Erstatningsrett

[krikkert]

Snylter skrev (4 timer siden):

Er nå egentlig dette riktig?

Sli jeg tolker reglene kan jeg velge å gå direkte på skadevolder, så må skadevolder ta det med sitt forsikringsselskap.

Det står tydelig i skadeserstatningsloven §4-2 1. ledd:

I det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formuesskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt:

a.	ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv, eller

b.	i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet.

Du kan selvsagt velge å henvende deg til skadevolder. Og skadevolder kan velge å la forsikringsselskapet(s advokat) opptre på sine vegne. Du har da fortsatt rettet et krav mot skadevolder. 

[wampster]

krikkert skrev (28 minutter siden):

Du kan selvsagt velge å henvende deg til skadevolder. Og skadevolder kan velge å la forsikringsselskapet(s advokat) opptre på sine vegne. Du har da fortsatt rettet et krav mot skadevolder. 

Hvordan regner man ut kompensasjonen for alt styret med å måtte bytte og få tak i alt nytt?
Alt som er skadet/ødelagt må jo demonteres/kjøres bort/det må handles inn nytt/det må monteres og i hele den perioden vil en jo være uten diverse ting. 

[Rhabagatz]

11 hours ago, barfoo said:

om eg har eit elektrisk anlegg frå 1910 vil det vere ulovleg å tilbakeføre det ved omfattande skade, og det vil i praksis vere snakk om nyinstallasjon. Er det rettferdig at skadevolder i realiteten skal oppgradere det elektriske anlegget til å vere i mykje betre stand enn det var?

Jeg kan forstå det at jeg skal få erstatning for den brukte vaskemaskinen som gjør meg i stand til å anskaffe en tilsvarende brukt vaskemaskin.

Men hvis jeg har et gammelt, fungerende anlegg, burde jeg kunne kreve å få et tilsvarende gammelt, fungerende anlegg igjen etter skade. For mange vil det medføre stor ulempe å måtte (ufrivillig) oppgradere et anlegg etter skade. Den ulempen er noe man påføres, og som man med rimelighet må kunne forvente en kompensasjon for.

[SpecialForce]

barfoo skrev (På 24.11.2025 den 8.54):

For å snu på det: om eg har eit elektrisk anlegg frå 1910 vil det vere ulovleg å tilbakeføre det ved omfattande skade, og det vil i praksis vere snakk om nyinstallasjon. Er det rettferdig at skadevolder i realiteten skal oppgradere det elektriske anlegget til å vere i mykje betre stand enn det var?

Scenarioet du har konstruert vil jo uansett ikke ha så stor betydning når saken er den at installatøren som gjør utbedringer for nettselskapet sin regning vil være nødt til å følge kravene som gjelder på tidspunktet for utbedring.
 

Det vil da normalt kreve undersøkelser fra inntaket, til strømmåleren og videre til hver kurs. Da vil de se etter svidde ledninger og kontrollere stikk og annet som er berørt, de vil muligens bruke termografering, og bytte ut lamper, andre faste elementer og ledninger etter behov.

Men der hvor det er hensiktsmessig å erstatte større deler av anlegget så kan installatøren gjøre skjønnsmessige vurderinger så lenge disse dokumenteres tilstrekkelig.
 

Det selges fortsatt kontakter som er ujordet og eldre sikringer. Så det blir ikke nødvendigvis helt moderne til slutt slik du forespeiler.
 

Det er også slik at DLE kontrollerer flere husstander hvert år. Slik at det er unaturlig å tenke at huset ikke har hatt noen form for utbedringer og avvik som ikke har blitt korrigert på over hundre år. 

[Inge Rognmo]

SpecialForce skrev (På 26.11.2025 den 4.56):

Det er også slik at DLE kontrollerer flere husstander hvert år. Slik at det er unaturlig å tenke at huset ikke har hatt noen form for utbedringer og avvik som ikke har blitt korrigert på over hundre år. 

 Svært få (men altså noen) krav til elektriske anlegg, eller bygningstekniske krav generelt, er gitt tilbakevirkende kraft. Både DLE og NEK400-kontroller forholder seg til normene som gjaldt da anlegget ble bygget, og gir ikke avvik på det som er i henhold til de normene.(Så kommer riktignok dette med at anlegget skal være "egnet/tilpasset til bruken", dvs tilstrekkelig mange faste stikk i nærheten av utstyret som brukes, og få/ingen skjøteledninger og forgrenere, og her er det naturlig å tenke at det vil ha blitt gjort endel i løpet av de 115 årene siden 1910. (en annen sak er at levetiden på 1910-anlegget forlengst er utgått, så det bør ha blitt utskiftet endel siden da...)

 

Forsikringsselskap dekker normalt merutgifter med å følge nye byggeforskrifter ved gjenoppbygging etter totalskade, med ett unntak, nemlig forhold som på branntidspunktet uansett skulle vært endret/bygd om (eller som det står i sitatet; "påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet") for å være lovlig.

Om man kan kreve tilsvarende dekning av merutgifter i erstatning fra en skadevolder er et annet spørsmål. Og kanskje blir svaret her forskjellig avhengig av om skaden er gjort forsettlig (hærverk), grovt uaktsomt eller uaktsomt? 🤔

Sitat

Merutgifter som følge av påbud fra offentlig myndighet

Ved skade som er dekket av forsikringen, erstatter
Gjensidige også nødvendige merutgifter påført som følge av
påbud om bygningens utførelse gitt fra offentlig myndighet
med hjemmel i lov eller offentlig forskrift. Med merutgifter
menes differansen mellom verdien av den forsikrede
bygning og verdien av tilsvarende bygning utført i samsvar
med påbud, og som dokumentert ikke kan dekkes av
offentlig myndighet.
Dette gjelder utgifter til reparasjon/gjenoppføring av
bygning, grunnundersøkelser og fundamentering i
forbindelse med gjenoppføring av bygning eller som ikke
direkte vedrører byggearbeidet, men som er en betingelse
for at bygningen tillates gjenoppført.
Dersom den gjenoppførte bygning er større enn den
skadede bygning, beregnes merutgiftene etter forholdet
mellom gulvareal i skadet bygning og gulvareal i gjenoppført
bygning.
Forsikringen dekker ikke tap av nytteareal, utgifter på grunn
av påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv
om skaden ikke hadde inntruffet, merutgifter til istandsetting
etter antikvariske prinsipper, urasjonell byggemåte, bygning
som er midlertidig eller som står foran
riving/ombygging/rehabilitering. Gjensidige kan kreve at
forsikringstager søker å utnytte de dispensasjonsmuligheter
som ligger i offentlige forskrifter og lover.

 

rozon skrev (På 24.11.2025 den 11.04):

Tenk en 10 år gammel vaskemaskin og la oss anta en tilsvarende vaskemaskin koster i dag 8.000 kroner. 5 fradragsfrie år og 10% aldersfradrag i året betyr 50% fradrag og du får 4.000 i erstatning. Men nå står du med 4.000 kroner i hånden og en balje med skitne klær. Du må ut med enda 4.000 kroner til for å stå i samme situasjon som før skadevolder skadet din eiendom.

(...)

Det økonomiske tapet er jo 8.000 kroner. Det er det man må betale for å stå tilbake som "hel". Hvis skadevolder kan gjøre meg "hel" med en reparasjon, brukt gjenstand med samme funksjon eller annet er innenfor rimelighet, men skadelidte skal ikke være tapende part ovenfor en uaktsom skadevolder?!?

Hvis en tilsvarende maskin, altså en 10 år gammel brukt maskin med tilsvarende egenskaper, koster 8000 å kjøpe nå, så er det det du bør få erstattet (også selv om din maskin kanskje bare kostet deg 4000 for 10 år siden, og prisene på både brukte og nye maskiner har tredoblet seg siden da...). Om det derimot er en NY maskin med tilsvarende egenskaper du velger å kjøpe for 8000kr, så er det på ingen måte rimelig at du får erstattet det. På lik linje med forsikringsskade på bil (enten det er kaskoskade, eller motparten som har skyld og skal erstatte din bil); du får erstattet verdien (taksten) på den kondemnerte 35 år gamle Volvoen fra 1990, ikke hva det koster deg å kjøpe en "tilsvarende" 2025-modell, hverken Volvo eller Lamborghini. Får du totalskadet (selv om motparten har skylda) en bruktbil, så må du pent finne deg i å lete etter en tilsvarende bruktbil av samme alder og kjørelengde (eller betale mellomlegget mot det du velger å kjøpe selv...), du kan ikke gå i bilbutikken og kjøpe deg en ny ubrukt 2025-modell med like mange hjul, seter og hestekrefter, og sende hele regninga til motparten eller hans forsikringsselskap.

Det hender jeg skulle ønske at det var forsikringsselskapets (eller skadevolders) ansvar å fremskaffe den "tilsvarende" erstatningsgjenstanden, enten det er bil eller vaskemaskin, og erstatte skadet bil med tilsvarende bruktbil, i stedet for å kjøpe seg fri med penger, men sånn er det altså normalt ikke. 

Endret 49 minutter siden av Inge Rognmo