Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Jeg har autisme, spør meg hva som helst!


X19x11

Anbefalte innlegg

Just now, Trippelure said:

😁 Ja det må til innimellom. Jeg pleier å pakke sekken og stikke til skogs noen dager. 

Hey, en av oss, velkommen i gjengen 😃 Og du beskriver akkurat sånn som jeg har det, glemmer absolutt alt annet. Kan sitte å være pissatrengt i flere timer før jeg "våkner opp" og klarer å gå på do 🤣 Bare MÅ litt til, får jo helt oppheng på det som er interessant og klarer ikke å legge det vekk.

Dette er hvorfor jeg må på do halvparten av gangene noen ringer meg, plutselig oppdager jeg når tankene blir tvunget bort på noe annet at det er noen andre kroppslige lyster som har blitt undertrykket 😅

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Klarer du å konsentrere deg om en ting som interesserer deg og dermed bruke "egenskapene" du har som autist til å bli flinkere enn andre i akkurat dette? Altså hvis du får fred og ro til å gjøre kun denne oppgaven?

I så tilfelle har du vel muligheten til å kanskje bli noe stort da du som du sier ser langt flere detaljer enn oss "normale"?

Altså i det hele tatt og gjøre autismen til din styrke og sørge for at det blir tilrettelagt for dette.

For Magnus Carlsen er vel Autist....eller? Han er jo verdensmester i Sjakk. Eller har vært vertfall.

Endret av Bjerknez
  • Liker 1
Lenke til kommentar
10 minutes ago, Bjerknez said:

Klarer du å konsentrere deg om en ting som interesserer deg og dermed bruke "egenskapene" du har som autist til å bli flinkere enn andre i akkurat dette? Altså hvis du får fred og ro til å gjøre kun denne oppgaven?

I så tilfelle har du vel muligheten til å kanskje bli noe stort da du som du sier ser langt flere detaljer enn oss "normale"?

Altså i det hele tatt og gjøre autismen til din styrke og sørge for at det blir tilrettelagt for dette.

I mitt tilfelle, ja. En av interesseområdene mine er realfag (noe jeg er veldig intuitivt flink på), da hovedsakelig matte (ja jeg vet, utrolig stereotypisk, but it is what it is). Det har ga meg en stor edge i starten av karrieren, hvor jeg fikk være med på noen par ting som de fleste i Norge kan bare drømme om (og drømmer om, ble litt mediafokus etter det). Starta med kjemi, men driver med statistikk og anbefalingsmodeller nå om dagen. Jeg er heldig med det at jeg er utrolig nysgjerrig og greier å vri det meste inn mot mine interessefelt (det meste kan gjøres beregning på for eksempel)

Det er riktignok ikke alle interessefeltene som hjelper meg like mye, det å kunne sykt mye om øyenstikkere hjelper meg veldig lite daglig eller i karrieren. Men jezus, de er jo utrolig kule. Fatter ikke at ikke flere synes det til samme grad.

Det er en del ting som har hindret meg til dit jeg er idag også, det å f.eks. slite med å forstå hva folk sier, få shutdown i uforventede situasjoner, ha en total forskjellig arbeidsmetode for å lære enn hva som blir gitt. Ble ganske mye høyere studielån pga. det.

Endret av shockorshot
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Bjerknez skrev (2 minutter siden):

Klarer du å konsentrere deg om en ting som interesserer deg og dermed bruke "egenskapene" du har som autist til å bli flinkere enn andre i akkurat dette? Altså hvis du får fred og ro til å gjøre kun denne oppgaven?

I så tilfelle har du vel muligheten til å kanskje bli noe stort da du som du sier ser langt flere detaljer enn oss "normale"?

Altså i det hele tatt og gjøre autismen til din styrke og sørge for at det blir tilrettelagt for dette.

 

Det har fungert for meg som fotograf ihvertfall men mange er ikke så heldige at de har en interesse som kan brukes i jobbsammenheng. Er det noe som ikke intereserer meg er jeg helt ut av det å orker ikke gjøre noen ting, er jeg interesert i det gir jeg alt, å bruker alle krefter på den ene tingen så det kan absolutt brukes til noe, har hørt om mange som bruker sin interesse til jobb men bruker da alt de har av krefter å brenner seg ut.

Samme skjedde meg hver gang jeg jobbet for noen så fungerer mye bedre å jobbe for seg selv så en kan bruke den tiden man vil.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
X19x11 skrev (1 minutt siden):

 

Det har fungert for meg som fotograf ihvertfall men mange er ikke så heldige at de har en interesse som kan brukes i jobbsammenheng. Er det noe som ikke intereserer meg er jeg helt ut av det å orker ikke gjøre noen ting, er jeg interesert i det gir jeg alt, å bruker alle krefter på den ene tingen så det kan absolutt brukes til noe, har hørt om mange som bruker sin interesse til jobb men bruker da alt de har av krefter å brenner seg ut.

Samme skjedde meg hver gang jeg jobbet for noen så fungerer mye bedre å jobbe for seg selv så en kan bruke den tiden man vil.

Ja, det er det jeg tenkte på. Der har jo du på en måte en fordel i forhold til oss "normale". Baksiden er som du sier at du blir fort utbrent. Men jeg tenker at hvis det blir lagt stor vekt på av de rundt deg vedrørende tilrettelegging, slik at du har større sjanser for å kunne holde på lenger uten å bli like fort utbrent, så må jo det være en positiv ting?

Så et spørsmål til:

Hva konkret er det autismen hjelper deg med når det gjelder fotografi? Se motiver og farger, eller er det mer teknisk rundt lukkertider, blenderverdi etc.? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sebby skrev (1 minutt siden):

Fin tråd dette.

Spørsmål til TS: Vil du si det er anbefalt at mennesker på spekteret finner seg en livsledsager som også er autistisk? Eller er det bedre at det er én i forholdet som ikke er på spekteret? Snakker på generell basis her.

 

Godt spørsmål, etter egen erfaring er det best med en som ikke er på spekteret da to som er ganske like kan fort gå hverandre på nervene da de har forskjellige behov, sanseinntrykk og interesser

Lenke til kommentar
Sebby skrev (3 minutter siden):

Fin tråd dette.

Spørsmål til TS: Vil du si det er anbefalt at mennesker på spekteret finner seg en livsledsager som også er autistisk? Eller er det bedre at det er én i forholdet som ikke er på spekteret? Snakker på generell basis her.

Jeg svarer ikke for TS selvsagt, men vil komme med en antagelse.

Jeg tipper at en med autisme som har en "normal" veileder/sjef som samtidig forstår autisme må være en fin kombo?

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
shockorshot skrev (24 minutter siden):

Hey, må jo si at vi er jo ganske heldige som har noe som vi er så glad og interessert i. Må jo være utrolig kjedelig å ikke kunne bli så oppslukt av noe.

Faren min sa alltid at det var bedre å være for interessert i noe enn ikke ha noe å være interessert i, og der er jeg helt enig med han.

Ja, jeg er takknemlig for at jeg er engasjert og såpass interessert i div ting. Og jo mer jeg kan og lærer, jo mer spennende blir det. Jeg syns ofte synd på folk som ikke har noen sterke interesser, det virker litt kjedelig.

X19x11 skrev (37 minutter siden):

 

One of us!

Ja kjenner meg igjen i det å bruke tid, eller tiden flyr så fort da en driver med interessen at dagen er over før man vet det. Skulle ønske jeg hadde mer sosialt aksepterte interesser, er vanskelig å snike inn å begynne å snakke om mine men har litt info på mange temaer så kan holde en samtale gående selv om det er uinteressant 😅 

Jeg har lært meg å bare snakke om alt mulig. Trikset er å være en engasjert og god forteller. Finn det i dine interesser som påvirker eller er viktig for andre, fokuser på det og å dele interessante aspekter ved interessen din. Da kan man snakke med de fleste om det meste, og så hjelper det veldig å dytte inn litt humor. Men om det blir for mye oppramsing så faller folk av og syns det er kjedelig. Og så tenker jeg ofte at alle andre snakker og snakker om sitt og masse kjedelige greier (syns jeg), så da kan jeg gjøre det samme, det må de tåle litt 😁

Lenke til kommentar
Bjerknez skrev (1 minutt siden):

Ja, det er det jeg tenkte på. Der har jo du på en måte en fordel i forhold til oss "normale". Baksiden er som du sier at du blir fort utbrent. Men jeg tenker at hvis det blir lagt stor vekt på av de rundt deg vedrørende tilrettelegging, slik at du har større sjanser for å kunne holde på lenger uten å bli like fort utbrent, så må jo det være en positiv ting?

Så et spørsmål til:

Hva konkret er det autismen hjelper deg med når det gjelder fotografi? Se motiver og farger, eller er det mer teknisk rundt lukkertider, blenderverdi etc.? 

 

For meg er det alle de tingene, å se detaljer å samtidig finne ut av tekniske detaljer, kansje dette er meg personlig men jeg føler ikke jeg har så mye å bidra med så å se at folk blir glad av bilder jeg tar er en fin bonus, det gir meg en glede å gjøre andre glad.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Gjest 924b0...ce8 skrev (5 minutter siden):

Har hørt folk med autisme liker tog, hva er greia? Er det noe bak det utsagnet?

Anonymous poster hash: 924b0...ce8

 

Tror det er en stereotype som er veldig brukt på TV, det finnes absolutt folk på spekteret som er interessert i tog men kan si det er veldig få i virkeligheten (om jeg skal gjette fra polls og snakk på diverse forum)

Det er mange modeller og mye teknisk man kan sette seg inn i å vil tro det er derfor noen interesserer seg for tog

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det er en god del foreldre rundt om i verden som opplever at barna utvikler seg normalt til å begynne med, men at plutselig så kan f.eks utviklingen gå den andre veien. Nyhetene på NRK hadde også en reportasje om en mamma som opplevde dette.

Har dine foreldre vært opptatt av din situasjon som liten, og hvis så, har de snakket om hvordan din første tid var? Så de noen plutselig forandring?

Eller var din situasjon såpass ubemerkelig, at ingen ante noe som helst før lenge ut i livet ditt? (husker ikke om du fortalte detaljert om akkurat det i tråden, beklager i såfall)

Endret av Selfuniverse
Lenke til kommentar
Selfuniverse skrev (1 time siden):

Det er en god del foreldre rundt om i verden som opplever at barna utvikler seg normalt til å begynne med, men at plutselig så kan f.eks utviklingen gå den andre veien. Nyhetene på NRK hadde også en reportasje om en mamma som opplevde dette.

Har dine foreldre vært opptatt av din situasjon som liten, og hvis så, har de snakket om hvordan din første tid var? Så de noen plutselig forandring?

Eller var din situasjon såpass ubemerkelig, at ingen ante noe som helst før lenge ut i livet ditt? (husker ikke om du fortalte detaljert om akkurat det i tråden, beklager i såfall)

 

Nei mine foreldre viste ikke engang hva autisme var før jeg fikk diagnosen for noen år siden, de har bare sagt jeg var uvanlig smart da jeg var yngre å ville bare omgås voksne, da jeg ser tilbake på det nå var det veldig klare tegn da jeg var liten men de ble ikke plukket opp da min familie bare syntes det var morro at jeg var så smart og nysgjerrig. De burde jo sett det da jeg i barnehagen prøvde å lære de andre barna og lese til dem fra bladet Illustrert Vitenskap 😆

  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
On 23.2.2024 at 12:28 PM, X19x11 said:

Nei mine foreldre viste ikke engang hva autisme var før jeg fikk diagnosen for noen år siden, de har bare sagt jeg var uvanlig smart da jeg var yngre å ville bare omgås voksne, da jeg ser tilbake på det nå var det veldig klare tegn da jeg var liten men de ble ikke plukket opp da min familie bare syntes det var morro at jeg var så smart og nysgjerrig. De burde jo sett det da jeg i barnehagen prøvde å lære de andre barna og lese til dem fra bladet Illustrert Vitenskap 😆

Men kan ikke dette også bety at dette dvs diagnosen er en slags kulturell greie, og noe som fagfolkene tror på, slik at har man en personlighet som er litt annerledes, eller man er kanskje litt flinkere enn de andre, ja da sier "den rette tro" at man har en atferd som man felles med en hel del andre personligheter som har bragt verden framover, som for eksempel Albert Einstein, Sir Isac Newton, Marie Curie og andre som har bragt verden framover, ja da er man jo litt syk.

Hvis nå for eksempel Albert Einstein hadde blitt behandlet for sin sykdom og blitt normal som alle andre, slik at han kunne få en jobb i kassa på Rema1000, ville da behandlingen ha gitt han et bedre liv, og ville dette ha vært til gode for verden som helhet?

Hvem har vel for eksempel sett en autisme bakterie eller et autisme virus i et mikroskop? 

Autisme er jo sånn sett bare et navn på et mønster i atferd som man oppfatter skiller seg ad fra det som man oppfatter som "normalen". 

Normalen det er jo at skoleresultatene skal gå nedover og nedover i den internasjonale Pisa testen:

https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/

https://www.oecd.org/pisa/test/

Det normale er jo en stadig nedadgående trend, og skiller man seg ad på en eller annen måte, i form av manglende likhet og fravær av personlighet, ulik de andre, ja da må man vel ha en sykdom og en diagnose.

Så et spørsmål til trådstarter: Har du opplevd noen situasjoner der de egenskapene som medfører diagnosen autisme faktisk også gir noen fordeler?

Nei, jeg er ikke autistisk, så vidt jeg vet, men jeg har kjent og jobbet sammen med mange autister opp gjennom årene, og forskjellen på autister og mange andre, det er jo at de noen ganger kan "legge inn et helt annet gear", slik at den som har diagnosen går over fra å være "den som er litt i sin egen verden", til å være "den flinkeste av de alle".

Man mener jo for eksempel nå i ettertid at Albert Einstein var en slik autist med skoleproblemer, som kom seg rimelig bra i sin utvikling, sånn litt etter hvert.

Her kan vel noe av utfordringen være å legge vekk diagnosen og forestillingen om at en litt annen personlighet nødvendigvis er en sykdom.

Her er da et eksempel fra virkeligheten_

Quote

Albert Einstein ble født i Ulm, Tyskland i 1879. Han lærte først å snakke da han var 3 år gammel, men viste raskt at han hadde talent innen realfag. Da han senere studerte ved universitetet i München, mobbet han lærerne for deres mangelfulle forståelse. Resultatet var at det ble vanskelig å få jobb, og han endte opp som betjent på et patentkontor i Sveits. 

https://www.michaeljournal.no/article/2018/06/13-Albert-Einsteins-forsvunne-hjerne

Kan det tenkes at dine foreldre faktisk hadde rett?

Kunnede de hatt rett i en annen kultur med et annet syn på diagnoser?

 

 

   

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 2e8b9...2c7 skrev (6 timer siden):

Hva var grunnen til at du endte opp i psykiatrien/gikk til psykolog?

Anonymous poster hash: 2e8b9...2c7

 

Jeg tok kontak selv med psykolog da jeg følte jeg tenkte og opplevde verden veldig annerledes enn andre å ville rett og slett ha svar på om det var meg det var noe feil med eller om alle var slik 😅

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
arne22 skrev (5 timer siden):

...

Så et spørsmål til trådstarter: Har du opplevd noen situasjoner der de egenskapene som medfører diagnosen autisme faktisk også gir noen fordeler?

...

Kan det tenkes at dine foreldre faktisk hadde rett?

Kunne de de hatt rett i en annen kultur med et annet syn på diagnoser?

 

Det må kun være i jobbsammenheng jeg kan bruke autismen til min fordel, som oftest undertrykker jeg den for å virke normal i de fleste sosiale tilfeller.

Vanskelig å si side de ikke viste noe om det eller hva å se etter så der er jeg veldig usikker på 🤔

  • Liker 1
Lenke til kommentar
6 hours ago, X19x11 said:

Det må kun være i jobbsammenheng jeg kan bruke autismen til min fordel, som oftest undertrykker jeg den for å virke normal i de fleste sosiale tilfeller.

Det er min erfaring at i en jobb og studiesituasjon, så kan autister fungere heller dårlig, hvis arbeidsinnsatsen er basert på detaljstyring og tvang. Da er ikke den typiske autisten noe særlig med.

Klarer man der i mot å få lagt litt om på tingene slik at jobb eller studie blir til autistens altoppslukende hobby og interessefelt, så kan man oppleve ganske omfattende forbedringer. Det kan være en spesielt stor fornøyelse å jobbe med folk som har Asberger syndrom på grunn av at forbedringene kan bli så enormt store.

Arbeidsrutinene må bare legges opp litt annerledes. Hvis man forsøker "å tvinge" så vil tingene ofte bare låse seg mer og mer. Presanterer mn der i mot problemstillingen for "asperegren" og spør "hvordan vil du løse dette?", så kan man i hvert fall noen ganger, få i gang en prosess der asbergeren tar initiativet selv, slik at man får i gang en prosess, der jobb/studier etter hvert blir til en altoppslukende interesse, slik at "diagnosen" eller "karaktertrekkene" blir til et "stort pluss" for den faglige utviklingen, i stedet for å være et hinder.

Det finnes for eksempel IT selskaper som bare ansetter autister, på grunn av autistenes faglige overlegenhet, når de får riktige arbeidsforhold.

https://e24.no/teknologi/i/RrOeb8/ferd-selskap-ansetter-kun-autister-tar-foerste-steg-ut-i-europa

https://www.kode24.no/artikkel/ber-bransjen-ansette-flere-autister-midt-i-autismebolge/80928002

Ved å tillate litt "annerledeshet" i stedet for å diagnostisere en personlighetstype som "sykdom", så kan man jo få frigjort og gjort nytte av veldig store ressurser i samfunnet. Man kan jo velge si at "du er syk, alle de som har en personlighetstype enn meg, behandleren, de er syke". En annen tilnærming til det samme det er jo å si noe slikt som: "du har et spesiellt tallent og en begavelse som kan brukes til å oppn¨en svært høy kompetanse i jobbsammenheng". 

Eksempel:

https://www.nrk.no/urix/elon-musk-fortalte-at-han-har-aspergers-1.15490788

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...