Går vi mot en ny æra i arbeidsinnvanding når Romania og Bulgaria blir med i Schengen?

[arne22]

Det som jeg synes mangler litt i tråden over, det er en opplysninger om dette faktisk er noe som vil skje eller ikke skje i løpet av den nærmeste framtid, eller ikke.

Det ser ut som at dette er noe som vil skje med virkning fra den 01 April 2024.

https://home-affairs.ec.europa.eu/news/schengen-area-controls-air-and-sea-borders-bulgaria-and-romania-will-be-lifted-2024-01-03_en

https://smithstonewalters.com/2024/01/10/bulgaria-and-romania-to-join-schengen-area/

Da blir jo dette ikke bare til en teoretisk diskusjon men en vurdering av hva som vil melde seg som den faktiske virkelighet, etter den 01 April 2024.

Kanskje litt uklart hva som er den faktiske datoen:

https://www.schengenvisainfo.com/news/date-on-bulgarias-romanias-schengen-accession-by-land-to-be-decided-after-march-31/

Sånn sett interessant tråd, for det var ukjent for meg at disse regelendringene var på gang.

 

Endret 13. januar av arne22

[Mr.Duklain]

Deechon skrev (På 12.1.2024 den 6:55 PM):

Det er nesten ingen nordmenn lenger som har lyst til å bli trailer sjåfører/buss sjåfører/matservitører/vaskehjelp osv. Så hvis vi øker importen av arbeidskraft så blir flere jobber gjort.

Jeg kjenner mange nordmenn som har slike jobber og elsker jobben sin  Jeg kjenner en kar som sluttet å jobbe i oljen fordi han synes det var så gøy å kjøre buss. Kjenner også en lærer som tar ekstrajobber som bussjåfør av akkurat samme grunn. Så sjåfører og vaskehjelper finner vi nok i plenty i våre egne rekker trenger ikke innvandring for å fylle opp slike jobber.

 

Endret 13. januar av Mr.Duklain

[Sovna]

Deechon skrev (På 12.1.2024 den 6:55 PM):

Arbeidsinnvandring er kjempefint for norge uansett, så det skader jo ikke.

 

Det er nesten ingen nordmenn lenger som har lyst til å bli trailer sjåfører/buss sjåfører/matservitører/vaskehjelp osv. Så hvis vi øker importen av arbeidskraft så blir flere jobber gjort.

Merkelig utsagn. Liten innsikt?

Det er en drøss av trailersjåfører som er byttet ut med utenlandsk arbeidskraft. Disse nordmennene hadde nok foretrukket å få beholde jobbene sine tenker jeg.

Istedenfor sitter den norske trailersjåføren ufrivillig på NAV og kjører truck-simulator på Playstation..🤠

Endret 13. januar av Sovna

[Entern]

At norske arbeidsfolk blir utkonkurrert av fremmedarbeidere som fallbyr tjenestene sine er ikke bra, nei.

Sosial dumping er det det er.

[Deechon]

Sovna skrev (3 timer siden):

Merkelig utsagn. Liten innsikt?

Det er en drøss av trailersjåfører som er byttet ut med utenlandsk arbeidskraft. Disse nordmennene hadde nok foretrukket å få beholde jobbene sine tenker jeg.

Istedenfor sitter den norske trailersjåføren ufrivillig på NAV og kjører truck-simulator på Playstation..🤠

Kan godt hende jeg tar feil. Men regjeringen er uenig med deg.

[arne22]

Når man kobler strømnettet sammen i Europa, da vil det være slutt på at de som kan produsere strømmen billig, og som ellers har et stort behov for strøm til oppvarming, kan kjøpe denne strømmen billig. Sammenkobling av strømnett, det betyr forholdvis like strømpriser i Europa, det har vel de fleste nå skjønt. (Selv om det var en del vismenn og politikere som hevdet motsatt.)

Når man kobler sammen arbeidsmarked og systemer for sosiale tjenester med fri flyt i et felles Europa, vil man ikke da på sikt oppnå den samme effekten, dvs en utjamning i lønninger og nivåer på sosiale tjenester? (Selv om det selvfølgelig er politikere og vismenn som hevder motsatt.)

Hviket land som vil gjøre mest ut av seg, vil vel avhenge av folketall og størrelse på økonomien? Hvis man tømmer 5 bøtter kaldt vann og 1 bøtte varmt vann opp i et badekar, så får man et sluttresultat som er forholdvis halvlunkent eller kjølig.

Det handler jo ikke om noen teoretisk problemstilling, men om å kunne forutberegne hva som vil komme til å skje videre framover i løpet av de nærmeste årene. Hvordan har utviklingen vært i lønninger, trygdeytelser, priser, kronekurs og levestandard generelt, og hvordan kan man forvente at dette vil utvikle seg videre gjennom de neste 5-10-20 årene.

Er det da sannsynlig at det vil skje en reversering tilbake der vi var for noen år siden, eller er det mer sannsynlig at utviklingen vil følge en videre negativ trend videre framover?

Hvordan vil den norske økonomien og den norske samfunnsmodellen stå seg i forhold til de store økonomiene og de folkerike statene i Europa?

Hva handler ellers politikk om, det det slik at det handler om å kjøre gode engasjerende valgkamper med mye sirkus og underholdning, eller handler det om å kunne vise at man forstår verden og virkeligheten og at man er i stand til å skape en bedre framtid for landets innbyggere? 

Hva er viktig - Den reklame for seg selv og partiene som politikerne omgir seg med, eller det som faktisk blir det praktiske og virkelige resultatet av den politikken som føres?

Hvem er det som ønsker seg en avvikling av den norske velferdsmodellen, og hvem er det som tjener på det? 

Hva utviklingen faktisk blir til, det er jo det som vil vise seg å være den faktiske virkeligheten i løpet av de 5-10 neste årene og videre framover. Man kan tro og mene det ene og det andre, men framtiden og virkeligheten vil melde seg uansett.

Endret 14. januar av arne22

[anomys]

Et er hvertfall sikkert!  Vanlige lønnsmottakere må regne med at det blir desto hardere i arbeidsmarkedet. Arbeidere fra lavkostland stiller lavere krav inntil de har fast jobb 

[Mr.Duklain]

arne22 skrev (6 timer siden):

Når man kobler strømnettet sammen i Europa, da vil det være slutt på at de som kan produsere strømmen billig, og som ellers har et stort behov for strøm til oppvarming, kan kjøpe denne strømmen billig. Sammenkobling av strømnett, det betyr forholdvis like strømpriser i Europa, det har vel de fleste nå skjønt. (Selv om det var en del vismenn og politikere som hevdet motsatt.)

Når man kobler sammen arbeidsmarked og systemer for sosiale tjenester med fri flyt i et felles Europa, vil man ikke da på sikt oppnå den samme effekten, dvs en utjamning i lønninger og nivåer på sosiale tjenester? (Selv om det selvfølgelig er politikere og vismenn som hevder motsatt.)

Mye av grunnen til at Norge får så mye innvandring er fordi det er så stor forskjell i rikdom mellom de europeiske landene. Blir europeiske land likere økonomisk (andre europeiske land blir rikere eller Norge blir fattigere), så vil både arbeidsinnvandring og asylinnvandring til Norge minke dramatisk. Det er få som flytter til Norge for midnattssol og fjorder. 

[Trulss]

Finnes noen nye undersøkelser når det gjelder kjøpekraft i europeiske land som inkluderer Norge?

Jeg finner kun gamle artikler og statistikker, og når jeg legger mine egne reiser til grunn så virker det som om Norge snart er forbigått på flere områder. Både prisnivå og lønninger i andre land er ikke veldig langt unna norsk nivå.

[arne22]

4 hours ago, Mr.Duklain said:

Mye av grunnen til at Norge får så mye innvandring er fordi det er så stor forskjell i rikdom mellom de europeiske landene. Blir europeiske land likere økonomisk (andre europeiske land blir rikere eller Norge blir fattigere), så vil både arbeidsinnvandring og asylinnvandring til Norge minke dramatisk.

Har noe av dette skjedd allerede? Er det slik at vi har hatt arbeidsinnvandring fra noen nasjoner i Europa, som nå til dels har dratt hjem igjen, slik at vi nå må regne med at det nå kommer en ny bølge av nye arbeidsinvandrere, fra nye land?

I Norge så har det jo vært vanlig at inbyggerne har eid sine egne boliger. I en del land i Europa så er dette litt mindre vanlig. 

Når alt jamner seg ut og blir mer likt over hele Europa, kan vi da regne med at norske boliger etter hvert blir kjøpt opp av utlendinger, slik at nordmenn etter hvert vil gå over til å bli leietekere i norske boliger eid av utlendinger og utenlandske selskaper?

Når kronekusen går ned, og den lokale kjøpekraften går ned, samtidig som boligene blir billiigere, kjøpt med Euro, vil det da ikke være rimelig å forvente at dette vil skje?

Hvilket politisk parti er det som har en slik utvikling på sitt partiprogram?

Endret 14. januar av arne22

[Mr.Duklain]

arne22 skrev (1 minutt siden):

Har noe av dette skjedd allerede? Er det slik at vi har hatt arbeidsinnvandring fra noen nasjoner i Europa, som nå til dels har dratt hjem igjen, slik at vi nå må regne med at det nå kommer en ny bølge av nye arbeidsinvandrere, fra nye land?

I Norge så har det jo vært vanlig at inbyggerne har eid sine egne boliger. I en del land i Europa så er dette litt mindre vanlig. 

Når alt jamner seg ut og blir mer likt over hele Europa, kan vi da regne med at norske boliger etter hvert blir kjøpt opp av utlendinger, slik at nordmenn etter hvert vil gå over til å bli leietekere i norske boliger eid av utlendinger og utenlandske selskaper?

Når kronekusen går ned, og den lokale kjøpekraften går ned, samtidig som boligene blir billiigere, kjøpt med Euro, vil det da ikke være rimelig å forvente at dette vil skje?

Hvilket politisk parti er det som har en slik utvikling på sitt partiprogram?

Hva fremtiden vil bringe er ikke lett å vite. Det kan jo være at man gjør som i Danmark at man gjør det vanskelig å kjøpe boliger for utenlandske statsborgere. Det er antydninger at mange fra den største innvandrergruppen i Norge (polakker) nå begynner å dra hjem igjen, for den nest største, altså litauere, så er det vell ingen tegn på at de enda reiser hjem igjen. Nå har vi fått en ny tredjeplass på kort tid, ukrainere. Den siste gruppen er jo et bevis for at man ikke kan spå fremtiden.

Hadde man sagt for få år siden at ukrainere vil bli den tredje største innvandrergruppen i Norge, så hadde folk sett rart på deg.

Jeg tror ingen partier har gitt sin støtte til at utlendinger skal bli bolighaier i Norge, så langt som jeg vet. 

[Bastu]

At Schengen får to nye medlemmer i slutten av mars, vil nok få mange tyverigjenger til å juble. Å kunne fly til de rikere delene av Europa uten ID-legitimasjon vil forenkle deres kriminelle aktiviteter enormt.

Halvparten av alle boliginnbrudd i Sverige begås av kriminelle nettverk fra Øst-Europa. Spesielt klanbaserte rumenske ligaer har intensivert sine aktiviteter, et klart flertall av tyverier på byggeplasser er begått av rumenere. Ikke nok med det, menneskehandel kan forventes å øke. For å sitere politiet "Evnen til å transportere mennesker og varer over landegrensene er en av de viktigste kapasitetene til internasjonale kriminelle nettverk"

Man kan bare håpe at både Bulgaria og Romania klarer å overvinne sin kriminalitet. Polen lyktes. I løpet av 90- og begynnelsen av 00-tallet lignet landet ville vesten, hvor ligaer florerte overalt. Henrettelser fant sted på sykehus og bombing av overfylte restauranter skjedde med jevne mellomrom. Flere blodige ran ble utført av gangstere i politiuniformer. Eller ens kjære kan bli kidnappet, spesielt fingerkutteligan gjorde et navn for seg selv.

I dag er Polen et trygt land. I en sikkerhetsundersøkelse fra 2019 oppga 11 prosent av den totale befolkningen i de 27 EU-medlemslandene at de noen gang hadde vært utsatt for kriminalitet, vold eller hærverk i deres lokalområde. For Sverige var tallet 13 % og for Polen 4,4 %. Men mistanke om hverandre gjenstår, blant annet har Warszawa de mest gated communities i hele EU. Terroren som kriminelle kan påføre kan føre til samme traumatisering som etter en krig.

 

 

[arne22]

2 hours ago, Mr.Duklain said:

Hva fremtiden vil bringe er ikke lett å vite.

Men er ikke fortusetningen for et fungerende demokrati, at de ulike partiene og velgerne er i stand til å forstå det som må kunne påregnes å være de langsiktige konekvensene av den politikk som man velger å gjennomføre?

I 1994 så hadde vi en folkeavstemning om medlemskap i EU der 52,2% av befolkningen stemte i mot. 48,2% stemte for.

Da gjennomførte man i stedet en EØS avtale, som allikevel, sørget for at store deler av det som nei-siden argumenterte ville være ulempene med et medlemskap, allikevel ble gjennomført.

Finnes det da noen sammenheng mellom det som ble framført som ulempen med et medlemskap, og den utviklingen som vi har hatt etter at EØS avtalen ble gjennomført? 

Handler ikke politikk først og fremst om å ha kompetanse til å kunne forstå de langsiktige konsekvensene av den politikken man fører?

Hva skal man bedømme de politiske partiene ut i fra - De politiske målene som de sier at de står for, eller det som faktisk blir til de samfunnsmessige og økonomiske resultatene av den politikken som føres?

Vil det være nødvendig eller hensiktsmessig om politikere har kompetanse til å forstå konsekvensen av egne handlinger, eller er det tilstrekkelig med gode ønsker og gode forsett, uten at det finnes en nødvendig grad av kompetanse til å gjennomføre målene?

2 hours ago, Mr.Duklain said:

Jeg tror ingen partier har gitt sin støtte til at utlendinger skal bli bolighaier i Norge, så langt som jeg vet.

Men er det mulig at dette kan bli et langsiktig resultat og en av flere konskvenser av en praktisk politikk der man ikke i tilstrekkelig ser de langsiktige konsekvensene av den praktiske politikk som man fører? 

Ville det være en ulempe å ha politikere med en nødvendig grad av arbeidslivserfaring, kompetanse og forståelse for samfunnets historiske utvikling, slik at man faktisk er i stand til å forstå og forutberegne konsekvensene av egne handlinger? 

[Mr.Duklain]

arne22 skrev (2 timer siden):

Men er ikke fortusetningen for et fungerende demokrati, at de ulike partiene og velgerne er i stand til å forstå det som må kunne påregnes å være de langsiktige konekvensene av den politikk som man velger å gjennomføre?

Handler ikke politikk først og fremst om å ha kompetanse til å kunne forstå de langsiktige konsekvensene av den politikken man fører?

Hva skal man bedømme de politiske partiene ut i fra - De politiske målene som de sier at de står for, eller det som faktisk blir til de samfunnsmessige og økonomiske resultatene av den politikken som føres?

Vil det være nødvendig eller hensiktsmessig om politikere har kompetanse til å forstå konsekvensen av egne handlinger, eller er det tilstrekkelig med gode ønsker og gode forsett, uten at det finnes en nødvendig grad av kompetanse til å gjennomføre målene?

Men er det mulig at dette kan bli et langsiktig resultat og en av flere konskvenser av en praktisk politikk der man ikke i tilstrekkelig ser de langsiktige konsekvensene av den praktiske politikk som man fører? 

Ville det være en ulempe å ha politikere med en nødvendig grad av arbeidslivserfaring, kompetanse og forståelse for samfunnets historiske utvikling, slik at man faktisk er i stand til å forstå og forutberegne konsekvensene av egne handlinger? 

Godt spørsmål. Med 169 personer på Stortinget, så blir det nok "mange kokker mye søl". Det er også mange lobbyister de må ta hensyn til. 

Uansett så forventer jeg ikke at de 169 folkevalgte er synske å kan se inn i fremtiden. Feil beslutninger gjør de på samme måte som alle andre. 

Endret 14. januar av Mr.Duklain

[arne22]

9 hours ago, Mr.Duklain said:

Uansett så forventer jeg ikke at de 169 folkevalgte er synske å kan se inn i fremtiden.

Men blir ikke da graden av kompetanse i form av utdanning og arbeidslivserfaring, til det aller viktigste, slik at de forstår de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av egen politikk og egne handlinger?

Vil det da være mer relevant å dele inn politikere og partier inn i graden av kompetanse og forståelse, fra de mest inkompetente til de mer kompetente, i stedet for høyre-venstre og rød-grønn-blå?

Hvis man for eksempel sier og eventuelt tror at man fører en poltikk som skal gi en best mulig levestandard for folk flest, hvilken betydning har det, hvis man i praksis og ut i fra den faktiske kompetanse som man har, oppnår det motsatte resultat av det uttalte mål, at levestandarden synker. Er man da et parti som jobber for at folk flest skal få det bedre eller dårligere?

Hvis man som parti sier at man er for en integrasjon og likestilling av for eksempel "de skjeive" og det faktiske resultat blir det motsatte, at "de skjeive" oppnår en forholdvis dårligere grad av integrasjon og likestilling, er da dette partiet for eller mot en forholdsvis større grad av integrasjon av "skjeive" i samfunnet? 

Bør ikke politikk først og fremst handle om å demonstrere kunnskap, kompetanse og troverdighet, i stedet for lettvint underholdning i regi av partibroilere, som aldri har sett eller hatt erfaring med virkeligheten og som aldri har hatt en vanlig jobb?!  

Kan det være at det finnes noen partier som faktisk sliter med akkurat dette, og som man kanskje kunne døpe om til noe slikt som "Innkompetent Folkeparti".

Kan man styre en skute uten å forstå kartet og det farvannet som man skal navigere igjennom og uten å forstå hva som vil skje når man dreier på rattet? Er ikke det selve forutsetningen, at man forstår det?

Handler ikke politikk om å skape en ny virkelighet, på kort og lang sikt?

Endret 15. januar av arne22

[Mr.Duklain]

arne22 skrev (11 timer siden):

 

Vil det da være mer relevant å dele inn politikere og partier inn i graden av kompetanse og forståelse, fra de mest inkompetente til de mer kompetente, i stedet for høyre-venstre og rød-grønn-blå?

Handler ikke politikk om å skape en ny virkelighet, på kort og lang sikt?

Problemet er jo at ideologi spiller inn her. De smarte fra rødt og liberalistene kunne selvfølgelig slå seg sammen, og la de med mindre utdanning være i et eget parti. Problemet er jo "geni-partiet" hadde hatt mange indre ideologiske stridigheter, og lite hadde blitt gjort, samme sak med "idiot-partiet". 

Bør der regulere og stilles miniumskompetanse for å bli politiker? Kanskje, men føler da at dette ville være en svekkelse av demokratiet. 

Men jeg setter en strek for mine svar på denne diskusjonen om politiker-komptanse fordi det er utenfor trådens tema. 

Endret 15. januar av Mr.Duklain

[arne22]

Tingene henger jo sammen med at den utviklingen som vi vil se videre framover vil være et praktisk resultat av de politiske beslutningene som skjedde rundt EU medlamskapet og EØS avtalen og senere beslutninger etter dette. Utvidelsen av Schengen området vil være en del av denne utviklingen. 

Det interessante spørsmålet blir jo da: Hadde og har våre politikere den nødvendige kompetanse til å kunne forutberegne og forstå konsekvensene av egne beslutninger?

Vil det eventuelt være forskjell mellom de ulike politkerne og i hvilken gra de har den nødvendige kompetanse til å forstå konsekvensene av egne politiske handlingen inklusive også de praktiske konsekvensene av utvidelesen av Schengen sonen.

Kan man regne med at de som var "den norske vellferdsstaten" nå er er passe og forbi på grunn av den praktiske politikk som har blitt ført?

I dag så går utviklingen i retning av at satadig færre yrkesaktive skal forsørge stadig flere ikke yrkesaktive, enten det nå skyldes alder eller andre årsaker, at man ikke er yrkesaktiv:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flere-pensjonister-maa-forsorges-av-stadig-faerre-yrkesaktive

Samtidig så utarbeider man også planer for en kraftig reduksjon av oljenæringen som står for størsteparten av eksportinntektene:

https://e24.no/energi-og-klima/i/ve25om/klimautvalg-ber-regjeringen-lage-en-plan-for-nedfasing-av-olje

Det aller meste av mat og forbruksvarer importeres og det aller meste som selges av "varer" til utlandet er olje og gass.

https://www.nho.no/analyse/tall-fakta-internasjonal-handel-samarbeid/

Prinsippet i dag er jo at vi lar de andre nasjonene utføre jobben med å produsere varene, og så betaler vi med olje og gass. 

Tidligere så hadde vi et konkuransefortrinn for kraftkrevende industri, men dette har man nå valgt å ta vekk.

Når inntektene fra olje og gass forsvinner, hvordan kan denne modellen da være konkuransedyktig med et fritt og åpent Europa, samtidig som vi opprettholder den samme levestandard som vi har i dag? 

Hvorfor vil det ikke være mer fornuftig å se helheten i denne utviklingen og sørge for en nærings og industripolitikk, og samfunnspolitikk forøvrig, som medfører at velferdsstaten kan videreføres, i stedet for å la det hele kjøre nedenom og hjem?!

Hvilke partier og hvilke politkkere er det som presenterer gode helhetsløsninger for denne problemstillingen, og som har en nødvendig grad av kompetanse til å gjennomføre?

Endret 15. januar av arne22

[Mr.Duklain]

arne22 skrev (På 15.1.2024 den 4:04 PM):

Hvilke partier og hvilke politkkere er det som presenterer gode helhetsløsninger for denne problemstillingen, og som har en nødvendig grad av kompetanse til å gjennomføre?

Jeg tror Industri og næringspartiet er det partiet som passer best for deg. De sliter nå med indre stridigheter, nettopp fordi ledelsen har store indologiske forskjeller, men i siste meningsmåling, så hadde faktisk de nok støtte til å bli valgt inn på Stortinget.  

[arne22]

47 minutes ago, Mr.Duklain said:

Jeg tror Industri og næringspartiet er det partiet som passer best for deg. De sliter nå med indre stridigheter, nettopp fordi ledelsen har store indologiske forskjeller, men i siste meningsmåling, så hadde faktisk de nok støtte til å bli valgt inn på Stortinget. 

Det er jo ikke snakk om hvem som passer for meg. Jeg har så jeg klarer meg, i alle fall foreløpig.

Saken gjelder jo først og fremst alle de andre som kan synsed det kan være vanskelig nok å få endene til å møtes.

Når den økonomiske levestandarden går videre nedover, som man må kunne forvente at den gjør, og trygder og sosiale sikkehetsnett bygges ned fortløpende, hvilken effekt vil dette ha for vanlige lønnsmottakere og for de som i dag lever på trygd og støtteordninger?

Politikk handler vel ikke om mer eller mindre merkelige ideologier, men om hvordan levevilkårene blir for folk flest, som følge av denne politikken, gjør den ikke det?

Hva skulle være de fornuftige og rasjonelle argumentene for at det som har vært "velferdsstaten" kan videreføres inn i framtiden? Hvordan skulle dette være mulig? 

Hvis dette er en negativ utvikling som allerede er i gang og noe som er i ferd med å skje, hva vil da være effekten av se bort i fra at denne problemstillingen finnes?

Bør ikke det å sikre en akseptabel levestandard og å sikre velferdsstaten for framtiden, og å hindre videre utvikling av kriminalitet, være en like viktig sak for alle ansvarlige partier?

 

Endret 16. januar av arne22