Ønske Kjærlighet, Kone og Barn

[ps5]

3 minutes ago, Satan666 said:

Så alle mine observasjoner av andres situasjon, hva de forteller meg om hvordan det er å være forelder, mine personlige erfaringer fra egen oppvekst med mindre søsken... alt slikt er ikke verdt noe som helst i din verden? Man kan altså ikke si "DET Å HA BARN ER IKKE SÅ ROSENRØDT SOM MANGE TROR" uten selv å ha barn?

Det er en smule sneversynt.

Du kan si hva du vil men det har ingen troverdighet. Om du har hatt en dårlig lærer i oppveksten betyr det ikke at du kan fraråde andre å bli lærer med troverdighet. Har du selv vært lærer blir det noe helt annet.

[Satan666]

ps5 skrev (6 minutter siden):

Du kan si hva du vil men det har ingen troverdighet. Om du har hatt en dårlig lærer i oppveksten betyr det ikke at du kan fraråde andre å bli lærer med troverdighet. Har du selv vært lærer blir det noe helt annet.

Denne "logikken" din høres helt tullete ut. Du avskriver andres personlige forståelser av verden, sier at de ikke har noen gyldighet, at kun din målestokk gjelder. Det får du selvfølgelig lov til å mene, men ingen trenger å ta deg seriøst.

[ps5]

1 minute ago, Satan666 said:

Denne "logikken" din høres helt tullete ut. Du avskriver andres personlige forståelser av verden, sier at de ikke har noen gyldighet, at kun din målestokk gjelder. Det får du selvfølgelig lov til å mene, men ingen trenger å ta deg seriøst.

Vel, jeg uttaler meg aldri med autoritet om eksempelvis menstruasjonssyklus etc selv om jeg har hørt mye om det..

[Satan666]

ps5 skrev (2 minutter siden):

Vel, jeg uttaler meg aldri med autoritet om eksempelvis menstruasjonssyklus etc selv om jeg har hørt mye om det..

Er forskjell på menstruasjonssyklus og det å ha barn/være forelder. Det ene er en høyst subjektiv erfaring. Det andre er noe som enkelt observeres og forstås av utenforstående.

Virker mest som du har behov for å forvalte andres forståelse av verdens innhold. Du mangler bare refleksvest.

Endret tirsdag kl 16:04 av Satan666

[ps5]

2 minutes ago, Satan666 said:

 

Virker mest som du har behov for å forvalte andres forståelse av verdens innhold. Du mangler bare refleksvest.

Tror du roter mer klassifiseringen her, de med refleksvest som står og skriker har hverken barn eller jobb.

[Satan666]

ps5 skrev (1 time siden):

Tror du roter mer klassifiseringen her, de med refleksvest som står og skriker har hverken barn eller jobb.

Er ikke så komplisert: Du sier at min forståelse ikke er gyldig, fordi jeg ikke innehar det du mener er nødvendige kvalifikasjoner for å kunne uttale meg. Det er du i din fulle rett til å hevde, men ingen behøver å ta deg seriøst.

[Sjørøver]

Satan666 skrev (1 time siden):

Så alle som forteller om negative opplevelser med å være forelder avfeier du bare som "kreft for sinn og kropp" og "bitre folk". Det er jo en voldsom underkjennelse av andres personlige opplevelser og erfaringer. Og det sier mest om deg.

Virker som det er viktig for deg at alle andre synes det er ubetinget positivt å ha barn. Hvorfor det mon tro? Er det kanskje en liten tvil der inne, innerst inne, som forteller deg at livet kunne vært bedre uten barn? Bare du som vet.

 

Nei, jeg avfeier hele reddit. Det finnes helt klart for som ikke burde blitt foreldre. Det finnes også mange som angrer på at de fikk barn, feks ved sykdom. Men jeg mener at de fleste som poster på childfree og lignende har absolutt null troverdighet, som resten av reddit. Det at mange forteller om dårliger opplevelser til barnløse er en mekanisme for at de barnløse ikke skal føle seg utenfor og kjenne på et savn. Men det vil du aldri forstå.

Jeg gidder ikke å bruke mer tid på deg.

[Colin.]

21 hours ago, Guest 3cef4...f76 said:

Nei, men det er litt vel egoistisk å få barn når du er så gammel. 

Anonymous poster hash: 3cef4...f76

Sier du det samme når du ser en av de utallige aleneforeldrene her på berget som ikke engang evnet å holde på et forhold før det nye livet kom til verden?

Denne liksom påtatte hykleriske bekymringen og dømmingen er bare komisk, spesielt når det kommer ifra feminister med deres verdier som dreit seg så langt ut som det er mulig å komme når det kommer til forhold og familielivet.

16 hours ago, Guest ee2a2...f59 said:

Thailand er nok enkleste løsning.

Anonymous poster hash: ee2a2...f59

Det er et kjempe fint land med en fin kultur og hyggelige mennesker, absolutt å anbefale.

[Sjørøver]

Colin. skrev (31 minutter siden):

Sier du det samme når du ser en av de utallige aleneforeldrene her på berget som ikke engang evnet å holde på et forhold før det nye livet kom til verden?

Denne liksom påtatte hykleriske bekymringen og dømmingen er bare komisk, spesielt når det kommer ifra feminister med deres verdier som dreit seg så langt ut som det er mulig å komme når det kommer til forhold og familielivet.

Eller kvinner som er blitt kunstig befruktet. Har enda tilgode å treffe ei av de som har gjort der det ikke blir åpenbart hvorfor ingen vil ha de i løpet av en time.

[Svein M]

Om du skal ha barn så må vel hun være ca 35 år, så det blir litt alderforskjell i forholdet, men det er fortsatt mulig. Alternativt at du finner ei med barn slik at du du får oppleve å leve med barn. Generelt så vil jeg si det er viktigere å finne en kjæreste enn å få barn.

[Satan666]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Nei, jeg avfeier hele reddit. Det finnes helt klart for som ikke burde blitt foreldre. Det finnes også mange som angrer på at de fikk barn, feks ved sykdom. Men jeg mener at de fleste som poster på childfree og lignende har absolutt null troverdighet, som resten av reddit. Det at mange forteller om dårliger opplevelser til barnløse er en mekanisme for at de barnløse ikke skal føle seg utenfor og kjenne på et savn. Men det vil du aldri forstå.

Jeg gidder ikke å bruke mer tid på deg.

Virker som du tar det veldig personlig, at jeg anbefaler folk som ikke har fått barn å lese på Reddit fra foreldre som angrer på at de fikk barn: r/regretfulparents.

"Childfree", som du nevner, er en helt annen kategori enn hva jeg viste til, som heter "regretfulparents". Du lager altså bare et uriktig sammensurium av dine egne holdninger.

Det du skriver for øvrig viser jo bare at du ikke engang har tatt deg bryet med å se hva jeg viste til, men sabler ned budskapet mitt basert på forutinntatte forestillinger om hva det dreier seg om.

Hva du gidder og ikke gidder er for øvrig opp til deg. Ingen som tvinger deg til å svare her.

[leticia]

Satan666 skrev (1 minutt siden):

Virker som du tar det veldig personlig, at jeg anbefaler folk som ikke har fått barn å lese på Reddit fra foreldre som angrer på at de fikk barn: r/regretfulparents.

Nå leser ikke jeg reddit. Men jeg tror deg. Det å angre på at man har fått barn er skikkelig tabu og skamfullt å snakke om, og da vil det være lettere å snakke om dette i et anonymt forum. Det betyr ikke at man nødvendigvis ikke er glad i barna sine,  men at man ser hvor stressende livet har blitt, og tankene kan gå til hvordan livet uten barn ville vært. 

T.o.m jeg som ikke angrer kan noen ganger la tankene vandre til hvordan livet uten barn ville vært. Men tankene kommer alltid tilbake til at jeg ikke vært dem foruten 🥰

[Satan666]

leticia skrev (10 minutter siden):

Nå leser ikke jeg reddit. Men jeg tror deg. Det å angre på at man har fått barn er skikkelig tabu og skamfullt å snakke om, og da vil det være lettere å snakke om dette i et anonymt forum. Det betyr ikke at man nødvendigvis ikke er glad i barna sine,  men at man ser hvor stressende livet har blitt, og tankene kan gå til hvordan livet uten barn ville vært. 

T.o.m jeg som ikke angrer kan noen ganger la tankene vandre til hvordan livet uten barn ville vært. Men tankene kommer alltid tilbake til at jeg ikke vært dem foruten 🥰

Noen av de som skriver på r/regretfulparents har barn med større behov enn ellers, autisme etc.

Man har faktisk ingen garantier for om barnet man setter til verden vil være friskt eller ikke. Så det er jo form for gambling, der man bare håper på det beste.

I Norge er dette noe mindre problematisk enn i andre land med dårligere velferdsordninger, men fortsatt problematisk for de som rammes, vil jeg si.

[leticia]

Satan666 skrev (2 timer siden):

Noen av de som skriver på r/regretfulparents har barn med større behov enn ellers, autisme etc.

Man har faktisk ingen garantier for om barnet man setter til verden vil være friskt eller ikke. Så det er jo form for gambling, der man bare håper på det beste.

I Norge er dette noe mindre problematisk enn i andre land med dårligere velferdsordninger, men fortsatt problematisk for de som rammes, vil jeg si.

Jeg skjønner at slikt kan være krevende. Men autisme er ingen sykdom,  det er en psykisk funksjonsnedsettelse. Samme med ADHD,  det er en diagnose man kan leve godt med. Men å synes at livet er slitsomt er ikke helt det samme som å angre på at man fikk barn. 

Jeg er enig i at det er en form for gambling, men som ellers i livet er det ingen garantier for noe. Man kan være barnløs og ende opp i en tragisk ulykke f.eks... 

[Satan666]

leticia skrev (2 timer siden):

autisme er ... en diagnose man kan leve godt med. Men å synes at livet er slitsomt er ikke helt det samme som å angre på at man fikk barn. 

Du gjør noen retoriske krumspring og vrir på ting, samtidig som du setter deg til doms over andres personlige erfaringer og underkjenner/avfeier disse, for deretter å erstatte dem med din egen forståelse av hvordan ting liksom er. Håper virkelig ikke du holder på slik overfor folk du omgås personlig.

Hvis du går inn og leser tråder i r/regretfulparents av aleneforeldre med barn med spesielle behov, flere av dem med ekstreme varianter av autisme som er voldelige og utagerende og ikke mulig å snakke til, så vil du se at flere av foreldrene er suicidale og i desperat villrede – og jo, de ANGRER på å ha fått barn. De er slitne, utslitt, utmattede – og de angrer. Er det dette du så lettvint kaller "å leve godt"? Du viser til en skjønnmalt virkelighet som ikke stemmer overens med de faktiske realiteter som mange opplever og forteller om.

Men du vet visst best, og kan fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler – at de er "slitne", og at det ikke er det samme som å angre på å ha fått barn, fordi det i din verden åpenbart ikke kan finnes noen korrelasjon eller sammenheng mellom det å være totalt utslitt og ha lyst til å dø fordi ens eget barn tar alle krefter og livsglede, og det å angre på å ha fått barn.

Jeg må si at logikken en del opererer med her inne bærer mest preg av besserwisseri og gaslighting. Det virker ikke som dere anerkjenner andres personlige opplevelser i det hele tatt, men kan i stedet fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler.

Det virker også som det er veldig viktig for mange å beskytte narrativet om at det å få barn er ubetinget positivt. Hvorfor er det så vanskelig for dere å akseptere at det finnes mange som faktisk angrer på å ha fått barn? Hvorfor insisterer dere på å frata disse menneskene deres personlige erfaringer, ved å avskrive dem som "kreft" og "sinnssyke", som om deres erfaringer ikke har noen som helst gyldighet? Ja, spør dere selv hvorfor dere tviholder så til de grader på forestillingen om at det å få barn er – om ikke ubetinget positivt – så i hvert fall umulig å angre på.

Endret onsdag kl 00:16 av Satan666

[kåre b]

Voldsomt hvor engasjert du var i ett tema som egentlig ikke berører deg, får en liten følelse av at det kan være noen komplekser som lurer i bakgrunnen her. 
 

kan det være at underbevisstheten din i det skjulte egentlig ønsker seg barn? 🤓 

 

 

[leticia]

Satan666 skrev (13 timer siden):

Du gjør noen retoriske krumspring og vrir på ting, samtidig som du setter deg til doms over andres personlige erfaringer og underkjenner/avfeier disse, for deretter å erstatte dem med din egen forståelse av hvordan ting liksom er. Håper virkelig ikke du holder på slik overfor folk du omgås personlig.

Hvis du går inn og leser tråder i r/regretfulparents av aleneforeldre med barn med spesielle behov, flere av dem med ekstreme varianter av autisme som er voldelige og utagerende og ikke mulig å snakke til, så vil du se at flere av foreldrene er suicidale og i desperat villrede – og jo, de ANGRER på å ha fått barn. De er slitne, utslitt, utmattede – og de angrer. Er det dette du så lettvint kaller "å leve godt"? Du viser til en skjønnmalt virkelighet som ikke stemmer overens med de faktiske realiteter som mange opplever og forteller om.

Men du vet visst best, og kan fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler – at de er "slitne", og at det ikke er det samme som å angre på å ha fått barn, fordi det i din verden åpenbart ikke kan finnes noen korrelasjon eller sammenheng mellom det å være totalt utslitt og ha lyst til å dø fordi ens eget barn tar alle krefter og livsglede, og det å angre på å ha fått barn.

Jeg må si at logikken en del opererer med her inne bærer mest preg av besserwisseri og gaslighting. Det virker ikke som dere anerkjenner andres personlige opplevelser i det hele tatt, men kan i stedet fortelle alle andre hva de EGENTLIG føler.

Det virker også som det er veldig viktig for mange å beskytte narrativet om at det å få barn er ubetinget positivt. Hvorfor er det så vanskelig for dere å akseptere at det finnes mange som faktisk angrer på å ha fått barn? Hvorfor insisterer dere på å frata disse menneskene deres personlige erfaringer, ved å avskrive dem som "kreft" og "sinnssyke", som om deres erfaringer ikke har noen som helst gyldighet? Ja, spør dere selv hvorfor dere tviholder så til de grader på forestillingen om at det å få barn er – om ikke ubetinget positivt – så i hvert fall umulig å angre på.

For det første så er det du som gjør krumspring her og vrir på ting, når du fjerner deler av teksten min og limer den sammen med andre deler av teksten. Sammen med stråmannsargumentasjon 😔

For det andre så tolker du språket på en feil måte, å si at man kan leve godt med diagnosen (e) , er ikke det samme som å si at flesteparten eller alle lever godt med dem. Jeg er fullt klar over at diagnoser kan være svært krevende både for den enkelte som har dem, og for dens pårørende. 

Jeg har hatt ganske store omsorgsoppgaver selv med tanke på diagnoser, og har også jobbet med multihandikappede barn som trenger tilsyn 24 /7 /365. Aldri en gang har noen av deres foreldre gitt uttrykk av at de har angret på å få barn. De har gjerne flere barn også, noen friske og noen med diagnoser. Å være lei seg, fortvilet og nærmest suicidale pga at de står alene om omsorgen for et  barn med store behov, når storsamfunnet svikter er noe helt annet enn å mene at man angrer generelt på å få barn. Men jeg forstår veldig godt at man er  frustrert over hvorfor akkurat man fikk de ekstra omsorgsoppgavene, og at noen faktisk også kan angre.  Får man et psykisk eller fysisk sykt handikappet barn, eller barn som møter andre større problemer i løpet av livet, så opphører ikke foreldrerollen ved myndighetsalder... det blir en oppgave for livet. 

En annen ting er at utfra språket "regretful parents", så høres det ut som dette kan være et amerikansk fenomen, hvor man ikke har den samme støtten til avlastning som man har i Norge. Som nevnt så har jeg bl.a jobbet med multihandikappede barn, det er nettopp fordi man i Norge har løsninger for at foreldre ikke skal bli utslitte, suicidale eller hva du vil kalle det for, at man har denne avlastningen slik at de også kan være til stede for partner og  sine eventuelle andre barn... 

Du har ikke barn, men likevel så tenker du at du vet bedre enn oss andre her som har det, utfra hva du har lest på reddit. Ro litt ned, og se hva som faktisk skrives, jeg mener du har misforstått innlegget mitt totalt. 

Jeg har aldri sagt at å få barn er ubetinget positivt, det er fordeler og ulemper med det meste. Heller aldri nevnt ord som at de folkene som angrer er "kreft" eller "sinnsyke". 

Du lager deg bare egne sannheter / teorier her om hva folk egentlig sier. Det kan være en fordel å lytte fremfor å kun skape deg egne sannheter. 

Jeg vet at noen angrer at de valgte å få barn, og på ingen måte har jeg ment å gi inntrykk av at deres mening ikke teller. Men de er fremdeles i et mindretall. Det som er synd er at det er såpass tabu å ha disse holdningene / angeren, og jeg syns det er viktig at også deres meninger og tanker blir hørt. Men kan vi ikke være så greie å forholde oss til hva som skjer i Norge da,  i det minste? Og ikke sammenlikne oss med ikke - sammenliknbare land som U - landet USA? 

Jeg syns uansett at hele denne diskusjonen her er veldig på siden av hva trådstarter spør om. Kanskje du kan starte en egen tråd om foreldre som angrer på å ha fått barn. Legg gjerne ved en spørreundersøkelse også, så får du en anelse av hvor stort "problemet " er her i Norge. 

Til TS: Beklager avsporing,  men akkurat disse påstandene kunne jeg ikke la stå uimotsagt..  - Håper du finner deg en kjæreste og at dere får barn sammen hvis det er et ønske fra deg og din fremtidige kjæreste ❤️