Milliardærenes uttogsmarsj

[FrihetensRegn]

Salvesen. skrev (21 minutter siden):

Hva snakker du om, se på vedlagt bilde. Statsbudsjettet er inkludert oljepenger. Om du flytter fra ene siden til andre blir fortsatt totalen lik.

Statsbudsjettet og oljefondet er to helt forskjellige enheter. Hadde det ikke vært for oljefondet, hadde statsbudsjettet sett helt annerledes ut.

Salvesen. skrev (22 minutter siden):

Og, så hvor er jobbene til disse folkene du sparket? Nei, de finnes ikke. Så de må på NAV. Du har fått redusert kostnadene til lønn noe, men hva skjer på helsesiden? Får folk problemer av dette? Sannsynligvis. Økte kostnader.

De blir flyttet over til privat sektor. En sykepleier eller lærer som blir oppsagt i offentlig sektor får jobb i privat sektor. Det blir ikke mangel på etterspørsel etter sykehus eller leger bare fordi staten ikke er de som er enehersker og eneste tilbyder på helsetjenester. Kostnadene kommer mest sannsynlig til å gå ned og helsekøene blir betraktelig kortere.

Salvesen. skrev (24 minutter siden):

Aha jeg ser, du kutter bistand til de faktisk fattige 😂 litt av en type! 

Jeg kutter bistand til fattige land og øker velstanden deres ved å bidra med handel. De sier selv de vil ha handel istedenfor bistand, og det er mye mer effektivt enn å gi penger til korrupte land.

Salvesen. skrev (25 minutter siden):

Aha så skal du kutte i gigantiske prosjekter som holder folk i det private i arbeid. Enda flere arbeidsløse der altså. NAV posten blir gigantisk forstår jeg.

Å spytte milliarder inn i luftslott som går konkurs så fort subsidiene forsvinner er ikke lønnsomt uansett hvor mange ansatte de har. Om det for eksempel resulterer i 200 skapte jobber for en batterifabrikk i Norge der staten står som garantist i et par år for så å se det uunngåelige, at de går konkurs når de skal drive på egenhånd, slik at alle 200 ansatte mister jobben, er det en god ide?

Salvesen. skrev (28 minutter siden):

Vennligst hold deg unna politikken. Takk.

Forandringene kommer uansett hvem som styrer. Det har vi sett i andre land der de har brukt penger på feil måte og senere gått på baksmell. Hellas og Venezuela er to eksempler du kan lese deg opp på. Akkurat nå virker det som at Frankrike, der de har veldig høye skatter og en stor offentlig sektor, mye likt Norge, kommer til å få seg en skikkelig smell. De har derimot ikke oljepenger de kan ta av, for å dekke de stadig økende pensjonsutgiftene.

Nå har du brukt mye tid på å kritisere mine ideer. Jeg vil gjerne høre om du har noen egne..? Eller tenker du at alt politikerne gjør er helt greit? At ingenting kan forbedres? Bare vi lukker øyene og stikker hodet i sanden, vil alt bli bra?

[FrihetensRegn]

Baranladion skrev (7 minutter siden):

Det er da hvis man ser bort fra krise-stunt som lakseskatten regjeringen plutselig sa skulle bli 60% og som sendte enorme verdier ned i sluket, før det ble drastisk justert til noe mer fornuftig. Slike stunt, skaper ikke trygghet for noen investorer

Norske politikere er eksperter på å gi uoversiktlige og uforutsigbare prognoser for næringslivet. Veldig mange uttalelser og avgjørelser er basert på emosjonelle og ideologiske styringer. Ikke rart det frister for mange milliardærer å flagge ut.

[Salvesen.]

FrihetensRegn skrev (18 minutter siden):

Norske politikere er eksperter på å gi uoversiktlige og uforutsigbare prognoser for næringslivet. Veldig mange uttalelser og avgjørelser er basert på emosjonelle og ideologiske styringer. Ikke rart det frister for mange milliardærer å flagge ut.

Er du seriøs eller bare mindre opplyst? Grunnrente er ett GAMMELT prinsipp som hele næringslivet har vist om i årevis. Vannkraft og petroleum har hatt det lenge og alle andre som driver næring på naturressurser venter bare på at det skal komme for de også. 

Det var ingen overraskelse at det kom, det har ligget i kortene lenge. Men det er såklart kjipt når det kommer. Men om en klarer å samle seg litt så kan en også snu det og sette pris på all tiden en slapp den..

[FrihetensRegn]

Salvesen. skrev (6 minutter siden):

Er du seriøs eller bare mindre opplyst? Grunnrente er ett GAMMELT prinsipp som hele næringslivet har vist om i årevis. Vannkraft og petroleum har hatt det lenge og alle andre som driver næring på naturressurser venter bare på at det skal komme for de også. 

Det var ingen overraskelse at det kom, det har ligget i kortene lenge. Men det er såklart kjipt når det kommer. Men om en klarer å samle seg litt så kan en også snu det og sette pris på all tiden en slapp den..

Ingenting rundt lakseskatten var forutsigbart. Derfor var det så mye debatt da politikerne først begynte å snakke om å innføre den.

[Baranladion]

Salvesen. skrev (7 minutter siden):

Er du seriøs eller bare mindre opplyst? Grunnrente er ett GAMMELT prinsipp som hele næringslivet har vist om i årevis. Vannkraft og petroleum har hatt det lenge og alle andre som driver næring på naturressurser venter bare på at det skal komme for de også. 

Det var ingen overraskelse at det kom, det har ligget i kortene lenge. Men det er såklart kjipt når det kommer. Men om en klarer å samle seg litt så kan en også snu det og sette pris på all tiden en slapp den..

Poenget er ikke at den kom, men måten den kom på. 
De gikk ekstremt hardt ut, men endte til slutt med en mye mildere beskatning. Totalt unødvendig å skape så store svinginger og omveltninger i en hel næring, nærmest over natta. 

 

[Salvesen.]

Baranladion skrev (1 minutt siden):

Poenget er ikke at den kom, men måten den kom på. 
De gikk ekstremt hardt ut, men endte til slutt med en mye mildere beskatning. Totalt unødvendig å skape så store svinginger og omveltninger i en hel næring, nærmest over natta. 

 

Så problemet er at det ble bedre enn forespeilet? 

[Cascada81]

Salvesen. skrev (10 minutter siden):

Er du seriøs eller bare mindre opplyst? Grunnrente er ett GAMMELT prinsipp som hele næringslivet har vist om i årevis. Vannkraft og petroleum har hatt det lenge og alle andre som driver næring på naturressurser venter bare på at det skal komme for de også. 

Det var ingen overraskelse at det kom, det har ligget i kortene lenge. Men det er såklart kjipt når det kommer. Men om en klarer å samle seg litt så kan en også snu det og sette pris på all tiden en slapp den..

Prinsippet med grunnrente er jo veldig selektivt. Det er jo ingen grunnrente for bønder og reineiere som bruker begrensede arealressurser innen sin næring.

Jeg vil si det største problemet med innføring av særskatt for havbruksnæringen var at investeringer som allerede var gjort i næringen ble beskattet med grunnrente uten at det er gitt tilsvarende fradrag for investeringene, en asymmetri som bryter med prinsipper for skatt og skattefradrag for investeringer.

[Abigor]

Nuvel, det tjener vel såpass godt at det knapt merkes.

[Baranladion]

Salvesen. skrev (15 minutter siden):

Så problemet er at det ble bedre enn forespeilet? 

Ja, det er problemet. 

God natt

 

 

[Salvesen.]

Cascada81 skrev (15 minutter siden):

Prinsippet med grunnrente er jo veldig selektivt. Det er jo ingen grunnrente for bønder og reineiere som bruker begrensede arealressurser innen sin næring.

Jeg vil si det største problemet med innføring av særskatt for havbruksnæringen var at investeringer som allerede var gjort i næringen ble beskattet med grunnrente uten at det er gitt tilsvarende fradrag for investeringene, en asymmetri som bryter med prinsipper for skatt og skattefradrag for investeringer.

Alle som livnærer seg/driver næring med norske ressurser er klar over dette, altså muligheten for beskatning. Og de jeg har snakket med i min tid i oppdretten har alltid hatt det både i bakhodet og beregninger. 

Men ja, hvordan ting innføres og regler rundt etc kan alltids diskuteres opp i mente.

Det beste hadde vell vært om en bare laget ett forslag for alle som driver slikt, slik at folk slipper å se inn i spåkula selv og bli skuffet den dagen det kommer.

[FrihetensRegn]

Abigor skrev (6 minutter siden):

Nuvel, det tjener vel såpass godt at det knapt merkes.

Problemet med grunnrenteskatt er at det kan fungere på olje, der inntektene er enorme, og på vannkraft, der man ikke trenger gjøre mye annet enn litt vedlikehold, ellers faller vannet ned av seg selv.

Sjømatnæringen må derimot bruke mange ansatte og maskiner og har ikke samme økonomiske muskler som oljeselskaper. De må altså ta fra andre områder som for eksempel redusere antall ansatte, redusere nødvendige innkjøp av maskiner, satse mindre på lokale områder.

Majoriteten av de ansatte i næringen er imot denne beskatningen.

Jeg lurer på om de rødgrønne er interessert i å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, spesielt vindkraft til havs, som har høye strømpriser? Eller hva med datasenter eller batterifabrikker?

[Salvesen.]

Baranladion skrev (Akkurat nå):

Ja, det er problemet. 

God natt

 

 

God natt! Fint å avslutte litt harde diskusjoner på en god tone, så det er 100% oppriktig ment her i fra

[Baranladion]

Salvesen. skrev (1 minutt siden):

God natt! Fint å avslutte litt harde diskusjoner på en god tone, så det er 100% oppriktig ment her i fra

Klarer ikke dy meg allikevel, skal prøve å vise med en graf, hva utfordringen er: 

Du ser den duppen der? Det er 2 måneder etter "lakseskatten" ble "vedtatt". Verdien til Salmar, den absolutte tungvekteren i næringa, gikk ned 50%. 

Oppgangen etterpå viser verdien går opp igjen, etterhvert som regjeringene gikk mer og mer tilbake på beskatningen. Til slutt så ender verdien på et fornuftig nivå, altså en riktig verdi mtp hva beskatningen betyr i kroner og øre for Salmar. 

Tenker du at det er uproblematisk, at regjeringen kommer med signaler som fører til slike svinginger? 
Gir det gode signaler til investorer både fra utland og innland? Skaper det et trygt økonomisk miljø for våre næringer? 



 

[Jarmo]

FrihetensRegn skrev (13 minutter siden):

Jeg lurer på om de rødgrønne er interessert i å innføre grunnrenteskatt på vindkraft

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft er en skatt som ble vedtatt i Stortinget med virkning fra 1. januar 2024, med en effektiv sats på 25 %. Skatten er en kontantstrømskatt som sikrer at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen fra vindkraft, og minner om grunnrenteskatten for vannkraft og petroleum. Inntekt fra skatten fordeles til staten, med minst halvparten til vertskommunene

Endret søndag kl 20:55 av Jarmo

[FrihetensRegn]

Jarmo skrev (2 minutter siden):

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft er en skatt som ble vedtatt i Stortinget med virkning fra 1. januar 2024, med en effektiv sats på 25 %. Skatten er en kontantstrømskatt som sikrer at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen fra vindkraft, og minner om grunnrenteskatten for vannkraft og petroleum. Inntekt fra skatten fordeles til staten, med minst halvparten til vertskommunene

Interessant. Er det planer om å innføre det på vindkraft til havs, eller er det fortsatt for ulønnsomt? Fradragene kan være avgjørende om det blir holdbart, for eksempel negativ grunnrenteinntekt.

[kåre b]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Forskning basert på pjatt med rikinger som allerede har flyttet ut av landet for små kroner og er sure. Klart de sier de ikke bruker penger i Norge lengre. 

Gi meg ett eksempel! Regnskap, statistikk, tall, og dropp følelsene som denne forskningen er basert på. 

https://www.dn.no/innlegg/skatteflyktninger/investeringer/norsk-okonomi/skatteflyktningenes-investeringer-i-norge-forsvinner/2-1-1839883 
 

Nei, nå er det opp til deg å tilbakevise funnene i masteroppgaven. (Som støtter opp om det jeg  argumenterte med tidligere).
 

Er det Så at alle kilder som ikke støtter ditt synspunkt er upålitelige og tar feil, eller kan det være du som tar feil?

[Salvesen.]

kåre b skrev (8 timer siden):

https://www.dn.no/innlegg/skatteflyktninger/investeringer/norsk-okonomi/skatteflyktningenes-investeringer-i-norge-forsvinner/2-1-1839883 
 

Nei, nå er det opp til deg å tilbakevise funnene i masteroppgaven. (Som støtter opp om det jeg  argumenterte med tidligere).
 

Er det Så at alle kilder som ikke støtter ditt synspunkt er upålitelige og tar feil, eller kan det være du som tar feil?

Jeg har allerede kommentert det over.. Det er basert på følelser og snakk. Akkuratt som deg, bare snakk.

[Abigor]

10 hours ago, FrihetensRegn said:

Problemet med grunnrenteskatt er at det kan fungere på olje, der inntektene er enorme, og på vannkraft, der man ikke trenger gjøre mye annet enn litt vedlikehold, ellers faller vannet ned av seg selv.

Sjømatnæringen må derimot bruke mange ansatte og maskiner og har ikke samme økonomiske muskler som oljeselskaper. De må altså ta fra andre områder som for eksempel redusere antall ansatte, redusere nødvendige innkjøp av maskiner, satse mindre på lokale områder.

Majoriteten av de ansatte i næringen er imot denne beskatningen.

Jeg lurer på om de rødgrønne er interessert i å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, spesielt vindkraft til havs, som har høye strømpriser? Eller hva med datasenter eller batterifabrikker?

Eller - skrekk og gru - tjener litt færre milliarder i overskudd. Men det tenkte du kanskje ikke engang på?

Endret 17 timer siden av Abigor

[Tronhjem]

Cascada81 skrev (15 timer siden):

De aller fleste superrike er komfortabel med å betale skatter, men de ønsker forutsigbarhet og en viss mulighet til å drive formuebygging gjennom investeringer, reinvesteringer og grunderskap.

Det er ikke mitt inntrykk. 

Vi har slik jeg oppfatter det, over de siste årene sett et stadig sterkere fokus i den offentlige debatten på den angivelige næringsskadelige formuesskatten.

Valgkampen foran forrige stortingsvalg var det først og fremst de blå partiene som frontet budskapet om den næringsskadelige formuesskatten. De blå vant som kjent ikke i 2021 og vi fikk et rødgrønt stortingsflertall og regjering. De rødgrønne endret formuesskatten i forrige stortingsperiode ved:
- å øke bunnfradraget beskjedent (fra 1,5 til1,75 millioner kroner),
- øke ligningsverdien på aksjer fra 55 % til 80 % av aksjenes markedsverdi, og
- øke skattesatsen fra 0,7 til 1,0 prosent av ligningsverdien til ens personlige formue.  

Det ble i tillegg innført en «kakseskatteendring» i ligningsverdien til primærboliger fra 25 til 70 % av markedsverdien som overskyter 10 millioner kroner.  For de første 10 millioner er ligningsverdien uendret.

For en vanlig lønnstager som eier en bolig/leilighet og kanskje en hytte betyr denne endringen i formuesskatten for vedkommendes personlige skatteplikt, vi snakker noen hundrelapper. Men for en person som eier aksjer med markedsverdi på 1 milliard kroner (om de selges) og gjerne bor i en bolig til mange titalls millioner kroner og tilsvarende dyre hytter betyr dette at vedkommendes personlige skatteplikt på aksjeformuen økte fra 38,4 til 87,8 millioner kroner i denne perioden, og at formuesskatten på vedkommendes eiendommer økte med 4500 kroner for hver million kroner utover 10 millioner av disse eiendommenes markedsverdi.

Formuesskatten er som kjent den eneste personlige skatten det ikke er mulig å sno seg unna ved skatteplanlegging.  Bor du i Norge og har en formue kommer du ikke unna å måtte betale den personlige skatteplikten som denne formuen utløser.  Dette er hva jeg er overbevist om er den reelle årsaken til at det i denne stortingsperioden "tok fyr» i debatten rundt formuesskatten som kulminerte med at noen titalls styrtrike personer forsøkte seg med skatteutpressing ved under full mediedekning å «flykte» til Sveits for å slippe unna formuesskatten, ved at det oppstod en organisert  påvirknings­kampanje «Aksjon for borgerlig valgseier» som brukte et hundretalls millioner kroner på å kjøpe politisk innflytelse (kalles valgkampstøtte) hos alle de borgerlige partiene som fikk selv KrF til å bli en varm forsvarer av rikfolks rett til å slippe formuesskatt i siste valgkamp og som også gjennomførte en omfattende annonsekampanje gjennom hele sommeren opp til valget med gjentatte dobbeltsidige annonser i alle landets store aviser med en tendensiøs skjevfremstilling av fakta forkledd som folkeopplysning for å påvirke folk til å støtte milliardærenes kamp for å slippe lettere unna sin personlige skatteplikt på sin personlige formue. Hva denne aksjonen for borgerlig valgseier har kostet vet jeg ikke, men det er beløp i en størrelsesorden som krever at man er milliardær for å kunne betale. Vi snakker helt sikkert om et tresifret millionbeløp. Heldigvis klarte ikke pengemakten å påvirke opinionen til å gi borgerlig valgseier.

En annen episode jeg vil trekke frem som viser de grunnrikes sanne skatteansikt og manglende vilje til å bidra til å drifte det samfunnet som legger forholdene til rette for at det er mulig å lykkes med å drifte og eier næringsliv/bedrifter i Norge, er skattedebatten som kom høsten  2022 da den rødgrønne regjeringen la frem et forslag om å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett – som ikke er annet enn at den som lever av å benytte naturresurser tilhørende det norske folket betaler en leie (grunnrente) til eieren av disse naturressursene.

Samme høst fikk vi en dyrtid grunnet krigen i Ukraina og andre internasjonale forhold som medførte at det norske samfunnet opplevde for første gang siden mellomkrigstiden at grupper i samfunnet ikke hadde råd til å spise seg mette hver dag. Prisstigningen på basisvarer og energi den høsten lagde lange køer av folk som ble avhengige av matutdeling fra ideelle organisasjoner.

Denne forekomsten av reell fattigdom er noe som i mine øyne burde vært en oppsiktsvekkende og uakseptabel samfunnsutvikling som burde utløst en intens tverrpolitisk samfunnsdebatt hvordan skal vi løse denne uholdbare situasjonen. Vår velferdsstat og høye skåringer på levekårs- og trivselsundersøkelser er noe vi gjerne fremhever og er stolte av som en viktig verdi ved vårt samfunn. Men den fattigdoms­diskusjonen kom bare halvhjertet i media til tross for Rødt og SVs iherdige forsøk på å løfte opp fattigdomsdebatten. Det som ble den høstens store fokus innen økonomisk politikk i media og blant politikere flest var i stedet forslaget om grunnrenteskatt for en næring som levde fett på å kunne gratis bruke en verdifull naturressurs. Det ble mye bråk og oppstyr over hvor angivelig skadelig denne skatten ville bli for næringen. Men skatten kom, og næringen består i beste velgående. Det er utbetalt mange milliarder i utbytte til eierne av oppdrettsanleggene langs kysten vår siden 2022.

Dette ble for meg en øyeåpner om at det pågår en interessekonflikt (som man før ville kalt en klassekamp) i dagens Norge med motsatt «Robin Hood»-motiv og at ordtaket «penger gir makt» ikke er tomme ord. I stedet for at samfunnsdebatten har hatt fokus på at vi har en relativt stor gruppe i det norske samfunnet som lever så marginalt at de tåler ikke en «dyrtid», har den offentlige debatten i Norge, både i politiske fora og i mediene, de senere årene dreid seg mer og mer over til å fokusere på de gjentagende, men like fullt falske og løgnaktige påstandene om at beskatning av privatpersoners personlige formue skader norsk næringsliv og fører til redusert verdiskaping og sysselsetting.

Vi har en ultrarik næringselite som siden 1990-tallet har hatt det privilegium å få gradvis skattelettelser begrunnet i en politisk ideologi hvor privat investeringskapital er ansett å være lokomotivet som driver samfunnets verdiskaping, og hvor denne økte verdiskaping denne, for å låne dine ord, « menneskelige kapitalen som bidrar til etablering av arbeidsplasser og innovasjon» skaper, skal sildre ned og løfte alles økonomi og mer enn kompensere bortfallet av statens fiskale inntekter som skattelettelsen utgjør.

Det er ikke små skatteletter vi snakker om. Før høyrebølgen som brakte den politiske ideologien som har rådet i snart femti år kom, var lønnsinntekt og kapitalinntekt sidestilt (hadde samme skattesats) med en marginalskattesats på 70 – 80 %. Denne marginalsatsen var reell for de aller fleste fordi det var langt færre muligheter til å avskrive på skatten.

I dag er marginalskatten på lønnsinntekt senket til 47 %, mens kapitalinntekt beskattes flatt med 22 %. Aksjeutbytter skattlegges i dag flatt med 37,8 % (egentlig med 32,8 % fordi da utbytteskatten økte med 5 -poeng for noen år siden ble selskapskatten senket med samme sats slik at bedriftene utbetaler en tilsvarende større pott i utbytte). Formuesskatten på 1970-tallet hadde ca. dobbelt så høy sats som den har i dag, men reelt var den betydelig høyere fordi i 1970 var det ikke "rabatt" på ligningsverdien av primærbolig og aksjer. De ble utlignet med full markedsverdi. 

Det er med andre ord skattemessig betydelig bedre å være rik i dag sammenlignet med for 50 år siden. Men, som nevnt i åpningsinnlegget virker ikke denne politiske ideologien som antatt. Det ble ingen sildring av rikdom fra toppen ned til resten av samfunnet. Tvert om gikk pengestrømmen den andre veien. Vi har over de siste 40 årene fått en gradvis større og større ulikhet i inntekt og formue hvor den ultrarike næringseliten satt som plommen i egget og fikk en eventyrlig inntekts- og formuesøkning langt større en det resten av samfunnet fikk i samme periode.

Det er kampen for å beholde dette privilegiet som er den egentlige årsaken bak dagens formuesskattedebatt. Som Aaberge i SSB har vist, har ikke denne ultrarike næringseliten noe som helst problem med å betale sin personlige formuesskatt – dette fokuset er vikarierende. Det jeg er tror fullt og fast som skremmer de til å lage denne kampanjen mot formues­skatten er en form for skråplanseffekt.

Den ultrarike næringseliten frykter konsekvensene av Rødt og SVs fokus på ulikhets­problematikken og de ultrarikes privilegerte posisjonen som fikk et nølende Ap til å innføre en litt skjerpende justering av formuesskatten på høye formuer i forrige periode blir et første skritt på vei mot en holdningsendring

[Jarmo]

Tronhjem skrev (20 minutter siden):

Det er ikke mitt inntrykk. 

Vi har slik jeg oppfatter det, over de siste årene sett et stadig sterkere fokus i den offentlige debatten på den angivelige næringsskadelige formuesskatten.

Valgkampen foran forrige stortingsvalg var det først og fremst de blå partiene som frontet budskapet om den næringsskadelige formuesskatten. De blå vant som kjent ikke i 2021 og vi fikk et rødgrønt stortingsflertall og regjering. De rødgrønne endret formuesskatten i forrige stortingsperiode ved:
- å øke bunnfradraget beskjedent (fra 1,5 til1,75 millioner kroner),
- øke ligningsverdien på aksjer fra 55 % til 80 % av aksjenes markedsverdi, og
- øke skattesatsen fra 0,7 til 1,0 prosent av ligningsverdien til ens personlige formue.  

Det ble i tillegg innført en «kakseskatteendring» i ligningsverdien til primærboliger fra 25 til 70 % av markedsverdien som overskyter 10 millioner kroner.  For de første 10 millioner er ligningsverdien uendret.

For en vanlig lønnstager som eier en bolig/leilighet og kanskje en hytte betyr denne endringen i formuesskatten for vedkommendes personlige skatteplikt, vi snakker noen hundrelapper. Men for en person som eier aksjer med markedsverdi på 1 milliard kroner (om de selges) og gjerne bor i en bolig til mange titalls millioner kroner og tilsvarende dyre hytter betyr dette at vedkommendes personlige skatteplikt på aksjeformuen økte fra 38,4 til 87,8 millioner kroner i denne perioden, og at formuesskatten på vedkommendes eiendommer økte med 4500 kroner for hver million kroner utover 10 millioner av disse eiendommenes markedsverdi.

Formuesskatten er som kjent den eneste personlige skatten det ikke er mulig å sno seg unna ved skatteplanlegging.  Bor du i Norge og har en formue kommer du ikke unna å måtte betale den personlige skatteplikten som denne formuen utløser.  Dette er hva jeg er overbevist om er den reelle årsaken til at det i denne stortingsperioden "tok fyr» i debatten rundt formuesskatten som kulminerte med at noen titalls styrtrike personer forsøkte seg med skatteutpressing ved under full mediedekning å «flykte» til Sveits for å slippe unna formuesskatten, ved at det oppstod en organisert  påvirknings­kampanje «Aksjon for borgerlig valgseier» som brukte et hundretalls millioner kroner på å kjøpe politisk innflytelse (kalles valgkampstøtte) hos alle de borgerlige partiene som fikk selv KrF til å bli en varm forsvarer av rikfolks rett til å slippe formuesskatt i siste valgkamp og som også gjennomførte en omfattende annonsekampanje gjennom hele sommeren opp til valget med gjentatte dobbeltsidige annonser i alle landets store aviser med en tendensiøs skjevfremstilling av fakta forkledd som folkeopplysning for å påvirke folk til å støtte milliardærenes kamp for å slippe lettere unna sin personlige skatteplikt på sin personlige formue. Hva denne aksjonen for borgerlig valgseier har kostet vet jeg ikke, men det er beløp i en størrelsesorden som krever at man er milliardær for å kunne betale. Vi snakker helt sikkert om et tresifret millionbeløp. Heldigvis klarte ikke pengemakten å påvirke opinionen til å gi borgerlig valgseier.

En annen episode jeg vil trekke frem som viser de grunnrikes sanne skatteansikt og manglende vilje til å bidra til å drifte det samfunnet som legger forholdene til rette for at det er mulig å lykkes med å drifte og eier næringsliv/bedrifter i Norge, er skattedebatten som kom høsten  2022 da den rødgrønne regjeringen la frem et forslag om å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett – som ikke er annet enn at den som lever av å benytte naturresurser tilhørende det norske folket betaler en leie (grunnrente) til eieren av disse naturressursene.

Samme høst fikk vi en dyrtid grunnet krigen i Ukraina og andre internasjonale forhold som medførte at det norske samfunnet opplevde for første gang siden mellomkrigstiden at grupper i samfunnet ikke hadde råd til å spise seg mette hver dag. Prisstigningen på basisvarer og energi den høsten lagde lange køer av folk som ble avhengige av matutdeling fra ideelle organisasjoner.

Denne forekomsten av reell fattigdom er noe som i mine øyne burde vært en oppsiktsvekkende og uakseptabel samfunnsutvikling som burde utløst en intens tverrpolitisk samfunnsdebatt hvordan skal vi løse denne uholdbare situasjonen. Vår velferdsstat og høye skåringer på levekårs- og trivselsundersøkelser er noe vi gjerne fremhever og er stolte av som en viktig verdi ved vårt samfunn. Men den fattigdoms­diskusjonen kom bare halvhjertet i media til tross for Rødt og SVs iherdige forsøk på å løfte opp fattigdomsdebatten. Det som ble den høstens store fokus innen økonomisk politikk i media og blant politikere flest var i stedet forslaget om grunnrenteskatt for en næring som levde fett på å kunne gratis bruke en verdifull naturressurs. Det ble mye bråk og oppstyr over hvor angivelig skadelig denne skatten ville bli for næringen. Men skatten kom, og næringen består i beste velgående. Det er utbetalt mange milliarder i utbytte til eierne av oppdrettsanleggene langs kysten vår siden 2022.

Dette ble for meg en øyeåpner om at det pågår en interessekonflikt (som man før ville kalt en klassekamp) i dagens Norge med motsatt «Robin Hood»-motiv og at ordtaket «penger gir makt» ikke er tomme ord. I stedet for at samfunnsdebatten har hatt fokus på at vi har en relativt stor gruppe i det norske samfunnet som lever så marginalt at de tåler ikke en «dyrtid», har den offentlige debatten i Norge, både i politiske fora og i mediene, de senere årene dreid seg mer og mer over til å fokusere på de gjentagende, men like fullt falske og løgnaktige påstandene om at beskatning av privatpersoners personlige formue skader norsk næringsliv og fører til redusert verdiskaping og sysselsetting.

Vi har en ultrarik næringselite som siden 1990-tallet har hatt det privilegium å få gradvis skattelettelser begrunnet i en politisk ideologi hvor privat investeringskapital er ansett å være lokomotivet som driver samfunnets verdiskaping, og hvor denne økte verdiskaping denne, for å låne dine ord, « menneskelige kapitalen som bidrar til etablering av arbeidsplasser og innovasjon» skaper, skal sildre ned og løfte alles økonomi og mer enn kompensere bortfallet av statens fiskale inntekter som skattelettelsen utgjør.

Det er ikke små skatteletter vi snakker om. Før høyrebølgen som brakte den politiske ideologien som har rådet i snart femti år kom, var lønnsinntekt og kapitalinntekt sidestilt (hadde samme skattesats) med en marginalskattesats på 70 – 80 %. Denne marginalsatsen var reell for de aller fleste fordi det var langt færre muligheter til å avskrive på skatten.

I dag er marginalskatten på lønnsinntekt senket til 47 %, mens kapitalinntekt beskattes flatt med 22 %. Aksjeutbytter skattlegges i dag flatt med 37,8 % (egentlig med 32,8 % fordi da utbytteskatten økte med 5 -poeng for noen år siden ble selskapskatten senket med samme sats slik at bedriftene utbetaler en tilsvarende større pott i utbytte). Formuesskatten på 1970-tallet hadde ca. dobbelt så høy sats som den har i dag, men reelt var den betydelig høyere fordi i 1970 var det ikke "rabatt" på ligningsverdien av primærbolig og aksjer. De ble utlignet med full markedsverdi. 

Det er med andre ord skattemessig betydelig bedre å være rik i dag sammenlignet med for 50 år siden. Men, som nevnt i åpningsinnlegget virker ikke denne politiske ideologien som antatt. Det ble ingen sildring av rikdom fra toppen ned til resten av samfunnet. Tvert om gikk pengestrømmen den andre veien. Vi har over de siste 40 årene fått en gradvis større og større ulikhet i inntekt og formue hvor den ultrarike næringseliten satt som plommen i egget og fikk en eventyrlig inntekts- og formuesøkning langt større en det resten av samfunnet fikk i samme periode.

Det er kampen for å beholde dette privilegiet som er den egentlige årsaken bak dagens formuesskattedebatt. Som Aaberge i SSB har vist, har ikke denne ultrarike næringseliten noe som helst problem med å betale sin personlige formuesskatt – dette fokuset er vikarierende. Det jeg er tror fullt og fast som skremmer de til å lage denne kampanjen mot formues­skatten er en form for skråplanseffekt.

Den ultrarike næringseliten frykter konsekvensene av Rødt og SVs fokus på ulikhets­problematikken og de ultrarikes privilegerte posisjonen som fikk et nølende Ap til å innføre en litt skjerpende justering av formuesskatten på høye formuer i forrige periode blir et første skritt på vei mot en holdningsendring

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/skatt-for-personer/artikler/hvem-er-det-som-kun-betaler-formuesskatt

Bunnfradrag må opp. Tallene er fra 2022 og har nok blitt flere betalere nå.

 

Sitat

 

I 2022 var det 24 800 skattytere som kun betalte formuesskatt. Blant disse var det 16 400 personer som hadde så lav alderspensjon at de fikk all inntektskatt fra alderspensjon fjernet av skattefradraget for alderspensjon.

En viktig årsak til kjønnsfordelingen i gruppen er at kvinner har lavere pensjonsinntekt enn menn, som bidrar til at flere kvinner enn menn ikke får inntektsskatt på pensjonsinntekt som følge av skattefradraget for alderspensjon. 74 prosent av kvinnene som kun betalte formuesskatt i 2022.

 

 

Endret 8 timer siden av Jarmo