Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jens Kr. Kirkebø]

BadCat skrev (29 minutter siden):

Norge er ikke skåret ut for moderasjon. Når nettleia er 4,6 ganger prisen av forbruket er den eneste tanken som slår meg at her må man bruke mer elektrisk kraft for å få verdi for tjenesten.

Det gir ingen mening i å sette de to tingene opp mot hverandre. Billig strøm, som i NO4, vil gi svært høy nettleie i forhold til strømpris, selv om de slipper el-avgift. Hva skal evt. gjøres med det, skal nettleien settes ned så den ikke utgjør mer enn f.eks 50% av totalen? Da er det ingen penger til å drifte strømnettet. 

Svært lavt forbruk gir samme problematikk pga. fastavgiften. 

[Jarmo]

https://www.nrk.no/vestland/russiske-hackarangrep_-norsk-kraftbransje-skjerpar-sikkerheita-1.17532223

Bare å hamstra stearinlys til vinteren.

[Simen1]

Gazer75 skrev (47 minutter siden):

Ein ufør med knappe 300k brutto har ikkje så mykje å bruke på tiltak. Minste sats om ein er to er på 303k i 2025 eller 329k for einslege. Så går det bort rundt 30% i skatt på dette.

Jeg klarer ikke å se hvordan du klarer å få så mye som 30% på det der. Starter vi med en brutto på 300k så faller først 92k eller 73k bort som bunnfradrag så man sitter med hhv enten 208 eller 227k i skattbar inntekt. Deretter er det 22% inntektskatt. Det er kun når skattbar inntekt overskyter 217k at man må betale første trinn på trinnskatten med 1,7%. Dette er litt serviettkalkulasjon, men totalt sett betaler man altså rundt 15,2 eller 16,7% skatt på en brutto inntekt/trygd på 300k. Vanligvis har man flere fradrag som reduserer faktisk prosent ennå mer.

TLDR: Langt i fra 30% på brutto 300k.

Endret tirsdag kl 12:49 av Simen1

[BadCat]

Ei vanlig elregning for meg er 30-45k. Jeg reagerer på kostnaden når man er bortreist. Hva om Netflix begynner å belaste 199 kr + 499 kr i tjenestegebyr eller hvorfor bare 500 kr, hvorfor ikke 749 eller 1299. Man har med å binge 24/7 for å få valuta for pengene, ikke sant.

[HF-]

BadCat skrev (3 minutter siden):

Ei vanlig elregning for meg er 30-45k. Jeg reagerer på kostnaden når man er bortreist. Hva om Netflix begynner å belaste 199 kr + 499 kr i tjenestegebyr eller hvorfor bare 500 kr, hvorfor ikke 749 eller 1299. Man har med å binge 24/7 for å få valuta for pengene, ikke sant.

45 000? Bor du i et slott? 

[fredrik2]

Förstår inte hur höga priser och variation (som vi vet vad det kommer ifra) ska medföra att nu måsta alla investerar för att spara ström och investera eller ändra vanor för att ändra tidspunkten för förbruket. Lavare priser utan variation blir ett onde eftersom vi då kanske ikke investerar lika mye och inte kan sälja lika mye ström. 

Självklart er strömsparing bra men det bör väl vara en måte på hur viktigt det ibland anses vara.

Tror fremdeles det er rätt begränsat hur mye folk flest kan flytta på förbruket och tvivlar på att fast pris vs spot pris medför en stor skillnad på totala förbruket. 

[leifeinar]

BadCat skrev (57 minutter siden):

Norge er ikke skåret ut for moderasjon. Når nettleia er 4,6 ganger prisen av forbruket er den eneste tanken som slår meg at her må man bruke mer elektrisk kraft for å få verdi for tjenesten.

Har en bedre  så regniga til en kompis fra NO4.

forbruk på 35,31,-

Regning endte på 1004,57,-

 

 

 

[Jarmo]

Simen1 skrev (27 minutter siden):

Jeg klarer ikke å se hvordan du klarer å få så mye som 30% på det der. Starter vi med en brutto på 300k så faller først 92k eller 73k bort som bunnfradrag så man sitter med hhv enten 208 eller 227k i skattbar inntekt. Deretter er det 22% inntektskatt. Det er kun når skattbar inntekt overskyter 217k at man må betale første trinn på trinnskatten med 1,7%. Dette er litt serviettkalkulasjon, men totalt sett betaler man altså rundt 15,2 eller 16,7% skatt på en brutto inntekt/trygd på 300k. Vanligvis har man flere fradrag som reduserer faktisk prosent ennå mer.

TLDR: Langt i fra 30% på brutto 300k.

 

Har du kun minstepensjon sikrer fradraget at du ikke skal betale skatt av pensjonen.

[Simen1]

BadCat skrev (57 minutter siden):

Norge er ikke skåret ut for moderasjon. Når nettleia er 4,6 ganger prisen av forbruket er den eneste tanken som slår meg at her må man bruke mer elektrisk kraft for å få verdi for tjenesten.

Det betyr at fastleddet dominerer over kWh-baserte kostnader. Det å drifte hele norges kraftnett med alt av vedlikehold, nødreparasjoner, andre lønnskostnader, finansielle kostnader på alt av trafoer, kraftlinjer og koblingsanlegg som er "på nedbetaling" osv koster penger. Dette fordeles ut som små kakestykker utover alle Norges strømkunder, inkludert næringsliv og industri. En liten skjerv til hver husstand og større skjerv jo mer effektkrevende industri det er. Dette er kostnader som løper uansett om man bruker 1 eller 10 000 kWh per år. Derfor finnes det et fastledd.

Hvis man reagerer på at fastleddet er en stor del av totalprisen så betyr det bare at man bruker lite strøm. Det er helt frivillig å vurdere om man burde gå off grid. De fleste lander nok på et nei og ser at fastleddet er relativt billig i forhold til de off grid løsningene man måtte finne på å lage selv. Ikke alle, men de fleste. TU har hatt et par reportasjer på en som gikk off grid.

Hvis du vil at fastledd-andelen av regninga skal gå ned, så finnes det tre løsninger: 1. Senke fastleddet, 2. Øke strømprisen inkl variable kostnader og 3. Øke forbruket. Det er kun sistnevnte du har kontroll over selv.

[Simen1]

HF- skrev (49 minutter siden):

45 000? Bor du i et slott? 

Du ser det hvis du kjører forbi på vinteren. Det er Norges eneste hus med grønt gress, modne plommer og daddel-palmer i en radie a 50 meter fra husveggene i januar. Du finner veien ved å følge fuglene som trekker dit fra hele Skandinavia.

Spøk til side: Jeg har forstått det sånn at hver kWh @BadCat bruker lønner seg i form av kryptovaluta, så jeg synes ikke så veldig synd på han for litt av gevinsten forsvinner med strømregninga..

Endret tirsdag kl 13:47 av Simen1

[BadCat]

Det er ikke verre enn at de lager en formel som skalerer med forbruket.

Det er alltid en masse prat om at folk må forbruke mindre, men aldri matematikk som følger pratinga.

Det verste er elektriske kjøretøy. Det skal være miljøvennlig, men årlig kjørelengde øker fordi kostnadene er lave. Jeg kjører minst mulig fordi jeg må ha oljeskift for hver 6 til 10k. EV får langt lavere pris på passering i bomringen. Det er ikke miljøvennlig at disse kjører lengre, sliter asfalt og tilfører mikrogummi til omgivelsene.

For E-kjøretøy burde det være ei avgift per kilometer for å begrense bruken.

Endret tirsdag kl 13:32 av BadCat

[HF-]

BadCat skrev (5 minutter siden):

Det er ikke verre enn at de lager en formel som skalerer med forbruket.

Det er alltid en masse prat om at folk må forbruke mindre, men aldri matematikk som følger pratinga.

Det verste er elektriske kjøretøy. Det skal være miljøvennlig, men årlig kjørelengde øker fordi kostnadene er lave. Jeg kjører minst mulig fordi jeg må ha oljeskift for hver 6 til 10k. EV får langt lavere pris på passering i bomringen. Det er ikke miljøvennlig at disse kjører lengre, sliter asfalt og tilfører mikrogummi til omgivelsene.

For E-kjøretøy burde det være ei avgift per kilometer for å begrense bruken.

Vi betaler elavgift, moms og nettleie. Synes det er nok

[BadCat]

Folk kjører for mye EV og bør begynne å betale. EV-politikken i Norge er feilslått både for belastning i veinettet og elnettet.

Endret tirsdag kl 13:42 av BadCat

[Simen1]

BadCat skrev (13 minutter siden):

Det verste er elektriske kjøretøy. Det skal være miljøvennlig, men årlig kjørelengde øker fordi kostnadene er lave. Jeg kjører minst mulig fordi jeg må ha oljeskift for hver 6 til 10k. EV får langt lavere pris på passering i bomringen. Det er ikke miljøvennlig at disse kjører lengre, sliter asfalt og tilfører mikrogummi til omgivelsene.

Så graving etter kryptovaluta er bra for miljøet fordi det ikke sliter på asfalt og dekk?

Hva om man har et reelt transportbehov? Unger i barnehage, jobb og butikker et stykke unna? Er det bedre å velge bensin/diesel-bil da? Krypto løser ikke akkurat de daglige transportbehovene.

Endret tirsdag kl 13:44 av Simen1

[BadCat]

8 minutes ago, Simen1 said:

Så graving etter kryptovaluta er bra for miljøet fordi det ikke sliter på asfalt og dekk?

Jeg bryr meg ikke om miljø. Jeg bryr meg om kapasitet og infrastruktur. Jeg nevner miljø fordi politikken oppnår det motsatte av det den prøver på og skaper en hel rekke problemer i tillegg.

[BadCat]

EL-krevende næring er svært lønnsomt. Det ville være dumt ikke å benytte seg av det. Livet handler om å bruke muligheter og mekanismer til størst mulig fordel.

[BadCat]

53 minutes ago, Simen1 said:

 jeg synes ikke så veldig synd på han for litt av gevinsten forsvinner med strømregninga..

Jeg reagerer ikke på at man må betale for å bruke. Jeg reagerer på hva man må betale for ikke å bruke.

[Gazer75]

Jarmo skrev (1 time siden):

300K brutto, kun minstefradrag: 

Skatt: 46,383.- 

Skatteprosent: 15,5%

https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/3798-skatteberegning-2025

Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke å se hvordan du klarer å få så mye som 30% på det der. Starter vi med en brutto på 300k så faller først 92k eller 73k bort som bunnfradrag så man sitter med hhv enten 208 eller 227k i skattbar inntekt. Deretter er det 22% inntektskatt. Det er kun når skattbar inntekt overskyter 217k at man må betale første trinn på trinnskatten med 1,7%. Dette er litt serviettkalkulasjon, men totalt sett betaler man altså rundt 15,2 eller 16,7% skatt på en brutto inntekt/trygd på 300k. Vanligvis har man flere fradrag som reduserer faktisk prosent ennå mer.

TLDR: Langt i fra 30% på brutto 300k.

Ser eg skreiv feil. Skulle stått 20% men ser jo at det også er for høgt når ein er så langt nede. Tok utgangspunkt i min eigen prosent og trekte frå litt.

[Jarmo]

BadCat skrev (16 minutter siden):

EL-krevende næring er svært lønnsomt. Det ville være dumt ikke å benytte seg av det. Livet handler om å bruke muligheter og mekanismer til størst mulig fordel.

Kommer slangen fra Sogndal snart og biter folk i NO3.. 

[Simen1]

NVE har publisert en oppdatert tabell over eierskap i kraftsektoren. Noen kjappe tall: 88% av vannkraft er offentlig eid, derav 41% statlig, 42% kommunalt og 4% fylkeskommunalt. I tillegg er det 4% norske private eiere og 8% utenlandske eiere.

Vindkrafta har visstnok kommet opp til 48% norsk eierskap (42% offentlig og 6% privat). Artikkelen inneholder også en lenke til historiske tall. Tabellen (øverste halvdel) med en kjapp analyse (nederst) av hvilken sektor som har kjøpt seg opp og solgt seg ut:

Spoiler

Jeg er usikker på hvilken målestokk disse prosentene regnes ut fra. Om det er selskapsverdi, mengde energi, installert effekt eller andre ting.

Endret tirsdag kl 16:01 av Simen1