Gå til innhold

Bør badevannet få bli kaldt i badekaret etter badet?


Orfeus

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det tror jeg nok. Pass på at du ikke skaper så fuktig inneluft at du må lufte og og taper varme.

Varmekapasitetrn til vann er 4184 Jouleper kg per Kelvin. La oss si at du har 100 liter i badekaret, at rommet holder 20C og badevannet holder 30C når du er ferdig. For å gjøre tallene enkle. Da har vannet 4184 * 100kg * 10 Kelvin = 4184000J.

Joules er det samme som wattsekund. Altså tilsvarer energien 4184000 Watt i et sekund. Eller 4184 Watt i 1000 sekunder. Eller 1162 Watt i en time. Altså cirka en kWt.

Med en spotpris på 1.80 kroner per kWt og alle de forenklingene over så sparer du vel i prinsippet et par kroner på å gjøre dette om vi ser bort fra strømtilskudd og ulineære faktorer på strømregninga.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Specific_heat_capacity

Endret av knutinh
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
5 minutes ago, knutinh said:

Det tror jeg nok. Pass på at du ikke skaper så fuktig inneluft at du må lufte og og taper varme.

Varmekapasitetrn til vann er 4184 Jouleper kg per Kelvin. La oss si at du har 100 liter i badekaret, at rommet holder 20C og badevannet holder 30C når du er ferdig. For å gjøre tallene enkle. Da har vannet 4184 * 100kg * 10 Kelvin = 4184000J.

Joules er det samme som wattsekund. Altså tilsvarer energien 4184000 Watt i et sekund. Eller 4184 Watt i 1000 sekunder. Eller 1162 Watt i en time. Altså cirka en kWt.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Specific_heat_capacity

Dekk det til med plastfolie, problem solved :p 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (5 minutter siden):

Det tror jeg nok. Pass på at du ikke skaper så fuktig inneluft at du må lufte og og taper varme.

Varmekapasitetrn til vann er 4184 Jouleper kg per Kelvin. La oss si at du har 100 liter i badekaret, at rommet holder 20C og badevannet holder 30C når du er ferdig. For å gjøre tallene enkle. Da har vannet 4184 * 100kg * 10 Kelvin = 4184000J.

Joules er det samme som wattsekund. Altså tilsvarer energien 4184000 Watt i et sekund. Eller 4184 Watt i 1000 sekunder. Eller 1162 Watt i en time. Altså cirka en kWt.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Specific_heat_capacity

Ja, fordamping kan være ugunstig:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gEvOjL/det-er-ett-stroemspareraad-som-nesten-aldri-nevnes

Så ideelt sett burde man hatt et lokk over badekaret for å hindre fordamping mens entropien sørger for jevn varme mellom vann og leilighet.

Lenke til kommentar

Det har jeg aldri tenkt på før, men ja, det gir absolutt mening.

Om man kun bruker strøm til oppvarming, uten varmepumpe, så kan det faktisk være et sparetips å ta et bad i stedet for å dusje.

Edit: Jeg går tilbake på det over. Jeg ser ikke helt hvordan man kan spare nok energi på å utnytte varmen, til å betale for det ekstra vannet ved å bade i stedet for å ta en dusj. Og vannet inn til huset er kanskje 5C, mens det vil kunne være noe sånt som 20C når det forlater huset, så det er fortsatt tapt energi.

Endret av Espen Hugaas Andersen
Lenke til kommentar
3l33t3 skrev (1 time siden):

Pass på og måle temperaturen i vannet og tapp det ut når det når romtemp. ellers vil vannet stjele energi fram rommet for og varmes opp til og holde romtemp.

Hvis du fyller et badekar med 100 liter vann på 40C i et rom som holder 20C så vil badekaret gradvis nå temperaturen til rommet mens det gir fra seg varme.

Det vil aldri bli kaldere enn rommet og vil således ikke «stjele» energi fra rommet. Når likevekt er oppnådd så har vann og rom samme temperatur og ingenting skjer energimessig. Hvis noen åpner et vindu så vil dog den økte «termiske massen» av vann stabilisere temperaturen noe - litt som ovner av kleberstein tar lang tid for å bli varm og lang tid for å bli kald igjen.

Med mindre du tenker på andreordens effekter? Jeg argumenterer her veldig idealisert fordi jeg tenker at de primære faktorene er mer enn nok å få oversikt over i en kjapp diskusjon.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (3 minutter siden):

Det har jeg aldri tenkt på før, men ja, det gir absolutt mening.

Om man kun bruker strøm til oppvarming, uten varmepumpe, så kan det faktisk være et sparetips å ta et bad i stedet for å dusje.

Det finnes varmegjenvinning av gråvann. Dvs varmt skittent vann som skal i avløpet brukes til å varme opp «noe». Kanskje varmtvann til neste bad, varmt vann til vannbåren varme eller luft?

Jeg ville nok foretrekke et system i kjelleren som gjorde dette sømløst heller enn å dille med et badekar som genererer vanndamp og krever innsats fra tenåringen.

https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/varmegjenvinning/varmegjenvinning-av-gravann-/

Lenke til kommentar
knutinh skrev (5 minutter siden):

Hvis du fyller et badekar med 100 liter vann på 40C i et rom som holder 20C så vil badekaret gradvis nå temperaturen til rommet mens det gir fra seg varme.

Det vil aldri bli kaldere enn rommet og vil således ikke «stjele» energi fra rommet.

Med mindre du tenker på andreordens effekter?

-k

Og grunnen til at vannet aldri blir kaldere en rommet?

At det tilføres varme (energi) fra rommet så det holder seg på romtemp.?

Endret av 3l33t3
Lenke til kommentar
3l33t3 skrev (1 minutt siden):

Og grunnen til at vannet aldri blir kaldere en rommet?

At det tilføres varme (energi) fra rommet så det holder seg på romtemp.?

https://energyeducation.ca/encyclopedia/Thermal_equilibrium
«Heat is the flow of energy from a high temperature to a low temperature. When these temperatures balance out, heat stops flowing, then the system (or set of systems) is said to be in thermal equilibrium»

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 minutes ago, 3l33t3 said:

Og grunnen til at vannet aldri blir kaldere en rommet?

At det tilføres varme (energi) fra rommet så det holder seg på romtemp.?

Nei, grunnen til at vannet aldri blir kaldere enn rommet er at varmen ikke har noe sted å dra. Grunnen til at et rom blir kaldt er fordi varmen trekker gjennom vinduer/dører/vegger/gulv/tak til kaldere plasser. Et badekar er ikke i kontakt med noe kaldere sted - det er innesluttet av det oppvarmede rommet.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
6 minutes ago, knutinh said:

Det finnes varmegjenvinning av gråvann. Dvs varmt skittent vann som skal i avløpet brukes til å varme opp «noe». Kanskje varmtvann til neste bad, varmt vann til vannbåren varme eller luft?

Jeg ville nok foretrekke et system i kjelleren som gjorde dette sømløst heller enn å dille med et badekar som genererer vanndamp og krever innsats fra tenåringen.

https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/varmegjenvinning/varmegjenvinning-av-gravann-/

Ja, vet det finnes systemer for gjennvinning av varme fra gråvann, men det er de færreste som har det, og dette er en grei improvisert måte å utnytte varmen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (5 minutter siden):

Nei, grunnen til at vannet aldri blir kaldere enn rommet er at varmen ikke har noe sted å dra. Grunnen til at et rom blir kaldt er fordi varmen trekker gjennom vinduer/dører/vegger/gulv/tak til kaldere plasser. Et badekar er ikke i kontakt med noe kaldere sted - det er innesluttet av det oppvarmede rommet.

Ja da må jeg bøye med i hatten, jeg var av den oppfatning at desto flere ting som er i et rom som trengs og varmes opp desto mer energi trengs for og varme opp dette rommet men ser mine teorier er feil.

 

Lenke til kommentar
5 minutes ago, 3l33t3 said:

Ja da må jeg bøye med i hatten, jeg var av den oppfatning at desto flere ting som er i et rom som trengs og varmes opp desto mer energi trengs for og varme opp dette rommet men ser mine teorier er feil.

Rommet vil ha mer termisk treghet. Altså hvis rommet er kaldt, f.eks 5C, og man skal varme det opp til f.eks 22C, så vil det ta mer energi jo flere ting rommet inneholder. Det kan være det du tenker på.

Men når rommet er stabilt på 22C, så er det irrelevant hvor mye rommet inneholder.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (38 minutter siden):

Det har jeg aldri tenkt på før, men ja, det gir absolutt mening.

Om man kun bruker strøm til oppvarming, uten varmepumpe, så kan det faktisk være et sparetips å ta et bad i stedet for å dusje.

Edit: Jeg går tilbake på det over. Jeg ser ikke helt hvordan man kan spare nok energi på å utnytte varmen, til å betale for det ekstra vannet ved å bade i stedet for å ta en dusj. Og vannet inn til huset er kanskje 5C, mens det vil kunne være noe sånt som 20C når det forlater huset, så det er fortsatt tapt energi.

Hvis du tapper vannet på tønner som står i en kaldkjeller som ligger rett under frysepunktet så tjener du veldig mye energi (via faseovergang) på å la vannet fryse inn (dvs kan la deg holde kjelleren på -5 heller enn f.eks -15. Som kan være bra for kjelleren og huset over. Rundt 10kWt/100 liter, eller rundt 20 kroner per tønne bare på å gå fra +1C til -1C. Du vil også tjene ytterligere energi om du fyller dem med vann som holder 20C men det er insignifikant i forhold.

Pass på å trille tønnene ut i friluft før de tiner, eller så får du motsatt energi-regnestykke.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, knutinh said:

Hvis du tapper vannet på tønner som står i en kaldkjeller som ligger rett under frysepunktet så tjener du veldig mye energi (via faseovergang) på å la vannet fryse inn (dvs holde kjelleren på -5 heller enn f.eks -15. Som kan være bra for kjelleren og huset over.

Pass på å trille tønnene ut i friluft før de tiner, eller så får du motsatt energi-regnestykke.

-k

Tror ikke det er så mange som har så kald kjeller. Min uoppvarmede kjeller (med unntak av at en godt isolert varmtvannstank står der), er på ca 5C. Man får jo noe varme fra bakken, og noe varme fra etasjen over, og hvis man ikke har mye veggareal til friluft eller vinduer er det ikke mye varme som rømmer.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (15 minutter siden):

Tror ikke det er så mange som har så kald kjeller. Min uoppvarmede kjeller (med unntak av at en godt isolert varmtvannstank står der), er på ca 5C. Man får jo noe varme fra bakken, og noe varme fra etasjen over, og hvis man ikke har mye veggareal til friluft eller vinduer er det ikke mye varme som rømmer.

Det er mer som et tanke-eksperiment rundt vann og energi. Men det er visstnok noen som gjør dette i drivhus om høsten for å motvirke frost.

Jeg antar at det motsatte også er grunnen til at trikken i Japan (?) noen ganger kjører rundt med en kubikk-klump med is: nedkjølingseffekten av is som smelter er også 10kWt/100liter. Mye mer enn om man hadde kjørt rundt med en like tung klump av metall av samme temperatur som man lot kjøle ned luftvolumet.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Jeg har hørt en gang for lenge siden at vinbønder sprøyter plantene med vann hvis det er fare for nattefrost som kan gi skade. Frysingen av vannet sørger for at temperaturfallet i selve planten gjennom natten stopper opp rund null grader til alt vann er frosset og beskytter dermed plantene mot enda lavere temperaturer. Så kommer neste dag med høyere temperaturer og alt er overstått for denne gangen.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...