Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Nådd bunnen


Malakitt

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest 396fd...7a2

Hei! Jeg er også i en depresjonsfase nå. Jeg gikk til DPS, men fikk en psykolog jeg virkelig ikke traff tonen med. Det ble totalt feil for meg. Og av det jeg har hørt, hadde jeg sykt flaks at nr 2 var ganske bra. Ikke perfekt, men ganske bra. Så først tenker jeg... Prøv DPS en gang til, med en annen person. Og ikke gi deg med en gang. Jeg måtte gå i et halvt år før ting begynte å løsne. 

Det andre tipset som jeg merket en effekt av er trening. Og jeg mener ikke at du skal sikte høyt, gå 5 ganger i uka. Jeg begynte med 1 økt i uka, og det var en rolig skitur. Så har jeg økt på med 2 og nå 3 økter i uka. Det synes jeg har en effekt, så kleint og stereotypisk som det høres ut. Jeg har tidligere spilt fotball på halvhøyt nivå og alltid hatt sky høye krav til trening. Nå handler det om å møte opp, gjøre noe jeg synes er noenlunde OK og gjennomføre i stede for å skulle prestere så høyt. 

Det tredje tipset, som jeg ikke kan gå god for selv er å lese litteratur på området. Jeg har nettopp begynt på boka the feeling good handbok. Og igjen, så stereotypisk og klishe som det høres ut starter boka med å ta tak i dette. Hvor de kildehenviser til studier om at boka (Med kognitiv terapi) har like god effekt som anti deppresiva. 

Det fjerde tipset mitt, og du nevner det jo litt er å prate med folk. Det virker til å ha en effekt for meg, det hjelper å sortere litt tanker sakte men sikkert. 

Det siste tipset jeg har, som du er inne på er å finne noe som gir deg pause fra tankene. Her tror jeg man må finne sin greie. Det viste seg for meg at å gå på ski uten musikk eller podcast var tingen. Da får jeg et lite avbrekk fra meg selv og tankekjøret. 

Depresjon er noe forbanna dritt, og helt jævlig. Jeg på mitt mørkeste slutta med alt. Absolutt alt. Det var total mørkt og veldig negativt. Ting er bedre, men ikke bra nå. Jeg føler jeg er på bedringsvei... Jeg måtte slippe taket og bare la alle disse enkle rådene få prøve seg over tid.

Anonymous poster hash: 396fd...7a2

Lenke til kommentar
2 hours ago, Malakitt said:

Har en lang historikk med samtaleterapi og medisiner.

Jeg håper du aldri ble satt på antidepressiva noen gang. Alle blir deprimert fra tid til annen. Det er normalt og en del av livet. Prøver ikke å minimalisere din situasjon, jeg skjønner at din situasjon er komplisert som du forteller.

Det som ikke er bra er å pushe antidepressiva på folk generelt uansett hvor mye de sier at de er deprimert etter min mening. Jeg har hørt fra flere hold at antidepressiva har en tendens til å bygge opp mer depresjon, fortvilelse, angst, folkeskyhet, you name it. Kanskje det hadde vært aktuelt å vurdere antidepressiva på en person, hvis de sitter i ett hjørne hele dagen uten å spise eller drikke eller noe annet i en uke.

Hvis du 'går på' antidepressiva nå, så har nok det en god del av skylden hvorfor ting ikke blir bedre. Og jeg vet personlig fra en nær bekjent at det kan bli ett helvete å gå på dette, og svært vanskelig å bli kvitt som du nok er klar over. Det var jo tilogmed en nyhet i media nylig om en stakkars unggutt som fikk livet ødelagt av noe de kalte "antipsykotika", hva nå det er for noe... Skulle nesten tro de hadde slengt på 'anti' ved en feiltakelse på disse midlene, fordi det ser ut som at de har motsatt effekt.

Har medfølelse over det du forteller, og vil gjerne at det skal gå bra med deg videre! Ikke undervurder hvor mye midlene styrer hjernekjemien din hvis du går på dem. Dette trenger ikke ha noe med deg som person å gjøre.

Jeg er ikke lege, jeg bare kommenterer og dette er ikke helse råd. Bare mine meninger.

Lenke til kommentar

Leit at du er i den situasjonen som du er i 💙

Tolker det du skriver til at du kanskje sliter med å få tak i og kjenne ordentlig på følelsene dine(?) samtidig som at du (over-)tenker mye?

Det er ikke alltid så enkelt å ha kontakt med følelsene og da kan det fort bli til at den logiske delen slår inn. ‘Fugleperspektivet’ (logikken) gjør at man opprettholder distansen til følelsene; enkelt å prate om ting men ikke å kjenne ordentlig på så man får tatt tak i dem.

Hobbyer - Hva med å skrive? Du virker å ha grep på det. Opplever teksten din som godt lesbar med god flyt, setningsoppbygging og språk; du har en evne til å uttrykke deg på slik at man fortsetter å lese (på tross av temaet som jo ikke kan sies å være så enkelt) 😊

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest 70a2b...206

Vi med psykiske problemer liker ikke å høre det her....men det er kun du som kan komme deg ut av den hengemyra du nå står til halsen i.... Om du er heldig og finner en psykolog som du klikker bra med så kan hen hjelpe deg slik at du får beveget deg litt og kommer til livet ditt i hengemyra. Men det er fortsatt du som må komme deg videre...

Men dessverre for mange av oss så kommer vi oss aldri ut av den...og da må en prøve å finne ut hva som gjør det OK å stå i denne myra uten at du begynner å bade i den og alt du tenker på er hvor jævlig du har det. Har du det skikkelig ille så er det så lett å bare snakke om det, bare fokusere på det og føle på alt hele tiden...hengemyra og du er blitt til en.

Det er ingen fasit. Men å bryte mønster og gjøre ting selv om det er bly tungt og tankene er negative som fy er nøkkelen for mange. Det er hardt og tungt som faen. Men start å beveg deg, ikke svøm i hengemyra lengere. Jeg har troa på deg. Sett i gang, i dag. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 70a2b...206

Lenke til kommentar
Malakitt skrev (23 minutter siden):

Aner ikke. Før hadde jeg et ønske om å utdanne meg innen helse og hjelpe andre, blant annet psykiatri. Men jeg klarer jo ikke hjelpe meg selv engang. Hvordan skal jeg da kunne hjelpe andre? Kunne tenkt meg å drive med frivillig arbeid, vært besøksvenn for eksempel. Men jeg har jo ingenting å snakke om og ser ikke helt at noen kan finne selskap i meg. Så det tør jeg ikke. Stifte familie er ikke aktuell og jeg er ikke fungerende som partner eller venn.

Er det noe du liker å gjøre da? Noe som får deg til å glemme litt tid og sted når du gjør denne aktiviteten?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva med å forplikte deg litt til å bidra i samfunnet? Du kan feks bli støttekontakt eller jobbe i frivillige organisasjoner. Da merker du at du blir satt pris på, og du har noe du går til der du kan få erfaring med andre mennesker og diverse oppgaver. Samtidig bygger det karakter fordi du må oppføre deg og du må være noen lunde presis, tilgjengelig og forutsigbar. Det hjelper deg å bygge rutiner og gode vaner. Og det er helt frivillig og uten tidshorisont, så om du ikke liker det eller det blir for mye, så kan du slutte og finne på noe annet igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skjønner hvorfor unge i dag er så deprimert, med galopperende utgifter, sviktende sosial kontrakt mellom eliten(media og politikerne) og de på gulvet, samt lave lønninger som gjør at man ikke får etablert seg m.m..

Men medisinen mot depresjon er sosial kontakt og utendørsaktiviteter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Musefella skrev (22 minutter siden):

Skjønner hvorfor unge i dag er så deprimert, med galopperende utgifter, sviktende sosial kontrakt mellom eliten(media og politikerne) og de på gulvet, samt lave lønninger som gjør at man ikke får etablert seg m.m..

Det er ganske tragisk. Jeg tipper det er mye samme grunnene til at mange også ikke ønsker seg barn. Det er dyrt og det tar bort mange andre muligheter. For mange barnløse par som bor i Oslo vil det å få barn bety at de må få seg større leilighet og kanskje også en stasjonsvogn. Hvordan vil det gå i den byen med ekstreme boligpriser og en anti-bil politikk?

Og om man er singel og ikke har noen å dele utgiftene med, så blir det veldig vanskelig å etablere seg i boligmarkedet.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg har vel kommet fram til at meningen med livet er noe vi må definere selv. Dessverre er ikke samfunnet laget slik at dette alltid er mulig. Det føles ille nok når man eksternt blir motarbeidet. Jeg har vanskelig for å forestille meg hvordan det må være å bli motarbeided internt i eget sinn. Men det må nok være å finne en mening som er målet. En slik mening trenger ikke være så komplisert. Man kan begynne med det enkle, og rydde bort resten.

Lenke til kommentar
1 hour ago, Markiii said:

Jasså? Hvor har du det fra?

Bra spørsmål. Tror jeg ble fortalt det gjennom TV eller noe sånt for mange mange år siden. Det jeg mente var at alle må ha hatt en eller annen mild depresjon i en kortere periode i livet sitt. Men ser ut som at jeg kan ta feil. Ser også at internet sier at depresjon i mer enn mild form ligger i ensifret prosent av verdens befolkning.

Jeg oppsøker ny kunnskap hele tiden, og kom over en video i går, som tar for seg ting man bør unngå for at hjernen skal ha det bra. Du sier jo du har prøvd alt, så tenkte nye perspektiver kanskje kan hjelpe.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...