Gå til innhold
Spørsmål om bil og motor? Still spørsmål her ×

Hydrogen, fremtidens energibærer


HF-

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet
barfoo skrev (21 minutter siden):

Det er BS.

Osmose er reelt, men det har veldig lav energitetthet. Du kan ikkje drive en bil på det. Men det kan vere interessant for kraftnettet fordi vi har veldig store kilder til saltvatn og ferskvatn - nemlig elver og hav. Men til bil? Nope, det har du drøymt.

 

saltvann.html

Skrevet

NanoFlowcell har drevet med forskning i mange år på nettopp utnyttelse av saltvann som drivkilde.

En klar visjon fra flere år tilbake var at den amerikanske marine skulle ha denne teknologien. Foreløpig er en slik saltvanns prosess dyrt. Men det forskes uavbrutt.

Jeg er ikke det minste i tvil om at vi lander på denne energi utnyttelsen på både land, vei og sjø. Og det vil bli en vinn vinn situasjon.. Hav er det for mye av..

Skrevet
9 hours ago, Sovna said:

Å påstå at den går på saltvatn er så tabloid at det er latterlig. Den går på eit batteri. Det er ikkje snakk om salt som i natriumklorid ifølgje wikipedia:

Quote

nanoFlowcell insists that the electrolyte solution is not common salt water as commonly stated in several internet forums and automotive press, claiming that the electrolyte solution they named bi-ION consist of a conductive liquid - organic and inorganic salts dissolved in water - and the electrolytes themselves, nano-structured molecules which are specific molecules designed by the company.

Du kan altså ikkje ause opp ein liter sjøvatn og bruke det som energikilde. Energikilda er elektrisitet. I tillegg er det verdt å merke seg at på tjue år har dei hittil kun vist fram produkt på eit vis som ikkje bekrefter at dei har teknologien dei påstår. Det er ... påfallande. 

Skrevet
9 hours ago, Sovna said:

Jeg er ikke det minste i tvil om at vi lander på denne energi utnyttelsen på både land, vei og sjø. Og det vil bli en vinn vinn situasjon.. Hav er det for mye av..

Saltvatn er ikkje ei energikilde i seg sjølv. Det som blir gjort er osmose - du utnytter konsentrasjonsforskjellen i ei elv og havet. Men det funker fordi du i praksis har ubegrensa mengder vatn. Det er veldig lite energi per liter, så det er totalt utopisk å ta med seg ferskvatn og bruke sjøvatn til osmotisk energiproduksjon.

Kort sagt har du misforstått kva nanoFlow påstår dei driver med (eg trur ikkje dei har komt så langt i utviklinga av flow-battery som dei påstår, gitt fraværet av tredjepartsverifikasjoner), og dei påstår heller ikkje det du trur.

Om eg skal gjette så er nanoFlow scam. 

Skrevet (endret)

Om en bil skal drives av saltvann, forventer jeg å kunne fylle den med gratis drivstoff fra sjøen, og kjøre den som en bensinbil, uten å betale for det.

Åpenbart urealistisk. Om det var så mye energi i sjøvann, hadde havet tatt fyr hele tiden.

Det er bare tull.

 

Endret av Mannen med ljåen
Typo
  • Liker 1
Skrevet (endret)
19 hours ago, HF- said:

Asko i Trondheim har holdt på med hydrogen i årevis, men dei har vel heile verdikjeda sjøl med solceller på taket og egen hydrogenproduksjon. 

Etabelert og driftet med ENOVA-midler, som alle andre hydrogenprosjekter. Når støtten er brukt opp så forsvinner nok hydrogenet.

Forhåpentligvis så kan solcellene bestå, og kraften kan sendes ut i nettet der den brukes mest effektivt. Reduksjon i uttak av vannkraft er en veldig god lagringsteknologi, mye bedre enn hydrogen.

Langtransport med lastebil er litt "siste skanse" for hydrogen på land, men batterielektrisk spiser seg innpå mye fortere enn disse prosjektene klarer å konkludere med noe.

Endret av MailMan13
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
MailMan13 skrev (13 minutter siden):

Langtransport med lastebil er litt "siste skanse" for hydrogen på land, men batterielektrisk spiser seg innpå mye fortere enn disse prosjektene klarer å konkludere med noe.

Eg vil nok seie at hydrogen til langtransport også er eit tilbakelagt kapittel. Sjølv om at batteriteknologien skulle stoppe opp og dieselen forsvinne så vil ein aldri få økonomi i eit hydrogenprosjekt. Berre det å bygge ut eit nettverk av fyllestasjonar vil koste meir enn det smakar.
Det som er litt synd utitfå eit miljøaspekt er at eg trur det vil bli lønnsomt for langtransportbransjen å skaffe seg mange køyretøy med litt kortare rekkevidde enn det som er ønskeleg, enn det er å investere i køyretøy som har den ønska rekkevidda. I framtida vil kanskje langtransporten mellom Oslo og Trondheim gjennomførast med tre køyretøy og ein sjåfør der ein ein fyrst køyrer frå Oslo til Otta der ein parkerer og setter lastebilen til lading før ein setter hengaren på lastebilen som står klar der fullopplada og køyrer vidare til Trondheim der det står ein ny fullada lastebil klar for returen.

Vi har same tendensane i privathusholdningane som før klarte seg med ein bil men som i dag har tre bilar, to elektriske for pendling og ærend, ein til kvar sidan dei er så billige samanlikna med fossilbil, og den tredje bilen er ein fossilbil som for det meste står i oppkjørselen i tilfelle ein skal på langtur med campingvogna og ikkje har tid til ladestopp.

Skrevet
6 minutes ago, The Avatar said:

I framtida vil kanskje langtransporten mellom Oslo og Trondheim gjennomførast med tre køyretøy og ein sjåfør der ein ein fyrst køyrer frå Oslo til Otta der ein parkerer og setter lastebilen til lading før ein setter hengaren på lastebilen som står klar der fullopplada og køyrer vidare til Trondheim der det står ein ny fullada lastebil klar for returen.

I tillegg bør vi jo ruste opp jernbanen for å kunne ta langtransporten, og la bil stå for regional- og lokaltransport av gods. Jernbane er ufattelig energieffektivt på gods, men er dyrt å bygge ut over alt. Gods mellom Oslo og Trondheim bør gå på jernbane, fordi det er så vanvittig energieffektivt. Så får last mile gå på bil.

  • Liker 1
Skrevet
6 minutes ago, The Avatar said:

Eg vil nok seie at hydrogen til langtransport også er eit tilbakelagt kapittel.

Enig, skulle skrevet "siste skanse for grønnvaskings-profittørene i hydrogenbransjen". De klarer jo fremdeles, såvidt, å selge slike prosjekter til ENOVA.

  • Liker 1
Skrevet

Dessverre for hydrogen går resten av verden framover. No kjem en ny ladestandard for tungtransport, MCS, med opptil 1,2 MW. Dermed kan lastebilsjåførane kjøre 4,5 timer, stoppe og lade i 45 minutt når dei uansett må ha kviletid, og kjøre videre.

Screenshot_20250618-131616_Samsung Internet.jpg

  • Innsiktsfullt 2
Skrevet

Går det an å bruke hydrogen som energilagring? Produsere når det er overskudd av vind/sol og bruke når det er underskudd? Langt mindre effektivt enn f.eks. pumpekraftverk men kan plasseres omtrent hvor som helst.

Skrevet
8 minutes ago, sedsberg said:

Går det an å bruke hydrogen som energilagring? Produsere når det er overskudd av vind/sol og bruke når det er underskudd? Langt mindre effektivt enn f.eks. pumpekraftverk men kan plasseres omtrent hvor som helst.

Ja, og hydrogen kan vere av interesse i industrielle prosesser, t.d. stålproduksjon der ein i dag bruker koks (coke) som reduksjonsmiddel. 

Skrevet
sedsberg skrev (49 minutter siden):

Går det an å bruke hydrogen som energilagring? Produsere når det er overskudd av vind/sol og bruke når det er underskudd? Langt mindre effektivt enn f.eks. pumpekraftverk men kan plasseres omtrent hvor som helst.

Ja heilt klart. Hydrogen eigner seg godt til lagring. Det er likevel to store utfordringar.

1. Overskotskraft finnes nesten ikkje. Det er svært sjeldan ein treng å avgrense straumproduksjonen frå vind/sol for å regulere kraftproduksjonen. Stort sett får krafta frå sol og vind gå for fullt og produsere så mykje straum som det er vær-forhold til. Straumreguleringa gjer ein då ved å produsere mindre straum i vasskraftverka. Der ein kan ha overskotskraft er i bygg som ikkje er kopla til straumnettet. Har du solcellepanel på fjellhytta di så vil du kunne ha overskotskraft som du må lagre på batteri for å straum om natta.

2. Sjølv om at hydrogen er er fint å lagre, så er det veldig energikrevande å lage hydrogen. Strengt tatt hadde det vært meir energieffektivt å bruke "overskotsenergien" til å pumpe vatn oppigjen til demningane og lagre energien som kinetisk energi som ligg klar for vasskraftproduksjon seinare. Einaste fordelen med å i staden for lage hydrogen er at lagra hydrogen er lettare å flytte. Storskala hydrogenproduksjon kan i teorien ha noko for seg om ein produserer hydrogenet i eit land med rikeleg tilgang til miljøvenleg energi, og deretter eksporterer hydrogentankane til land som ikkje har tilgang til miljøvenleg energi. I land som er avhengige av til dømes kullkraft så vil det å importere grønt hydrogen frå utlandet kunne være meir miljøvenleg (om det ikkje er realistisk å legge kabel mellom landa).

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet

Vireon har fått 10 mill euro(!) til en transportkorridor mellom Trondheim og Oslo. Dersom eg skulle legge til rette for transport på hydrogen ville eg starta med en fyllestasjon i nærheita av Oslo slik at den store lokaltransporten kunne bruke hydrogen. Vireon sin første fyllestasjon ligg på Hellesylt(!) omtrent så usentralt som er mulig i sør-norge. Men dei fikk den sikkert billig der den ligg ved et lite hydrogenproduksjonsanlegg.

Screenshot_20250618-160838_Samsung Internet.jpg

Skrevet
6 hours ago, barfoo said:

I tillegg bør vi jo ruste opp jernbanen for å kunne ta langtransporten, og la bil stå for regional- og lokaltransport av gods. Jernbane er ufattelig energieffektivt på gods, men er dyrt å bygge ut over alt. Gods mellom Oslo og Trondheim bør gå på jernbane, fordi det er så vanvittig energieffektivt. Så får last mile gå på bil.

Jernbanen er ganske håpløst å bruke for professjonelt transport fordi du kan ikke stole på at varen er fremme når du trenger den. Og det betyr svært mye i spedisjonsverden. (helt fritt etter en tidligere jernbanedirektør)

6 hours ago, sedsberg said:

Går det an å bruke hydrogen som energilagring? Produsere når det er overskudd av vind/sol og bruke når det er underskudd? Langt mindre effektivt enn f.eks. pumpekraftverk men kan plasseres omtrent hvor som helst.

Bare at lagringsmidlene også er dyre eller store og å forberede hydrogenet (kjøling/komprimering) til lagring koster også 'energi-flesk'.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...