Erfaringer etter å ha gått fra kredittkort til bare debetkort

[^fmj]

Komplett ubrukelig skrev (1 time siden):

Dere uten debet, hvordan gjør dere det med kontantuttak i utlandet? 

Norwegian sitt er gratis å bruke i minibank og over skranke.

Uttak over skranke prises som regningsbetaling. Gebyret er kr 0,- men renten løper fra uttaksdato.

arne22 skrev (1 time siden):

Hvis man har lett for å la seg friste, og problemer med å betale til tiden, og lite eller ingen ting i reserve, så kan nok kredittkort bli en del dyrere enn debitkort. 

Men da er vi nede på individnivå, Luksusfellen har jo vist at det er mange som aldri burde hatt kontroll over egen økonomi. Objektivt sett ser jeg ingen bakdeler med kredittkort. 

[freedomseeker]

Bruker kun kredittkort, så lenge man betaler før rentene begynner å løpe så ser jeg ikke problemet.

1% her og 2% der, alle monner drar.

[zanta]

freedomseeker skrev (17 minutter siden):

Bruker kun kredittkort, så lenge man betaler før rentene begynner å løpe så ser jeg ikke problemet.

1% her og 2% der, alle monner drar.

Samme her, har gjort dette i mange år. De som bruker over økonomisk evne bør ikke ha kredittkort, men for de som har kontroll ser jeg kun fordeler. 

[arne22]

2 hours ago, Komplett ubrukelig said:

Dere uten debet, hvordan gjør dere det med kontantuttak i utlandet? 

Jeg har både debit og kreditkort. Etter at jeg oppdaget at uttakene med kredittkort koster en del mindre enn når jeg bruker debitkort, så sluttet jeg å bruke debitkort til kontantuttak i utlandet. Her er det jo allikevell en del forskjell på kredittkortene.

Banknorwegian er uten gebyr og uten renter fram til forfall. Tror man taper en vekslingskurs på 1.5% og at dette er noe av det gunstigste man kan få til. 

Stort sett så blir alle ting litt billigere når man bruker kredittkort og betaler regningen fra kredittkortet ved forfall, hvis man følger med i hva som er vilkårene for hvert enkelt kredittkort. Det finnes nok sikkert også dem som gir dyre kontantuttak, med gebyr og renter fra første dag, men de kortene bruker man jo ikke.

Endret 3. mai av arne22

[arne22]

22 minutes ago, zanta said:

De som bruker over økonomisk evne bør ikke ha kredittkort, men for de som har kontroll ser jeg kun fordeler. 

.. Hvis det da ikke hadde blitt dyrere for dem som betaler hele regningen til tiden.

[Jarmo]

Uten tvil er fordelskortene noe å ha. Men man må sette seg inn i alle tilbud og begrensinger som følger med.

Er jo en jungel av de, ofte kan 2 kort gi enda mer. Bare pass på at de ikke har noen årsavgift og andre begrensinger.

Og, ikke minst: selvdisiplin å bruke de..

Endret 3. mai av Jarmo

[zanta]

arne22 skrev (3 minutter siden):

.. Hvis det da ikke hadde blitt dyrere for dem som betaler hele regningen til tiden.

???

[arne22]

51 minutes ago, zanta said:

???

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. 

Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall.

Kjenner noen som har kredittkortgjeld i hundretusen kroners klassen, og hører litt om hva de betaler i renter og gebyrer uten at beløpet synker noe særlig. Har vanskelig for å tro at de tjener like mye på meg som de tjener på dem.

Det er nok grunn til å tro at kredittkortselskapene i praksis og i noen grad fungerer som en slags "omvendt Robin Hood" som tar fra de fattige og gir til de rike. 

Endret 3. mai av arne22

[zanta]

arne22 skrev (5 minutter siden):

  blablabla

Hvordan blir dette dyrere for de som alltid betaler alt ved forfall?

[arne22]

1 minute ago, zanta said:

Hvordan blir dette dyrere for de som alltid betaler alt ved forfall?

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

[torbjornen]

arne22 skrev (10 minutter siden):

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. 

Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall.

Med andre ord: Den eines død, den andres brød.

arne22 skrev (1 time siden):

Jeg har både debit og kreditkort. Etter at jeg oppdaget at uttakene med kredittkort koster en del mindre enn når jeg bruker debitkort, så sluttet jeg å bruke debitkort til kontantuttak i utlandet. Her er det jo allikevell en del forskjell på kredittkortene.

Banknorwegian er uten gebyr og uten renter fram til forfall. Tror man taper en vekslingskurs på 1.5% og at dette er noe av det gunstigste man kan få til. 

Stort sett så blir alle ting litt billigere når man bruker kredittkort og betaler regningen fra kredittkortet ved forfall, hvis man følger med i hva som er vilkårene for hvert enkelt kredittkort. Det finnes nok sikkert også dem som gir dyre kontantuttak, med gebyr og renter fra første dag, men de kortene bruker man jo ikke.

Nøkkelen er å ha minst to kort å velje mellom. Det kortet som gjev mest bonus når ein handlar på nærbutikken er ikkje det kortet som ein bør bruke når ein har bruk for fysiske pengar i utlandet - og omvendt.

[arne22]

1 minute ago, torbjornen said:

Nøkkelen er å ha minst to kort å velje mellom. Det kortet som gjev mest bonus når ein handlar på nærbutikken er ikkje det kortet som ein bør bruke når ein har bruk for fysiske pengar i utlandet - og omvendt.

Det stemmer på en prikk. Man må ha minst to kort, og så må man holde styr på når det lønner seg å bruke hvilket.

[arne22]

25 minutes ago, zanta said:

Hvordan blir dette dyrere for de som alltid betaler alt ved forfall?

Jeg betaler alltid ved forfall og jeg har fortløpende gratis forsikringer, rentefritt lån og uttak i Norge og i utlandet uten gebyr. regner at bruken av kredittkort framfor debitkort gir en innsparing på minst 5.000,- i året.

Samtidig så ser jeg at Bank Norwegian hadde 370 milliner i inntekter i 2022. Må ikke disse inntektene da komme fra noen andre enn de som bare får alle tjenestene alle fordelene gratis? 

Kunne de ha drevet dette kortselskapet uten disse 370 millionene i inntekt? Ser at de også har ca samme beløp i utgifter slik at driften går sånn omtrent i balanse. Hvis inntektene stanser opp, da må det vel også være også slutt på fordelene til de som nesten ikke betaler noen ting for tjenester og fordeler?

Endret 3. mai av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (2 timer siden):

De som driver kortselskapene må jo tjene pengene ett eller annet sted. Det kan jo ikke være særlig mye fortjeneste i de kundene som bare henter inn fordeler og rentefritt lån. Ett eller annet sted må jo inntektene komme fra. Har nok hørt om de som ikke har klart å betale, som har hatt kredittkortgjeld stående over flere år. Da kan kredittkortselskapene låne inn til 4-5% og låne ut til mangedobbelt rente pluss gebyrer. 

Det blir det gode inntekter av, og da er det også mulig å gi fordeler til et antall kunder som betaler til tiden og som man ellers kanskje ikke tjener særlig mye på. Sannsynligvis så er det "de dårlige betalerne" som er de gode kundene, som bidrar mest til overskudd og fordeler til alle, spesielt til de som betaler hele beløpet ved forfall.

Kjenner noen som har kredittkortgjeld i hundretusen kroners klassen, og hører litt om hva de betaler i renter og gebyrer uten at beløpet synker noe særlig. Har vanskelig for å tro at de tjener like mye på meg som de tjener på dem.

Det er nok grunn til å tro at kredittkortselskapene i praksis og i noen grad fungerer som en slags "omvendt Robin Hood" som tar fra de fattige og gir til de rike. 

Butikker og selskaper som tilbyr kortbetaling betaler avgift for korttjenester. Som seff belastes kundene i varepriser til slutt osv. Men det går ann å utnytte systemet til hvis grad. Noen har limit pr. år og noen ingen. I grunn helt utrolig at så mange ikke benytter seg av muligheter, bra for dem som gjør det

 

Endret 3. mai av Jarmo

[arne22]

4 minutes ago, Jarmo said:

Butikker og selskaper som tilbyr kortbetaling betaler avgift for korttjenester.

Jo, der er sant, men det er ganske få prosent. Leste i dag at det meste går til de internasjonale selskapene Visa og Mastercard.

Det ligger nok i sakens natur at de kundene som betaler for eksempel 25.000 kroner i året i renter og gebyr, de bidrar ganske positivt til drift og lønnsomhet. De som betaler ingen ting og får det meste gratis, de bidrar sannsynligvis i noe mindre grad.

Endret 3. mai av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (4 minutter siden):

Leste i dag at det meste går til de internasjonale selskapene Visa og Mastercard.

Jupp, hvorfor har ikke vi slike selskaper i Norge som kan drifte over hele verden? 

[Cascada81]

Kredittkort er ikke for alle. Hvis man ikke er økonomisk disiplinert i bruken eller av en eller annen grunn ikke er i stand til å betale til forfall, bør man ikke har kredittkort. Punktum. Erfaringen fra trådstarter er at noen få impulskjøp som tilskrives kredittkortet hver måned er nok til å velte fordelen. Det samme er enda mer sant om man ikke greier å få betalt til forfall, uansett årsak.'

Jeg tenker kredittkort til spesifikt bruk er nesten som en form for budsjettering. Bruker man Ikano til dagligvarer og ikke noe annet, vet man hva man bruker på dagligvarer hver måned. Jeg har Morrow til "generelt" bruk.

Sparing bør settes inn samme dag som lønnen går inn. Å spare "restene til overs" er risky business.

arne22 skrev (12 minutter siden):

Jo, der er sant, men det er ganske få prosent. Leste i dag at det meste går til de internasjonale selskapene Visa og Mastercard.

Det ligger nok i sakens natur at de kundene som betaler for eksempel 25.000 kroner i året i renter og gebyr, de bidrar ganske positivt til drift og lønnsomhet. De som betaler ingen ting og får det meste gratis, de bidrar sannsynligvis i noe mindre grad.

Butikkene betaler en andel av omsetningen til kredittkortselskapene. Det er brøkdelen av en prosent, men blir penger av slikt når det omfatter store deler av all verdens varehandel. Det er litt økonomisk catch-22, du er med å spleiser på rabattene til de andre hvis du ikke selv deltar. Butikkene tar selvsagt inn kredittkortgebyrene i form av høyere prising.

[Zeph]

BadCat skrev (På 2.5.2024 den 1:59 PM):

Debet er for dyrt, ikke bare taper man bonuser og forsikringer, man må betale gebyrer. Renter går tapt ved at man kunne hatt 4,55%-5% i rente i stedet for brukskonto med 0,0% rente. 100k, som man gjerne må ha til disposisjon blir 5k i året bare i rentetap. Tap i alle retninger.

Det nytter ikke å skylde på kortet hvis man er en som bruker mer enn man har.

Det er flere år siden jeg droppet mitt siste debetkort. Jeg kommer ikke tilbake.

Må du ha 100k på brukskonto til ei kvar tid for å bruke debetkort? For å få 5k med 5% rente (som du må skatte av) så må det stå 100k der kvar einaste dag heile året. Dei fleste får løn og brukar av den fram til neste løn. Mykje utgifter går på Avtalegiro og eFaktura. Me har Trumf til daglegvarer og kjøper ikkje så veldig mykje anna, så eg kom fram til at det ikkje vart så mange kroner av å bruke meir og fleire kredittkort.

Med eit forbruk på 10k i månaden til daglegvarer kan ein få 325 kroner etter skatt ved å ha dei på konto med 5% rente.

Til tråden:

Eg brukte Ikano for nokre år sidan, gjekk tilbake til debet, men har no Trumf Visa sidan me stort sett handlar det meste på Kiwi. Veldig greit å kunne bruke bonusen fortløpande. Kan ikkje seie at me brukar meir eller mindre med kredittkort. Alt må betalast til slutt uansett, så om de har høgare forbruk (på kva?) med kredittkort så er de kanskje ikkje typen til det.

[Gjest 57cc4...f67]

30 minutes ago, Zeph said:

Må du ha 100k på brukskonto til ei kvar tid for å bruke debetkort? For å få 5k med 5% rente (som du må skatte av) så må det stå 100k der kvar einaste dag heile året. Dei fleste får løn og brukar av den fram til neste løn. Mykje utgifter går på Avtalegiro og eFaktura. Me har Trumf til daglegvarer og kjøper ikkje så veldig mykje anna, så eg kom fram til at det ikkje vart så mange kroner av å bruke meir og fleire kredittkort.

Med eit forbruk på 10k i månaden til daglegvarer kan ein få 325 kroner etter skatt ved å ha dei på konto med 5% rente.

Til tråden:

Eg brukte Ikano for nokre år sidan, gjekk tilbake til debet, men har no Trumf Visa sidan me stort sett handlar det meste på Kiwi. Veldig greit å kunne bruke bonusen fortløpande. Kan ikkje seie at me brukar meir eller mindre med kredittkort. Alt må betalast til slutt uansett, så om de har høgare forbruk (på kva?) med kredittkort så er de kanskje ikkje typen til det.

Vi har maks 7500kr stående på kontoen som debetkortet går på, resten av pengene er enten på sparekonto med 4,5% rente, eller investert i indeksfond. De gangene det står mere på kontoen med debetkortet er når vi skal f.eks. betale 25.000kr for en bil reparasjon, da overfører vi fra sparekonto for å dekke det.

Anonymous poster hash: 57cc4...f67

[Zeph]

Gjest 57cc4...f67 skrev (12 minutter siden):

Vi har maks 7500kr stående på kontoen som debetkortet går på, resten av pengene er enten på sparekonto med 4,5% rente, eller investert i indeksfond. De gangene det står mere på kontoen med debetkortet er når vi skal f.eks. betale 25.000kr for en bil reparasjon, da overfører vi fra sparekonto for å dekke det.

Anonymous poster hash: 57cc4...f67

Overfører de manuelt kvar månad etter behov eller er det faste overføringar? Å ha buffermidlar på brukskonto er sjølvsagt ikkje smart, men frå månad til månad, der det meste går automatisk, kvar er det noko å hente?

Dei fleste utgiftene våre har trekkdato den første veka etter løna kjem, og der forsvinn brorparten av utgiftene. Det som ev. blir til overs om det fyller seg opp blir flytta på andre kontoer.