Usunt forhold til penger, sparer for mye, hoarder penger?

[Gjest ff8a5...c8b]

Takker for mange gode svar, folkens. Jeg innser at dette er noe jeg må jobbe med. Jeg tror jeg skal sette meg et mål om å bruke mer penger, da i form av donasjoner enten til foreninger som hjelper svake eller til folk som driver foreninger eller open source programvare som jeg bruker.

I tillegg skal jeg budsjettere og føre regnskap, og se at jeg faktisk har veldig god kontroll på økonomien min. Så er det sinnsykt skummelt å være i aksjemarkedene etterhvert som jeg har mer og mer penger, men jeg må jobbe med å koble pengene fra følelsene mine. Jeg har jo allerede mer enn jeg trenger, og tåler om det faller i perioder eller lengre perioder.

Hvis noen har tips utover det jeg har skrevet, så tar jeg imot med glede. Skal vurdere psykolog også, kanskje jeg klarer å få det gjennom helseforsikring hvis jeg smører litt på. Og så må jeg huske å leve livet slik jeg liver det best, nemlig i skauen med bål, fiskestang og stillhet. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

[obygda]

Gjest ff8a5...c8b skrev (3 minutter siden):

Takker for mange gode svar, folkens. Jeg innser at dette er noe jeg må jobbe med. Jeg tror jeg skal sette meg et mål om å bruke mer penger, da i form av donasjoner enten til foreninger som hjelper svake eller til folk som driver foreninger eller open source programvare som jeg bruker.

I tillegg skal jeg budsjettere og føre regnskap, og se at jeg faktisk har veldig god kontroll på økonomien min. Så er det sinnsykt skummelt å være i aksjemarkedene etterhvert som jeg har mer og mer penger, men jeg må jobbe med å koble pengene fra følelsene mine. Jeg har jo allerede mer enn jeg trenger, og tåler om det faller i perioder eller lengre perioder.

Hvis noen har tips utover det jeg har skrevet, så tar jeg imot med glede. Skal vurdere psykolog også, kanskje jeg klarer å få det gjennom helseforsikring hvis jeg smører litt på. Og så må jeg huske å leve livet slik jeg liver det best, nemlig i skauen med bål, fiskestang og stillhet. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

Liker også best det enkle livet på skauen. Fint vær og naturopplevelser er egentlig det eneste som alltid gir lykkefølelse her.  Alt maset om å bruke,reise osv...nei..det får andre drive med

[Gjest 35cf5...574]

Først som sist: Gjør det som gjør deg lykkelig.

Føler du bare at du lever for å jobbe? Og det ikke gir deg nok, så bør du vurdere handlingsmønsteret ditt.

Jeg var som deg, sparte opp++ og levde billig.
10 år senere etter å ha jobbet som frivillig på eldrehjem osv.  Så endret jeg meg helt.
Tok rett å slett til meg alt av erfaring og opplevelser fra de som har levd et helt liv.

Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har hørt flere tusen livshistorier ( Jeg har terapihunder, så jeg reiser rundt overalt i landet) 

Og alle..ALLE som er "rike".  Angrer på det samme..Det er ikke én altså som jeg har møtt enda som sier noe annet.

Det er at de angrer på at de jagde karriere over å familie ( Altså selv de som har familie også, men at de brukte tid på jobb kontra familie, spesielt når barna er små. Men også frem til de er 18-20 år gamle ) Bare det at de følte småbarnstiden var tøff er noe de angrer på når de ser tilbake på det, at de ikke gjorde mer for å endre tankegangen sin og faktisk nyte det at man har lagd et liv, et liv man kan være med på å forme, veilede ++

Også angrer de på at de ikke fikk brukt pengene før det var "sent"  De sparte og gjorde seg rikere, ble vant til en livsstil, og når de skulle utforske den nye livsstilen med masse penger på bok, så var det ikke lange tiden før man var lei det, og man gikk tilbake til gamle vaner, bare nå med mye penger på bok.

mye mulig det ser annerledes ut om 30 år for oss også, men prinsippet tror jeg faktisk står så lenge vi har den verden vi har nå.

 

Anonymous poster hash: 35cf5...574

[The Avatar]

Gjest ff8a5...c8b skrev (7 minutter siden):

Takker for mange gode svar, folkens. Jeg innser at dette er noe jeg må jobbe med. Jeg tror jeg skal sette meg et mål om å bruke mer penger, da i form av donasjoner enten til foreninger som hjelper svake eller til folk som driver foreninger eller open source programvare som jeg bruker.

Det er fint av deg å ville bruke litt pengar på veledigheit, men eg trur nok eg vil råde deg til å bruke litt av pengane på deg sjølv og ting du synes er litt luksus. Ikkje fordi du ikkje skal gi til veledigheit, men fordi eg trur ikkje at det å donere til veledigheit vil bidra til at du får eit meir "normalt" pengebruk.

Slik som eg forstår det så ønsker du å komme deg litt vekk frå å leve enkelt og billig fordi du ikkje ønsker å framstå som gjerrig. Eg trur då at ved å donere til veledigheit og få ei god kjensle av å ha gjort ei god gjerning så vil det berre forsterke behovet ditt for å leve enkelt og billig, for jo billegare du lever jo meir har du til å gi vekk.

 

Angåande matbudsjett så vil valget av å kjøpe dyre eller billige råvarer ofte være nært knytta til kor mykje tid og energi du legg i matlaginga. Det er mykje raskare å lage middag beståande av indrefillet og nypoteter sidan du då omtrent berre treng å varme råvarene, billegare råvarer krever ofte at du investerer meir tid på kjøkkenet slidan grytekjøkket må kokast heilt til det blir mørt, osv.
Så lenge du ikkje er så sparsommeleg i matvegen at det går utover eit sunt og variert kosthold så er det ingenting galt i å kjøpe billige råvarer, og ivertfall ikkje om du er glad i å lage mat og klarer å få gode og velsmakande måltid ut av enkle råvarer.
Det er verre om du aldri kjøper f.eks. torskefillet fordi det er så dyrt, og i staden så kjøper du fiskepinner med 5% fisk og kallar det ein fiskemiddag. At du oftare kjøper grønnsaker som er på tilbod på grunn ustandarisert størrelse eller skjønheitsfeil tenker eg er svært ansvarleg av deg både økonomisk og miljømessig, du treng ikkje å kjøpe paprikaen med plastfilm berre fordi du har råd til den når lavpris alternativet er like godt.

[HW1]

Gjest ff8a5...c8b skrev (16 timer siden):

Jeg kommer fra en familie hvor vi samler på alt, og alltid studerer prislappen før vi kjøper noe. Helst skal det være kjøpt på tilbud på en billig butikk. 

Jeg har levd slik lenge. Som student kom det godt med. Etter studietiden har jeg fått god jobb, og tjener godt. Bor fint og er fornøyd der jeg er. Nå har jeg kommet dit at jeg tror det er usunt. Eksen min reagerte på at jeg hadde særs god økonomi men ville ikke alltid unne meg de beste råvarene på butikken. Jeg kan si at et grovt estimat av økonomien min er slik at av 60k utbetalt i måneden, går 20k til bolig, 20k til sparing (mest til fond, litt til reiser) og 20k går til "alt annet", dvs jeg bruker det jeg trenger eller vil og så går trolig mesteparten inn som ekstrabetaling til fond eller sparekonto på slutten av måneden.

Jeg har oppriktig ingenting jeg sparer til, men likevel setter jeg av 20k i måneden til sparing i tillegg til avdrag på bolig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal bruke pengene på, og jeg blir stresset av tanken på å skaffe meg hytte med mye dyrt vedlikehold, eller skaffe dyr bil (holder med en enkel bil), stresset av å skulle kjøpe dyre matvarer når de billige duger mer enn nok. 

Kjenner tanken på å havne i et forhold stresser meg kanskje aller mest, da jeg sannsynligvis vil slite med å finne noen som ikke syns det er stusselig å leve slik jeg lever. Og penger er jo egentlig til for å brukes, til å leve livet, eller? Føler jeg har en hoarder-mentalitet på penger, jeg bor i en flott bydel og har en kjempeflott bolig, men klarer likevel ikke gi slipp på at jeg burde investere pengene bedre, at jeg burde ha investert i x istedetfor y (når jeg ser x stiger), får fysisk vondt inni meg av å gjøre dårlige kjøp/investeringer selv om jeg vet at jeg har ekstremt romslig økonomi.

Er det andre som har det lignende her inne? Jeg regner med mange har dette i moderate former, men jeg merker at spesielt i det siste har det blitt altoppslukende og gir meg dårligere livskvalitet. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

Forbruk på 20 000 utenom bolig og 40 000 inkludert bolig. er ikke unaturlig lavt forbruk.
Du har rett og slett god lønn, og med lønn som det så er det naturlig å spare en høy andel. 

Og når du nevner at noe av sparingen er til reiser, altså ikke langsiktig sparing så er forbruket ditt faktisk over 20 K i måneden. 

Du burde jobbe litt med det at du blir stresset av tanken på å skulle bruke penger, og på følelsene dine rundt investeringer, men jeg mener at forbruket ditt ligger på ett helt vanlig og naturlig nivå sett i henhold til inntekt og livssituasjon.  

[Selfuniverse]

"The biggest risk, is not taking any risk."

Jeg fant en video for en liten stund siden som ga meg dette mottoet, og vil tro den passer ganske bra her.

Youtube tillater ikke embedding av den (short). Så den er her.

 

Alle de beste opplevelsene i livet mitt har oppstått pågrunn av at jeg tok risikoer.

Penger kommer og går, men livene våre sildrer ut mellom fingrene våre litt etter litt etter litt etter litt...

[Gjest ff8a5...c8b]

1 hour ago, HW1 said:

Forbruk på 20 000 utenom bolig og 40 000 inkludert bolig. er ikke unaturlig lavt forbruk.
Du har rett og slett god lønn, og med lønn som det så er det naturlig å spare en høy andel. 

Og når du nevner at noe av sparingen er til reiser, altså ikke langsiktig sparing så er forbruket ditt faktisk over 20 K i måneden. 

Du burde jobbe litt med det at du blir stresset av tanken på å skulle bruke penger, og på følelsene dine rundt investeringer, men jeg mener at forbruket ditt ligger på ett helt vanlig og naturlig nivå sett i henhold til inntekt og livssituasjon.  

Jeg har nok ikke 20k i forbruk i måneden. I alle fall ikke nå lenger. Jeg har alt jeg ønsker meg av duppeditter. Det som ofte skjer er at jeg etter x antall måneder ser at det hoper seg opp på forbrukskonto, og så flytter jeg det til fond. Men, jeg ser også at jeg bør bli flinkere til å føre regnskap, så jeg vet hva forbruket mitt faktisk er, og kan veie ting opp mot hverandre. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

[Trulss]

minim skrev (7 timer siden):

Det høres ut som en båt er løsningen på alle dine problemer. Begynn med å abonnere på et båt Magasin å se om du får interessen. Når du har kjøpt din første båt så trenger du ikke å bekymre deg over for mye til sparing lenger da det fort forsvinner i neste års ekstra 3 fot

Enig - båt og hest er raskeste vei til konkurs!

Kanskje TS bør bruke tid, overskudd og litt ressurser på hvordan man kan bedre økonomien fremover. Det er ikke bare investeringsstrategi og forbruk som er av betydning men også tilrettelegging for skatt. Skatt her i landet er hinsides høy, og man kan planlegge ved å investere dem i utlandet gjennom en egen bedrift, slik at man ikke blir skattepliktig i Norge på det man investerer gjennom sitt utenlanske foretak. Man kan også planlegge ved å kjøpe en bolig i dette landet som kan benyttes som feriebolig eller gå på utleie, og man har da også en strategi for pensjonisttilværelsen. 

Når man har spart mange år på aksjesparekonto så er det surt å betale 38% skatt den dagen man vil nyte godt av dem. Derfor bør man sett "rev i seilene" så tidlig som mulig så man unngår "den sure svie". Altså er det for sent når formuen har vokst og  "en gang i fremtiden allerede har kommet".

[Selfuniverse]

24 minutes ago, Guest ff8a5...c8b said:

jeg ser også at jeg bør bli flinkere til å føre regnskap, så jeg vet hva forbruket mitt faktisk er, og kan veie ting opp mot hverandre. 

Hvor mye tid ser du for deg at du skal bruke på regnskap? Og hvor mye tid skal du bruke på å 'veie ting opp mot hverandre'?

5 timer i måneden?

10 timer i måneden?

20 timer i måneden?

Hvordan skal all denne tiden forbedre livet ditt?

Det ser ut for meg at du tenker å ville dyrke den vanen du har hatt i veldig mange år, enda mere. Selv om du nå mener at alt dette går utover livet ditt forøvrig. Det er helt normalt for oss mennesker å være hordere og ta rasjonelle avgjørelser, da spesielt for mennesker som lever på steder der man må forberede seg på vinteren.

Du har allerede mestret dette. Klapp deg på skuldrene. Bra gjort. Men det har så og si fullstendig tatt kontrol over livet ditt, sier du selv. Og du vil nå bryte ut av ditt eget fengsel.

På tide å legge en ny strategi. Gjør en ting hver dag som er noe av det skumleste du kan tenke deg. Kjøp -en- dyr matvare. Utfordre deg selv. Omprogrammer hjernen din til å ikke være redd for alt som er nytt og skummelt. Selv om du har bil, ta deg en liten taxitur, slik at den stålsatte hjernen virkelig får føle på at nye kostbare ting, ja tilogmed unødvendigheter, ikke er så skummelt som den tror.

Du er nok vant til å skape virtuelle verdener i hodet, som mange andre, der mye er skummelt. Det virkelige livet er ikke så skummelt så lenge man tar litt hensyn og forholdsregler, som du allerede gjør regelmessig uansett. Dra på en restaurant for å feire at du har greid å mestre livet ditt, og skal nå begynne på livet ditt!

[Gjest 48ffe...926]

Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg bruker omtrent ikke penger på annet enn bolig, dagligvarer, strøm og internett selv, men det er ikke fordi jeg plages med å bruke penger. For min del handler det bare om null interesse. Å kjøpe nye ting mister nyhetsverdien etter en uke (= "bortkastede" penger), og opplevelser gir meg egentlig ikke så mye. Jeg gleder meg mest til at det er ferdig.

Det praktiske med å leve sånn er at vi fint kunne kjøpe nye hvitevarer til herrens mange tusen når det først oppsto et behov. Service på bilen er heller ikke noe problem.

Det kjedelige er jo, tja, livet mitt. Men men. Vi har alle noe å slite med.

Anonymous poster hash: 48ffe...926

[Kajac]

Jeg er litt i samme båten selv, men jeg ser ikke på det som et problem. Jeg tjener godt over gjennomsnittet, likevel reparerte jeg i går en 99-kronersparaply for tredje gang. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg kunne. For meg er det sunn fornuft; selv om jeg har penger, er jeg ikke nødt til å bruke de på ting jeg verken trenger eller har glede av. Da er det bedre å spare dem til en regnværsdag, pensjon, gi gaver til venner og familie, osv. 

Den andre fordelen med å leve et liv uten dyre (u)vaner er jo hvis man skulle bli ufør eller arbeidsledig. Selv på minstetrygd kan jeg leve akkurat slik som jeg gjør nå, med unntak av sparingen selvsagt. 

Man kan sikkert diskutere hvor fornuftig dette egentlig er i den store sammenhengen, men jeg ser ingen grunn til å bruke penger på ting hvis ikke det er noe jeg ønsker eller trenger.