kort tur innom kontoret for å korte ned kjøregodtgjørelsen".

Min tolkning

Jeg tolker herved at det er dekning i hele strømmen av referanser fra øverste og første lovverk arbeidsgiver må forholde seg til - og at jeg (og samtlige av mine venner) har ført korrekt de siste 20 årene når vi fører kjøregodtgjørelsen hjemmefra når vi ikke skal innom kontoret på veien for å gjøre allminnelig arbeid før påstartet tur videre. Det samme på retur. Ja, det finnes unntak i regelverket her for selgere, konsulenter på faste steder, ++, men i korte trekk diskuterer vi her tradisjonelle yrker uten særtilfeller.

Jeg ser ingen problemer med dette overhodet.

 

 

Hvorfor legger du vekt på a og ikke b , Hvem er det som bestemmer hvilket punkt som er relevant arbeidstaker eller arbeidsgiver.

§ 6-44-13.Yrkesreise

Som yrkesreise anses:
a.    Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
b.    Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.

 

 

Anonymous poster hash: b8e96...4c9

[Laumb]

barfoo skrev (10 minutter siden):

Som sagt regulerer skattemyndigheitene skatt på gaver. Det forplikter ikkje arbeidsgjevar til å gi deg gaver. 

Det er riktig.

Men dersom de gir meg en gave så må hele gaven føres av begge parter slik at beskatning blir riktig.