Hvor lovlig er Foodora sine kontrakter?

[lada1]

Jeg hørte/forsto at Foodora krever at de som er tildelt operasjons-tid for dem må være mye tilgjengelige for oppdrag i denne tildelte tiden - uten betaling. Man får betaling per oppdrag - men må likevel være tilgjengelig for oppdrag som en slags gratis "tilstedevakt".

Med forbehold om at jeg har missforstått, er dette lovlig?

Det er vel "usymmetri" mellom Foodora og de som tar oppdrag for dem. Har dette betydning for hva som er lovlige kontrakter?

[trn100]

Kan ikke tenke meg at det er lovlig, men det beviser jo egentlig at ingen egentlig bryr seg om annet enn kostnader og pris? Hverken de som ansetter eller de som kjøper?

Endret 30. september av trn100

[lada1]

8 hours ago, trn100 said:

Kan ikke tenke meg at det er lovlig, men det beviser jo egentlig at ingen egentlig bryr seg om annet enn kostnader og pris? Hverken de som ansetter eller de som kjøper?

Det er på tide med litt rydding i denne bransjen og en start er å se etter juridiske aspekter. Enkelte politikere fremmer at de som jobber for Foodora, har krav på ansettelse. Det mener jeg er å bomme på målet. Slike levterskel-muligheter for inntekt er viktig for mange, og krav om ansettelse ville ødelegge. Jeg kjener til folk som har flere slike internet-baserte "strøjobber" og det er viktig for dem. Å påby (i praksis) yrkesforbud og henvise folk til NAV ville være fryktelig. Noen tjener faktisk bra på "appjobber" dersom de kan multi-taske. Flere oppnår slik en normal lønn som de trenger før de får etablert egen forretning.

Skal man jobbe for Foodora så er fortjenesten så lav at man helst må jobbe med flere "apper" samtidig, men det blir gjort vanskelig dersom de krever gratis tilstedevakt der en skal være tilgjengelig for oppdrag på få minutters varsel. Tar man ikke oppdrag i denne "gratis vakttiden" så får man advarsel og eventuelt (automatisk) utestengelse. 

Den juridiske siden her angår kanskje ført og fremst "ubalanserte maktforhold". En kan sammenligne med at tannleger tar oppdrag - men de gjør det per passient og makt-forholdene er i tannlegens favør. Tannleger har ikke en "mellom-organisasjon" tilsvarende Foodora som kan utestenge tannleger dersom de ikke opererer innenfor et regime med gratis vakttjeneste. 

Det er et poeng å avklare juridiske forhold rundt bl.a. Foodora. Dette kan hjelpe mange og en unngår at bransjen fremstår som en rå utnyttelse av importert arbeidskraft.

Endret 1. oktober av lada1

[lada1]

8 hours ago, trn100 said:

Kan ikke tenke meg at det er lovlig, men det beviser jo egentlig at ingen egentlig bryr seg om annet enn kostnader og pris? Hverken de som ansetter eller de som kjøper?

Jeg er ikke flink på dette, men finnes det en slags "arbeidslivets ombundsmann" i Norge og som kunne se på saken og sette foten ned?

[The Avatar]

Lovlegheita kjem nok veldig ann på detaljane. I det vanlege arbeidslivet så er krav om at dersom ein skal stå tilgjengeleg for arbeidsgivar også utanfor arbeidsstaden så skal ein ha betalt for minst 1:7 timar i den passive arbeidstida.
Arbeidsmiljølova gjeld ikkje for frilansere som ikkje utfører arbeid i ein annens teneste, typisk då at ein frilanser jobber for seg sjølv ved å ta dei oppdraga som er tilgjengelege. Her blir det litt finjuss alt etter kva som står i avtalen med Foodora om arbeidstakaren er i Foodoras teneste eller ikkje. Om ein må forholde seg til fastsatte tider der ein er forplikta til å ta dei jobbane som kjem så taler det sterkt for at ein i realiteten står til arbeidsgivers disposisjon.

For å vurdere om styrkeforholda i avtaleforholdet er så usymetriske at det gjer avtalen ugyldig så er det særleg viktig å sjå nøye på vilkåra i avtalen som er inngått.

[lada1]

2 hours ago, The Avatar said:

Lovlegheita kjem nok veldig ann på detaljane. I det vanlege arbeidslivet så er krav om at dersom ein skal stå tilgjengeleg for arbeidsgivar også utanfor arbeidsstaden så skal ein ha betalt for minst 1:7 timar i den passive arbeidstida.
Arbeidsmiljølova gjeld ikkje for frilansere som ikkje utfører arbeid i ein annens teneste, typisk då at ein frilanser jobber for seg sjølv ved å ta dei oppdraga som er tilgjengelege. Her blir det litt finjuss alt etter kva som står i avtalen med Foodora om arbeidstakaren er i Foodoras teneste eller ikkje. Om ein må forholde seg til fastsatte tider der ein er forplikta til å ta dei jobbane som kjem så taler det sterkt for at ein i realiteten står til arbeidsgivers disposisjon.

For å vurdere om styrkeforholda i avtaleforholdet er så usymetriske at det gjer avtalen ugyldig så er det særleg viktig å sjå nøye på vilkåra i avtalen som er inngått.

Jeg er ikke sikker på detaljene, men jeg forstår det slik at "ubetalt vakttid" er blitt innført som en praksis uten at det er skikkelig kontraktfestet. Og det er algoritmene som "vurderer" om noen skal stenges ute fra oppdrag.

Man kan jo fritt velge hvilken rørlegger eller tannlege som man hyrer, men jeg lurer på om dominerende oppdragsgivere kan stå tilsvarende fritt når de hyrer flere tusen "små"?

Endret 1. oktober av lada1

[The Avatar]

lada1 skrev (36 minutter siden):

Jeg er ikke sikker på detaljene, men jeg forstår det slik at "ubetalt vakttid" er blitt innført som en praksis uten at det er skikkelig kontraktfestet. Og det er algoritmene som "vurderer" om noen skal stenges ute fra oppdrag.

Neste spørsmål er då kva konsekvensar det får dersom den som har "ubetalt vakttid" ikkje tek på seg dei oppdraga som appen forsøker å tilby?

Eg har forståing for at Foodora ønsker å sikre seg at dei har matbud utover heile kvelden slik at dei kan garantere for at det blir utkøyring, men samtidig så strider slik organisering heilt mot grunntanken bak app-jobbar som er at ein tek på seg tilfeldige oppdrag når ein har tid til det og appen tilbyr eit honorar som er stort nok til at matbudet er villig til å ta på seg jobben som frilanser. Om arbeidet skal organiserast i 8 timers skift der matbudet må ta på seg alle oppdrag i det tidsrommet så er budet i realiteten ansatt og har rett på dei minstevilkåra som er fastsatt i arbeidsmiljøloven.

Ei løysing der Foodora-bud som takker nei til oppdrag som er for dårlig betalt blir ilagt ei slags "karantene" og ikkje får tilbod om nye oppdrag før etter X minutt for å på den måten fordele oppdraga til dei matbuda som er mest pliktoppfyllande vil nok være lovleg sjølv om det tenderer mot sosial dumping å indirekte tvinge matbuda til å ta på seg dårleg betalte oppdrag fordi det er einaste måten å få tilgang på dei godt betalte oppdraga.
Med ei slik løysing så vil nok budet oppleve det som at dei må være tilgjengelege og jobbe i heile den tildelte "operasjons-tida, men utan at det strengt tatt er eit krav, det er berre at ein får mindre jobbar om ein ikkje gjer seg tilgjengelg i heile perioden.

[Herr Brun]

Utgangspunktet både om budene er arbeidstakere og om de er oppdragstakere er at det er avtalefrihet om hvordan vederlaget skal beregnes. 

For arbeidstakere: Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid setter noen rammer for hva som er lovlig arbeidstid, og det er en presumsjon for at man har avtalt en lønn som beregnes basert på arbeidstid slik aml. bruker begrepet. Men det er ikke obligatorisk med en slik lønnsberegning. Så det er tillatt med for eksempel obligatorisk oppmøte (eller vakt), men lønn kun for kommisjon, for eksempel. Men avtaleloven § 36 om urimelige avtaler setter noen rammer som nok må tolkes i lys av styrkeforholdet som antas å gjelde mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

For oppdragstakere: Her har du ingen bakgrunnsrett om arbeidstid. Avtaleloven § 36 setter også her noen rammer, som på marginen kan se litt forskjellige ut når partskonstellasjonen er annerledes. Om det vil være tilfelle for det som de facto er en omgåelse av arbeidstakervernet er jeg ikke helt sikker på. 

[lada1]

14 hours ago, Herr Brun said:

Utgangspunktet både om budene er arbeidstakere og om de er oppdragstakere er at det er avtalefrihet om hvordan vederlaget skal beregnes. 

For arbeidstakere: Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid setter noen rammer for hva som er lovlig arbeidstid, og det er en presumsjon for at man har avtalt en lønn som beregnes basert på arbeidstid slik aml. bruker begrepet. Men det er ikke obligatorisk med en slik lønnsberegning. Så det er tillatt med for eksempel obligatorisk oppmøte (eller vakt), men lønn kun for kommisjon, for eksempel. Men avtaleloven § 36 om urimelige avtaler setter noen rammer som nok må tolkes i lys av styrkeforholdet som antas å gjelde mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

For oppdragstakere: Her har du ingen bakgrunnsrett om arbeidstid. Avtaleloven § 36 setter også her noen rammer, som på marginen kan se litt forskjellige ut når partskonstellasjonen er annerledes. Om det vil være tilfelle for det som de facto er en omgåelse av arbeidstakervernet er jeg ikke helt sikker på. 

Min forståelse er at Foodora prøver å oppnå fordelene med å ha noe som ligner på arbeidstakere uten arbeidsgiveransvar. Algoritmene deres er innrettet slik. Måten å "angripe" dette på er vel å få gjort en offentlig revisjon/ettersyn av algoritmene deres og få rettet på dem. Krav om at de skal ta steget ut til å ansette er kanskje dødfødt og dermed ikke interessant.

Algoritmene til konkurrenten Wolt er visstnok forskjellig fra Foodora sine (og visstnok betaler de mer for å sikre å få levert). De er mer fleksible slik at studenter også kan ta oppdrag for Wolt - og driver ikke samme rå og delvis mafiastyrt/kriminell utnyttelse av fattige utlendinger.

 

 

Endret 2. oktober av lada1

[Gjest 27043...d6e]

Så billig som det er så må det være ulovlig. Men at noe er ulovlig betyr ikke at det er urettferdig og galt, bare at virksomheten stanger mot lover. Det er samme for Instabox, Porterbuddy osv, disse kan umulig ha "lovlige" arbeidsforhold. Men det fungerer bra, og mange vil ha slike jobber en tid, for å få arbeidserfaring. Det er også viktig.  

Anonymous poster hash: 27043...d6e

[trn100]

lada1 skrev (På 1.10.2025 den 6.39):

Jeg er ikke flink på dette, men finnes det en slags "arbeidslivets ombundsmann" i Norge og som kunne se på saken og sette foten ned?

Det burde det jo være, men jeg ble overrasket da jeg fant ut at vi ikke en gang har minimumslønn i Norge?

[Tussi]

lada1 skrev (13 timer siden):

Min forståelse er at Foodora prøver å oppnå fordelene med å ha noe som ligner på arbeidstakere uten arbeidsgiveransvar. Algoritmene deres er innrettet slik. Måten å "angripe" dette på er vel å få gjort en offentlig revisjon/ettersyn av algoritmene deres og få rettet på dem. Krav om at de skal ta steget ut til å ansette er kanskje dødfødt og dermed ikke interessant.

Algoritmene til konkurrenten Wolt er visstnok forskjellig fra Foodora sine (og visstnok betaler de mer for å sikre å få levert). De er mer fleksible slik at studenter også kan ta oppdrag for Wolt - og driver ikke samme rå og delvis mafiastyrt/kriminell utnyttelse av fattige utlendinger.

 

 

Det er selvsagt helt uakseptabelt at arbeidsgiver på noe som helst vis skal kunne kreve beredskap (som hindrer andre inntekter) uten å betale en krone. 

Når jeg har bakvakt på min fritid uten å rykke ut, men må være klar på kort varsel, så får jeg betalt for det. Det er en selvfølge. 

En fagforening burde ta tak i dette

[Tussi]

trn100 skrev (12 minutter siden):

Det burde det jo være, men jeg ble overrasket da jeg fant ut at vi ikke en gang har minimumslønn i Norge?

De mest utsatte bransjene har en avtalt minimjmskønn, ellers er det stort sett tariffestede lønnssatser. 

[trn100]

Tussi skrev (7 minutter siden):

De mest utsatte bransjene har en avtalt minimjmskønn, ellers er det stort sett tariffestede lønnssatser. 

Ser at anbefalt minstelønn fra arbeidstilsynet er rundt 250,- pr. time, men det er ingenting som er lovpålagt.

Endret 2. oktober av trn100

[Cascada81]

Det er innarbeidet allmenngjorte tariffavtaler i særlig utsatte bransjer som i praksis innebærer minstelønn i disse bransjene. Det kan se ut som at de har glemt de som jobber som bud, men problemet her er jo ikke lønnssatsen isolert sett, men arbeidsstrukturen som er formet som om de er selvstendig næringsdrivende, noe de på sett og vis også er, i det minste på papiret.

[lada1]

5 hours ago, Cascada81 said:

Det er innarbeidet allmenngjorte tariffavtaler i særlig utsatte bransjer som i praksis innebærer minstelønn i disse bransjene. Det kan se ut som at de har glemt de som jobber som bud, men problemet her er jo ikke lønnssatsen isolert sett, men arbeidsstrukturen som er formet som om de er selvstendig næringsdrivende, noe de på sett og vis også er, i det minste på papiret.

 Blir konklusjonen at det finnes lite relevant lovregulering av oppdragsorientert arbeid? Selvstendig næringsdrivende har jo generelt mindre beskyttelse enn arbeidstakere - men fortsatt har de dog gratis helsetjenester 🙂

Svæt mange utfører budjobber som et tillegg til andre oppdrag som selvstendig næringsdrivende. Problemet er at Foodora opptrer som en "arbeidsgiver" uten forpliktelsene og lovreguleringen som dette medfører. Skal de basere seg på fast ansatte bud, så vil vel Foodora tape konkurransen med operatører som tillater at budene bruker dem bare som et tillegg til å gjøre andre oppdrag. Multitasker man mellom slike "app-oppgaver" så kan inntektene faktisk bli ganske så brukbare - men Foodora vil visst ha "slaver" som "liksom-ansatte" og i praksis nekter/motarbeider multitasking. Dette blir nesten som om jeg skulle kreve at tannlegen eller advokaten er spesielt reservert for meg 🙂

Endret 3. oktober av lada1

[The Avatar]

trn100 skrev (14 timer siden):

Ser at anbefalt minstelønn fra arbeidstilsynet er rundt 250,- pr. time, men det er ingenting som er lovpålagt.

I Norge så har vi ein litt anna lønnsmodell der vi ikkje tillater at lønn skal være politisk fastsatt. I staden har vi eit system der arbeidstakerorganisasjonane, arbeidsgiverorganisasjonen og staten saman jobbar for å at verdiskapninga skal fordelast på ein hensiktsmessig måte.

Den allmengjorte garantilønna som Arbeidstilsynet bruker som minstelønn varierer frå bransje til bransje. For byggbransjen skal alle myndige arbeidstakarar ha minst 239,61 kr i timen. Innafor overnatting og serveringsbransjen er minstelønna berre 166,34 kr i timen. (Tala er for lønnsnivået fram til sommaren 2025, dei har nok auka litt etter årets lønnsforhandling).
Fordi lønnsnivået er varierer med bransje så er det også stor variasjon "minstelønna" i ulike bransjer. I mange bransjar er "minstelønna" på rundt 250 kr i timen, men servitørar og bartendarar kan lovleg avlønnast med 166 kr. Merk at denne servitørlønna inkluderer det servitøren eventuelt får i tips sidan tips skattemessig sett er å rekne som lønn, så lønnsforskjellen er svært stor sjølv med "minstelønn" alt etter kva bransje det er snakk om.

Arbeidstakarane skal få sin del av verdiskapninga frå arbeidsplassen, arbeidsgivar passer på at lønningane ikkje overstiger det bedrifta har råd til, og til slutt har vi staten som skal holde seg unna lønnsfastsettinga med mindre partane ikkje sjølv klarer å oppnå einigheit.
Grunnen til at vi har allmenngjorte tariffavtalar i enkelte bransjer er fordi staten har måtte gripe inn då det i disse bransjane var ei utfordring med at partane ikkje klarte å regulere lønna sjølv. I staden for å fastsette ei minstelønn så har staten fastsatt at det den organiserte delen av bransjen blir einige om, det skal også gjelde dei som ikkje er organiserte.
Eit anna eksempel der staten må gripe inn er når det er streik, og denne streiken får holde på så lenge at det er fare for liv og helse. Då fattar Regjeringa eit vedtak om midlertidig lovendring og fråtek då partanes streikerett som tvingar arbeidsarane tilbake på jobb og som tvinger arbeidsgivarane til å ta imot arbeidstakarane.

 

Så kan ein sjølvsagt stille spørsmål om kvifor Staten ikkje skal fastsette lønna når Staten regulerer dei fleste andre forhold i arbeidslivet likevel. Det som ofte blir argumentert med er at dersom minstelønn blir ei politisk sak så vil det skape unødig støy i valgkampen sidan partia då må ha ein politisk plattform på kva dei kjem til å gjere med lønna til store delar av velgarane.
Frå arbeidsgivarsida så er det ei frykt for at politikarane fastsetter ei minstelønn som er høgare enn det bedrifta har råd til, noko som fører til konkurs. Med avtalebasert lønn så kan bedrifter som er mindre lønnsomme overleve ved å tilby lågare lønn enn bransjen forøvrig, men i staden tiltrekke seg arbeidskraft ved å tilby andre goder enn rein lønn, som kortare arbeidsdag eller aksjer i selskapet.
For arbeidstakarane så er frykta at minstelønn vil hindre frie forhandlingar, og at ein kan risikere at minstelønna blir låst i fire år av gongen, før lønn blir den største politiske saka i forkant av eit stortingsvalg. I mange tilfeller vil ei regjeringsstyrt lønnsdanning føre til at arbeidstakarar som enten har minstelønn eller som har lønna si sterkt påvirka av den politisk fastsatte minstelønna må stemme på bestemte politiske parti for å ikkje stemme mot eigen lønnsutvikling.
Heller ikkje for Staten er minstelønn gunstig. Dersom Regjeringa skal fastsette lønnsnivået så er det stor fare for at konsekvensane faller tilbake på Staten i form av auka utgifter. For enten blir minstelønna satt så høg at bedrifter går konkurs og arbeidarane som har mista jobben må motta dagpengar frå NAV, eller så blir minstelønna satt under eit levbart nivå og NAV må utlikne lønnsdifferansen med sosialstønad til dei arbeidarane på minstelønn som ikkje klarer å få økonomien til å gå rundt.

[agvg]

Tussi skrev (18 timer siden):

En fagforening burde ta tak i dette

Finnes ikke noen fagforening for selvstendig næringsdrivende, de er ikke ansatt og har ingen arbeidsgiver.

[agvg]

Som sagt av andre er dette en måte og tjene penger på for folk som ikke passer inn i A4 arbeidslivet, har selv aldri hatt ordinær jobb og jeg passer ikke inn i systemet. Jeg har jobbet selvstendig og nå er jeg "ansatt" i eget AS. Ja, det er klundrete til tider men det er det eneste jeg har fått til og fungere for meg. Og vi er mange som lever på denne måten.