Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

sk0yern skrev (23 minutter siden):

Så må du regne eventuelt prissmitte inn i det her også.

Hva med å bare ta saken i egne hender? Sett opp et regnestykke som er godt nok for deg og presenter det her. Ta gjerne utgangspunkt i det samme døgnet, 21. juni 2025. Utfordringen går til @Gazer75 også. Hvis ønskelig, så er det helt greit for meg om dere begrenser regnestykket til NordLink slik jeg gjorde, for å begrense arbeidsmengden. Ved manglende data, fyll gjerne inn med estimater og gjetting etter beste evne.

Endret mandag kl 10:40 av Simen1

[sk0yern]

Angående tidligere poster fra en forvalter i firstfondene, når har finansavisen og dn også plukket opp saken.
https://www.dn.no/marked/statkraft/ole-andre-hagen/birgitte-ringstad-vartdal/forvalter-ut-mot-statkraft-sjefen-har-ikke-kontroll/2-1-1836316
 

Sitat

– De skryter av at de har skapt et helt Hydro, men de har ikke skapt noe som helst. Det er bare en overføring fra strømkundene til Statkraft, det er ikke verdiskaping. De drifter betydelig mindre effektivt nå enn i 2018, og sånn sett kan man si at det er uredelig kommunikasjon å slå seg på brystet for verdiøkningen.

Det er selvfølgelig også verdt å ha med seg i hva "inntekter til Norge" faktisk betyr.
At Statkraft ansetter en haug med nye folk, og bruker milliarder mer på konsulenter, er ikke verdiskapning.
Den jevne innbygger får ikke noe igjen for dette (annet enn regningen).

[Simen1]

sk0yern skrev (17 minutter siden):

Det er selvfølgelig også verdt å ha med seg i hva "inntekter til Norge" faktisk betyr.
At Statkraft ansetter en haug med nye folk, og bruker milliarder mer på konsulenter, er ikke verdiskapning.
Den jevne innbygger får ikke noe igjen for dette (annet enn regningen).

Som sagt, jeg har forståelse for kritikken mot fordelingen av inntektene. Det havner i feile lommer og fordeles ikke ut til folket slik det burde.

Mitt regnestykket handlet ikke om innenlands fordeling. Om det blir bonus til direktører og aksjonærer eller om det kommer folket bredt til gode. Mitt regnestykke handlet om inntekt til Norge som land. Ikke som i statskassa, men som i til Norge som både statskasse, aksjonærer, direktører og mannen i gata. Summen av inntekter som havner i Norge. Ikke bare flaskehalsinntekter alene. Ikke bare kraftsalg alene, men summen av dette.

PS. Jeg vil fortsatt oppfordre til å sette opp det regnestykket.

[trikola]

5 hours ago, Gazer75 said:

Problemet med dette systemet er jo at dei kan jekke opp prisen nesten så mykje dei vil? Kva er det som hindrar ein produsent i å forlange 10kr/kWh uansett heile døgnet og dermed sette prisen der?

At de må finner en kjøper til denne prisen.

Det er ikke priskravet som setter prisen, men inngått handel.

Endret mandag kl 11:06 av trikola

[kremt]

Hvis kjøper trenger 5000 megawatt og han bare finner 4500 megawatt, må han pent betale 10 eller 20 kroner for de siste 500 megawatt. Da blir den prisen gjeldende for alle 5000 megawatt. Det blir litt som å kjøpe 10 liter bensin for 20 kroner literen, men så trenger du 50 liter til men det finner du bare til 100 kroner literen, da må du gå tilbake og betale 80 kroner ekstra for hver liter av de 10 første også. Det er jo sånn det fungerer i praksis. 

Så har man jo problemet med at en større og større del av kapasiteten blir tilsidesatt for reserver og systemtjenester, samt balansekraft for ustabil sol og vind. 

[Gazer75]

Simen1 skrev (1 time siden):

Så, hva mener du egentlig er problemet med regnestykket mitt?

At du har rekna prisen i Tyskland kvar time ganga med eksport og så brukt dette som inntekt for Norge.
Ingen i Norge får betalt prisen i Tyskland på det som blir eksportert. Det er produsentar i Tyskland som får denne prisen på det dei produserer der.

[Simen1]

kremt skrev (8 minutter siden):

Hvis kjøper trenger 5000 megawatt og han bare finner 4500 megawatt,

Du får det til å høres ut som kjøperen ikke er med i forhandlingene om pris. Det stemmer ikke. Kjøpere rapporterer inn en kvantum vs pris-kurve og får den mengden kraft, til den prisen vedkommende er villig til å betale for hele kvantumet.

Legg merke til at både produksjon og forbruk har en pris-mengde kurve. Det betyr at i ditt tenkte tilfelle så kan det hende at kjøper avstår fra å kjøpe de siste 500 MWh, fordi det blir for dyrt.

Endret mandag kl 11:27 av Simen1

[Gazer75]

trikola skrev (19 minutter siden):

At de må finner en kjøper til denne prisen.

Det er ikke priskravet som setter prisen, men inngått handel.

Volum er vel rekna ut allereie. Produsenten bestemmer verdien på si kraft og prisar den deretter.

[sk0yern]

Simen1 skrev (27 minutter siden):

Som sagt, jeg har forståelse for kritikken mot fordelingen av inntektene. Det havner i feile lommer og fordeles ikke ut til folket slik det burde.

Mitt regnestykket handlet ikke om innenlands fordeling. Om det blir bonus til direktører og aksjonærer eller om det kommer folket bredt til gode. Mitt regnestykke handlet om inntekt til Norge som land. Ikke som i statskassa, men som i til Norge som både statskasse, aksjonærer, direktører og mannen i gata. Summen av inntekter som havner i Norge. Ikke bare flaskehalsinntekter alene. Ikke bare kraftsalg alene, men summen av dette.

PS. Jeg vil fortsatt oppfordre til å sette opp det regnestykket.

Jeg sier bare at det regnestykket ikke er trivielt å sette opp.
Hva skal du ha med i regnestykket ditt?
Er flaskehalsinntektene inntekter til Norge?
Hvem betaler flaskehalsinntektene?
Prissmitten som kraftindustrien tjener ekstra på, har den også noen negative effekter for lokalt næringsliv?
Skal denne negative effekten med i regnestykket ditt?

[Gazer75]

Som dama seier i videoen så blir prisen sett etter dyraste kraft som må til for å dekke behovet. Så om produsentane vil så kan dei gjekke prisen opp utan at noko stoppar dei. Einaste mekanismen som stoppar dette er vel om kraftkrevjande industri seier stopp og sel krafta si.
Dei kan f.eks. seie at dei skal ha 10kr/kWh for siste 100MW som då vil flytte kryssingspunktet oppover om det ikkje får alle til å kutte forbruket.
Produsentane kan altså sakte men sikkert presse prisen opp så langt dei klarar å tøye strikken før industrien kuttar forbruk.

[sk0yern]

Anders Lie Brenna forklarer mekanismene greit i denne twitter-tråden: 

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Gazer75 skrev (2 minutter siden):

Som dama seier i videoen så blir prisen sett etter dyraste kraft som må til for å dekke behovet. Så om produsentane vil så kan dei gjekke prisen opp utan at noko stoppar dei. Einaste mekanismen som stoppar dette er vel om kraftkrevjande industri seier stopp og sel krafta si.
Dei kan f.eks. seie at dei skal ha 10kr/kWh for siste 100MW som då vil flytte kryssingspunktet oppover om det ikkje får alle til å kutte forbruket.
Produsentane kan altså sakte men sikkert presse prisen opp så langt dei klarar å tøye strikken før industrien kuttar forbruk.

Nei, det kan de ikke. Prissettingen er ikke fri, det er reguleringer inne i bildet som trår inn om noen forsøker å misbruke markedsmakten sin. Det er jo nettopp dette RME og ACER driver med. Så om du sitter på et vannkraftverk med fulle magasiner og melder inn ønsket pris på 2000 euro per MWh vil du rimelig kjapt få en god smekk på lanken. 

[fredrik2]

25 minutes ago, Gazer75 said:

At du har rekna prisen i Tyskland kvar time ganga med eksport og så brukt dette som inntekt for Norge.
Ingen i Norge får betalt prisen i Tyskland på det som blir eksportert. Det er produsentar i Tyskland som får denne prisen på det dei produserer der.

Ja, det er vel ikke vanskligare än: Norska producenter får norskt pris, Tyska producenter får tyskt pris. 

Hvis priset er forskjellig mellan Tyskland och Norge och det går x MW över kabeln så får eierna av kraftlinjen x* skillnaden i pris mellan länderna. 

Sen om man också tar med prissmitta så blir allt väldigt mye mer komplicerat om vem som tjänar och förlorar på kablarna. 

[Simen1]

sk0yern skrev (39 minutter siden):

Jeg sier bare at det regnestykket ikke er trivielt å sette opp.
Hva skal du ha med i regnestykket ditt?
Er flaskehalsinntektene inntekter til Norge?
Hvem betaler flaskehalsinntektene?
Prissmitten som kraftindustrien tjener ekstra på, har den også noen negative effekter for lokalt næringsliv?
Skal denne negative effekten med i regnestykket ditt?

Mitt regnestykke finner du lengre bak i tråden her.

Ditt regnestykke må du nok ta eierskap til selv og være voksen nok til å avgjøre selv hvordan du vil sette det opp. Hvis jeg skal "føre pennen for deg" så blir det jo ikke ditt regnestykke..

Endret mandag kl 12:12 av Simen1

[Simen1]

Gazer75 skrev (38 minutter siden):

Produsentane kan altså sakte men sikkert presse prisen opp så langt dei klarar å tøye strikken før industrien kuttar forbruk.

Kraftmarkedet er internasjonalt og åpent. Det du beskriver her er et monopolistisk og konspiratorisk system som har full markedskontroll og null konkurranse hverken innenlands eller utenlands. Kutt kablene-retorikken tar oss et steg i den retninga.

[sk0yern]

Simen1 skrev (38 minutter siden):

Mitt regnestykke finner du lengre bak i tråden her.

Ditt regnestykke må du nok ta eierskap til selv og være voksen nok til å avgjøre selv hvordan du vil sette det opp. Hvis jeg skal "føre pennen for deg" så blir det jo ikke ditt regnestykke..

Som sagt, ditt regnestykke gir ingen mening.
Gitt at prisen er 10kr pr kWt her til lands, og 10 øre utenlands, så vil du med ditt regnestykke komme til at "Norge tjener enorme summer". Så forstår de fleste at noe slikt åpenbart ikke er samfunnsøkonomisk gunstig for Norge, selv om regnestykket ditt vil se veldig gunstig ut.
Jeg setter ikke opp noe regnestykke, nettopp fordi det er for komplisert.
 

[Simen1]

sk0yern skrev (14 minutter siden):

Jeg setter ikke opp noe regnestykke, nettopp fordi det er for komplisert.

Haha! Skal dette være en vits? Du kritiserer mitt regnestykke for å være urealistisk / for enkelt, også har du absolutt ingenting annet enn tomme ord og bortforklaringer å stille opp med selv? 🤡

[sk0yern]

Simen1 skrev (1 time siden):

Haha! Skal dette være en vits? Du kritiserer mitt regnestykke for å være urealistisk / for enkelt, også har du absolutt ingenting annet enn tomme ord og bortforklaringer å stille opp med selv? 🤡

Tomme bortforklaringer?
Jeg innser mine egne begrensninger, noe du åpenbart ikke gjør.
Du presenterer et regnestykke som flere påpeker er helt på bærtur, ikke bare teknisk, men også samfunnsøkonomisk.
 

[Simen1]

Jeg klarte faktisk å gjøre en regnejobb for å underbygge det jeg skrev - hva med deg?

[sk0yern]

Simen1 skrev (31 minutter siden):

Jeg klarte faktisk å gjøre en regnejobb for å underbygge det jeg skrev - hva med deg?

Jeg evner å forstå at man ikke rett fram kan se på flyten over en utenlandskabel på en dag, og så regne seg fram til netto gevinst til Norge.
Du ser på et system med en haug variable, og utelukker alle andre enn den du liker. Da går det galt.
Så klager du på at andre ikke forsøker å lage et komplett regnestykke på noe som er over middels komplisert.

Da er det egentlig bare å sette punktum.
Mange har forsøkt å forklare deg dette, men det ser ikke ut til å nå inn.