trikola Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 39 minutes ago, Kalle Klo said: De reguleringene er vel allerede på plass? Man må søke nettleverandør før man får lov å installere solcelleanlegg. Så lenge anleggene dimensjoneres fornuftig (slik at man faktisk bruker mesteparten av effekten selv, og ikke bare dumper massive mengder ut på nettet på en solskinnsdag), så må dette være positivt heller enn negativt? Man kan spare mer magasinkapasistet når prisene er lave og ha mer til overs når prisene øker igjen. Over 1.5 millioner balkongkraftverk i DE. Nyere installasjoner er nesten alle med batteri (til bruk om natten) ettersom man nesten ikke får betalt for strømleveranser. https://journalen.oslomet.no/nb/utenriks/2025/04/balkongkraftverk-stort-i-tyskland 1
Simen1 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober (endret) Nord-Norsk debatt: Hva er problemet med lave strømpriser? Sånn er det å være i et konkurranseutsatt marked. Produserer OPEC for mye olje så synker oljeprisen. Synker prisen lavere enn produksjonskostnadene så går de i minus. Dette må kraftbransjen også ta lærdom av. For forbrukerne er det en kortvarig glede, som å pisse i buksa for å holde varmen, når prisene er for lave. På lengre sikt er det trøbbel i sikte. Som det belyses i denne saken så er svakt kraftnett en hindring for å få brukt krafta i ny industri. Kraftnettet må styrkes sånn at energien kan bli brukt konstruktivt, i stedet for at man bare legger ned kraftproduksjon i OPEC-stil for å løfte prisen. I motsetning til olje, så blir ikke vannet liggende i reservoarer til evig tid hvis den ikke brukes. Overskudd som ikke blir brukt i løpet av noen måneder eller en vinter havner i sjøen, uutnyttet. Endret 27. oktober av Simen1
Sjørøver Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober Jarmo skrev (På 25.10.2025 den 18.45): Hepp! Siden de fleste her er spesialister innen EL så hvordan løyse dette her på mest optimalt måte for hyttefolk? Hvordan ville dere løst problematikken? https://www.nrk.no/nordland/hytteeiere-i-gasvaer-pa-helgeland-mister-strommen-for-godt-1.17625949 Om man beholder strømnettet som er der allerede, så bør det være enkelt å sette opp alternativer. Det er ikke grisedyrt med en generator når man fordeler det på så mange. Sett opp noen open source batterier og solceller så er mye gjort. Man kan jo gamble på en vindmølle om man tåler synet og støyen fra det, det er nok litt vinder det i vinter halvåret. Regnet på et slikt prosjekt for et sykehus i afrika via ingeniører uten grenser. Der var det ekstremt vanskelig og få til noe bra. De hadde allerede solceller og måtte bruke generator om vinteren. Diesel er dyrt. Man fikk ikke dimensjonert solcellene på en fornuftig måte til at man kunne drifte sykehuset gjennom regntiden. For lite vind til at vindmølle lønnet seg. 1
del_diablo Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 5 hours ago, Simen1 said: Nord-Norsk debatt: Hva er problemet med lave strømpriser? Jeg liker til syvende og sist ikke ytringen. Den stinker litt av sjalusi over at man må ikke lengre ha et industrieventyr der forbrukerne nå betale Tyske strønpriser, og utenlandskablene en del til. Den klarer heller ikke å sette ballen på plass: Er det virkelig kraftnettet og infrastrukturen? Vil det si at i beste NPR stil så har kommunene godtatt at det ikke reelt bygget infrastruktur siden 1970-tallet? Eller er det køen til statnett? Melkeøye blokkerer per dags dato andre bedrifter(påstås det), og i Mo i Rana ligger det vel fortsatt en hel batterifabrikk med strømkvoter brakk uten noen videre reaksjon
Simen1 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober del_diablo skrev (28 minutter siden): Simen1 skrev (5 timer siden): Nord-Norsk debatt: Hva er problemet med lave strømpriser? Jeg liker til syvende og sist ikke ytringen. Den stinker litt av sjalusi over at man må ikke lengre ha et industrieventyr der forbrukerne nå betale Tyske strønpriser, og utenlandskablene en del til. Hvor i artikkelen fikk du tyske strømpriser fra? Jeg finner ikke det, hverken direkte eller indirekte. Jeg leser rett og slett saken på en helt annen måte: Gjennomsnittlig spotpris i NO4 i år er 5,5 øre. Det skader selskapene, eierne, drift, utvikling, beredskap, industrisatsinger og mye annet. Å påpeke at 5,5 øre i snitt har både positive og negative sider klarer jeg ikke å vri til et ønske om tyske strømpriser uansett hvilke briller jeg forsøker å lese artikkelen med. Jeg tror rett og slett fantasien din har løpt løpsk. 2
del_diablo Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 31 minutes ago, Simen1 said: Hvor i artikkelen fikk du tyske strømpriser fra? Jeg finner ikke det, hverken direkte eller indirekte. Jeg leser rett og slett saken på en helt annen måte: Gjennomsnittlig spotpris i NO4 i år er 5,5 øre. Det skader selskapene, eierne, drift, utvikling, beredskap, industrisatsinger og mye annet. Å påpeke at 5,5 øre i snitt har både positive og negative sider klarer jeg ikke å vri til et ønske om tyske strømpriser uansett hvilke briller jeg forsøker å lese artikkelen med. Jeg tror rett og slett fantasien din har løpt løpsk. Du leser hva du vil, og så tolker du det feil. "sjalusi over at man må ikke lengre ha et industrieventyr" Hint hint, var det viktige her Ikke "tyske strømpriser" Man hadde også det problemet sørpå at man klarte ikke å tiltrekke seg nok industri til at man fikk økt ut strømprisen til normativ markedsverdi, før eksportkablene. Med eksportkablene blir det noe helt annet. Hvem sitt ansvar tenker du det er i NO4 at prisen nå ligger på 1/3 til 1/2 kostpris? Artikkelen du lenker klarer heller ikke å redegjør for det. Artikkelen du lenker til handler om langtidskonsekvenene av å drive med tap, uten at man går inn på f.eks køen til statkraft.
fredrik2 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 9 minutes ago, del_diablo said: Hvem sitt ansvar tenker du det er i NO4 at prisen nå ligger på 1/3 til 1/2 kostpris? Artikkelen du lenker klarer heller ikke å redegjør for det. Artikkelen du lenker til handler om langtidskonsekvenene av å drive med tap, uten at man går inn på f.eks køen til statkraft. Førklaring och det viktigaste i artikeln var vel att nettet er før dåligt utbyggd i nord så trots att man har øverskudd på strøm så kan ikke bedrifter etapplera sig.
Simen1 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober (endret) del_diablo skrev (13 minutter siden): Hvem sitt ansvar tenker du det er i NO4 at prisen nå ligger på 1/3 til 1/2 kostpris? Været? Artikkelen peker i retning Statnett og NVE, men er litt ydmyk mot å rette pekefingre fordi 2025-prisen er et midlertidig bunnpunkt på grunn av ekstremt mye nedbør over lang tid og høy fyllingsgrad. Det er ingen tvil om at dette har vart så lenge at det tærer på for eierkommunene, kraftselskap, nettselskap osv. En fest for forbrukerne - med en bismak (nei, ikke av pretzel). Hvis man evner å se begge sider av saken så burde man forstå at prisen helst burde ligget på godt over 20 øre. Bedre kraftkabler sørover til NO3 eller til Sverige og Finland kunne hjulpet på, men igjen - dette er en midlertidig situasjon i 2025. Slike investeringer tar tid å bygge så man burde ha mye lengre tidsperspektiv på det enn å bare kikke ut vinduet i dag og ta avgjørelser basert på det. Endret 27. oktober av Simen1
fredrik2 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober Er det inte lite tidigt at dra alltfør stora slutsatser av ett år med veldigt billig strøm? https://minspotpris.no/historiskepriser/vis-historiske-strømpriser.html#
del_diablo Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 3 minutes ago, fredrik2 said: Førklaring och det viktigaste i artikeln var vel att nettet er før dåligt utbyggd i nord så trots att man har øverskudd på strøm så kan ikke bedrifter etapplera sig. Tja Du får fortsatt bygd inntil kraftverkene. F.eks Elkem i Sørfold, industormkompleksene i Narvik og Mo I Rana. REC for Glomfjord også i sin tid. Osv. Du har også Melkeøya som tar beslag på køen til området det ligger i, noe som igjen leder tilbake til spørsmålet om Statkraft sin kø kanskje er elefanten i rommet. I og seg selv peke hele saken på lengre politisk dysfunksjonalitet. Eller så er ideen om at regionens strømnettet kan brukes til å mate f.eks Mo I Rana av nyere dato, og Norske strømregionen reflekterer ikke dette. 14 minutes ago, Simen1 said: ? Været bestemmer ikke om man bygger ut nok industri til at man har muligheten til å stanse produksjon ved 2x eller 3x kostpris
Simen1 Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober Simen1 skrev (20 minutter siden): del_diablo skrev (32 minutter siden): Hvem sitt ansvar tenker du det er i NO4 at prisen nå ligger på 1/3 til 1/2 kostpris? Været? del_diablo skrev (1 minutt siden): ? Været bestemmer ikke om man bygger ut nok industri til at man har muligheten til å stanse produksjon ved 2x eller 3x kostpris Nå roter du fælt. Jeg svarte bare på spørsmålet jeg siterte deg på. De ekstremt lave prisene i 2025 er en midlertidig sak og ikke relatert til industriprosjekter som evt står klare for start om 5 eller 10 år.
del_diablo Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 5 minutes ago, Simen1 said: Nå roter du fælt. Jeg svarte bare på spørsmålet jeg siterte deg på. De ekstremt lave prisene i 2025 er en midlertidig sak og ikke relatert til industriprosjekter som evt står klare for start om 5 eller 10 år. Nei. Du viker, og så gir du etter for logiske brister. Været bestemmer kapasitet. Kapasiteten bestemmer hvor mye industrien kan ta ut før det begynner å inflatere markedsprisen. Ved fravær av industri har man ikke muligheten til å makse ut strømproduksjonen i år med bedre strømvær per sesong og år. Man får heller ikke verdien av foredlingen med på kjøpet. Og siden normalår finnes i statestikkens verden, så vet man også hva normalproduksjon og normalkostnadene kan være. Så jeg tror du kan ikke få i pose og sekk.
Jarmo Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober Sitat Den amerikanske regjeringen lanserte tirsdag en ny atomkraftsatsing på minst 80 milliarder dollar, tilsvarende 800 milliarder kroner, for å møte det store energibehovet drevet av kunstig intelligens og industriell digitalisering. https://www.finansavisen.no/energi/2025/10/28/8303022/bygger-atomkraftverk-for-800-milliarder
obygda Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober Det har dukket opp en raritet som berører kraftmarkedet. Alle som leser tråden har jo sett at Norge både eksporterer og importerer kraft til/fra England - et land utenfor EØS/EU. Det nye nå er at import av kraft fra England kan bli pålagt CO2 avgift..Så når England har overproduksjon av kraft som følge av mye vind - så skal vi som importerer den - betale en CO2 avgift...En slags toll for import av CO2.... Jeg har ikke klikket....det er faktisk slik det står. Mao skal Statnett settes til å administrere dette - og trolig også være den som skal håndtere tollen. Dette igjen vil altså kunne løfte prisen på importert kraft - og øke nettleiene slik jeg ser det..noen må jo betale tollen... Eksport til EU eller andre land er ikke berørt...det er kun import. Mao kan en fort se for seg at å importere kraften blir høyere - altså høyere kraftpriser når vi selv kanskje ønsker å spare fordi denne kraften vi importerer skal bli underlagt en CO2 avgift basert på et forholdstall for hvor mye av den man tror kommer fra kullkraftverk. Mao kan de lave prisene løftes pga. denne ordningen. I normale tilfeller importerer vi jo faktisk vindkraft fra England - ikke kullkraft..i sikkert 99% av tilfellene..men EU ser litt annerledes på dette.. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-ny-lov-om-justering-av-karbonpris-ved-import-av-varer-til-eos-cbam-loven/id3125676/?expand=horingsnotater https://www.regjeringen.no/contentassets/0686a9a31f564f5fbbf3a007bc17dbab/horingsnotat-forslag-til-lov-om-justering-av-karbonpris-ved-import-av-varer-til-eos-cbam-lov.pdf
Simen1 Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober Veldig interessant! To umiddelbare tanker: 1. Vi kan ikke vite om vi kjøper vindkraft eller kullkraft eller en miks. Elektroner kommer ikke merket med opprinnelse. Når UK produserer en miks så kan man umulig si hvilken kunde som bruker kullkkrafta og hvilken som bruker vindkrafta. Det blir derfor litt søkt å si at vi bare kjøper vindkraft. 2. Dette illustrerer problemet med sjablong-regnestykker for CO2 i levert kraft (på kundesiden). Både tidsmessig miks vs gjennomsnitt over en tid. Derfor mener jeg at CO2-avgifter må legges på utslippspunktet direkte ut fra målbart utslipp. Det vil blant annet heve utsalgsprisen for kullkraft men ikke vindkraft. Å legge CO2-avgiften på utslippskilden både tar bort problemet med CO2-beregning på eksportert strøm, og gir en rekke positive incentiver, til f.eks effektivisering av kraftverk. Legger vi CO2-avgiften på utslippskilden så vil det blant annet ikke påvirke prisen vi i Norge må betale når vi importerer på utslippsfrie tidspunkt. Tekstutsnittene virker med andre ord som dårlig juridisk håndtverk. 1
trikola Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober (endret) 41 minutes ago, obygda said: Dette igjen vil altså kunne løfte prisen på importert kraft - og øke nettleiene slik jeg ser det..noen må jo betale tollen... Tipper det enkleste - og kanskje allerede tilrettelagt for - er å gjøre det via strømbørsene. Selgerne må kanskje allerede idag oppgi hva slags strømmiks de leverer (*), og kjøperne må betale tilsvarende og viderefakturere den til sine kunder - oss. Hvor nettleien kommer inn kan jeg ikke se. (*) Var det ikke slik at en eller annen høy myndighet her i riket har en spesifikasjon klar? Mener det var snakk om sånt for flere år siden. Tror det var det som nasjonale strømselgere må oppgi overfor sine sluttkunder om disse ikke betaler opprinnelsesgarantier. Og med noen - antageligvis enkle -beregninger kommer man frem til tilsvarende for eksport. Endret 28. oktober av trikola
Simen1 Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober @trikola Det stemmer sikkert, men det er nok et gjennomsnittstall over tid. Situasjonen som @obygda tar opp er at Norge importerer ganske konsekvent over NSL bare når det blåser svært godt og er lave CO2-utslipp og ikke når det er høye CO2-utslipp i UK. Hvis vi betaler tollavgift for gjennomsnittlig (over tid) CO2-utslipp i UK når vi bare importerer på tidspunkt med lave utslipp, så blir det en svært urettferdig beregning.
obygda Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober Simen1 skrev (1 minutt siden): @trikola Det stemmer sikkert, men det er nok et gjennomsnittstall over tid. Situasjonen som @obygda tar opp er at Norge importerer ganske konsekvent over NSL bare når det blåser svært godt og er lave CO2-utslipp og ikke når det er høye CO2-utslipp i UK. Hvis vi betaler tollavgift for gjennomsnittlig (over tid) CO2-utslipp i UK når vi bare importerer på tidspunkt med lave utslipp, så blir det en svært urettferdig beregning. Det er essensen i det ja...og denne urettferdige beregningen er ekte penger for norske forbrukere. Dessuten legger det indirekte press på å bygge mer kraft i Norge. Mao bygge ned ennå mer natur..EU er ikke våre venner her..de vil hindre import..og "presse oss" til å bygge ut mer fornybar kraft selv. 1
Simen1 Skrevet 28. oktober Skrevet 28. oktober del_diablo skrev (På 27.10.2025 den 19.43): Nei. Du viker, og så gir du etter for logiske brister. Været bestemmer kapasitet. Kapasiteten bestemmer hvor mye industrien kan ta ut før det begynner å inflatere markedsprisen. Ved fravær av industri har man ikke muligheten til å makse ut strømproduksjonen i år med bedre strømvær per sesong og år. Man får heller ikke verdien av foredlingen med på kjøpet. Og siden normalår finnes i statestikkens verden, så vet man også hva normalproduksjon og normalkostnadene kan være. Så jeg tror du kan ikke få i pose og sekk. Jeg vet ikke om jeg henger helt med fortsatt. NO4 skriker etter mer industri i år for å få opp strømprisene i 2025 og brukt krafta mer nyttig. Men slike satsinger skjer ikke over natta. Jeg er også positiv til bedre tilknytning til NO3 og naboland for å jevne ut prisene mer. Men dette skjer heller ikke over natta. Og satsinger som er beregnet for normalår vil sannsynligvis møte et mer normalt strømår enn dette når snora klippes. Andre ting som rører seg er Melkøya og Kiruna. Selv om sistnevnte er kraftig nedskalert så vil disse endre normalsituasjonen om noen år. Så det blir litt hastverk og lastverk dersom vi setter i gang ny industri nå, som ikke er i drift før om 5-10 år. Vi kan fort ende opp med skjegget i postkassa med alt for mye industri og ditto høye strømpriser om ~10 år. Slike ting som køa til Stanett må administreres klokt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå