Gå til innhold

Russisk invasjon kan bidra til kraftig vekst i strømprisen i Sør-Norge neste uke


Anbefalte innlegg

Ble det ikke satt i gang en hel rekke vindkraftverk i 2021, som dermed ikke hadde et fullt driftsår? Da kan vi vel forvente at et fullt driftsår i 2022 gir en del ekstra kraft. Pluss den krafta som kommer fra vindkraftverk som settes i drift i år.

Edit: I 2021 ble det satt i drift vindkraftverk med en samlet estimert årsproduksjon på 3,466 TWh. Kilde. Året før, 2020, ble det ferdigstilt vindkraft med årsproduksjon 5,3 TWh. Kilde. I 2022 forventes middelårproduksjonen å bli ca 15,5 TWh. Da er vi så vidt innenfor intervallet 10-15% som Jens skrev.

 

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Frank Olsen skrev (2 timer siden):

I fjor utgjorde vindkraften 7,6 % av den totale kraftproduksjonen i Norge.
Da er det et stykke igjen til 10-15 %

Det eksepsjonelle kraftåret 2021 | Statnett

 

Som nevnt også mange vindturbiner som ble satt i drift i løpet av fjoråret, og flere blir satt i drift i år. Som du kan se av grafen i linken under har stigningen vært ganske sterk fra år til år. Grafen er ikke oppdatert for 2021 men da ble produksjonen ca. 12TWh som nevnt i linken din. I 2017 som den første grafen henviser til var vindkraftproduksjonen bare 2,8TWh. Altså var den 4,3 ganger så høy i 2021 som i 2017. Det er en økning på 44% per år i snitt. 

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vindkraften-fortsetter-a-stige

Endret av Jens Kr. Kirkebø
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (44 minutter siden):

Ble det ikke satt i gang en hel rekke vindkraftverk i 2021, som dermed ikke hadde et fullt driftsår? Da kan vi vel forvente at et fullt driftsår i 2022 gir en del ekstra kraft. Pluss den krafta som kommer fra vindkraftverk som settes i drift i år.

Edit: I 2021 ble det satt i drift vindkraftverk med en samlet estimert årsproduksjon på 3,466 TWh. Kilde. Året før, 2020, ble det ferdigstilt vindkraft med årsproduksjon 5,3 TWh. Kilde. I 2022 forventes middelårproduksjonen å bli ca 15,5 TWh. Da er vi så vidt innenfor intervallet 10-15% som Jens skrev.

 

Prosenten avhenger nok mer av vannkraftproduksjonen enn vindkraftproduksjonen. Får vi tørrår kan vannkraften være nede på 100TWh, med 17TWh vind (som fint er mulig om det blir mye vind i 2022) er vi da på 15% .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (47 minutter siden):

Så du er altså villig til å sende din egen familie i døden fordi du ønsker å gå til krig mot Kina og Russland slik at et tilfeldig land i den tredje verden kan være medlem i NATO. Du trenger hjelp.

For det første, klarer familien min å ta sine egne valg. Usikker på kva hest du har satt deg sjøl på, der du liksom skal styre valgene til din familie. For det andre, så har eg allerede forklart deg at det er få til ingen forskjeller på det å forsvare eit lands egne grenser, og felles grenser mot ein global trussel.

 

FrihetensRegn skrev (49 minutter siden):

Tror du virkelig Russland sender sine egne sønner inn i Ukraina for å dø bare for gøy? At det bare er noe Russland gjøre ut av tilfeldigheter? Er du virkelig så naiv?

Nei Putin sender russere inn i Ukraina, fordi Putin ikkje klarer å sitte å se på at Ukraina gjør sine egne valg. Der Ukraina ikkje vil nåke annet enn å velge sine samarbeidspartnere. Det er ingen som har tvunget Russland inn i Ukraina, annet enn ein liten mann ved navn Putin. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Pallehysa skrev (39 minutter siden):

For det første, klarer familien min å ta sine egne valg

Nei, det kan de ikke om de får en atombombe over hodet.

Pallehysa skrev (39 minutter siden):

det er få til ingen forskjeller på det å forsvare eit lands egne grenser, og felles grenser mot ein global trussel.

Selvfølgelig er det det. Jeg tror mange nordmenn kunne tenkt å kjempe for Norge om vi ble invadert, men ikke mange ville gått inn i Libya for å risikere livet sitt i et NATO oppdrag der.

Pallehysa skrev (41 minutter siden):

Det er ingen som har tvunget Russland inn i Ukraina, annet enn ein liten mann ved navn Putin. 

Igjen, en naiv og historieløs holdning. NATOs ekspansjon fra Øst Tyskland til Polen og nå nesten også Ukraina, er hovedårsaken til at Russland nå går inn i Ukraina. "Putin er dum, gal, ond og slem" forklarer ikke geopolitikk og nasjonal sikkerhet, selv om du kanskje ikke liker Putin.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig er det det. Jeg tror mange nordmenn kunne tenkt å kjempe for Norge om vi ble invadert, men ikke mange ville gått inn i Libya for å risikere livet sitt i et NATO oppdrag der.

Nesten som du ikkje eingang gidd å lese det du svarer på. Felles grense har vi altså med Libya nå?

Og Natos expansjon, altså det at forsvarsalliansen post WW2 ekspanderer, har utelukket med at land har lyst å ta del i denne forsvarstraktaten. Spela puck on Putin liker det eller ikkje. Land bestemmer over seg sjøl. Og nei, at andre land har lyst å verve seg i Nato, gir ikkje Putin legitimitet til å angripe disse landene.

Som du er på god vei til å påstå

 

Endret av Pallehysa
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Prosenten avhenger nok mer av vannkraftproduksjonen enn vindkraftproduksjonen. Får vi tørrår kan vannkraften være nede på 100TWh, med 17TWh vind (som fint er mulig om det blir mye vind i 2022) er vi da på 15% .

Man kan drømme, men virkeligheten er nok en annen. Statistikken viser at vannkrafttilsig og vindkraftproduksjon korrelerer relativt godt. Det er ikke så merkelig. Tørre år er typisk preget av mye høytrykksaktivitet (og motsatt). Høytrykk gir lite nedbør og vind.

110953x635d1

Det er lite realistisk at vindkraftproduksjonen skal ligge ca. 10 % over normalen i et år der tilsiget er 30 % lavere enn normalt.

Endret av Solas
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvis vi tar den striplede linjen konkret så får vi i et høytrykksår 124 TWh vannkraft og 95% av nå 15,5 TWh vindkraft = 138 TWh og i et lavtrykksår 160 TWh vannkraft og 110% av 15,5 TWh vindkraft = 177 TWh. Begge deler er nok til å dekke Norges årlige forbruk. Det er nok også en viss korrelasjon mellom værmønster og forbruk (bør sjekkes nærmere og korreleres med vind og vann-kraft.

Ellers så er det en stor faktor som mangler i grafen din. Det er når på året vind- og vann-kraften kommer. Magasinert vannkraft kan tappes når som helst, men tilsiget til magasinene skjer i liten grad om vinteren. Vannkraften kan altså tappes etter behov, men vindkraften må brukes på direkten. Vindkraft er uregulerbart og dermed ofte mindre verdt enn vannkraften, men vindkraft kan ved hjelp av magasiner enkelt konverteres opp til mer verdifull vannkraft. Ikke via pumpekraft, men virtuell pumpekraft, ved at man skrur igjen magasinert vannkraft når det blåser. Dermed spares energien i magasinene uten pumping.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...