Hvem har skylda for at matte er blitt et snakkefag?

[Reg2000]

5 hours ago, knopflerbruce said:

Her er forøvrig en oppgave som er veldig grei å løse med u.sk.-pensum (jeg antar de har om fakultetsbegrepet der), hvor man kan både bruteforce den - eller se svaret på 5 sekunder uten å regne mer enn bittelitt fordi du gjorde et par lure observasjoner.



Dette er mer reell utforsking, siden man gjerne ikke har sett så mange liknende problemer og må utforske hvordan man angriper akkurat denne varianten på en god måte (kontra å "utforske" ved å hive dartpiler i mørket i jakten på det sensor ønsker i disse ultraåpne oppgavene)

Ikke at noe sånt ville dukket opp hverken i lekse eller på en prøve, for den er vanskelig nok til at det vil sitte noen der og gråte sine salte tårer på vegne av elevene som opplever "nederlag på nederlag", og skåne dem for å se noe de ikke skjønner noe av i det hele tatt. Men for en elev som ligger på øvre halvdel i karakter, er dette nettopp sånt som bidrar til å løfte dem et hakk opp.

Det hadde vært en bra oppgave, men sånt vil ikke de aller fleste elever møte i norsk skole.

[fredrik2]

16 hours ago, Reg2000 said:

Vi har en ganske dramatisk reduksjon i antallet elever som velger realfagene og det henger mye sammen med matematikkferdighetene.

Fant statistisken men finner ingen dramatisk nedgang i realfagen. 

16 hours ago, Reg2000 said:

Faget matematikk S1 har feks gått fra 9353 elever i 20/21 til 2774 i 24/25.

Samtidigt som det ikke er en i närheten like stor nedgang i R1 och R2 matte och de andra matefagen.

Så talen du velger att ta opp er talen för IT fag och S1. Noen orsak till att du tar upp just dem förutom att det er fagen som verkar ha en klart störst nedgang? 

Tror der er viktigare för elever at lära sig om cheery picking av data jämfört med att lösa ekvationer med fakultet. 

[knopflerbruce]

James G skrev (13 timer siden):

Jeg tenkte på et nytt eksempel der det. I mangel av forkunnskaper vil enhver numerisk metode nesten helt sikkert anta at alle integraler i denne rekken er nøyaktig π/2.

https://en.wikipedia.org/wiki/Borwein_integral

 

Det illustrerer også et poeng du gjerne ser i grunnskolen, hvor "fordummingen" ender med en form for "gjett og sjekk". Altså hvor man bare blindt antar at hvis man sjekker et par tilfeller og de stemmer, er "det sikkert sånn for alle de andre også". Fordi bevis er vanskelig og det kan vi ikke prioritere så lenge noen teller på fingrene.

[James G]

knopflerbruce skrev (5 timer siden):

Det illustrerer også et poeng du gjerne ser i grunnskolen, hvor "fordummingen" ender med en form for "gjett og sjekk". Altså hvor man bare blindt antar at hvis man sjekker et par tilfeller og de stemmer, er "det sikkert sånn for alle de andre også". Fordi bevis er vanskelig og det kan vi ikke prioritere så lenge noen teller på fingrene.

Jeg tror det vanskeligere problemet, sammenlignet med bevisteknikker og beregningshastighet, er at politikere alltid prøver å gjøre matematikk «nyttig». Men hvis vi vil si at den er nyttig, er det vanskelig å forklare studentene hvorfor vi trenger grundige bevis. Tross alt, hvis forskjellen i tall er så liten, vil den ikke ha noen innvirkning i det hele tatt i det virkelige liv.

Kall meg gammeldags, men jeg tror at en liten del av matematikken kan være «nyttig» og «interessant», men det burde ikke være fokuset i matematikk utdanningen. Lærere, elever, foreldre og politikere bør alle forvente at matematikk ikke eksisterer for å være nyttig eller for å få folk til å føle seg bra. Dette er ikke matematikkens feil. Spørsmål som «Hva er vitsen med å lære dette?» og «Hvordan bruker jeg det i livet mitt?» trenger ikke nødvendigvis å ha svar.

Endret 13 timer siden av James G

[fredrik2]

30 minutes ago, James G said:

Jeg tror det vanskeligere problemet, sammenlignet med bevisteknikker og beregningshastighet, er at politikere alltid prøver å gjøre matematikk «nyttig». Men hvis vi vil si at den er nyttig, er det vanskelig å forklare studentene hvorfor vi trenger grundige bevis. Tross alt, hvis forskjellen i tall er så liten, vil den ikke ha noen innvirkning i det hele tatt i det virkelige liv.

Hvis du ser på de integralerna så kan du i praktiken alltid bara løsa dem numeriskt. Hvis du vill ha ett eksakt svar måste du självklart bevisa svaret. 

Men tycker det der eksemplet mest er rart. Bevis handlar normalt inte om en forskjell i 10 decimalen utan om något metod eller koncept existerar eller fungerar överhuvudtaget eller enkelt se noe sammanhang. 

30 minutes ago, James G said:

Kall meg gammeldags, men jeg tror at en liten del av matematikken kan være «nyttig» og «interessant», men det burde ikke være fokuset i matematikk utdanningen. Lærere, elever, foreldre og politikere bør alle forvente at matematikk ikke eksisterer for å være nyttig eller for å få folk til å føle seg bra. Dette er ikke matematikkens feil. Spørsmål som «Hva er vitsen med å lære dette?» og «Hvordan bruker jeg det i livet mitt?» trenger ikke nødvendigvis å ha svar.

Det där er bara rart. Så i skolen och universiteten ska man ikke ha ett fokus för de allra flesta att kunna bruka matematiken till noe? Hur ska man kunna lära ut fysik i vidare gående om det enda barnen har lärt sig i matten er att bevisa ting i tal teori for eksempel?

De allra flesta lär sig matte i skolen för att använda den senare i högre studier (de som kommer använda matten alltså, många gör ju ikke ens det).

[James G]

fredrik2 skrev (48 minutter siden):

De allra flesta lär sig matte i skolen för att använda den senare i högre studier (de som kommer använda matten alltså, många gör ju ikke ens det).

Matematikk er et verktøy, men det er hovedsakelig et verktøy for å trene tenkning, ikke hvor mye det brukes. I denne forstand kan du si matematikk og filosofi like nyttige, eller like unyttige. Hvis de vil bruke det, bør de hoppe over mange ting og gå rett til å lære å legge inn formler i Excel.

Sitat

Hur ska man kunna lära ut fysik i vidare gående om det enda barnen har lärt sig i matten er att bevisa ting i tal teori for eksempel?

Du trenger ikke å bekymre deg for dette. Hvis noen er flinke i tallteori, kan de lære fysikkmatematikken veldig raskt og bedre enn gjennomsnitts personen.

p-Adic Mathematical Physics: The First 30 Years

https://arxiv.org/abs/1705.04758

Endret 12 timer siden av James G

[fredrik2]

Just now, James G said:

Matematikk er et verktøy, men det er hovedsakelig et verktøy for å trene tenkning, ikke hvor mye det brukes i jobb. Hvis de vil bruke det, bør de hoppe over mange ting og gå rett til å lære å legge inn formler i Excel.

Bra inlägg, visar vad du förstår och vad du absolut inte förstår på ett tydligt sätt. 

Lycke till med vidare studier i fysik eller kybernetik med den kunskapen och inställningen. 

Finns också en massa jobb som du aldrig skulle klara  av. 

 

[fredrik2]

Det var veldigt mye editering i ditt inlägg som bara gjorde inlägget ännu sämre.

9 hours ago, James G said:

 I denne forstand kan du si matematikk og filosofi like nyttige, eller like unyttige.

För att filosofi er er ett krav i många fag på högre utdaning? För att man bruker en massa filosofi når man simulerar flöden eller tränar en AI model? Auto piloten i din bil kanske också er baserad på filosofi?

9 hours ago, James G said:

 

Hvis de vil bruke det, bør de hoppe over mange ting og gå rett til å lære å legge inn formler i Excel.

Når du er ferdig med din teoretiska ungdomskole matematik eller vad du nu har för utdanning så kanske du förstår att man bruker matte i väldigt många sammanhang. 

9 hours ago, James G said:

Du trenger ikke å bekymre deg for dette. Hvis noen er flinke i tallteori, kan de lære fysikkmatematikken veldig raskt og bedre enn gjennomsnitts personen.

p-Adic Mathematical Physics: The First 30 Years

https://arxiv.org/abs/1705.04758

Ja, otroligt praktiskt når fysik undervisningen också ska lära folk derivator och differential ligningar.