Gå til innhold

Kommer jeg inn på BI med 3,2 i snitt?


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Går siste året mitt på vgs og vil inn på bi. Vet dere om man kommer inn med 3,2 i snitt for økad på bi Bergen?  

Endret av Jn12
Videoannonse
Annonse
Skrevet

BI opererer med minstekrav på genrell studiekompetanse og 35 poeng. For deg som kjem rett frå vidaregåande så tilsvarer det eit karaktersnitt på 3,5. Har du tatt realfag så får du nokre ekstra poeng der, opp til maks 4 poeng. Har du tatt R1 og R2 matte så gir det 1,5 poeng, Det same gir Fysikk 1 og 2.
Om du i tillegg har tatt kjemi, biologi , geofag eller informasjonsteknologifaga så får du maks tillegspoeng. Ein søker med 3,3 i snitt, eller 33 poeng vil kunne oppnår dei påkrevde 35 poenga ved å ha valgt ei studiesamansetting som gir 2 tilleggspoeng.

(Ein liten tilleggskommentar her er at tilleggspoenga kjem av at det er pårekneleg at du kan få litt lågare snitt ved å velge dei tunge realfaga, så derfor er det innført ein ordning som gir tilleggspoeng slik at det ikkje skal straffe seg å ta realfaga).

BI har så vidt eg har oppfatta såpass gode søknadstal at dei kan holde på minstekrav sidan dei stort sett kan fylle alle studieplassane med søkarar som har langt meir enn 35 poeng.

Ved søknad til offentlege høgskular og universitet så berekner samordna opptak eit poengkrav basert på kva som var snittet for dei som fekk studieplass året før. Den store forskjellen der er at på offentlege høgskular og universitet så vil du få studieplass så lenge du oppfyller minstekrava som til dømes generell studiekompetanse og det er ledige plassar. Du vil derfor sjå at samordna opptak setter karaktersnittet som "alle" på enkelte studier, det betyr at alle kvalifiserte søkarar fekk studieplass. Dette gjer at for dei som har svakt snitt så kan det være enklare å få studieplass på ein mindre høgskule der det ikkje er nok søkarar til å fylle alle studieplasssane. Eit triks der er at ein går fyrsteåret på ein liten distriktshøgskule der alle kommer inn, og så søker ein seg inn på ein meir populær skule på andre eller tredjeåret når det har opna seg ledige plassar etterkvart som at enkelte studentar fell frå studieløpet. 

Skrevet (endret)

Ganske utrolig at ikke skolen gir bedre informasjon til elevene rundt videre utdanning og mulighetene rundt det og hva som kreves.

Det var ille når jeg gikk på VGS for 15 år siden, tydeligvis er det like dårlig nå også.. Virkelig synd da jeg selv vet nå hva kanskje bare 1-2 timer i året om informasjon ville gjort at livet hadde vært helt annerledes og mest sannsynlig til det bedre for så altfor mange.

Endret av DIYDari
Skrevet
The Avatar skrev (8 timer siden):

BI opererer med minstekrav på genrell studiekompetanse og 35 poeng. For deg som kjem rett frå vidaregåande så tilsvarer det eit karaktersnitt på 3,5. Har du tatt realfag så får du nokre ekstra poeng der, opp til maks 4 poeng. Har du tatt R1 og R2 matte så gir det 1,5 poeng, Det same gir Fysikk 1 og 2.
Om du i tillegg har tatt kjemi, biologi , geofag eller informasjonsteknologifaga så får du maks tillegspoeng. Ein søker med 3,3 i snitt, eller 33 poeng vil kunne oppnår dei påkrevde 35 poenga ved å ha valgt ei studiesamansetting som gir 2 tilleggspoeng.

(Ein liten tilleggskommentar her er at tilleggspoenga kjem av at det er pårekneleg at du kan få litt lågare snitt ved å velge dei tunge realfaga, så derfor er det innført ein ordning som gir tilleggspoeng slik at det ikkje skal straffe seg å ta realfaga).

BI har så vidt eg har oppfatta såpass gode søknadstal at dei kan holde på minstekrav sidan dei stort sett kan fylle alle studieplassane med søkarar som har langt meir enn 35 poeng.

Ved søknad til offentlege høgskular og universitet så berekner samordna opptak eit poengkrav basert på kva som var snittet for dei som fekk studieplass året før. Den store forskjellen der er at på offentlege høgskular og universitet så vil du få studieplass så lenge du oppfyller minstekrava som til dømes generell studiekompetanse og det er ledige plassar. Du vil derfor sjå at samordna opptak setter karaktersnittet som "alle" på enkelte studier, det betyr at alle kvalifiserte søkarar fekk studieplass. Dette gjer at for dei som har svakt snitt så kan det være enklare å få studieplass på ein mindre høgskule der det ikkje er nok søkarar til å fylle alle studieplasssane. Eit triks der er at ein går fyrsteåret på ein liten distriktshøgskule der alle kommer inn, og så søker ein seg inn på ein meir populær skule på andre eller tredjeåret når det har opna seg ledige plassar etterkvart som at enkelte studentar fell frå studieløpet. 

Vet du hvor mange plasser det er på økad? Og tror du jeg kunne kommet inn hvis det var ledig plass selvom jeg har under minste kravet? 

Skrevet
Jn12 skrev (1 time siden):

Vet du hvor mange plasser det er på økad? Og tror du jeg kunne kommet inn hvis det var ledig plass selvom jeg har under minste kravet? 

En ting er at du med et så lavt snitt ikke kommer inn. En annen ting er at for å komme ut i andre enden med en bachelor så høres 3,2 altfor lavt ut for å greie å gjennomføre et slikt studie .  

 

 

Skrevet
Jn12 skrev (2 timer siden):

Vet du hvor mange plasser det er på økad? Og tror du jeg kunne kommet inn hvis det var ledig plass selvom jeg har under minste kravet? 

Kjenner ikkje detaljane. I teorien er det ingenting i vegen for at du kan få plass om det ikkje er nok søkarar til å fylle alle plassane. I mangel på søkarar med høgt snitt så vil BI sleppe til kvalifiserte studentar som er villige til å betale framfor å la plassen forbli ledig. 

Skrevet
leticia skrev (1 time siden):

En ting er at du med et så lavt snitt ikke kommer inn. En annen ting er at for å komme ut i andre enden med en bachelor så høres 3,2 altfor lavt ut for å greie å gjennomføre et slikt studie .  

 

 

Du vet ikke hvorfor han har så lavt snitt... Er mange som feks gjør det dårlig på videregående pga lav motivasjon, men som finner gleden av å studere noe som føles "relevant", og dermed gjør det bra.

  • Liker 1
Skrevet
Elgen-Hansi skrev (9 timer siden):

Du vet ikke hvorfor han har så lavt snitt... Er mange som feks gjør det dårlig på videregående pga lav motivasjon, men som finner gleden av å studere noe som føles "relevant", og dermed gjør det bra.

Nei, det samme kan jeg si til deg. Du vet ikke hvorfor snittet er så lavt. Er mange som har en urealistisk innbilning om at de skal greie et studie på høyere nivå, når de knapt kommer gjennom vgs. Spesielt bekymringsverdig er det når folk som sliter med å få ståkarakter i matte    sikter seg inn som f.eks sykepleiere, lærere og økonomer.

Her er jo regjeringen til god hjelp da med dumskapen sin om å fjerne karakterkravene de tidligere hadde for sykepleiere og lærere...

Det kan virke som regjeringen tror at kvantitet (at flere nå kommer inn på studiet) er en bedre målefaktor enn kvalitet på studentene. Det hjelper fint lite å ha mange som begynner på studiet hvis de knapt har karret til seg en 2 er i viktige fag på vgs nivå, og uansett detter av studiet. Kan opplyse deg om at da jeg selv tok nevnte studie (men ikke på BI) så var strykprosenten på 40 % i både faget matematikk og i faget statistikk. Det forteller ganske mye om at her er det endel folk som har for dårlige grunnkunnskaper og sannsynligvis har valgt feil studie.

  • Liker 1
Skrevet
leticia skrev (1 time siden):

Nei, det samme kan jeg si til deg. Du vet ikke hvorfor snittet er så lavt. Er mange som har en urealistisk innbilning om at de skal greie et studie på høyere nivå, når de knapt kommer gjennom vgs. Spesielt bekymringsverdig er det når folk som sliter med å få ståkarakter i matte    sikter seg inn som f.eks sykepleiere, lærere og økonomer.

Her er jo regjeringen til god hjelp da med dumskapen sin om å fjerne karakterkravene de tidligere hadde for sykepleiere og lærere...

Det kan virke som regjeringen tror at kvantitet (at flere nå kommer inn på studiet) er en bedre målefaktor enn kvalitet på studentene. Det hjelper fint lite å ha mange som begynner på studiet hvis de knapt har karret til seg en 2 er i viktige fag på vgs nivå, og uansett detter av studiet. Kan opplyse deg om at da jeg selv tok nevnte studie (men ikke på BI) så var strykprosenten på 40 % i både faget matematikk og i faget statistikk. Det forteller ganske mye om at her er det endel folk som har for dårlige grunnkunnskaper og sannsynligvis har valgt feil studie.

Det er mange som finner motivasjon etterkvart som dei blir eldre. 
Det å komme seg gjennom eit bachelorstudie er ikkje så krevande, men det er klart at dersom ein berre så vidt klarte å komme seg gjennom vidaregåande med ståkarakterar så kan ein ikkje fortsette på samme måte på høgskulen og tru at ein kan flyte seg inn til ein ståkarakter.
Etter mitt syn er problemet vel så stort andre vegen, dei som går ut av VGS med berre femmere utan å gjere lekser. Dei kan ofte slite når dei går vidare til høgskule eller universitet fordi dei ikkje har lært seg studieteknikk.
Eg trur at mange av dei som stryk gjer det fordi dei prøver å satse på at dei med nok flaks kjem seg gjennom utan å gjere arbeidet, slik som mange gjer når dei skal ta førarkortet, tek fyrste forsøk utan å lese. Så etter å ha strøket fyrste gong så må dei bite i det sure eplet og pugge teorien før forsøk nummer to.

Sjølv blant heilt vanlege studentar med godt snitt så har det blitt mindre vanleg å fullføre på normert tid.
I følgje SSB så er det i dag berre 56,4% som fullfører 3-årig bachelorgrad på 3 år. 72% klarer å fullføre i løpet av 5 år. Då er det 28% som enten aldri fullfører eller som fullfører etter meir enn 5 år.
Tala for mastergrad er omtrent like. 50,8% fullfører på 5 år, og 67,2% fullfører innan 7 år.
No er det sjølvsagt ikkje alle som bruker lengre tid fordi dei stryk i fag, nokre får også pauser i studieløpet på grunn av at dei må jobbe, blir sjuke, får barn, må i militæret, osv. Det er også ein del som bruker lengre tid av reint strategiske årsaker der ein ved å redusere antall studiepoeng ein tek per semester klarer å sette av meir tid og dermed ende opp med høgare karakterar enn om ein skulle tatt alt samtidig.

Eg er likevel tildels einig med deg i at det å redusere karakterkravet i matte for sjukepleiarar og lærar kan fort være ei bjørneteneste dersom det er studentar som startar på studiet og som ikkje klarer å prioritere matematikken slik at dei får fullført utdanninga. Eg trur nok at du kan ha rett i at vi om nokre år får veldige mange som er nesten utdanna sjukepleiarar, men som ikkje får graden sin på grunn av stryk i medisinrekninga.

På den andre siden så er ein av dei store utfordringane både innafor helse og skulesektoren at ein har for få personar, 

Skrevet
The Avatar skrev (8 minutter siden):

På den andre siden så er ein av dei store utfordringane både innafor helse og skulesektoren at ein har for få personar, 

Dette kan løses på andre måter, mange av funksjonene i skole og helse kan gjøres av andre personer, som ikke trenger være utdannet, eller iallefall ikke så høyt utdannet at de trenger å ha en bachelor eller master.

(Jeg kommenterer ikke resten av innlegget ditt,  siden jeg egentlig ikke har noe å tilføye der).

Skrevet
leticia skrev (2 minutter siden):

Dette kan løses på andre måter, mange av funksjonene i skole og helse kan gjøres av andre personer, som ikke trenger være utdannet, eller iallefall ikke så høyt utdannet at de trenger å ha en bachelor eller master.

Heilt einig.
Eg trur at ei av løysingane på personalmangelen ligg i å spesialisere arbeidsoppgåvene. Det er mykje sjukepleiarjobb du kan utføre sjølv om du ikkje har fått autorisasjon til å berekne medisindosering, samtidig kan det ofte være meir effektivt å ha ein sjukepleiar som spesialiserer seg i dosering, noko som også kan medføre at det blir gjort mindre feil.

På mange områder er vi litt for opptatt til å utdanne generalistar, og vi er litt for redde for å gjere forskjell på folk sjølv om jobben dei gjer er vidt forskjellig.

Skrevet (endret)
DIYDari skrev (22 timer siden):

Ganske utrolig at ikke skolen gir bedre informasjon til elevene rundt videre utdanning og mulighetene rundt det og hva som kreves.

Det var ille når jeg gikk på VGS for 15 år siden, tydeligvis er det like dårlig nå også.. Virkelig synd da jeg selv vet nå hva kanskje bare 1-2 timer i året om informasjon ville gjort at livet hadde vært helt annerledes og mest sannsynlig til det bedre for så altfor mange.

Kan være enig med deg om at dette var manglende informasjon tidligere (jeg gikk ut av VGS på midten av 90-tallet) men det er langt fra sannheten nå. I hvert fall i Oslo så er det veldig stor oppmerksomhet rundt karakterer og snitt som trengs for å komme inn, både fra skolen, men ikke minst fra elvene selv. Dette på godt og vondt, da man fort ender opp med "eliteskoler" selv om det ikke nødvendigvis stemmer med læringsmiljøet.

Barna mine hadde full kontroll på alt av snitt, og det var lett å søke frem på nettet, i tillegg til at vi foreldre fikk god informasjon fra skolen i forkant av opptakene også.

Jeg hadde selv et snitt i nærheten av trådstarter, så jeg kan kjenne meg igjen, og tror nok heller det er snakk om noen som har fått en "brå oppvåkning" nå, og håper på det beste...

Endret av RookieNO
Skrevet
leticia skrev (16 timer siden):

En ting er at du med et så lavt snitt ikke kommer inn. En annen ting er at for å komme ut i andre enden med en bachelor så høres 3,2 altfor lavt ut for å greie å gjennomføre et slikt studie .  

 

Går realfag men fant ut et halvt år senere at dette ikke er noe jeg vil fortsette med.. så fikk en del 3ere 

  • Liker 1
Skrevet
RookieNO skrev (3 timer siden):

Kan være enig med deg om at dette var manglende informasjon tidligere (jeg gikk ut av VGS på midten av 90-tallet) men det er langt fra sannheten nå. I hvert fall i Oslo så er det veldig stor oppmerksomhet rundt karakterer og snitt som trengs for å komme inn, både fra skolen, men ikke minst fra elvene selv. 

Synes eigentleg at det var eit større problem med manglande informasjon om korleis arbeidskvardagen kan bli med dei ulike utdanningane. Det var lett å få råd om kva fag du burde ta for å ha alle muligheiter opne, men om ei uansett ikkje har tenkt å ta høgare utdanning som krev ekstra fag utover studiekompetanse så er det ei unødig belastning å skulle ta alle realfaga.

På tildømes økonomiutdanning så fekk eg god informasjon om kva skular som hadde slikt studietilbod og kva som var forventa krav for å kome inn. Det som mangla var informasjon om kva ein kunne jobbe med dersom ein tok bachelor i økad. Å få til svar at du kan jobbe i bank var lite tilfredsstillande, og ikkje minst eit unøyaktig svar.

Skrevet
RookieNO skrev (På 6.5.2025 den 10.05):

Kan være enig med deg om at dette var manglende informasjon tidligere (jeg gikk ut av VGS på midten av 90-tallet) men det er langt fra sannheten nå. I hvert fall i Oslo så er det veldig stor oppmerksomhet rundt karakterer og snitt som trengs for å komme inn, både fra skolen, men ikke minst fra elvene selv. Dette på godt og vondt, da man fort ender opp med "eliteskoler" selv om det ikke nødvendigvis stemmer med læringsmiljøet.

Barna mine hadde full kontroll på alt av snitt, og det var lett å søke frem på nettet, i tillegg til at vi foreldre fikk god informasjon fra skolen i forkant av opptakene også.

Jeg hadde selv et snitt i nærheten av trådstarter, så jeg kan kjenne meg igjen, og tror nok heller det er snakk om noen som har fått en "brå oppvåkning" nå, og håper på det beste...

Er nok helt enorme forskjeller fra skole til skole. Skal også sies det er nok noe enklere i dag å få frem info.
Ungene vet jo hvordan de skal bruke en ipad før de begynner på skolen.

Barn hadde nok hatt godt av å hatt en karriereuke/dag noen ganger i året gjennom Ungdomskole/VGS
Det hadde nok åpnet øynene til mange.
 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...