Kjøregodtgjørelse og reiseregninger.

[Hugo_Hardnuts]

Laumb skrev (2 timer siden):

Spennende at du har hands on erfaring med diskusjonen! 

Du har helt rett i at reisen fra bopel til fast arbeidssted ikke skal dekkes (såfremt man ikke følger kort-stopp-regelen 6-44-13, e.). 

Konsekvensen av dette her vil i mitt tilfelle enten ende med at de endrer praksis eller at jeg og blir ekstremt firkantet i arbeidstider og reiser (for arbeidstider har vi ikke engang startet å diskutere fordi det i seg selv ikke er tema, enda). Og det er i hvert fall ikke til deres fordel at jeg slutter å bruke privat bil i arbeid.

Men, selv om du har vært igjennom dette - så er det fortsatt ingen som har klart å gi meg en redelig lovlig hjemmel i hvorfor det skal være slik arbeidsgiver sier. Jeg har 15-20 argumenter for hvorfor det skal være som jeg sier (rekken av lovverk, kravene som stilles, tariffavtale med henvisninger og ordlyd, departementenes kommentarer på direktiver, artikler fra regnksapssystemleverandører, ++), men motparten har bare "fordi jeg sier det".

Det gjelder forsåvidt de fleste i tråden her. 
Jeg håper så inderlig på en break all argument eller fundamental rettspraksis, lovhjemmel eller noe.
Men er jo bare påstander uten anekdoter eller analogier forøvrig.

Takk for ditt innspill!  

Vel, jeg fikk samme svaret fra hhv. HR, en jurist i fagforeningen og her på forumet. Men jeg skal innrømme at jeg ikke ba om å få referanse til lovverket.

Svaret fra HR ga dog mening, fordi de passet på å påpeke for meg at siden jeg endte opp med å få innvilget godtgjørelse helt fra hjemmeadressen, måtte jeg husker på at jeg også måtte redusere antallet km jeg oppga for arbeidsreiser i skattemeldingen tilsvarende. Det sier seg jo i grunnen selv at man ikke både kan få fradrag og godtgjørelse for de samme kjørte kilometrene.

Jeg er jo ikke jurist, men jeg tror du leser regelverket feil. Arbeidsgiver kan definere hva som er ditt oppmøtested. Beskrivelsen du viser til antar jeg at det er formulert slik at det skal ta høyde for de tilfellene hvor det er praksis hos arbeidsgiver at de gir kjøregodtgjørelse for hele strekningen, slik at det blir klart definert hva som er skattepliktig og ikke av godtgjørelsen. Men i de tilfellene arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse, er det da snakk om en arbeidsreise. Det er i hvertfall slik jeg leser dette, ettersom formuleringen er "...kan også reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise": https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/r-7-reise--avgrensning-mellom-arbeidsreiser-besoksreiser-og-yrkesreiser/R-7.002/R-7.020/

[Hugo_Hardnuts]

Zepticon skrev (3 timer siden):

Men i følge skattetaten så er dette feil måte å føre reiseregning på. Hele reisen skal føres? Ergo skattesvik.

Nei, ikke slik jeg leser regelverket. Det er ikke noe i veien for at reisen kan bestå av hhv. en arbeidsreise fra hjemmet til oppmøtested, og deretter en yrkesreise videre derfra til et arbeidsoppdrag. Men i de tilfellene arbeidsgiver gir kjøregodtgjørelse for hele reisen fra hjemmet via kontoret og til oppdraget, må det i lovteksten defineres når hvilke deler anses som hvilken type reise. Når arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse for reisen fra hjem til fast arbeidssted, er det jo ikke noe å lure på - man skal jo ikke skatte av det ettersom ingen godtgjørelse er blitt gitt.

[Laumb]

wampster skrev (37 minutter siden):

Det er du som må si hvorfor du mener det er sånn, når du påstår det er sånn.
Hvorfor mener du skatterett skal brukes til å bestemme hvor kjøregodtgjørelsen skal starte/slutte?

Den parallellen har jeg trukket flere ganger i tråden nå. Det bør være klart hvor jeg mener relasjonen ligger (arbeidsgiver kan ikke bokføre reiseregning om den ikke er fylt ut etter MÅ-reglene (se Altinn) som i sin tur refererer til definisjonene i FSFIN. 
 

det er ikke jeg som trekker reglene fra et sted over i et annet. Det er lovene som selv refererer til hverandres begrepsbruk og krav. 

[Laumb]

Hugo_Hardnuts skrev (10 minutter siden):

Nei, ikke slik jeg leser regelverket. Det er ikke noe i veien for at reisen kan bestå av hhv. en arbeidsreise fra hjemmet til oppmøtested, og deretter en yrkesreise videre derfra til et arbeidsoppdrag. Men i de tilfellene arbeidsgiver gir kjøregodtgjørelse for hele reisen fra hjemmet via kontoret og til oppdraget, må det i lovteksten defineres når hvilke deler anses som hvilken type reise. Når arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse for reisen fra hjem til fast arbeidssted, er det jo ikke noe å lure på - man skal jo ikke skatte av det ettersom ingen godtgjørelse er blitt gitt.

I praksis har ingen av reisene som gjelder gått innom kontoret. De har gått rett fra hjem til kunde så hjem. 

[Laumb]

Hugo_Hardnuts skrev (30 minutter siden):

Vel, jeg fikk samme svaret fra hhv. HR, en jurist i fagforeningen og her på forumet. Men jeg skal innrømme at jeg ikke ba om å få referanse til lovverket.

Svaret fra HR ga dog mening, fordi de passet på å påpeke for meg at siden jeg endte opp med å få innvilget godtgjørelse helt fra hjemmeadressen, måtte jeg husker på at jeg også måtte redusere antallet km jeg oppga for arbeidsreiser i skattemeldingen tilsvarende. Det sier seg jo i grunnen selv at man ikke både kan få fradrag og godtgjørelse for de samme kjørte kilometrene.

Jeg er jo ikke jurist, men jeg tror du leser regelverket feil. Arbeidsgiver kan definere hva som er ditt oppmøtested. Beskrivelsen du viser til antar jeg at det er formulert slik at det skal ta høyde for de tilfellene hvor det er praksis hos arbeidsgiver at de gir kjøregodtgjørelse for hele strekningen, slik at det blir klart definert hva som er skattepliktig og ikke av godtgjørelsen. Men i de tilfellene arbeidsgiver ikke gir godtgjørelse, er det da snakk om en arbeidsreise. Det er i hvertfall slik jeg leser dette, ettersom formuleringen er "...kan også reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise": https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/r-7-reise--avgrensning-mellom-arbeidsreiser-besoksreiser-og-yrkesreiser/R-7.002/R-7.020/

Jeg må løpe inn på trening nå så kikker litt nærmere senere - men umiddelbart slår det meg at situert du nevner det er spesifikt knyttet mot 6-44-13, e som de henviser til under. At en reise med kort som innom kontoret skal likevel betales hele veien hjemmefra dersom den går rett videre til ikke fast arbeidsplass. 
 

Men, hvis man starter å faktiske bruke den definisjonen et sted så sier man implisitt at den definisjonen også gjelder. 
 

synd du ikke fikk noe mer håndfast fra HR/Jurist sine påstander. Kunne vært interessant nå. 
 

dobbltsynd at ingen faktisk har noe å by på der. 

[barfoo]

17 minutes ago, Laumb said:

det er ikke jeg som trekker reglene fra et sted over i et annet. Det er lovene som selv refererer til hverandres begrepsbruk og krav. 

Poenget er altså at arbeidsgjevar kan betale godtgjersle for køyring frå heimen, via arbeidsstad, til der du skal den dagen, med skattefordelen du har av yrkesreise, dersom du kun kortvarig er innom arbeidsplassen. Gjer du normalt arbeid fell den mogelegheita vekk.

Du tolker dette som at det er må-regel. Det er det ikkje. Arbeidsgiver står fritt til å krevje at du må møte opp på arbeidsstaden, og reise derfrå - og ikkje betale ei krone i reise fram til arbeidsstaden. Då er det ei arbeidsreise og ikkje yrkesreise.

Du oppnår ingen skattefordel ved at arbeidsgjevar ikkje betaler godtgjersle for den distansen, så det er null-nada skattesvik. Tilsvarande er det ikkje feil i bilaget; bilaget gjeld den delen som er arbeidsgjevar vedkommande. Det er arbeidsgjevar uvedkommande om du køyrer bil til jobb eller teleporterer.

Herr brun som har svart deg tidlegare er forøvrig advokat. Det svaret avviste du, som med absolutt alle svar du ikkje liker. Du kjem ingen veg her.

Det du kan nå fram med er å forklare arbeidsgjevar at du ikkje vil bruke privatbil med mindre du får godtgjersle som du vil ha. Om du truer med skatteetaten vil du bli møtt med mild latter.

Endret 26. november 2025 av barfoo

[wampster]

Laumb skrev (18 minutter siden):

Den parallellen har jeg trukket flere ganger i tråden nå. Det bør være klart hvor jeg mener relasjonen ligger (arbeidsgiver kan ikke bokføre reiseregning om den ikke er fylt ut etter MÅ-reglene (se Altinn) som i sin tur refererer til definisjonene i FSFIN. 
 

det er ikke jeg som trekker reglene fra et sted over i et annet. Det er lovene som selv refererer til hverandres begrepsbruk og krav. 

For å gjøre det enkelt da.

Yrkesreise starter og slutter hos arbeidsgiver
Arbeidsreise er til og fra arbeidsgiver

Lykke til

[Herr Brun]

Laumb skrev (4 timer siden):

1. Det er ikke betvilt at arbeidsgiver faktisk skal betale her. Ei heller satsen de bruker.

Det er punktene for hvor reisen starter og stopper som er oppe til diskusjon.

 

OK, da er det jo ikke noe problem. Hvis det ikke er betvilt antar jeg arbeidsgiver har betalt deg, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du skriver er. 

Et annet sted sier du riktignok at arbeidsgiver har avvist reiseregningen din. Så for meg høres det ut som det er betvilt (av arbeidsgiver) at de skal betale. Det har de rett til, om du ikke følger instrukser. Instruksene er ikke å fylle ut reiseregningen feil, instruksen er å starte og avslutte alle reiser på kontoret. Jeg vil tro arbeidsgiver mener eller, men du har skrevet og. 

Du har bedt om hjemmel for at arbeidsgiver kan gi dette pålegget. Den finner du ikke i loven, for det er ikke sånn norsk rett fungerer. Men Høyesterett har i Rt. 2000 side 1602 anerkjent arbeidsgivers styringsrett som arbeidsgivers rett til "å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet". Denne saken handler om arbeidsgivers rett til å organisere og lede arbeidet. Dette kan utledes av definisjonen av arbeidstaker i aml. § 1-8: Arbeidstaker er den som "utfører arbeid for og underordnet en annen". Hele kjernen i arbeidsforholdet er at arbeidsgiver bestemmer hvordan du skal gjøre jobben din, hva du skal gjøre på jobb. Så er det en hel masse rammer for dette. De tre viktigste grunnlag for slike rammer er arbeidsmiljøloven, tariffavtalen (om det finnes) og den individuelle arbeidsavtalen. Men om ikke spørsmålet du stiller er besvart i disse kildene så er svaret at arbeidsgiver bestemmer. 

Anvendt på din sak: Hvis arbeidsgiver krever at reiser skal starte og/eller slutte på kontoret, ja så har du ikke krav på at arbeidsgiver dekker reiser som ikke oppfyller dette kravet, med mindre din tariffavtale eller arbeidsavtale sier noe annet. Det tviler jeg jo på at de gjør. 

Arbeidsgiver kan ikke kreve at du bryte loven, så de kan ikke kreve at du sender inn en misvisende reiseregning. Men de kan si at om ikke reiseregningen også tilfredsstiller arbeidsgivers krav, ved at reisen har vært innenfor arbeidsgivers krav, så dekker de ikke kostnadene dine. 

 

Det naturlige i denne saken er at du leverer inn en rettvisende reiseregning, og arbeidsgiver gjør fradrag i km-godtgjørelsen for din normale arbeidsreise. Men jeg ser ikke noe rettslig grunnlag for å kreve dette av arbeidsgiver. 

[Hugo_Hardnuts]

Laumb skrev (1 time siden):

I praksis har ingen av reisene som gjelder gått innom kontoret. De har gått rett fra hjem til kunde så hjem. 

Men det er ikke relevant hvis arbeidsgiver vha. personalhåndboken og/eller arbeidsavtalen krever at du skal møte opp på kontoret først. De kan jo da bare argumentere med at du ikke har forholdt deg til avtale/instruks.

Laumb skrev (1 time siden):

At en reise med kort som innom kontoret skal likevel betales hele veien hjemmefra dersom den går rett videre til ikke fast arbeidsplass.

Nei, det er dette jeg mener du misforstår. Skatteloven sier ikke noe om hva arbeidsgiver skal betale, men hva du skal skatte av når arbeidsgiver betaler. Det er derfor det er relevant å definere hva som regnes som tjenestereise og arbeidsreise, fordi godtgjørelse for tjenestereise ikke er skattepliktig inntil gitte satser, mens godtgjørelse for arbeidsreiser er skattepliktig i sin helhet.

[nVIDIAsucks]

Som Herr Brun sier så angriper du dette på feil måte: Dersom dette ikke er regulert ved lov eller avtale har arbeidsgiver styringsrett.

Det er forsåvidt ikke noe i veien for å gi godtgjøring med hjemmet som start- og/eller sluttpunkt for arbeidsreise. Om du tar en titt på statens reiseregulativ (med Departementets kommentarer) sin definisjon av start- og sluttpunkt, samt paragrafen om bilgodtgjøring vil du se at det der er tre forskjellige regnemåter for antall km som skal godtgjøres, avhengig av hvor reisen starter og slutter. Men at det gjøres på den måten i staten eller andre steder spiller egentlig ingen rolle så lenge din arbeidsgiver sier at reisen skal starte og slutte på arbeidsstedet.

[Rhabagatz]

2 hours ago, Laumb said:

I praksis har ingen av reisene som gjelder gått innom kontoret. De har gått rett fra hjem til kunde så hjem.

Det er vel dette som er kjernen i problemet. Du skulle egentlig ha kjørt til kontoret (for egen regning), og videre derfra (for arb.givers regning). For reisene skal jo starte på kontoret.

 

Endret 26. november 2025 av Rhabagatz

[Frobe]

Jeg bor 39 km fra arbeidsstedet, men har noen få yrkesreiser i året.

Noen reiser går i motsatt retning av arbeid, da sparer jeg tid, drivstoff og noen hundrelapper i bompenger ved å kjøre direkte hjemmefra. Har ennå ikke brydd meg om å fylle ut reiseregninger for dette, men jeg bør kanskje sette meg inn i dette.

[Hugo_Hardnuts]

Frobe skrev (12 timer siden):

Jeg bor 39 km fra arbeidsstedet, men har noen få yrkesreiser i året.

Noen reiser går i motsatt retning av arbeid, da sparer jeg tid, drivstoff og noen hundrelapper i bompenger ved å kjøre direkte hjemmefra. Har ennå ikke brydd meg om å fylle ut reiseregninger for dette, men jeg bør kanskje sette meg inn i dette.

Bruker du privatbil i jobbsammenheng, bør kompenseres for dette ja. Men det er viktig å huske at du må avklare det med arbeidsgiver på forhånd. For som det fremgår av tråden her, er det helt innenfor arbeidsgivers styringsrett å kreve at du møter opp på ditt faste arbeidssted først, og de kan også nekte deg å bruke egen bil. Så er heldigvis de fleste arbeidsgivere såpass fornuftige at de vil si ja dersom man kan argumentere med at det er lønnsomt også for dem.

[Gjest b8e96...4c9]

Laumb skrev (17 timer siden):

I praksis har ingen av reisene som gjelder gått innom kontoret. De har gått rett fra hjem til kunde så hjem. 

Så da har arbeidsgiver bedt deg å kjøre hjemmefra til kunde. Da får HR kontakte din nærmeste leder.

Ikke noe du trenger å ordne opp i.

Anonymous poster hash: b8e96...4c9

[The Avatar]

Laumb skrev (På 26.11.2025 den 15.06):

Supert! Hvilken hjemmel er det som gir grunnlaget for at dette skal kunne avtales - og hvilken hjemmel er det som gir rett til at dette skal kunne avtales til skattemessig ugunst for meg (potensielt føre for mange km som overbeskattes eller få feil antall km i skattemeldingen min og i praksis utføre skattejuks)?

Det er prinsippet om avtalefriheit, med mindre det kan visast til heimel som forbyr det så er det lovleg å inngå avtalar om nesten alt. Prinsippet om avtalefriheit er ikkje lovregulert, men er eit gjennomgående prinsipp i norsk rett.
(Det er til og med mulig å inngå forpliktande avtalar om ulovlegheiter, som leige av ikkje-godkjent leilegheit, eller kjøp av trimma elsparkesykkel som ikkje er lovleg å bruke verken på offentleg eller privat veg).

I dette tilfellet så har arbeidsgiver bestemt at du får kjøyregodtgjersle mellom kontor og oppdragsstad, noko du har akseptert gjennom å ta jobben, då er det inngått avtale om det.

Det du bør sjå på er å finne argument for å forhandle fram ei betre avtale, for det vil også være lov å avtale at du får køyregodtgjersle frå heim og til oppdragsstaden. Det er til og med lov å avtale at din arbeidsdag startar på oppdragsstaden og at du for eiga rekning må kome deg dit. Ved sistnemte tilfelle så blir det fort krangling om kor langt arbeidsgivers styringsrett gjeld opp mot kva som er rimleg reiseavstand å pålegge deg utan at det er gjort nærmare avtale, men det er eit heilt anna tema.
Eit typisk argument for å få til ei betre løysing er at du alltid startar og avsluttar arbeidsdagen på kontoret, også når det er fordyrande for arbeidsgivar sidan kunden du skal besøke bur i nabohuset.

Eit anna spørsmål, men som likevel høyrer godt saman er spørsmålet om når er det du fører timar? Startar og stoppar timeføringa ved din heim, eller startar og stoppar timeføringa på kontoret?
Sjølv om du har avtalt rett til køyregodtgjersle så er det ikkje gitt at reisetida må være lønna. Det føreligg høgsterettdom som slår fast at reisetid er arbeidstid, men den dommen seier ingenting om du skal ha godtgjering for den tida.

 

Argumentasjon for arbeidsgiver med å ha denne policyen er at det gir arbeidsgiver større forutsigbarheit på kostnadar sidan det er lett å halde oversikt over avstand mellom kontor og oppmøtestad. For det går sjølvsagt ei grense for kor lang reiseavstand det er fornuftig å pålegge deg før det går utover lønnsomheita. Det vil openbart være urimeleg om du flyttar til nabobyen og krever køyregodtgjersle for 1,5 time med dagleg pendling, på samme måte som at det er urimeleg av arbeidsgivar å gi deg oppdrag i nabobyen utan vidare avtale om dette.

[Laumb]

Da har Skatteetaten endelig svart på min (første av 2) henvendelse - og de virker å tolke regelverket på samme måte som meg, at klassifiseringen av reisen i seg selv setter premissene for selve føringen av reiseregningen.

Noe av argumentasjonen min er at konseptet reiseregning reguleres i praksis av regnskapsloven og bokføringsloven, som setter definitive krav for hva som utløser at en reiseregning skal føres (blant annet at kostnader til yrkesreiser med egen bil er avtalt at skal dekkes, og at egen bil er OK i arbeidssammenheng overhodet) - og hvordan innholdet skal defineres (henvist til FSFIN-lovverket som setter definisjonene for arbeidsreise vs yrkesreiser som konsept).

For arbeidsgivers del så har vi og et punkt i medarbeiderhåndboken som tilsier at vi skal følge statens reiseregulativ - og det forsterker denne tolkningen ytterligere. 

Selv om det er avtalefrihet så er det i praksis altså motstridende elementer i "avtalen" (medarbeiderhåndboken) hvorpå flere av elementene peker på en annen praksis enn det arbeidsgiver hevder (kun et element peker på deres versjon, uten at den har verken backing eller referanser av verdi).

Veldig spent på videre samtale her - om de avviser Skatteetaten sin vurdering eller om de ettergår, imøteser eller er nysgjerrig på den.

[Herr Brun]

Skatteetaten svarer kanskje på spørsmålet du har stilt, men de løser jo på ingen måte saken. Spørsmålet her er om du har krav på å gjennomføre og få dekket utgifter til yrkesreise som starter hjemme, eller om arbeidsgiver kan kreve at du starter yrkesreiser på kontoret. Skattebetalingsforskriften, regnskapsloven og bokføringsloven regulerer hvordan dokumentasjonen skal utformes og hva som skal dokumenteres og attesteres. De krever, eller forutsetter, naturligvis alle at dokumentasjonen stemmer med virkeligheten. Men ingen av dem gir deg altså rett til å foreta, eller få dekning for allerede foretatte, yrkesreiser. Begge de to kravene dine bygger på avtale med arbeidsgiver. 

Den mest rimelige tolkningen av "vi godkjenner bare reiseregninger for yrkesreiser som både starter og slutter på kontoret" er "vi dekker ikke kostnader til yrkesreiser med mindre de både starter og slutter på kontoret". Det er en instruks arbeidsgiver, i mangel av annen avtale, kan gi. Henvisningen til statens reiseregulativ gir deg veldig lite, all den tid statens reiseregulativ også bare gjelder for reiser som den ansatte faktisk får lov til å gjennomføre. Staten kan som arbeidsgiver legge rammer for reisene til statlig ansatte. 

[Laumb]

Du har gode betraktninger og er moderat i utrykkene Herr Brun og jeg er enig i mye av det du sier.

Vi kan uansett anerkjenne at arbeidsgiver både sier at de skal dekke yrkesreiser, at privat bil er lov og at de selv skriver de skal dekke dette etter statens reiseregulativ sine retningslinjer (ikke en ren henvisning til bare satsene).

Det som ikke blir klart for meg og som er hovedessensen i dette er jo da hvordan de skal i praksis håndheve et eventuelt påbud om at alle yrkesreiser skal starte på kontoret. Det er par småting.

Ordlyden i kravet i medarbeiderhåndboken er at "Alle reiser skal føres fra kontoret". Det står ingenting om at de skal gjennomføres fra kontoret. Dette er for meg en måte og sørge for at man gjør en ting, skriver noe annet.

Ellers har vi jo den velkjente "§ 6-44-13. Yrkesreise, punkt e) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise." som i praksis nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret kun for oppmøtets del dersom første realistiske sted man skal gjennomføre allminnelig arbeid er et annet sted.

Alle disse tingene forutsetter selvfølgelig at reisens art i seg selv oppfyller vilkårene for å klassifiseres som en yrkesreise og ikke en arbeidsreise - noe det heller ikke er noe tvil om at den gjør.

 

Jeg har foreløpig dokumentert 8-10 forskjellige elementer i forskjellige lovverk og deler av lovverkene som knytter sammen all argumentasjon og sammenhenger med hvordan de referer til hverandre og hverandres ordlyd og bygger opp og underbygger selve klassifiseringen, kravene til både utfylling, skatteplikt og faktisk gjennomføring - men har enda ikke (husker ikke om det kan være noe oversett i tråden her) fått en eneste rimelig kilde som enten motbeviser påstanden, dokumentert, eller som underbygger motsatt påstand direkte.

Siden konsekvensen av dette er at jeg får mindre betalt for bruk av kjøretøyet enn faktiske kostnader knyttet opp mot arbeidet så er jo den enkle konklusjonen at jeg herved slutter å bruke privat bil i jobb og arbeidsgiver må betale for andre løsninger samt jeg vil i enkelte tilfeller bruke 5-6x så mye tid på å nå stedene jeg skal, samt ende i situasjoner der vi må snakke om overtid for å få dagene til å gå opp.

Dersom jeg fortsetter å bruke bil og benytter km-satsene til arbeidsgiver så vil skatteetaten få mindre penger (fordi km blir kortere) fra både meg og min skattepliktige del samt for arbeidsgiver som må betale mindre i arbeidsgiveravgift.

Absolutt et betent delta med påstander der det enkleste er om det kommer en klink cornerball som invaliderer alt jeg sier, validerer arbeidsgivers påstand - eller min. For det fremstår ikke for meg krystallklart at arbeidsgiver har rett her (og opplagt ikke for dem heller siden der har -null- henvisninger til juridisk begrunnelse, tolkning eller henvisning.).

[Herr Brun]

Laumb skrev (24 minutter siden):

Du har gode betraktninger og er moderat i utrykkene Herr Brun og jeg er enig i mye av det du sier.

Vi kan uansett anerkjenne at arbeidsgiver både sier at de skal dekke yrkesreiser, at privat bil er lov og at de selv skriver de skal dekke dette etter statens reiseregulativ sine retningslinjer (ikke en ren henvisning til bare satsene).

Det som ikke blir klart for meg og som er hovedessensen i dette er jo da hvordan de skal i praksis håndheve et eventuelt påbud om at alle yrkesreiser skal starte på kontoret. Det er par småting.

Ordlyden i kravet i medarbeiderhåndboken er at "Alle reiser skal føres fra kontoret". Det står ingenting om at de skal gjennomføres fra kontoret. Dette er for meg en måte og sørge for at man gjør en ting, skriver noe annet.

Ellers har vi jo den velkjente "§ 6-44-13. Yrkesreise, punkt e) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise." som i praksis nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret kun for oppmøtets del dersom første realistiske sted man skal gjennomføre allminnelig arbeid er et annet sted.

 

1) Språklig sett gir det lite mening å "føre" en reise, men man må jo forsøke å tolke den ordlyden man faktisk har brukt. Det er i praksis to mulige tolkninger av "Alle reiser skal føres fra kontoret": Enten så må du føre reiseregningen fra kontoret, eller så må du starte og/eller slutte reisen på kontoret. Jeg tenker jo at det gir veldig lite mening å fortelle deg hvor du skal gjøre det administrative arbeidet med å fylle ut dokumentasjon, så i praksis er jo dette nettopp et påbud om at yrkesreiser skal ha en tilknytning til kontoret. Så jo, det står i praksis akkurat det du sier det ikke står der. 

2) Hvordan mener du at FSFIN § 6-44-13 nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret? § 6-44-13 sier hvilke reiser som skattemessig behandles som yrkesreise. Hver bokstav er et alternativ, og ingen av dem forbyr noe som helst.  

 

Du har fått mer enn nok begrunnelse for at arbeidsgiver kan sette rammer for dine yrkesreiser. Du bare kan ikke nok juss til å forstå argumentene 

Endret 5. mars av Herr Brun

[HW1]

Herr Brun skrev (37 minutter siden):

1) Språklig sett gir det lite mening å "føre" en reise, men man må jo forsøke å tolke den ordlyden man faktisk har brukt. Det er i praksis to mulige tolkninger av "Alle reiser skal føres fra kontoret": Enten så må du føre reiseregningen fra kontoret, eller så må du starte og/eller slutte reisen på kontoret. Jeg tenker jo at det gir veldig lite mening å fortelle deg hvor du skal gjøre det administrative arbeidet med å fylle ut dokumentasjon, så i praksis er jo dette nettopp et påbud om at yrkesreiser skal ha en tilknytning til kontoret. Så jo, det står i praksis akkurat det du sier det ikke står der. 

2) Hvordan mener du at FSFIN § 6-44-13 nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret? § 6-44-13 sier hvilke reiser som skattemessig behandles som yrkesreise. Hver bokstav er et alternativ, og ingen av dem forbyr noe som helst.  

 

Du har fått mer enn nok begrunnelse for at arbeidsgiver kan sette rammer for dine yrkesreiser. Du bare kan ikke nok juss til å forstå argumentene 

Jeg tror ikke arbeidsgiver egentlig ønsker er at arbeidstaker skal reise til kontoret for så å reise videre derifra, det arbeidsgiver i praksis ønsker/aksepterer er at arbeidstaker fyller ut reiseregningen feil.