Nesten ingen norske bedrifter har systemer for energisparing

[Ketill Jacobsen]

qualbeen skrev (9 minutter siden):

I mangel på noe bedre, kommer jeg derfor til å fortsette å linke til artikkelen -- med mindre noen kan bevis at det er regelrett feil det de påstår. For all del! Dersom datagrunnlaget er bevisst feil, og forbruket har gått reelt ned, vil jeg gjerne bli opplyst om det, slik at jeg slutter å spre eventuelle løgner og usannheter!

Intet tyder på at forbruket har gått ned! På seg selv kjenner en andre. Jeg skulle gjerne ha fått ned forbruket og har mer viten enn de fleste om hvordan det kan gjøres. Men jeg har allikevel mislyktes.

Om nå Simen1 har rett, så bør også han dokumentere det!

Mange kan nok gjøre mye, men mangler de meste elementære kunnskaper. Å installere varmepumpe er det billigste og enkleste, deretter styre varmvannsberederen med et tidsur, slå av varmepumpen når en er borte en time eller mer i månedene mars til og med september, la være å varme opp rom som ikke brukes og la være å bruke alle rom.

For hytter kan en lett gjøre vanninngang frostsikker og dermed spare tusener av kWh (ved ikke å holde hytta varm året rundt). Det som mangler for å få til virkelig strømsparing er kunnskaper og insentiver!

Selv er jeg blitt så irritert på Støre og co, NVE og strømprodusentene at jeg snart vil slutte å kjøpe strøm mesteparten av året. Dette gjøres ved å kjøpe inn en varmvannsbereder med varmepumpe (koster ca 10.000 etter Enovastøtte) og legge solceller på taket. Jeg vil bruke ca 14 kWh per døgn (oppvarming kommer i tillegg). Jeg vil kjøpe et brukt bilbatteri på 28 kWh til 28.000. Dette batteriet gir meg altså strøm for to døgn i den delen av året jeg ikke behøver oppvarming (ca mars til september når jeg sper på med litt vedoppvarming for kosens skyld). Solcelleanlegget vil koste ca 65.000 etter Enova-tilskudd og jeg vil få et stort strømoverskudd som kan  selges! 

Jeg har snakket med meget oppegående folk rundt meg. De fleste er dessverre kunnskapsløse når det kommer til strøm. Min svoger med Easee lader er ikke klar over at han kan stille ned effekten på sin lader (fra 11 kW til for eksempel 3 kW). Min sønn visste ikke at en kunne styre varmtvannsberederen med et tidsur og så videre.

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

Om nå Simen1 har rett, så bør også han dokumentere det!

Selvsagt har jeg rett i at ett målepunkt er et syltynt statistisk materiale. Dette var påstanden min og det har nettopp @qualbeen dokumentert med link til klassekampen.

Skal man måle stigningsgrad trenger man to målepunkter for å danne én verdi av stigning. Klassekampen sammenlignet 1. kvartal 2020 med 1. kvartal 2022. Det er to målepunkter og dermed én verdi av stigning. Som de baserer hele sin artikkel og konklusjoner på.

Det er ikke justert for temperatur eller andre faktorer som kan spille inn på forbruket. Ser du på forbruket i norske husstander eller industri hos SSB så ser du at det varierer en hel del fra år til år. Mer enn de prosentsatsene Klassekampen oppgir. Deres "signal" er altså svakere enn "støyen". Som statistisk materiale er det syltynt og ikke egnet til å konkludere ut fra. Men Klassekampen vil jo fram med et ladet budskap så da ignorerer de begrepet statistisk signifikans. Det grenser til løgn og propaganda.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Selvsagt har jeg rett i at ett målepunkt er et syltynt statistisk materiale. Dette var påstanden min og det har nettopp @qualbeen dokumentert med link til klassekampen.

Skal man måle stigningsgrad trenger man to målepunkter for å danne én verdi av stigning. Klassekampen sammenlignet 1. kvartal 2020 med 1. kvartal 2022. Det er to målepunkter og dermed én verdi av stigning. Som de baserer hele sin artikkel og konklusjoner på.

Det er ikke justert for temperatur eller andre faktorer som kan spille inn på forbruket. Ser du på forbruket i norske husstander eller industri hos SSB så ser du at det varierer en hel del fra år til år. Mer enn de prosentsatsene Klassekampen oppgir. Deres "signal" er altså svakere enn "støyen". Som statistisk materiale er det syltynt og ikke egnet til å konkludere ut fra. Men Klassekampen vil jo fram med et ladet budskap så da ignorerer de begrepet statistisk signifikans. Det grenser til løgn og propaganda.

I dette tilfellet er det nok Klassekampen som har rett og du tar feil. Men vi får se på statistisk materiale ved enden av året.

Har du spart strøm i år og kjenner du andre som har gjort det? Ingen har fortalt meg om strømsparing (det går sin skjeve gang). Også i 2021 var strømmen svært dyr (særlig i forhold til 2020) uten at strømforbruket i husholdningene sank. Dette året var det spesielt kaldt både ved begynnelse og slutten av året, så det må tas i betraktning.

[Dubious]

Folk må tåle temperatursvingninger. 
Det er alt fra 16 til 24 grader inne hos meg, blir det kaldere, eller varmere så slår jeg på AC/Varmepumpe. 
Noen ganger i løpet av vinteren har jeg latt det gå ned til 11 grader, når jeg uansett bare ser på Tvn, når jeg kan sitte under dyna. 

Om vinteren når jeg kom på jobb så var det is på gulvet.
Jeg satte på en byggtørker for å tine isen, men ikke så mye mer. 
Nå har vi varmepumper både her og der, og går i t-skjorte...

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (17 minutter siden):

Simen1 skrev (26 minutter siden):

Selvsagt har jeg rett i at ett målepunkt er et syltynt statistisk materiale.

I dette tilfellet er det nok Klassekampen som har rett og du tar feil.

Rett i hva? At de kan dra konklusjoner etter eget forgodtbefinnende bare de finner étt fattig målepunkt som taler deres sak? Det er absurd at du krangler mot at det er et syltynt statistisk grunnlag.

Endret 24. august 2022 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (14 minutter siden):

Rett i hva? At de kan dra konklusjoner etter eget forgodtbefinnende bare de finner étt fattig målepunkt som taler deres sak? Det er absurd at du krangler mot at det er et syltynt statistisk grunnlag.

Til tross for rekordhøye priser på strøm i 2021 gikk forbruket i husholdningene opp med 4,2 i forhold til 2020%.

Se: https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/rekordhoyt-stromforbruk-i-fjor

I 2020 var forbruket litt lavere enn foregående år til tross for at prisen var ekstremt lav (ca 9 øre per kWh mot 45 øre i 2019) og folk var mye mer hjemme dette året pga pandemien. Strømbruken i hjemmene har vært på nedadgående i mange år til tross for en økende befolkning og stadig større krav til komfort.

Strøm er utrolig lite priselastisk og forbruk minsker bare fordi det effektiviseres i hjemmene.

Endret 24. august 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (13 minutter siden):

Til tross for rekordhøye priser på strøm i 2021 gikk forbruket i husholdningene opp med 4,2 i forhold til 2020%.

Det ser ut som det har flere forklaringer:

Sitat

Dette må ses i sammenheng med kaldere vær og gjenåpning av samfunnet i 2021, sier seniorrådgiver Magne Holstad.

Det var spesielt kaldt i vintermånedene i 2021, hvor temperaturavhengig strømforbruk er større enn i andre måneder i året.

Legg også merke til hvor mye det varierer fra år til år. Klassekampens prosenter er mindre enn denne variasjonen. Se også på hvordan endringene varierer mellom landsdelen. Klassekampen konkluderer bastant på et sterkt sprikende og syltynt statistisk grunnlag. Akkurat slik jeg har hevdet hele tiden.

Å oppgi for eksempel +1,85% med to desimaler, med en feilmargin på kanskje +/-5%poeng på grunn av vær og andre forhold er meningsløst.

Så vidt jeg kan se handler ikke Klassekampens artikkel om husholdninger, men det totale forbruket.

Endret 24. august 2022 av Simen1

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (32 minutter siden):

Det ser ut som det har flere forklaringer:

Legg også merke til hvor mye det varierer fra år til år. Klassekampens prosenter er mindre enn denne variasjonen. Se også på hvordan endringene varierer mellom landsdelen. Klassekampen konkluderer bastant på et sterkt sprikende og syltynt statistisk grunnlag. Akkurat slik jeg har hevdet hele tiden.

Å oppgi for eksempel +1,85% med to desimaler, med en feilmargin på kanskje +/-5%poeng på grunn av vær og andre forhold er meningsløst.

Så vidt jeg kan se handler ikke Klassekampens artikkel om husholdninger, men det totale forbruket.

Jeg synes nok at Klassekampen har et godt grunnlag (ett kvartal er en ganske lang tidsperiode for ett år til et annet). Hadde det vårt forbruk over en dag, kunne jeg være enig med deg.

Hvis en ser på temperaturer så er 2020 og 2022 ganske like i første kvartal. Hvis en ser på tallene så har forbruket økt med 1,85% i NO1, 0,97% i NO2, 0% i NO2og i det nordlige Norge 4% i NO3 og 0% i NO4. Prosentene er naturligvis med mange desimaler fordi en har eksakte data for strømområdene.

Både i 2020 og 2022 lå temperaturen godt over normalen første kvartal (ca 1,4 grader i 2020). Jeg mener at Klassekampen gir en god og pålitelig fremstilling av strømbruken i de to årene. Den viser økt strømbruk uten at strømpris synes å ha innvirket.

Du har jo trolig ikke lest Klassekampens artikkel og det forklarer jo mye!

[Jens Kr. Kirkebø]

Ketill Jacobsen skrev (12 timer siden):

Mange kan nok gjøre mye, men mangler de meste elementære kunnskaper. Å installere varmepumpe er det billigste og enkleste, deretter styre varmvannsberederen med et tidsur, slå av varmepumpen når en er borte en time eller mer i månedene mars til og med september, la være å varme opp rom som ikke brukes og la være å bruke alle rom.

Nja, for svært mange er det aller billigste og enkleste tiltaket de kan gjøre å bytte til sparedusjhode. Det koster noen hundrelapper og er fort tjent inn på en uke eller to. Nr. 2 i rekken av rimelige og enkle tiltak er å være litt mer effektiv når man dusjer.

[Jens Kr. Kirkebø]

Ang. husholdningenes forbruk så må man nok også ta elbilene med i betraktning. Det selges kanskje 120.000 elbiler i år, de alene vil øke forbruket med omkring 0,4TWh (samtidig som forbruket av diesel og bensin synker). I pandemiåret satt folk hjemme og da blir det lite behov for lading av bil. 400.000 elbiler som halverer sin kjørelengde betyr ca. 0,7TWh lavere forbruk bare der. Der har du mao. nesten halvparten av husholdningenes øke forbruk. Kanskje enda mer siden fraværet av lengre turer betyr at en større prosentandel av ladingen vil foretas hjemme og ikke på hurtiglader. 

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Nja, for svært mange er det aller billigste og enkleste tiltaket de kan gjøre å bytte til sparedusjhode. Det koster noen hundrelapper og er fort tjent inn på en uke eller to. Nr. 2 i rekken av rimelige og enkle tiltak er å være litt mer effektiv når man dusjer.

Dette "kjempenyttige" trikset/tipset har vel de fleste allerede utført, så jeg blir nesten oppgitt at man tar noe så banalt, og tror det skal løse mye av problemene. Samme med overgang til LED. Det har vel de fleste gjort allerede. Det henger kanskje igjen litt med induksjonsovn, men mange har en relativt ny komfyr, som det vil være bortkastet å skifte ut allerede.

Det langt bedre tipset for de som ikke har gjort det allerede, er å få skiftet pakninger rundt dører og vinduer, eller og få smurt opp de man har om de ikke er veldig ille. Det er ganske store mengder varme som siger ut i løpet av en høst og vinter, dersom disse er tørre og kanskje og sprukne, og ikke tetter skikkelig.

Smarthusteknologi for lys og varmestyring, samt en bedre (og smartere) varmtvannstank er gjerne neste steg på lista, om man har dette i eget hus, og den er gammel og avgir mye varme til omgivelser som ikke trenger så mye varme. Varmepumpe er og smart, om man fyrer hovedsakelig med el og bor slik til at man har lov til å montere opp slikt.

For de som har sentralfyring, kan det være verdt å se på utbytting av radiatorer hos seg selv, selv om den største gevinsten kommer når dette gjøres for alle leiligheter i blokka/rekkehuset.

Solceller og/eller etterisolering, samt bytte til 3 eller 4-lags vinduer er neste steg, men og langt dyrere løsninger. Igjen så avhenger det av bosituasjon om man har anledning til å gjøre noe av dette der man bor. Spesielt solceller og isolering kan det være at man rett og slett ikke har mulighet til der man bor. De fleste tips er derfor først og fremst for folk som bor i enebolig, kjedete enebolig/rekkehus og 2/3/4-mannsbolig.

Bor man i større borettslag, der det er blokkleiligheter, så er det gjennom borettslaget man må finne løsninger sammen med de andre, men det er ikke sikkert at alle råd og tips er like velkomment. Å kle bedre inn en blokk er kanskje ikke ønskelig, for det gir høy kostnad der og da, og fører til høyere vedlikeholdskostnader. Og utgiftene til tiltak bør normalt betale seg selv inn ihvertfall innen et 25-års perspektiv.

[bzzlink]

22 minutes ago, Snowleopard said:

Dette "kjempenyttige" trikset/tipset har vel de fleste allerede utført, så jeg blir nesten oppgitt at man tar noe så banalt, og tror det skal løse mye av problemene. Samme med overgang til LED. Det har vel de fleste gjort allerede. Det henger kanskje igjen litt med induksjonsovn, men mange har en relativt ny komfyr, som det vil være bortkastet å skifte ut allerede.

Det langt bedre tipset for de som ikke har gjort det allerede, er å få skiftet pakninger rundt dører og vinduer, eller og få smurt opp de man har om de ikke er veldig ille. Det er ganske store mengder varme som siger ut i løpet av en høst og vinter, dersom disse er tørre og kanskje og sprukne, og ikke tetter skikkelig.

Smarthusteknologi for lys og varmestyring, samt en bedre (og smartere) varmtvannstank er gjerne neste steg på lista, om man har dette i eget hus, og den er gammel og avgir mye varme til omgivelser som ikke trenger så mye varme. Varmepumpe er og smart, om man fyrer hovedsakelig med el og bor slik til at man har lov til å montere opp slikt.

For de som har sentralfyring, kan det være verdt å se på utbytting av radiatorer hos seg selv, selv om den største gevinsten kommer når dette gjøres for alle leiligheter i blokka/rekkehuset.

Solceller og/eller etterisolering, samt bytte til 3 eller 4-lags vinduer er neste steg, men og langt dyrere løsninger. Igjen så avhenger det av bosituasjon om man har anledning til å gjøre noe av dette der man bor. Spesielt solceller og isolering kan det være at man rett og slett ikke har mulighet til der man bor. De fleste tips er derfor først og fremst for folk som bor i enebolig, kjedete enebolig/rekkehus og 2/3/4-mannsbolig.

Bor man i større borettslag, der det er blokkleiligheter, så er det gjennom borettslaget man må finne løsninger sammen med de andre, men det er ikke sikkert at alle råd og tips er like velkomment. Å kle bedre inn en blokk er kanskje ikke ønskelig, for det gir høy kostnad der og da, og fører til høyere vedlikeholdskostnader. Og utgiftene til tiltak bør normalt betale seg selv inn ihvertfall innen et 25-års perspektiv.

Realiteten er jo for å kunne virkelig få ned energibruken i bygninger, så kreves det 

• Etterisolasjon opp til dagens standard
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Disse to punktene henger tett sammen, da gjennomføring av en av de ikke vil hjelpe særlig, eller skape dårlig innemiljø.

Det krever så store tiltak på bygningskroppen, at det rett og slett ikke er gjennomførtbar uansett hvor mye penger man kaster etter det.

Alt annet er egentlig spill for galleriet, eller putte plaster på et skuddsår

[Snowleopard]

bzzlink skrev (1 minutt siden):

Realiteten er jo for å kunne virkelig få ned energibruken i bygninger, så kreves det 

• Etterisolasjon opp til dagens standard
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Disse to punktene henger tett sammen, da gjennomføring av en av de ikke vil hjelpe særlig, eller skape dårlig innemiljø.

Det krever så store tiltak på bygningskroppen, at det rett og slett ikke er gjennomførtbar uansett hvor mye penger man kaster etter det.

Alt annet er egentlig spill for galleriet, eller putte plaster på et skuddsår

Var vel egentlig det samme jeg sa, med helt andre ord. 🙂

Det kan kanskje fungere på en romslig enebolig, men hvor mange slike finnes? De fleste pakker jo så mange rom og funksjoner inn som man kan, for man bygger gjerne etter behov og lommebok, og "sløsing" med plass er det de færreste som tar seg råd til.

Og så kan det fungere der man uansett velger totalrenovering, og det bygges bredere yttervegger for å få inn mer isolasjon. Og gjerne der man samtidig øker grunnarealet.

Men skal ikke dermed si at man bare får nok effekt om man gjør "alt". Poenget var at for mange boenheter så har man bare et svært begrenset repertoar å spille på.

Å tro at alle gamle bygninger skal opp på null-hus eller pluss-hus standard, er fullstendig urealistisk, selv om det virker som endel her inne virker å tro at det er løsningen for alle. Ja, hadde alle fått sin oljemillion, så kanskje kunne endel vært gjort.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (13 timer siden):

Det ser ut som det har flere forklaringer:

Legg også merke til hvor mye det varierer fra år til år. Klassekampens prosenter er mindre enn denne variasjonen. Se også på hvordan endringene varierer mellom landsdelen. Klassekampen konkluderer bastant på et sterkt sprikende og syltynt statistisk grunnlag. Akkurat slik jeg har hevdet hele tiden.

Å oppgi for eksempel +1,85% med to desimaler, med en feilmargin på kanskje +/-5%poeng på grunn av vær og andre forhold er meningsløst.

Så vidt jeg kan se handler ikke Klassekampens artikkel om husholdninger, men det totale forbruket.

Klassekampen slår bare fast noe vi alle vet. Strøm har ingen priselastisitet. I 2021 og 2022 har strømmen blitt ca 30 ganger dyrere (i forhold til 2020). Finnes det en vare i verden som opprettholder salget ved en slik prisøkning? Om en vanlig bil koster 300.000, ville vi fortsatt kjøpe den om dem kostet 9 millioner? Et månedskort koster kanskje 800 kr. Ville vi fortsatt kjøpe det om det kostet 24.000 kr?

Klassekampen sammenligner to svært like kvartaler (første kvartal 2020 og 2022). Selv om nedgangen skulle være 10% er det svært lite i forhold til at prisen er blitt trettidoblet. Simen1 synes å være opptatt av at oppgangen er ca 1,5% i NO1, NO2 og NO5 (veiet snitt i forhold til befolkning) og mener at det virkelige tallet kan være +-5% i forhold til dette om alle faktorer ta  hensyn til.

Men dette er jo fullstendig på siden! En trettidobling av pris skulle feid varen av banen. At det ikke skjer sier alt om strøms veldig spesielle situasjon. En er helt avhengig av den, den finnes ikke alternativer på kort sikt, å gjøre tiltak er komplekst for de fleste.

Jeg håper bare at folk tar saken i egne hender og for en billig penge (investering) gjør seg stort sett uavhengig av strøm utenfra. Det er riktig nok en lite rasjonell måte å gjøre ting på, men når politikerne, NVE og strømbransjen er tonedøve og markedssystemet er dysfunksjonelt (med Nord Pool og andre børser i spissen), så tvinges vi til å lage våre egne strømløsninger.

 

Endret 25. august 2022 av Ketill Jacobsen

[Jens Kr. Kirkebø]

Snowleopard skrev (1 time siden):

Dette "kjempenyttige" trikset/tipset har vel de fleste allerede utført, så jeg blir nesten oppgitt at man tar noe så banalt, og tror det skal løse mye av problemene.

Det er ikke min erfaring. Jeg tror godt under halvparten har sparedusjhode, kanskje så lite som en fjerdedel. Bare se hva som er populært i dag, det er takdusj. Disse bruker enorme mengder vann i forhold til et sparedusjhode. Varmepumpe er det også svært mange som ikke har ennå, selv om de kunne hatt. 

[bzzlink]

37 minutes ago, Snowleopard said:

Var vel egentlig det samme jeg sa, med helt andre ord. 🙂

Det kan kanskje fungere på en romslig enebolig, men hvor mange slike finnes? De fleste pakker jo så mange rom og funksjoner inn som man kan, for man bygger gjerne etter behov og lommebok, og "sløsing" med plass er det de færreste som tar seg råd til.

Og så kan det fungere der man uansett velger totalrenovering, og det bygges bredere yttervegger for å få inn mer isolasjon. Og gjerne der man samtidig øker grunnarealet.

Men skal ikke dermed si at man bare får nok effekt om man gjør "alt". Poenget var at for mange boenheter så har man bare et svært begrenset repertoar å spille på.

Å tro at alle gamle bygninger skal opp på null-hus eller pluss-hus standard, er fullstendig urealistisk, selv om det virker som endel her inne virker å tro at det er løsningen for alle. Ja, hadde alle fått sin oljemillion, så kanskje kunne endel vært gjort.

Ja vi sa det samme

Det er et like stort problem for alt fra idrettshaller til kontorbygg/offentlige bygninger. For å senke U-verdien (isolasjonsverdi, mindre er bedre) til en bygning så må man bytte ut bygningsmaterialene. 

Bedre isolert betyr som regel tettere, og da må man oppgradere ventilasjonssystemer.

Ventilasjonssystemer ligger i etasjeskiller, her kan få cm gjøre at man ikke har nok takhøyde, tekniske rom må utvides osv. Det er gjennomgripende endringer som rett og slett ikke lar seg gjøre uten en totalrenovering med det, det fører med seg av alternative lokaler i byggeperiode til at det er mer regningssvarende å rive og bygge nytt.

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 minutt siden):

Det er ikke min erfaring. Jeg tror godt under halvparten har sparedusjhode, kanskje så lite som en fjerdedel. Bare se hva som er populært i dag, det er takdusj. Disse bruker enorme mengder vann i forhold til et sparedusjhode. Varmepumpe er det også svært mange som ikke har ennå, selv om de kunne hatt. 

Så du antar at alle disse "rain fall" dusjhodene IKKE har sparedusj-funksjonalitet innebygget? Ja, kan godt hende noen ikke har det, men jeg har i utgangspunktet ikke sett at dette stemmer.

Så kan man selvsagt stille spørsmålstegn om det er lurt å innstallere noe som oppfordrer en til å stå litt lengre i dusjen, men hovedpoenget må uansett være at om man velger dette, så gjør man det i noe som reduserer vannbruket sammenlignet med alternativene.

Og sparedusjer har vært med oss i 20+ år nå, så med mindre man kjøper på Alibaba eller tilsvarende, så vil de fleste ha vannsparende dusjhoder innebygd. Det er blitt industristandard.

Sjekk f.eks. Ikea sine produkter. Der er dette helt klart tenkt på.

"Hvert av dusjhodene våre har en liten trykkompenserende pakning (PCW) som reduserer vannflyten mens trykket holdes oppe. Det er en liten del av det vi gjør for å spare vann. Vi har forpliktet oss til å være vannpositive innen 2020, det vil si at vi sparer mer rent vann enn vi bruker. Og hvert eneste vannbesparende tiltak hjelper.

Dusj med ren samvittighet"

https://www.ikea.com/no/no/p/brogrund-tak-handdusj-med-omkobler-forkrommet-90342546/

Eller fra Hans Grohe:

"Er du miljøbevisst? Du skulle kanskje tro at du må vinke farvel til besparende og bærekraftig vannforbruk med nytt dusjhode eller takdusj, men med PowderRain sparer du faktisk opptil 20 % vann når du dusjer. Så ja, du kan faktisk både nyte dusjen og være miljøbevisst samtidig."

https://www.bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/inspirasjon/powderrain-dusj/

[Jens Kr. Kirkebø]

Snowleopard skrev (2 timer siden):

Så du antar at alle disse "rain fall" dusjhodene IKKE har sparedusj-funksjonalitet innebygget? Ja, kan godt hende noen ikke har det, men jeg har i utgangspunktet ikke sett at dette stemmer.

Så kan man selvsagt stille spørsmålstegn om det er lurt å innstallere noe som oppfordrer en til å stå litt lengre i dusjen, men hovedpoenget må uansett være at om man velger dette, så gjør man det i noe som reduserer vannbruket sammenlignet med alternativene.

Og sparedusjer har vært med oss i 20+ år nå, så med mindre man kjøper på Alibaba eller tilsvarende, så vil de fleste ha vannsparende dusjhoder innebygd. Det er blitt industristandard.

Sjekk f.eks. Ikea sine produkter. Der er dette helt klart tenkt på.

"Hvert av dusjhodene våre har en liten trykkompenserende pakning (PCW) som reduserer vannflyten mens trykket holdes oppe. Det er en liten del av det vi gjør for å spare vann. Vi har forpliktet oss til å være vannpositive innen 2020, det vil si at vi sparer mer rent vann enn vi bruker. Og hvert eneste vannbesparende tiltak hjelper.

Dusj med ren samvittighet"

https://www.ikea.com/no/no/p/brogrund-tak-handdusj-med-omkobler-forkrommet-90342546/

Eller fra Hans Grohe:

"Er du miljøbevisst? Du skulle kanskje tro at du må vinke farvel til besparende og bærekraftig vannforbruk med nytt dusjhode eller takdusj, men med PowderRain sparer du faktisk opptil 20 % vann når du dusjer. Så ja, du kan faktisk både nyte dusjen og være miljøbevisst samtidig."

https://www.bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/inspirasjon/powderrain-dusj/

Spare 20% fra hva da? Uten å oppgi tall er det bare svada. Så jeg sjekket litt mhp. Powderrain og fant denne linken:

https://www.hansgrohe.no/articledetail-raindance-select-s-showerpipe-240-1jet-powderrain-med-termostat-27633000

Her oppgis det 16 liter/min! Det kan på ingen måte kalles for en sparedusj, vår Mora Cera S5 bruker maks 6 liter pr. minutt. Altså nesten en tredjedel av denne "spare 20% dusjen". Så om folk har en slik og tror de har sparedusj er det potensiale for å spare mye penger ved å bytte. For en kjapp dusj på 5 minutter er forskjellen i forbruk 50 liter. Å varme 50 liter vann fra 15 til 40 grader med vanlig vv-bereder bruker nesten 1,5kWh. Selv hånddusjen i dette settet bruker 10,5l/min.

Ikea sin er litt bedre med 9,5l for hodedusjen og 8l for hånddusjen. Det er fortsatt langt mer enn 6 liter.

Så skal det også sies at vi sjelden har dusjen på full styrke, så reelt forbruk er nok ikke mer enn maks 5l/min hos oss. 

På tide med energimerking for dusjhoder?

[Snowleopard]

Jens Kr. Kirkebø skrev (3 minutter siden):

Spare 20% fra hva da? Uten å oppgi tall er det bare svada. Så jeg sjekket litt mhp. Powderrain og fant denne linken:

https://www.hansgrohe.no/articledetail-raindance-select-s-showerpipe-240-1jet-powderrain-med-termostat-27633000

Her oppgis det 16 liter/min! Det kan på ingen måte kalles for en sparedusj, vår Mora Cera S5 bruker maks 6 liter pr. minutt. Altså nesten en tredjedel av denne "spare 20% dusjen". Så om folk har en slik og tror de har sparedusj er det potensiale for å spare mye penger ved å bytte. For en kjapp dusj på 5 minutter er forskjellen i forbruk 50 liter. Å varme 50 liter vann fra 15 til 40 grader med vanlig vv-bereder bruker nesten 1,5kWh. Selv hånddusjen i dette settet bruker 10,5l/min.

Ikea sin er litt bedre med 9,5l for hodedusjen og 8l for hånddusjen. Det er fortsatt langt mer enn 6 liter.

Så skal det også sies at vi sjelden har dusjen på full styrke, så reelt forbruk er nok ikke mer enn maks 5l/min hos oss. 

På tide med energimerking for dusjhoder?

Sa ikke at disse var ledende i vannsparing, men de gamle dusjhodene kunne lett gi 20 liter i minuttet, så å redusere til 10 liter eller mindre, er fremdeles ganske god besparelse. Og som du nevner, de fleste bruker ikke engang fullt trykk, så besparelsen øker med det.

Og en regnfallsdusj er jo i utgangspunktet laget for sløsere, da det inviterer til lengre dusjer der man bare står under vannet og lar det renne, mens man egentlig burde være ferdig med dusjen. Godt de da kan få halvert forbruket i forhold til en ikke-sparedusj-versjon.

Så hva koster dette fantastiske dusjhodet du har skaffet deg? Har du link til denne? Ville vært nyttig for de som vil tyne forbruket mest mulig. Og ved hvilket trykk har de 6 l/minutt? Er det ved allerede redusert vanntrykk?

Fant denne, men kan ikke si jeg klarer å avgjøre at den faktisk er bedre, da den ikke forteller ved hvilket trykk den vannmengden er målt.

"Krom, komfortvannmengde ved 6 l/min og ca maks 10 l/min"

https://www.moraarmatur.com/no/dusjanordninger-dusj-og-takdusjpakker/mora-cera/130317

"Å bytte ut din nåværende dusj med sparedusj vil i mange tilfeller redusere vannbruken med 50 %. Som nevnt kan en tradisjonell dusj bruke opptil 20 liter i minuttet. En installering av sparedusj vil redusere det til mellom 6 og ti liter."

https://www.billigvvs.no/tips-og-guider/spar-pa-vannet-med-sparedusj

[Jens Kr. Kirkebø]

Snowleopard skrev (13 minutter siden):

Så hva koster dette fantastiske dusjhodet du har skaffet deg? Har du link til denne? Ville vært nyttig for de som vil tyne forbruket mest mulig. Og ved hvilket trykk har de 6 l/minutt? Er det ved allerede redusert vanntrykk?

Fant denne, men kan ikke si jeg klarer å avgjøre at den faktisk er bedre, da den ikke forteller ved hvilket trykk den vannmengden er målt.

"Krom, komfortvannmengde ved 6 l/min og ca maks 10 l/min"

https://www.moraarmatur.com/no/dusjanordninger-dusj-og-takdusjpakker/mora-cera/130317

"Å bytte ut din nåværende dusj med sparedusj vil i mange tilfeller redusere vannbruken med 50 %. Som nevnt kan en tradisjonell dusj bruke opptil 20 liter i minuttet. En installering av sparedusj vil redusere det til mellom 6 og ti liter."

https://www.billigvvs.no/tips-og-guider/spar-pa-vannet-med-sparedusj

6l/min med luftinnblanding på (ingen grunn til å skru av denne) og ved "normalt" trykk (3 bar). Jeg har målt ved å ta tiden det tok å fylle en 10L bøtte. 6 l/min med dusjen på maks og snaue 5 l/min ved den posisjonen jeg normalt bruker. 

Det koster ikke stort: https://rorfokus.no/handdusj-mora-cera-s5/

Vi var så fornøyd med vårt at vi anskaffet samme modell til hytta. 

20 liter per minutt? Da må man ha høyt trykk. Det tar over et halvt minutt å fylle en 10L bøtte fra krana ute her.