Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

Nå er prisen for hele august klar. Spotprisen i NO2 havnet på 83,9 øre/kWh. Trekker vi fra kun strømstøtten så blir det 65,1 øre/kWh.

Dette er selve strømprisen, prisen for strømmen - før avgifter, leie av kraftnettet, påslag osv. De som ikke kvalifiserer for strømstøtte må bruke tallet 83,9 mens de som gjør det må bruke tallet 65,1 - som utgangspunkt før de legger på alt det andre de betaler for. Hvilke tillegg man har, avgjøres av flere andre ting som makseffekt, hvilken strømleverandør man velger osv. Poenget med denne grafen og innlegget er å vise hvordan strømstøtten krymper toppene over 75 øre. Folk har nærmest ingen incentiv til å unngå forbruk ved toppene da 90% av incentivet over 75 øre fjernes, men får fullt ut 100% av besparelsen for priser under 75 øre. Jeg antar det neppe er særlig bra for husholdningenes forbruk i topp-timene og dermed heller ikke bra for bedriftene som får forsterkede topper. Faste priser som kommende Norgespris vil nok bidra til ennå mer flyktige spotpriser som vil ramme bedrifter som betaler spotpris uten strømstøtte.

Apropos alt annet man betaler for, så har jeg startet en diskusjon om mva. Hvorfor man betaler mva og hva man synes om nivået på avgiften og mye annet.

Endret lørdag kl 15:41 av Simen1

[obygda]

Simen1 skrev (1 time siden):

Nå er prisen for hele august klar. Spotprisen i NO2 havnet på 83,9 øre/kWh. Trekker vi fra kun strømstøtten så blir det 65,1 øre/kWh.

Dette er selve strømprisen, prisen for strømmen - før avgifter, leie av kraftnettet, påslag osv. De som ikke kvalifiserer for strømstøtte må bruke tallet 83,9 mens de som gjør det må bruke tallet 65,1 - som utgangspunkt før de legger på alt det andre de betaler for. Hvilke tillegg man har, avgjøres av flere andre ting som makseffekt, hvilken strømleverandør man velger osv. Poenget med denne grafen og innlegget er å vise hvordan strømstøtten krymper toppene over 75 øre. Folk har nærmest ingen incentiv til å unngå forbruk ved toppene da 90% av incentivet over 75 øre fjernes, men får fullt ut 100% av besparelsen for priser under 75 øre. Jeg antar det neppe er særlig bra for husholdningenes forbruk i topp-timene og dermed heller ikke bra for bedriftene som får forsterkede topper. Faste priser som kommende Norgespris vil nok bidra til ennå mer flyktige spotpriser som vil ramme bedrifter som betaler spotpris uten strømstøtte.

Apropos alt annet man betaler for, så har jeg startet en diskusjon om mva. Hvorfor man betaler mva og hva man synes om nivået på avgiften og mye annet.

Du antar at vanlig husholdninger er i stand til å følge strømprisene time for time. Om prisen hadde vært 1 million kroner mellom 20 og 21 - så er jeg helt sikker på at svært mange ikke hadde skrudd av sitt forbruk denne timen. Rett og slett fordi priselastisiteten er i realiteten svært lav. Det er stort sett KUN i lengre perioder med vedvarende høy pris - folk flest gjør grep.

Og da er det som regel energi man forsøker å redusere. Jeg har lang praktisk erfaring med dette - og jeg har lest mange rapporter og bøker om dette - men når man ser på virkeligheten - så er den ikke nødvendigvis slik den teoretiske rapportene og bøkene beskriver. Vi er mennesker - og vi mennesker gjør ting når vi er våkne og vi følger en viss døgnrytme. Maskiner derimot - de kan gjerne følge en annen. Og der hvor menneskene har maskiner eller innretninger som enkelt kan flytte forbruk - så gjør de gjerne det - f.eks elbil lading. Men i bunn og grunn er det lite vi som en gruppe mennesker kan gjøre om vi da ikke mer eller mindre tvinges. Prisen for å få til noe slikt - er trolig helt hinsides. Det er først og fremst i en del industri man virkelig kan flytte mye forbruk. Derfor mener jeg at det er der tiltakene bør komme - samt at man må se på hvor mye uregulerbar produksjon man kan ha i vår kraftmiks uten at det går galt av sted. Her gjøres det løpende vurderinger og studier - men jeg tror mange legger feil forutsetninger inn i dette mhp pris-elastisitet for vanlige forbrukere.

I Kina har de sorte fabrikker uten mennesker - dette er fabrikker som kalles sorte fordi det kun er roboter som faktisk "jobber" - og da trenger man jo ikke lys og varme. Det er en vei man må gå for å flytte forbruk - altså la maskiner gjøre jobben for menneskene. Min holdning til dette med å flytte forbruk i vanlig husholdning er at vi mennesker bør skånes for dette . Og jeg har lang personlig erfaring med det også via smarthus styring  - jeg ble mer eller mindre sprø ved å styre alt og familien tok det ikke bra for å si det slik. Jeg måtte rett og slett gå tilbake og styre det som ikke var avhengig av normale vaner familien hadde.  

De største toppene og bunnene kommer som regel uansett som følge av uregulerbar produksjon eller nettkoblinger/utenlandsforbindelser. Så har du prismekanismen som i praksis er helt tullete i perioder - marginalprising kan få helt syke virkninger dessverre. Jeg kan fortelle historier om prissettingen hos Nordpool som rett og slett ikke fungerer rasjonelt i perioder. Markedet er ikke perfekt - det vil aldri bli perfekt - men det kan fungere veldig bra i perioder under visse forutsetninger. Vi beveget oss f.eks bort fra de optimale forutsetningene ved å øke utenlandsforbindelsene i sin tid - da koblet vi oss til en marked som rett og slett ikke fungerte rasjonelt i perioder. Alt kan fikses - men å gå løs på menneskene i dette ved å forsøke å få ordinære husholdninger til å flytte vesentlig forbruk for å "fikse" markedet slik at vi får flatere priser - det har jeg liten tro på - og jeg ønsker rett og slett ikke utsette mennesker for slikt. Jeg mener vi må lage systemer som er tilpasset mennesker - ikke fikse mennesker slik at de er tilpasset systemet.

Jeg vil derfor argumentere for fastpris for husholdninger - og så må systemene rett og slett tilpasses slik at det vil fungere. Selvfølgelig ser jeg utfordringer  - men vi bør ikke tilpasse menneskene systemet - men systemet menneskene........

 

[fredrik2]

Når datan ser ut så här så ser i alla fall ikke jag noen poäng med att fokusera på att försöka flytta på husholdningarnas förbruk. 

Tror inte heller det er realistiskt att ändra det speciellt mye. Folk flest värmer huset når det trängs, lager mat når de er sultna och vasker klär når de er hjemme och det trengs. 

[Mr.M]

obygda skrev (25 minutter siden):

Du antar at vanlig husholdninger er i stand til å følge strømprisene time for time. Om prisen hadde vært 1 million kroner mellom 20 og 21 - så er jeg helt sikker på at svært mange ikke hadde skrudd av sitt forbruk denne timen. Rett og slett fordi priselastisiteten er i realiteten svært lav. Det er stort sett KUN i lengre perioder med vedvarende høy pris - folk flest gjør grep.

godt poeng.

derfor ender de fleste opp med høyere "spot pris" en statistikken, fordi mange av timene man forbruker, er på delvis ugunstig tidspunkt i løpet av døgnet.

[Jotun]

Husker vi satt i august september tror eg det var før første strømprisen og snakket om prisene. Noen gærninger fikk bundet strømprisen sin til 60øre og folk trodde de var fullstendig blokka.

Da sa eg at om kort tid nå så kommer vi til å skyndte oss ut og lade elbilen vår hvis prisen er 60 øre. Det kommer til å bli ansett som billig.

Hvor er vi nå? 

[obygda]

Jotun skrev (10 minutter siden):

Husker vi satt i august september tror eg det var før første strømprisen og snakket om prisene. Noen gærninger fikk bundet strømprisen sin til 60øre og folk trodde de var fullstendig blokka.

Da sa eg at om kort tid nå så kommer vi til å skyndte oss ut og lade elbilen vår hvis prisen er 60 øre. Det kommer til å bli ansett som billig.

Hvor er vi nå? 

Du kan få Norgespris fra 1 oktober. 15 september er det vel slik at man kan gå inn på elhub og bestille.

Hvorvidt det vil lønne seg eller ikke skal jeg ikke si noe om - mye avhenger av hvor du bor og hva du tror om prisene fremover. 

[Jotun]

Ja kan ikke si eg er overvettig bekymra for om det lønner seg iløpet av et år i NO2. 

Til nå i år har vel snittet ikke vært under norgesprisen en eneste mnd her?

 

Og bare så det er sagt: Norgespris og strømstøtte er i mine øyne irrellevant i diskusjonen om prisene er høye eller ikke. Prisen er UTEN strømstøtte. Å holde på å snakke om at strømprisen er inkl strømstøtte blir tullete. 

Blir som å si at prisen på lånet mitt i DNB skal reklameres med inkl fradraget på skatten. 

Det er spotpris som er avgjørende og ødeleggende for regionen eg bor i. Eg har råd til ganske høy strømpris. Det er det ikke alle rundt meg som har, spesielt ikke bedriftene.

Endret lørdag kl 20:03 av Jotun

[Frank Olsen]

Jotun skrev (47 minutter siden):

Det er det ikke alle rundt meg som har, spesielt ikke bedriftene.

Nei, her er et godt eksempel fra Aftenbladet i dag.
For dem med betalingsmur; her er noen detaljer:

• Strømregning i Rogaland: 444.000 kroner.
• Nord: 32.000 kroner.
• Midt: 103.000 kroner.
• Vest: 286.000 kroner.
• Øst: 383.000 kroner

"– Når vi leverer inn anbud, spør ikke kundene etter hvor i Norge vi holder til. De spør om pris. Men siden vi er her, starter vi langt bak konkurrentene våre, sier Aareskjold. (Daglig leder)
Datteren Marianne Aareskjold er femte generasjons møller i familien og produksjonssjef. Hun forteller at marginene er små.
Oppdrag er blitt tapt med 7 øre per kilo mel.

– Og vi har solceller på taket og fyrer med kornskall fra produksjonen. Ellers er man i Norge opptatt av at konkurransen skal være lik. Men dette gjelder altså ikke for strøm til bedrifter. Da er konkurransevridning tydeligvis helt greit, sier hun."

De vil helst være optimistiske, men strømprisen får familiebedriften til å fortvile

 

[Vokteren]

helsten2 skrev (13 timer siden):

Kartet viser på en god måte noe som bryter mot det som har vært fordelaktig for Norge gjennom generasjoner.
Nemlig at offentlige tjenester/kritisk infrastruktur/naturressurser skal gavne hele folket med minst mulige forskjeller og med stor grad av tillit.

Politikerne visste åpenbart ikke hva de gjorde da de slapp løs strømmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet.
Nå ha EU, det grønne skiftet og profitørene så stor innflytelse at denne viktige forutsetningen for et velfungerende velferdssamfunn rives ned bit for bit….

[obygda]

Vokteren skrev (7 timer siden):

Kartet viser på en god måte noe som bryter mot det som har vært fordelaktig for Norge gjennom generasjoner.
Nemlig at offentlige tjenester/kritisk infrastruktur/naturressurser skal gavne hele folket med minst mulige forskjeller og med stor grad av tillit.

Politikerne visste åpenbart ikke hva de gjorde da de slapp løs strømmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet.
Nå ha EU, det grønne skiftet og profitørene så stor innflytelse at denne viktige forutsetningen for et velfungerende velferdssamfunn rives ned bit for bit….

Kraftmarkedet er dessverre blitt en salig blanding av politikk og marked,spesielt etter at EU ble tettere integrert mot det nordiske kraftsystemet. Et svært tydelig tegn på hva politikk betyr er f.eks integrasjonen mot England,NSL..Denne auksjonen går før resten av EU og Norden. Det er ingen fornuftig,rasjonell forklaring på hvorfor den ikke kjøres sammen med resten..Det er kun politikk..eller politisk barnehage logikk som gjør seg gjeldende her. Det er EU og England som rent politisk har blitt enige om dette som følge av Brexit. Det er ingen rasjonell,fysisk annen forklaring.

En annen politisk barnehage logikk brukes av Tyskland for å ikke dele landet inn i ulike prisområder. Dette av hensyn til tysk industri i sør.

Prisområder,eller budområder, er naturlige balanse områder mhp fysisk nettdrift. Altså defineres dette som regel av naturlige fysiske begrensninger i nettet...dog med politiske unntak som f.eks i Tyskland. Norge har hverken baller nok til å gjøre slik i eget land,eller sterk nok politisk innflytelse til å få Tyskland til å endre seg . 

EU skal jo være ett fyrtårn for markedsbaserte,regelbaserte løsninger for handel...men i praksis er det mange politiske hestehandler som gjøres. Og ved slike handler er det alltid kjøttøksa,den sterke,som vinner frem. Norge er og blir en lilleputt her og EU landene har gradvis fått dyttet på regelendringer som favoriserer dem. Våre egne lands politikere har fått en klapp på skulderen og smilende signert avtaler som styrer f.eks kraftmarkedet i en retning som favoriserer EU. Det siste som er implementert er f.eks flow based markedskobling. Resultatet er at de nordiske landene vil kunne øke eksportkapasiteten med ca 4 TWh til kontinentet ved å utnytte linje kapasitet på tvers av prisområder bedre. Det vil altså styrke priskoblingen til det kontinentale EU. Dette er ett eksempel på EN konsekvens av vårt ja til å overlate styringen av reglene for kraftmarkedet til EU organet Acer.  Forstod våre politikere dette? Neppe. Spør du en politiker i dag så vet sikkert flere ikke hva flow based er,hvem som har bestemt dette og konsekvensene av dette for Norge. Konsekvensene ble jo knapt gjort kjent for kraftbransjen heller før etter mye modellering og sammenligning opp mot eksisterende system. Men enkelt forklart vil EU kunne få mer energi ut av Norden og følgelig løfter det prisen noe mot EU nivåer. Jo sterkere og flere nye forbindelser vi bygger i landet vårt..jo likere pris blir det mellom våre prisområder og det kontinentale EU. Vi som nasjon vil følgelig bevege oss i en retning med økt eksport av råvaren kraft og få flere og flere timer med likere priser som EU.  Er vi tjent med dette? Hver eneste innbygger i Norge vil som følge av klimatiske forutsetninger alltid ha litt større behov for elektrisk kraft enn f.eks en innbygger i Tyskland. Betaler vi lik pris..så er det litt dyrere å "holde varmen" her enn der. Våre varer vi produserer i landet for eksport selges i stor grad til EU. Om innsatsen kraft er likt priset og avstanden til markedet er lengre fra Norge..hvor vil produksjonen skje? Jo i EU. Vi beveger oss altså i retning av et slags Afrika i nord...en råvare leverandør til EU der vi stiller oss i en posisjon der vi må kjøpe bearbeidede produkter tilbake..

Og de som kan hente og nytte kraften direkte og ikke ser noen "transport kostnader'..slik som datasentere..de vil etablere seg her og suge ut all billig kraft de kan og legge press på våre naturressurser...

Jeg tror en grei fastpris avtale til egne innbyggere er det minste vi bør kunne kreve før vi har kuttet av oss armer og bein....

 

 

[trikola]

10 hours ago, Jotun said:

Og bare så det er sagt: Norgespris og strømstøtte er i mine øyne irrellevant i diskusjonen om prisene er høye eller ikke. Prisen er UTEN strømstøtte. Å holde på å snakke om at strømprisen er inkl strømstøtte blir tullete. 

Blir som å si at prisen på lånet mitt i DNB skal reklameres med inkl fradraget på skatten. 

Det er spotpris som er avgjørende og ødeleggende for regionen eg bor i. Eg har råd til ganske høy strømpris. Det er det ikke alle rundt meg som har, spesielt ikke bedriftene.

Når du diskuterer strømprisens belastning på forbrukerne er det sef riktig å ta hensyn til strømstøtte, nettleie++. Det gjør DnB også når de snakker med sine kunder om økonomien (etter at lånet er tatt opp). Og det er jo veldig mye hyling og skriking her om hvordan vi husholdningene skal kunne leve med disse priser.

 

[Simen1]

obygda skrev (11 timer siden):

Du kan få Norgespris fra 1 oktober. 15 september er det vel slik at man kan gå inn på elhub og bestille.

Hvorvidt det vil lønne seg eller ikke skal jeg ikke si noe om - mye avhenger av hvor du bor og hva du tror om prisene fremover. 

Det er selvsagt en viss gambling, men på kort sikt ser det lønnsomt ut i hvert fall i NO1, 2 og 5.

Jotun skrev (11 timer siden):

Ja kan ikke si eg er overvettig bekymra for om det lønner seg iløpet av et år i NO2. 

Til nå i år har vel snittet ikke vært under norgesprisen en eneste mnd her?

Og bare så det er sagt: Norgespris og strømstøtte er i mine øyne irrellevant i diskusjonen om prisene er høye eller ikke. Prisen er UTEN strømstøtte. Å holde på å snakke om at strømprisen er inkl strømstøtte blir tullete. 

Blir som å si at prisen på lånet mitt i DNB skal reklameres med inkl fradraget på skatten. 

Det er spotpris som er avgjørende og ødeleggende for regionen eg bor i. Eg har råd til ganske høy strømpris. Det er det ikke alle rundt meg som har, spesielt ikke bedriftene.

Den prisen som må sammenlignes med Norgespris er spot minus strømstøtte. Det er fordi det er disse prisene husholdninger har å velge mellom. Husholdninger kan så vidt jeg vet ikke velge å avstå fra strømstøtte.

Snittet for husholdninger i NO2 i august ble 65,1 øre/kWh etter strømstøtte. Det er det tallet som man må legge til grunn for en epler til epler sammenligning med Norgesprisen på 40 øre/kWh. Uten å ha detaljerte beregninger etter strømstøtte ser det ut som både januar, mars, april, mai, juni og juli var noe lavere enn august. Ref. bildet under. Jeg har ikke tall til å beregne nøyaktig pris etter strømstøtte så lang tilbake, siden det krever tilgang til timepriser så langt tilbake, men jeg tipper det har vært litt over 40 øre i snitt hver av de nevnte månedene. Den biten har du nok rett i. At Norgespris ville blitt (litt) billigere enn spot og strømstøtte dersom Norgespris var tilgjengelig tidligere i år. For husholdninger.

@Frank Olsen Det der er en repportasje om Rødts valgkampanje i Sør-Norge. Du må ta det for hva det er. En reklamekampanje for et kommunistisk parti. Journalisten stiller ikke en gang kritiske spørsmål..

Endret søndag kl 07:09 av Simen1

[obygda]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Det er selvsagt en viss gambling, men på kort sikt ser det lønnsomt ut i hvert fall i NO1, 2 og 5.

Den prisen som må sammenlignes med Norgespris er spot minus strømstøtte. Det er fordi det er disse prisene husholdninger har å velge mellom. Husholdninger kan så vidt jeg vet ikke velge å avstå fra strømstøtte.

Snittet for husholdninger i NO2 i august ble 65,1 øre/kWh etter strømstøtte. Det er det tallet som man må legge til grunn for en epler til epler sammenligning med Norgesprisen på 40 øre/kWh. Uten å ha detaljerte beregninger etter strømstøtte ser det ut som både januar, mars, april, mai, juni og juli var noe lavere enn august. Ref. bildet under. Jeg har ikke tall til å beregne nøyaktig pris etter strømstøtte så lang tilbake, siden det krever tilgang til timepriser så langt tilbake, men jeg tipper det har vært litt over 40 øre i snitt hver av de nevnte månedene. Den biten har du nok rett i. At Norgespris ville blitt (litt) billigere enn spot og strømstøtte dersom Norgespris var tilgjengelig tidligere i år. For husholdninger.

Hver enkelt må jo regne ut sin vektede snittpris..ikke en aritmetisk snitt av prisene etter strømstøtte.......Det gir liten mening.Med vektet snitt mener jeg  timeforbruk x pris_etter_strømstøtte time for time..så dividert på total forbruket i perioden. Det er DEN prisen man må sammenligne med...

 

[Jotun]

trikola skrev (54 minutter siden):

Når du diskuterer strømprisens belastning på forbrukerne er det sef riktig å ta hensyn til strømstøtte, nettleie++. Det gjør DnB også når de snakker med sine kunder om økonomien (etter at lånet er tatt opp). Og det er jo veldig mye hyling og skriking her om hvordan vi husholdningene skal kunne leve med disse priser.

 

Fint det . Men det blir veldig feil å blande inn strøm støtten når man diskuterer om prisene er for høye eller ikke.

Strømstøtten er som å ta paracet mot hodepine. Det gjør ikke vondt, men problemet som lager hodepinen gjør ikke paracet noe med.

[obygda]

Jotun skrev (2 minutter siden):

Fint det . Men det blir veldig feil å blande inn strøm støtten når man diskuterer om prisene er for høye eller ikke.

Strømstøtten er som å ta paracet mot hodepine. Det gjør ikke vondt, men problemet som lager hodepinen gjør ikke paracet noe med.

Det finnes ingen politikere som vil gjøre noe med det fundamentale her. Den båten har allerede gått.

Det blir strømstøtte via den ene eller andre ordningen - så enten velger du Norgespris, eller så tar du støtten som cap'er prisen..

Og hvordan støtteordningene vil se ut om noen år - det vet ingen. Faktisk er det vel vanskeligere å prognosere det enn hva kraftprisen vil være om 4 år.

[Simen1]

obygda skrev (17 minutter siden):

Hver enkelt må jo regne ut sin vektede snittpris..ikke en aritmetisk snitt av prisene etter strømstøtte.......Det gir liten mening.Med vektet snitt mener jeg  timeforbruk x pris_etter_strømstøtte time for time..så dividert på total forbruket i perioden. Det er DEN prisen man må sammenligne med...

Ja, godt poeng. Enig i det.

Aritmetisk snitt er kun relevant for et konstant effektforbruk. Noen vil nok få høyere pris enn det, andre lavere. Det kommer an på om forbrukstopper korrelerer mest med pristopper eller prisbunner. Litt lengre opp her snakket du om priselastisitet. Noen gir seg nok katta i strømprisen og bruker strøm helt uten å tenke på strømprisen - selv i desember 2021 (tror jeg det var) når spotprisen hoppet opp til 7 kroner en time og avisene var på hugget, multipliserte litt og skrev 13 kroner med krigstyper på forsidene. Men noen bryr seg. Noen bryr seg bare når det er fete overskrifter, andre følger med mer på daglig basis. Men at det skal finnes like mange som kjører motsatt strategi og skrur opp forbruket når prisene går oppover, det høres tvilsomt ut. Så i snitt vil jeg tro at det er en viss priselastisitet og veldig få som går inn å strekke forbruket sitt feil vei.

Jotun skrev (13 minutter siden):

Fint det . Men det blir veldig feil å blande inn strøm støtten når man diskuterer om prisene er for høye eller ikke.

Det blir ikke feil. Det er nøyaktig dette husholdningene har å forholde seg til, på sin egen strømregning. Strømstøtten har vært en integrert del av strømprisen for husholdninger helt siden desember 2021 og jeg ser ingen tegn til at det skal ta slutt.

Hvis du hardnakket går inn for å ignorere strømstøtten, kun fokusere på hva bedrifter må betale, så må du se like hardt bort fra Norgespris også. Den gjelder heller ikke for bedrifter.

@obygda Norgespris kom først og fremst etter massivt folkelig press som kom etter massiv eksemplifisering fra media. Merk at media har lenge fokusert på næringsliv som pølsemakere og nå en mølle og mindre på husholdninger. Derfor tror jeg ikke at Norgespris kommer til å endre så mye på kritikken i mediebildet. Det vil stilne en del som kritiserer på vegne av strømregninga i sin egen husholdning, men ikke media og deres fokus. Derfor tror jeg at Norgespris og strømstøtte vil forbli varige ordninger for husholdninger, mens siste ord ikke er sagt for næringslivets ordninger. Men jeg har litt vanskelig å se for meg at Rødt kommer til å stille voldsomt opp på vegne av næringslivet, etter at de har brukt det kortet for hva det er verdt i valgkampen. Så jeg regner med at presset kommer til å avta noe. Og da blir eventuelle ordninger for næringslivet blir neppe like attraktive som for husholdninger.

Endret søndag kl 07:31 av Simen1

[obygda]

Simen1 skrev (27 minutter siden):

Ja, godt poeng. Enig i det.

Aritmetisk snitt er kun relevant for et konstant effektforbruk. Noen vil nok få høyere pris enn det, andre lavere. Det kommer an på om forbrukstopper korrelerer mest med pristopper eller prisbunner. Litt lengre opp her snakket du om priselastisitet. Noen gir seg nok katta i strømprisen og bruker strøm helt uten å tenke på strømprisen - selv i desember 2021 (tror jeg det var) når spotprisen hoppet opp til 7 kroner en time og avisene var på hugget, multipliserte litt og skrev 13 kroner med krigstyper på forsidene. Men noen bryr seg. Noen bryr seg bare når det er fete overskrifter, andre følger med mer på daglig basis. Men at det skal finnes like mange som kjører motsatt strategi og skrur opp forbruket når prisene går oppover, det høres tvilsomt ut. Så i snitt vil jeg tro at det er en viss priselastisitet og veldig få som går inn å strekke forbruket sitt feil vei.

Det blir ikke feil. Det er nøyaktig dette husholdningene har å forholde seg til, på sin egen strømregning. Strømstøtten har vært en integrert del av strømprisen for husholdninger helt siden desember 2021 og jeg ser ingen tegn til at det skal ta slutt.

Hvis du hardnakket går inn for å ignorere strømstøtten, kun fokusere på hva bedrifter må betale, så må du se like hardt bort fra Norgespris også. Den gjelder heller ikke for bedrifter.

De fleste har forbruk som følger prisen - mao alt det vesentlige forbruket gjennom døgnet skjer i de timene som har høyest pris. Dette vil således dra opp den vektede snittprisen, også etter strømstøtte, og følgelig blir den aritmetiske snittprisen for lav. Man kan alltids lage seg noen profiler ut fra egen forbruk og lage en syntetisk snittpris man så kan sammenligne med Norgepris. Det er ikke så store jobben - det er bare å se på f.eks en uke pr mnd og lage seg en døgnprofil pr uke som man så kan bruke for å beregne sin syntetiske vektede snittpris gjennom året..og så bruke den mot Norgespris......

Den første strømstøtteordningen var jo helt hinsides enkelt å tjene penger på. Jeg tjente gode penger på dette ved å styre forbruket - men i realiteten måtte man faktisk ha overforbruk i perioder for å tjene penger. Jeg forstår egentlig ikke hvordan politikere kunne være så dumme at de ikke så dette - jeg så det umiddelbart og kunne styre smarthuset etter dette og med en ganske god prisprognose visste jeg akkurat når jeg skulle fyre for kråka.....Jeg synes den saken var et skammens kapittel for våre politikere...Men den nye ordningen - den traff bedre. Men i bunn og grunn synes jeg ikke vi mennesker skal drive å styre med å flytte forbruk. Vi bør la andre profesjonelle styre med dette - de som har industri og råd til store batteripakker osv. Vanlige husholdninger burde strengt sitte igjen med fokus på energisparing..ikke batteripakker og flytting av timeforbruk....Men der er våre politikere uenige... Det kan tilsynelatende se til at jo mer EU vennlig man er - jo mer vil man at hver enkelt skal tilpasse sitt forbruk timeprisene......

Endret søndag kl 07:51 av obygda

[obygda]

Simen1 skrev (36 minutter siden):

Men jeg har litt vanskelig å se for meg at Rødt kommer til å stille voldsomt opp på vegne av næringslivet, etter at de har brukt det kortet for hva det er verdt i valgkampen. Så jeg regner med at presset kommer til å avta noe. Og da blir eventuelle ordninger for næringslivet blir neppe like attraktive som for husholdninger.

Rødt er som alle andre partier avhengig av at folk tjener penger...så industri vil de nok ha...Hvordan de derimot fordeler pengene og skatter bedrifter - se det er en annen sak. Men jeg er ganske sikker på at Rødt vil ønske at bedrifter får tilgang til rimelig kraft istedenfor at den eksporteres ut av landet til andre bedrifter i EU.  Det er åpenbart en viss urettferdighet der ute i næringslivet - noen har gode langsiktige avtaler - andre må ta til takke med spotprisen.  De som har spotpris nær opp til EU pris - de må jo løpende vurdere om innsatsen kraft er så stor at det lønner seg for dem å flytte til andre deler av landet - eller flytte ut. Jeg ser stadig vekk ulike innslag i ymse lokalaviser om små bedrifter som ikke har sikret seg avtaler - og som tvinges til å legge ned. Og ofte er den utløsende faktoren kraftprisen.  Jeg tror nok Rødt ser på kraft litt som brød og melk som vi bare må ha tilgang til her i landet til en bærekraftig pris..forskjellen ligger i hvordan inntekten som skapes skal fordeles...Rødt vil fordele mer - kanskje så mye at de som eier bedriften egentlig ikke finner det formålstjenelig å drive butikk...Det er jo en balansegang her  - innsats må verdsettes og å dele ut like lønn til alle uavhengig av innsats og verdiskapning - det er heller ikke bærekraftig over tid......Der har venstresiden i norsk politikk gått helt av skaftene de siste årene er min mening...men det blir en debatt på siden av kraftprisene og kraftmarkedet.

[Simen1]

obygda skrev (44 minutter siden):

De fleste har forbruk som følger prisen - mao alt det vesentlige forbruket gjennom døgnet skjer i de timene som har høyest pris.

Den hypotesen bryter jo klart med hypotesen om at det er prissmitte som styrer prisene. Du må nesten bestemme deg for hvilken hypotese du skal gå for.

Som du sikkert har sett så har jeg fulgt nøye med prisene til husholdninger i NO2 gjennom august og jeg vil trekke fram følgende typiske trekk: Ca 80 øre kl 17-07. På dagtid stuper prisene. På hverdager til rundt 20-40 øre, og i helgene til 0-10 øre. Husholdningenes forbruk fordeler seg omtrent sånn: x hver time utenom kl 07-09 og 17-19 der det ligger 20% høyere. En reduksjon på 20% fra 00 til 06. Med andre ord: pris og forbruk følger hverandre i liten grad, i NO2, fordi prisen styres i større grad av prissmitte.

obygda skrev (19 minutter siden):

Det er åpenbart en viss urettferdighet der ute i næringslivet - noen har gode langsiktige avtaler - andre må ta til takke med spotprisen.

Hvilke avtaler man har, avhenger av hva man vil ha - ikke hva man "må ta til takke med".

Alle vanlige bedrifter kan velge mellom fastpris eller spotpris-avtaler.

Kraftkrevende industri har andre avtaler, ofte med fast pris, fordi forutsetningene er veldig forskjellige fra småbedrifter. Blant annet kan de ha tilbakekjøps-avtaler, krav om redusert forbruk av en viss varighet hvis prisene går over et visst nivå, krav om at forbruket ikke er variabelt eller at grensesnittet til bedriften er en høyspentledning slik at nettselskapet ikke trenger å ha et distribusjonsnett og levere vanlig 400V. Trafoer, koblingsanlegg og sånt eies og vedlikeholdes gjerne av den kraftkrevende industribedriftens selv. Kostnader og ansvar flyttes altså fra nettselskapet til bedriften. Mye av dette er forutsetninger som både rettferdiggjør lavere kraftpriser og som trekker kostnader og risiko fra nettselskapet over til bedriften. Forutsetninger som vanlige småbedrifter ikke man matche.

Det du omtaler som "må ta til takke med" får du til å høres ut som noe tvilsomt kameraderi. Det ligger helt andre og gode grunner til for at avtalene er annerledes. Det sagt så er slike avtaler bedriftshemmeligheter av konkurransehensyn så jeg har ikke noe innsideinfo om de. Men jeg forstår at det finnes en rekke andre grunner enn kameraderi for at de er forskjellige.

obygda skrev (19 minutter siden):

Jeg ser stadig vekk ulike innslag i ymse lokalaviser om små bedrifter som ikke har sikret seg avtaler - og som tvinges til å legge ned. Og ofte er den utløsende faktoren kraftprisen.

Lokalaviser og større aviser har til hensikt å selge aviser. Å spille på frykt og skape storm i vannglass, konstruere motsetninger som så vidt finnes i virkeligheten, er jobben deres. Når en møller taper et anbud med 7 øre/kg mel og utprisen på mel er ca 150-300 ganger høyere, og mølleren legger hele skylden for anbudstapet på strømprisen så bør det lukte ugler i mosen.

I anbudsprosesser er der normalt 3-5 tilbydere og 1 vinner. Da sier det seg selv at mange taper anbud og at noen av de er svært nært en seier. Da kan det være bittert å tape og lett å legge skylden over på noe man vil skape et politisk poeng av. Det er en helt normal del av spillet at det er mange tilbydere og bare 1 vinner. Det er også derfor bedrifter har for vane å sende ut mange flere tilbud enn de vinner. Det er sånn anbudskonseptet fungerer.

[Simen1]

Simen1 skrev (18 timer siden):

Nå er prisen for hele august klar. Spotprisen i NO2 havnet på 83,9 øre/kWh. Trekker vi fra kun strømstøtten så blir det 65,1 øre/kWh.

Nå har jeg fått det bekreftet: Minspotpris.no sine historiske priser med strømstøtte - er feil. Jeg har funnet stedet den avviker fra min egen beregning og hvorfor det blir feil:

- De hevder de oppgir spotpriser, men det er i realiteten spotpris + mva. De oppgir ingen steder at de har lagt mva på spotprisen. Så allerede her er de 25% av kurs i forhold til det de oppgir er spotpris. Normale mennesker vil ta spotpris og legge på 25% mva. Men her villedes man til å legge mva oppå en pris som allerede inneholder mva.

- Videre er regnemetoden for strømstøtte feil. De bruker snittprisen for en hel måned (august NO2: 105,4 øre) for å beregne strømstøtten av dette snittet. Da kommer de fram til 94,915 som avrundes til 94,92 øre. Det hadde vært korrekt om det gjaldt 1 time. Men når strømstøtten ikke er lineær fra 0 så fungerer ikke den metoden på en gjennomsnittspris. Da må man regne strømstøtten for hver time, slik jeg gjorde i det regnearket der jeg lagde grafen som jeg siterte øverst her. Klikk tilbake dit for å se grafen. Når man beregner strømstøtten korrekt, time for time, så får man andre tall: Som nevnt 83,95 øre (som blir 104,94 når man legger på mva). Men prisen med strømstøtte blir 65,13 øre (som blir 81,41 øre når man legger på mva).

Rask pedagogisk forklaring av hvorfor man ikke kan beregne strømstøtte fra gjennomsnittsprisen, for de som ikke tar det helt på stående fot:

Spoiler

Pedagogisk eksempel: Se for deg to timer med hhv spotpris på 50 og 150 øre (eks mva). Med minspotpris.no sin metode burde de fått et snitt på 100 øre og da regnet 90% strømstøtte på de 25 ørene som overskyter innslagspunktet for strømstøtte. Da får man 2,5 øre + 75 øre = 77,5 øre snittpris med deres metode.

Reelt må man regne slik: Den første timen får man ingen strømstøtte og prisen blir 50 øre etter strømstøtten også. Den andre timen får man 90% strømstøtte på de 75 ørene som overskyter innslagspunktet. Dvs. 7,5 øre + 75 øre = 82,5 øre. Snittet av den første og andre timen, blir da (50 + 82,5) / 2 = 66,25 øre. Det er mer enn 10 øre lavere enn den andre beregningsmetoden. Ergo: Minspotpris.no bruker feil metode.

En bieffekt av dette, som kanskje ikke har så mye å si med prisene akkurat i år, er at folk som leser minspotpris.no villedes til å tro at spotprisavtalen deres er dyrere enn den egentlig er. Det gir leserne et villedende beslutningsgrunnlag når de skal vurdere Norgespris opp mot det de allerede har. Norgespris framstår som mer fordelaktig enn reelt. I NO2 i august får vi:

Norgespris (hypotetisk siden den ikke finnes i august 25): 40 øre + mva m.m.

Spot + strømstøtte etter statens regnemetode: 61,13 øre + mva m.m.

Spot + strømstøtte etter minspotpris.no sin feile regnemetode: 75,94 øre + mva m.m.

Endret søndag kl 10:10 av Simen1