400 gammel profeti skal i følge vertikanet utløses i 2027 - Har dette noe med AI "krisen" å gjøre?

[PÃ¥inter]

Kajac skrev (1 time siden):

mest på grunn av alderdom, da 😂

[ozone]

Jeg lurer fremdeles hva Vertikanet er for noe...
Er det ingen som kan fortelle meg det?
Når jeg ikke forstår påstanden i trådens tittel, så har kanskje denne tråden et problem?

[O3K]

PÃ¥inter skrev (På 3.6.2025 den 0.45):

Jeg har fastsatt en tid da jeg skal holde rettferdig dom. Jorden og alle som bor der, kan vakle,
men jeg har gjort jordens søyler faste. 

Dette er ikke et eksempel hvor «søyle» betegner «varig», men heller omvendt.  Dette er et eksempel på et adjektiv (fast) som beskriver et substantiv (søyle).

PÃ¥inter skrev (På 3.6.2025 den 0.45):

Fast" kan bety både "hard" eller "solid", "sikker", og "varig".

Fast kan bety varig, men trenger ikke å gjøre det. Uansett så vil det i dette tilfellet ha ingenting å si fordi det er adjektivet som betegner substantivet, og ikke motsatt. Så det du egentlig sier er at de bokstavelige søylene som holder jorden oppe er varige, ikke at ordet «søyle» her er en poetisk omskrivning for «varig». Det er fortsatt snakk om bokstavelige søyler.

---

PÃ¥inter skrev (På 3.6.2025 den 0.45):

Visdommen har bygd seg hus og hugget til sine sju søyler.

Er det noen som helst grunn til å tro at «søyle» her egentlig betegner «varig»?

Hvis man leser resten av verset så er det ganske tydelig snakk om en billedlig personifisering av visdom:

Sitat

Visdommen har bygd seg hus og hugget til sine sju søyler. Hun har slaktet fe og blandet vin, og hun har dekket bordet. Hun har sendt tjenestejentene ut, hun roper oppe fra høydene i byen:

Fullt mulig at bibelforfatterne mente at visdom er varig, men så var det dette med «syv» da. Ifølge flere kristne nettsider så er det forbindelser mellom disse «syv søylene» og aspekter av kristen visdom nevnt i Paulus' brev til efeserne såvel som i Jakobs brev. Men jeg har ennå til gode å finne noe som skulle tilsi at bruken av «søylene» i dette verset er en omskrivning for «varig».

[PÃ¥inter]

O3K skrev (1 time siden):

Men jeg har ennå til gode å finne noe som skulle tilsi at bruken av «søylene» i dette verset er en omskrivning for «varig».

Vi får bare være enig om å være uenige, livet går ufortrødent videre.

Endret 4. juni av PÃ¥inter

[Capitan Fracassa]

PÃ¥inter skrev (6 timer siden):

Vi får bare være enig om å være uenige, livet går ufortrødent videre.

Som vanlig er ikke @PÃ¥inter i stand til å forsvare sine gale påstander, og svarer med en flåsete kommentar i stedet... 

Endret 5. juni av Capitan Fracassa

[PÃ¥inter]

O3K skrev (12 timer siden):

men så var det dette med «syv» da

Sju er det tallet som brukes oftest i Bibelen, 735 ganger, og symboliserer det fullstendige

[trn100]

PÃ¥inter skrev (På 2.6.2025 den 18.41):

Du glemte å ta med at det var datidens vitenskapsmenn som trodde jorden var flat, bibelen derimot:

Han troner over jordens krets,
og de som bor der, er som gresshopper.
Han brer himmelen ut som et slør
og spenner den ut som et telt til å bo i.

Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom,
hengt jorden opp over ingenting.

Bare vås og tullprat med andre ord? 😉

[Wall Dorf]

trn100 skrev (På 5.6.2025 den 17.52):

Bare vås og tullprat med andre ord? 😉

Det kommer litt an på hvordan man leser og forstår skrift – slik jeg ser det henviser PÃ¥inter nesten til «visdommens bok/ Salomos Ordspråk» eller bare «Ordsp.» De starter slik: Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.

2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord,

3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett,

4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke.

5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke

6 så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter.

7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

 

Vers 6 viser til Bibelens skriftspråk som den er skrevet i. «Bildetale» er også kjent som «Metaforer»
Metafor – Wikipedia - Eller Salm.78.1-2: En læresalme av Asaf.

Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn! Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, la gåter fra gammel tid strømme fram.

Eksempel på en metafor finner man hos Jes.29.1-2: Ve Ariel, Ariel, byen som David beleiret! Legg år til år, la høytider komme og gå! Jeg gjør det trangt for Ariel, det skal bli sorg og sut, da skal byen bli et Ariel for meg...
v11-12: For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.» Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.»
Den som forstår skrift og kan tyde den nevnes i Åp.5.4-5 (løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene)

Det er derfor håpløst å lese Bibelen som en åpen bok, eller som en historiefortelling når alt er omgjort som metaforer, (en metafor er en sammenligning der sammenligningsordet ikke er med.) da endrer alt seg, siden skriften er fortellinger om tider som skal komme. (Jes.46.10/ Luk.21.22/ Jesus taler om de tider som skal komme – Luk.21.5-38)

Eks.; Luk.21.1-4: (Ny metafor:) Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Da fikk han se en fattig enke legge to små mynter av kobber i den, og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

Forklaringen til den fattige enken ligger gjemt i Apokryfenes tekster: Ve, deg (....) du som har delt Babylons skjønnhet og herlighet. Elendig er du fordi du har gjort deg lik Babylon og har kledd dine døtre ut som (.....) for å behage og glede dine elskere, de som alltid begjærte deg. Fordi du har etterlignet den avskyelige (.....) i alt hun har gjort og tenkt, sier Gud: Jeg vil sende ulykke over deg. Du skal bli en fattig enke.( Henviser også til Åp.14.8 og Åp.17.4) Også Hoseas sine fire kapittel omtaler denne tiden.

Gresshopper er derfor også en metafor som ut fra andre tekster lar seg forklare som i Dom.6.5 / 7.12 og 4.Mos.13.33-34

Endret 24. juni av Wall Dorf