Gå til innhold

Hurtigbåter i Nordland får batterier på 25 tonn: – Det finnes en smertegrense, men vi er ikke der ennå


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ketill Jacobsen skrev (5 minutter siden):

Det var hyggelig å høre. Det er skremmende hvor destruktive enkelte er (nå drar jeg det riktignok langt)!

Skjønner ikke helt hva som er rart her. Er det lurt å teste ut  hydrogen ombord på et skip med 1000 passasjerer eller er det lurest å bruke et autonomt skip for dette? Jeg mener det siste men det er vel destruktivt det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, oophus said:

"Latest UK road casualty stats reveal cycling is safer per mile than walking."

Det gir liksom ikke så mye mening å legge seg på en linje der "farligere" automatisk betyr at det ikke skal brukes. 

Så stopp teknologiutvikling? 

Hvem da? Ulykker skjer sjeldent som resultat fra hensikt. Det å skulle anta 0 ulykker over x år er umulig. Det man må gjøre er jo å designe seg rundt risiko. Ei batteriferge og ei hydrogenferge blir nok ikke kastet opp med lik risikoanalyse. 

Hvem? I eksempelet var det Kystverket.

Jeg er absolutt ikke for å stoppe teknologiutvikling. Men det vi ser her er at offentlige myndigheter legger opp til anbud som på samme tid stiller krav til  teknologiutvikling og passasjertransport. Da blir det lavprisløsninger som vinner fram. Og når kontrollinstansene ikke har tilstrekkelig kompetanse på de nye løsningene så slipper farlige løsninger gjennom. Da er det bare statistikk som kan luke de ut.

Det er ikke bare selve risikoen her, men det at folk utsettes for risiko de gjerne ikke vet om en gang. Vi har jo hatt noe tilsvarende med fly, hvor man har vært veldig strenge med testing av helt nye flykonstruksjoner, men har tillatt trinnvise oppgraderinger som har gjort flyene ustabile. Så har en kompensert og kamuflert disse ustabilitetene med softwareløsninger, som ikke har vært skikkelig testet før de er tatt i bruk på passasjerfly. Dette, og manglende opplæring,  har gjort at pilotene ikke har vært i stand til å overta når software eller sensorer svikter.  Det som skjedde på "Ytterøyningen" er ganske tilsvarende. Batterisystemet ble slått av, dermed ble også overvåkningen slått av, og besetningen fikk for sent informasjon om at en brann utviklet seg. Det lokale brannvesenet hadde ikke fått noe budsjett til å lære opp folk til å takle batteribranner, og brannmannskapene utsatte seg dermed også for unødvenig risiko. 

 

Endret av J-Å
Lenke til kommentar

Jeg skjønner at batteridrift er en fin overgang til annet drivstoffmiddel. Stille og ren energi så lenge man ikke blander inn produksjon og strømproblematikken.

Det jeg ikke forstår er hvorfor batteridrift er så mye bedre enn det som hittil er i bruk, når vi vet at fornybar elektrisitet er mangelvare over hele verden, og man vil aldri klare å elektrifisere hele verden på fornybar kraft. Samt at råstoffene batterier er bygd opp av vil bli brukt opp. Batteridrift er dermed bare en ressurs som vil ta slutt akkurat som fossilt drivstoff en dag vil bli. Klimautslipp for elbiler er på høyde med fossile, og er bare rasjonelle for bybruk med hensyn til lokal forurensning, på verdensbasis er ikke elbil noen miljøbil.

Det sier seg selv at båter med batteridrift vil kreve mer energi for fremdrift jo dypere båten stikker enn ved å bruke et lettere drivstoff. Når alt skal elektrifiseres uten å ha omtanke for alt det elektrisiteten skal dekke (også oljeplattformer), så lurer jeg på hvordan alt dette skal fungere som det skal ved mangel på nok elektrisitet og forventet rasjonalisering på strøm? Bruke fossile strømaggregat? Når det som i dag brukes og brukes opp som drivstoff, kan jeg nevne at det håpløse hydrogenet finnes overalt og er utømmelig. Det som mangler er mer forskning på billigere å bedre måter å fremstille det på.

Lenke til kommentar
J-Å skrev (På 3.8.2022 den 9.26):

Jeg er absolutt ikke for å stoppe teknologiutvikling. Men det vi ser her er at offentlige myndigheter legger opp til anbud som på samme tid stiller krav til  teknologiutvikling og passasjertransport. Da blir det lavprisløsninger som vinner fram. Og når kontrollinstansene ikke har tilstrekkelig kompetanse på de nye løsningene så slipper farlige løsninger gjennom. Da er det bare statistikk som kan luke de ut.

Det blir selvfølgelig gjort testing både før fergen bygges, underveis og når den er ferdig før man drar steget med å signere det av til å ta imot passasjerer. Det virker som om du tenker at man tester slikt med passasjerer ombord fra scratch. Høres ekstremt lite plausibelt ut syns jeg. 

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (På 3.8.2022 den 12.12):

Det jeg ikke forstår er hvorfor batteridrift er så mye bedre enn det som hittil er i bruk, når vi vet at fornybar elektrisitet er mangelvare over hele verden, og man vil aldri klare å elektrifisere hele verden på fornybar kraft. Samt at råstoffene batterier er bygd opp av vil bli brukt opp.

Hvorfor skulle vi ikke klare å elektrifisere hele verden på fornybar energi? Jeg kan ikke se at det er noen umulig oppgave på sikt (da snakker jeg om i løpet av dette hundreåret). Vi får enormt mye mer energi fra sola enn det vi trenger å utnytte, visstnok holder det med å dekke 1,2% av Saharas areal med solcellepaneler for å generere all energien vi bruker. Nå er det lite praktisk, men det viser at det helt klart er en overkommelig oppgave. 

Råstoff til batterier? Lithium er et av verdens vanligst forekommende grunnstoff (tror det er på 20.plass). Og alt kan resirkuleres med litt innsats. Så akkurat det bekymrer meg lite. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Hvorfor skulle vi ikke klare å elektrifisere hele verden på fornybar energi? Jeg kan ikke se at det er noen umulig oppgave på sikt (da snakker jeg om i løpet av dette hundreåret). Vi får enormt mye mer energi fra sola enn det vi trenger å utnytte, visstnok holder det med å dekke 1,2% av Saharas areal med solcellepaneler for å generere all energien vi bruker. Nå er det lite praktisk, men det viser at det helt klart er en overkommelig oppgave. 

Råstoff til batterier? Lithium er et av verdens vanligst forekommende grunnstoff (tror det er på 20.plass). Og alt kan resirkuleres med litt innsats. Så akkurat det bekymrer meg lite. 

Nå kan jeg ikke spå hvordan verden vil se ut ved utgangen av dette århundre, men historien har vist at slik man tror ting vil utvikle seg har i liten grad blitt oppfylt. Det er alt for mange variabler ute å går som stikker kjepper i veien for slik man tror eller ønsker seg at ting vil utvikle seg på. Det kan være nye oppfinnelser som er bedre. Transport av lithium over lange avstander til der hvor batterifabrikkene ligger er et stort problem for jevn leveranse. Batterier inneholder mer enn bare lithium, de inneholder også metaller som kobolt som også brukes til andre formål. Slik verden ser ut i dag bruker man mye energi bare for å få frem råvarene og få opp batteriproduksjonen for å få ned utslipp pr batteri. I tillegg må disse batteriene hele tiden holdes liv i for å få fremdrift. Og man bruker nesten mer strøm enn det produseres fordi man vil ha en renere verden tror man. Kullkraftverk må nå startes opp igjen, og likedan med atomkraftverk som ikke burde legges ned før man hadde annen energi som erstattet disse med "stabil" energi.

Jeg mener at når man i dag eller i morgen kan få rasjonering på strøm på grunn av omstilling av å tenke stort, så er man for hard på gassen?  Legger inn noen linker du kan se nærmere på.

Skal litiumprodusenter eksportere råvarer eller batterier (spireorg.no)

Råstoffer til elbiler | Bærekraft | Volkswagen Norge 

* Dersom alle biler skulle være batterielektriske, så må det med andre ord bygges én ny fabrikk tilsvarende Gigafactory hvert år i 200 år, før vi får kapasitet til å bygge nok batterier, og først da – om 200 år – ville vi hatt god nok kapasitet til å elektrifisere hele årsproduksjonen, slik den er i dag.

Derfor er det ikke bare å bestille en elbil, og undres hvorfor den ikke kommer snart. Veien er lang, og den er krunglete.

Mangel på råvarer: - Batteriene er elbilens flaskehals (elbil24.no)

Batteriteknologi – se opptak fra #Klimakvarteret - Norsk klimastiftelse (klimastiftelsen.no)

Endret av Wall Dorf
Lenke til kommentar
On 8/4/2022 at 8:02 PM, oophus said:

Det blir selvfølgelig gjort testing både før fergen bygges, underveis og når den er ferdig før man drar steget med å signere det av til å ta imot passasjerer. Det virker som om du tenker at man tester slikt med passasjerer ombord fra scratch. Høres ekstremt lite plausibelt ut syns jeg. 

Ja, selvsagt. Og Hurtigruten gikk på grunn i går. Riktignok uten passasjerer, men med full hotellbemanning, "ferdig testet" og på vei for å hente passasjerer.

Hurtigruten: Teknisk feil var årsak til grunnstøtingen - Tu.no

https://www.tu.no/artikler/hurtigruten-teknisk-feil-var-arsak-til-grunnstotingen/521233

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (20 timer siden):

Nå kan jeg ikke spå hvordan verden vil se ut ved utgangen av dette århundre, men historien har vist at slik man tror ting vil utvikle seg har i liten grad blitt oppfylt. Det er alt for mange variabler ute å går som stikker kjepper i veien for slik man tror eller ønsker seg at ting vil utvikle seg på. Det kan være nye oppfinnelser som er bedre. Transport av lithium over lange avstander til der hvor batterifabrikkene ligger er et stort problem for jevn leveranse. Batterier inneholder mer enn bare lithium, de inneholder også metaller som kobolt som også brukes til andre formål. Slik verden ser ut i dag bruker man mye energi bare for å få frem råvarene og få opp batteriproduksjonen for å få ned utslipp pr batteri. I tillegg må disse batteriene hele tiden holdes liv i for å få fremdrift. Og man bruker nesten mer strøm enn det produseres fordi man vil ha en renere verden tror man. Kullkraftverk må nå startes opp igjen, og likedan med atomkraftverk som ikke burde legges ned før man hadde annen energi som erstattet disse med "stabil" energi.

Så mye tull på en gang er sjelden kost!

Utviklingen i verden har ingen ting med hva du tror eller ikke tror! Det vi ser er at vi får stadig mer og billigere energi (sol og vind) enn noen gang i historien. Dette er et faktum. I beste fall får vi i fremtiden noe som er enda bedre. Fossile brensler er på rask vei ut og atomkraft er håpløst dyrt og farlig (prøv å tenke deg atomkraft som kan produseres for 15 øre per kWh. Det er umulig både i dag og i all fremtid). Atomkrafttilhengerne/fantastene må snarest mulig komme ned på bakken igjen og i stedet arbeide for videre utvikling av vind og solenergi.

Verken kobolt eller nikkel behøves til batterier. Det beviser Tesla ved at halvparten av deres batterier ikke bruker disse metallene. Tesla bruker i stor grad LFP-batterier som består av litium og jernfosfat (råvarer som det er ingen mangel på). Videre er det mye snakk om neodym og dysprosium (til permanentmagneter) til elmotorer og generatorer. Saken er at permanentmagneter er kun siste mote og elmotorer og generator har klart seg uten siden ca elmotorens oppfinnelse for et par hundre år siden og frem til ca 20 år siden. Igjen kan en lære litt fra Tesla. Halvparten av deres motorer er induksjonsmotorer (magnetfelt lages ved induksjon, strøm gjennom spoler) og disse har ikke permanentmagneter. Permanentmagnetmotorer gir marginalt mer effekt per kg uten at strømbruken er lavere.

LFP-batterier har mange fordeler over annen batteiteknologi. Langt flere ladesykler (opp til 10.000, ca fire ganger flere enn NMC), mindre giftig og langt lavere pris (va 80$ per kWh i dag) og bedre termisk stabilitet og mye lengre livstid. Energitettheten er noe lavere, ca 160 WH per kg mot ca 250 for NMC. Begge teknologier blir stadig bedre (høyere energitetthet m.m).

Et annet forhold er at både elbiler og vindturbiner vil bli 100 prosent sirkulerte i nær fremtid (til og med vindturbinblader blir nå resirkulerte). Når det ikke vil være vekst i antall lenger for biler og turbiner, vil det heller ikke være behov lenger for nye råstoffer til produksjonen.

Påstanden om at en bruker så mye energi for å lage batterier og vindturbiner (om det er det du mener) er også fullkomment falsk. For det ene vil en bruke kun fornybar energi i produksjonen og i tillegg gir vindturbiner hundre ganger mer energi ut enn det som ble brukt til å lage turbinen. 

Transport av store kvanta varer på store skip over store avstander er lite energikrevende. Et konteinerskip som Emma Mæsk bruker ca 40 kg (ca 400 kWh) tungolje per tonn last over en distanse på 24.000 km (fra Kina til Rotterdam via Suezkanalen. Skipet tar15.500 TEU (20 fot konteiner), hver 10 tonn last. Drivstofforbruk ca 16.000 liter per time, hastighet 50 km/t. Reisetid ca 500 timer (ca 20 døgn). Et saktegående bulkskip ville bruke ca 13 kg per tonn. Skip vil etter hvert gå på hydrogen eller ammoniakk basert på fornybar strøm. Så da vil CO2-utslipp være (0) null!

En fossilbil på 1,5 tonn over samme distanse ville bruke ca 1.440 liter (ca 14.400 kWh)! Lastekapasitet ca 500 kg. Ett fly bruker ca  1.230 liter per tonn last (ca 12.300 kWh) over ca 9.500 km (luftlinje) . Data for Airbus 350 1000 i fraktutgave.

Ved gjenbruk (i boliger og ladestasjoner, vindparker etc) av batterier vil bilene bare bruke ca 25% av deres kapasitet mens energiinnholdet er ca 75% og høyere. I tillegg kommer altså resirkulering der alle metallene tas vare på slik at et gammelt batteri nesten blir til et nytt. 

'Wall Dorf og mange andre er ofre for falske konspirasjonteorier om mangel på sjeldne metaller til elmotorer og generatorer og stor energibruk for å lage strøm fra vindturbiner og solceller og mye annen bløff. Når skal det bli slutt på alle løgnene som  kontinuerlig distribueres av fossilindustrien et par norske professorer og som nyttige idioter (mange også her på TU's kommentarfelt) videreformidler?

Lenke til kommentar
knutinh skrev (På 31.7.2022 den 5.32):

Jeg begrunnet dette med at politikk og politikere er notorisk ineffektivt, lite teknisk kompetent og utsatt for lobby-fremstøt. Grunnen til at vi har demokrati er at alternativet er verre, men da bør vi også begrense den demokratiske prosessen til bare de spørsmål som trenger demokrati.

Er det noen som har bidratt til rask teknologiutvikling, så er det politikerne. Ta JFK som tidlig på sekstitallet annonserte at amerikanerne skulle ha en mann  på månen innen tiårets utgang. Dette akselererte den teknologiske utviklingen med hensyn til halvledere, software, materialteknolgi, produksjonsteknikk og mye annet som intet annet prosjekt før i historien.

I Norge har vi på samme måte tidligere vegdirektør Gustavsen (nå død) som forlangte å få elferjer i drift og at for hydrogenferjer skulle disse baseres på flytende hydrogen.

I Norge bestemte politikerne at vi skulle gå over til elbiler i løpet av et par tiår, til massiv protest fra hele det teknologiske miljøet (og blårussen). Folk flest har fortsatt ikke tro på elbiler og tror at det vil bli en flopp. Den opplyste verden (les verdens politikere) støtter elektrifiseringen av biler og alt annet helhjertet enten det er EU eller Kina. Det dysfunksjonelle USA henger etter.

Politikerne er som oftest de beste menneskene vi har. De sørger for en god utvikling for de fleste og ikke minst står bak det meste av verdens største teknologiløft (med krav til minsket drivstofforbruk m.m) og politiske initiativer (som Marshalljelpen, FN og dets underavdelinger, IMF og verdensbanken for å nevne noe). Som oss andre er heller ikke politikere feilfrie!

Lenke til kommentar

Inntil fusjon (Fusion power) blir en ting, så er hydrogen framtiden. 

Beste plassen å teste hydrogen er på lasteskip, da det er de som vil dra mest nytte av hydrogen.
Tog er nevnt, men de kjører ofte gjennom boligområder.

Batterier egner seg best i mindre biler, mindre båter, og ferger. 
Cruiseskip vil i beste fall være hybrider, iogmed at flere havner begynner å kreve elektrisk drift, ihvertfall i Norge.

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (13 minutter siden):

Er det noen som har bidratt til rask teknologiutvikling, så er det politikerne. Ta JFK som tidlig på sekstitallet annonserte at amerikanerne skulle ha en mann  på månen innen tiårets utgang. Dette akselererte den teknologiske utviklingen med hensyn til halvledere, software, materialteknolgi, produksjonsteknikk og mye annet som intet annet prosjekt før i historien.

I Norge har vi på samme måte tidligere vegdirektør Gustavsen (nå død) som forlangte å få elferjer i drift og at for hydrogenferjer skulle disse baseres på flytende hydrogen.

Og Jens Stoltenberg som personlig frontet sin egen «månelanding».

Amerikanerenes månelanding er et godt eksempel. Jeg tror at den kan sammenlignes med utvikling i krig (som typisk akselererer teknologi) pga fokus og nødvendighet. Den kalde krigen var også bakteppet for månelandingen.

Sitat

I Norge bestemte politikerne at vi skulle gå over til elbiler i løpet av et par tiår, til massiv protest fra hele det teknologiske miljøet (og blårussen). Folk flest har fortsatt ikke tro på elbiler og tror at det vil bli en flopp. Den opplyste verden (les verdens politikere) støtter elektrifiseringen av biler og alt annet helhjertet enten det er EU eller Kina. Det dysfunksjonelle USA henger etter.

Politikerne er som oftest de beste menneskene vi har. De sørger for en god utvikling for de fleste og ikke minst står bak det meste av verdens største teknologiløft (med krav til minsket drivstofforbruk m.m) og politiske initiativer (som Marshalljelpen, FN og dets underavdelinger, IMF og verdensbanken for å nevne noe). Som oss andre er heller ikke politikere feilfrie!

 Hvis vi man skal redusere verdens CO2-utslipp så finnes det få alternativer til at politikere må ta avgjørelsen.

Poenget mitt er at politikere er dårlig utrustet til å vite om CO2 utslipp best gjøres med elbiler, hydrogenbiler eller mer effektive ICE-biler. 

Derfor vil jeg at politikerne skal ta det vanskelige valget (hvor mye CO2 skal vi kutte), og så overlate til teknologer og blåruss å finne ut hvordan det gjøres enklest mulig.

-k

Lenke til kommentar
Dubious skrev (21 minutter siden):

Inntil fusjon (Fusion power) blir en ting, så er hydrogen framtiden.

Hydrogen er ikke en energikilde (som fisjon eller fusjon, sol og vind og vannkraft). Hydrogen er derimot en svært god og viktig energibærer til transport og som kan lagres billig i enorme mengder over lang tid (i saltgruver).

Med gasskraftverk som går på hydrogen vil det være både lett og billig (sammen med batterier for energilagring over timer/få døgn) å sørge for strømbalansen til enhver tid. I Tyskland der fornybar energi utgjør ca 50% av strømproduksjonen, er det i det vesentlig gasskraftverk som sørge for strøm når sol og vind ikke strekker til (strømbalanse). Naturgassen til disse verkene vil gradvis erstattes av hydrogen.

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 minutter siden):

Poenget mitt er at politikere er dårlig utrustet til å vite om CO2 utslipp best gjøres med elbiler, hydrogenbiler eller mer effektive ICE-biler. 

Poenget er at politikere i stor grad innhenter kunnskaper fra ekspertisen til enhver tid og er dyktige til å ta inn over seg kunnskap. De skal naturligvis ikke bestemme på detaljnivå. Men de må ikke desto mindre noen ganger spesifisere detaljert som at Gustavsen forlangte at det skulle satses på flytende hydrogen og ikke komprimert. Og at det ikke var nok med CO2-fri transport, men at det i tillegg til batteridrift skulle satses på hydrogen. Satsingen på hydrogenbiler er et eksempel på at politikerne valgte feil (skjønt det knapt er brukt offentlige penger i Norge på denne teknologien) og politikerne burde nå ha mot til terminere alle insitamenter for hydrogenbiler.

Poenget er videre at ingen er bedre enn politikerne til å se det hele bildet  og skille skitt fra kanel.

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Det vi ser er at vi får stadig mer og billigere energi (sol og vind) enn noen gang i historien. Dette er et faktum.

Jeg har aldri hatt så dyr strøm i min levetid som det er nå. Sol og vind har foreløpig ikke gjort strømmen billigere totalt sett. Jeg har som sagt solpanel og lithiumbatterier på ferieekvipasjen min, der får jeg gratis strøm kan en jo si, men jeg har enda ikke forbrukt så mye strøm at anlegget har tjent seg inn. 

Leder: …og verre skal det bli – VG

Endret av Wall Dorf
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (1 time siden):

eg har som sagt solpanel og lithiumbatterier på ferieekvipasjen min, der får jeg gratis strøm kan en jo si, men jeg har enda ikke forbrukt så mye strøm at anlegget har tjent seg inn. 

Gratis strøm fra solceller må vel sies å være billig! Så må du blande dagens høye strømpriser med kostnaden å lage strøm fra sol og  vins (under 30 øre per kWh for vind på land, ca 40 øre for havstrøm og etter ca 60 øre per kWh fra flytende turbiner).

At det går an å blande dagens høye priser på strøm med kostnaden ved å produsere strømmen er enten et uttrykk for uvitenhet eller vilje til grov manipulasjon!

Når du først snakker om prisen på strøm, hvorfor bruker du prisen akkurat nå og ikke prisen i 2020 (som var 9 øre i snitt)? Din argumentasjon tyder på enten uvitenhet eller opportunisme.

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (23 minutter siden):

I tillegg til påstanden om billig energi kommer NTNU professor med påstand i MSN nyheter om at ønsket om billigere strøm er en utopi;  NTNU-professor: – Ønsket om billigere strøm er en utopi (msn.com)

Gale professorer er intet nytt! På sikt må naturligvis prisen på strømmen reflektere kostnaden ved å lage den.

Lenke til kommentar
oophus skrev (På 4.8.2022 den 20.02):

Det blir selvfølgelig gjort testing både før fergen bygges, underveis og når den er ferdig før man drar steget med å signere det av til å ta imot passasjerer. Det virker som om du tenker at man tester slikt med passasjerer ombord fra scratch. Høres ekstremt lite plausibelt ut syns jeg. 

Jeg betalte 1.95kr pr kwh i juni. Det betyr at den koster omtrent det samme som bensin pr kwh. Hadde jeg laget en tusenliter tank i garasjen kunne jeg ha ladet bilen med bensin og kjørt spillvarmen fra aggregat til tanken. Med diesel aggregat hadde det blitt billigere enn å kjøre på strøm fra nettet.

Ved å bruke et 80KW diesel aggregat i en time hadde jeg ladet opp bilen samt fått 75kWh på varmetanken 500km rekkevidde på bilen 

og brukt 20 liter avgiftsfri diesel til 360kr. Å hurtiglade hadde kostet 320kr ved 4kr pr KWH men ingen varme i boligen vert 75*2kr eller 150kr

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (5 minutter siden):

At det går an å blande dagens høye priser på strøm med kostnaden ved å produsere strømmen er enten et uttrykk for uvitenhet eller vilje til grov manipulasjon!

Når du først snakker om prisen på strøm, hvorfor bruker du prisen akkurat nå og ikke prisen i 2020 (som var 9 øre i snitt)? Din argumentasjon tyder på enten uvitenhet eller opportunisme.

Det må vel fint gå an i den settingen jeg skrev om å satse for høyt på å oppnå renere energi? Europa skriker etter mer strøm etter å ha lagt ned atom og kullkraftverk i stor stil, og har satset på vindturbiner og solseller i stor skala. Men når vinden ikke blåser og solen ikke skinner på natta, så er ikke dette som nevnt "stabil energi. Her kommer selvsagt vår produksjon av vannkraft og overføringskabler over dammen inn. Det er med i årsaken på krisen, for strømmen går direkte til fabrikker med batteriproduksjon. Jeg snakker om prisen på strøm etter hvert som strømkablene tapper ut for den strømmen vi skal ha til vinteren - for sent å gråte over spilt melk/ vann/ strøm?

Gigantiske batterifabrikker i Europa skal drives av norsk strøm – NRK Nordland

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...