Gå til innhold

Sør-Norge er en kostbar øy i et hav av billig strøm [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja nå kan kan strømprodusentene nok en gang skåle i sjampanje over hvor genialt det var å eksportere vann i bassenget i andre halvår i år (norsk strømproduksjonen i 2021 var for øvrig nær rekordhøy, 157 TWh). God pris da og enda bedre priser denne og de neste to måneder! Kraftselskapene er jo det norske folks tjenere med hensyn til å produsere rimelig og stabil strøm. Hvordan i alle verden har vi gjort oss fortjent  til slike fantastiske tjenere/mennesker/selskaper?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

I følge flytkartet så trykkes det ut ca. 50 GWh i døgnet til kontinentet og de britiske øyer. Våre tradisjonelle utvekslingspartnere, svensker og dansker har nordiske priser likt med det nordlige Norge. Det ser ut som alle forklaringer unntatt børshandelen ikke kan ha noe med virkeligheten å gjøre. Stort overskudd av kraft og høy eksport opprettholder ekstremt høye priser i sørnorge. 

Endret av NERVI
  • Liker 2
Lenke til kommentar

296995498_Screenshot2022-01-15at13-35-10Tallogdatafrakraftsystemet_cr.jpg.2d3a11f124ffdc47c2b649951909729d.jpg

Det er ut som denne sørnorske øya har annektert både Danmark, halve Sverige og hele baltikum.

Poenget er at man kan dra hvilken som helst anekdotisk slutning bare man venter på det riktige tidspunktet. Det som teller er hvordan prisbildet er over tid. Forøvrig kan vi glede oss over at norsk vindkraft har bidratt med så mye som 10-15% (2-3 GW) av Norges kraftforbruk (17-21 GW) de siste dagene slik at man har kunnet spare på vannet i mange av magasinene. Jeg tror det vil synes godt på fyllingsgraden når den publiseres på onsdag, med mindre nedtapping enn normalt. I tillegg har vi importert en hel del billig uregulerbar kraft fra Sverige og Danmark, deriblant vindkraft. Det meste av dette er riktignok solgt videre med god fortjeneste til Nederland, Tyskland og UK.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (16 minutter siden):

296995498_Screenshot2022-01-15at13-35-10Tallogdatafrakraftsystemet_cr.jpg.2d3a11f124ffdc47c2b649951909729d.jpg

Det er ut som denne sørnorske øya har annektert både Danmark, halve Sverige og hele baltikum.

Poenget er at man kan dra hvilken som helst anekdotisk slutning bare man venter på det riktige tidspunktet. Det som teller er hvordan prisbildet er over tid. Forøvrig kan vi glede oss over at norsk vindkraft har bidratt med så mye som 10-15% (2-3 GW) av Norges kraftforbruk (17-21 GW) de siste dagene slik at man har kunnet spare på vannet i mange av magasinene. Jeg tror det vil synes godt på fyllingsgraden når den publiseres på onsdag, med mindre nedtapping enn normalt. I tillegg har vi importert en hel del billig uregulerbar kraft fra Sverige og Danmark, deriblant vindkraft. Det meste av dette er riktignok solgt videre med god fortjeneste til Nederland, Tyskland og UK.

Det er nok dessverre ikke så stor sammeheng mellom nedbør og nyttbart tilsig på denne tiden av året. Redusert tapping av magasinene er ikke det samme som at man øker magasineringen. Det er dette som er prooblemet. Det siste året har hatt permanent negativ hydrologisk balanse, samtidig som man har eksportert fra magasinene som om vi har hatt et "normalår" med nedbør. Vindkraft kan ikke kompensere for lite nedbør uten at man begrenser tappingen for å magasinere når det er nyttbart tilsig.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
NERVI skrev (30 minutter siden):

I følge flytkartet så trykkes det ut ca. 50 GWh i døgnet til kontinentet og de britiske øyer. Våre tradisjonelle utvekslingspartnere, svensker og dansker har nordiske priser likt med det nordlige Norge. Det ser ut som alle forklaringer unntatt børshandelen ikke kan ha noe med virkeligheten å gjøre. Stort overskudd av kraft og høy eksport opprettholder ekstremt høye priser i sørnorge. 

Nettoen har vært litt opp og ned, med toppverdi på 148 GWh eksportert på et døgn (21.12) og bunnverdi på 85 GWh eksport den 31.12. Retningen på kraften som går via Norge varierer, men det har vært mest import fra SE og DK, mens eksporten i hovedsak har gått til UK, NL og DE. Akkurat flyten av kraft har jeg ikke noe å si på, det virker fornuftig, men profitten som tas ut av stat, fylker og kommune er under en hver kritikk ettersom det utgjør en massiv skatteøkning. Det bør tilbakeføres i mye større grad enn den skambud-pakken som de Vedum og Støre har gitt hittil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (15 minutter siden):

Det er nok dessverre ikke så stor sammeheng mellom nedbør og nyttbart tilsig på denne tiden av året. Redusert tapping av magasinene er ikke det samme som at man øker magasineringen. Det er dette som er prooblemet. Det siste året har hatt permanent negativ hydrologisk balanse, samtidig som man har eksportert fra magasinene som om vi har hatt et "normalår" med nedbør. Vindkraft kan ikke kompensere for lite nedbør uten at man begrenser tappingen for å magasinere når det er nyttbart tilsig.

Jeg tenkte ikke på nedbøren i det hele tatt, men all vinden som Gyda har gitt oss både i Norge og de land vi utveksler kraft med.

Angående magasinstanden så har det aldri skjedd før at magasinstanden har økt i løpet av januar eller februar, så det er totalt utopisk å forvente noe sånt. Vi starter med "fulle" magasiner på høsten for å bruke energien om vinteren og så fylle opp magasinene igjen fra våren og fram til høsten. De er normal gange. Rundt uke 30-35 begynner det å nærme seg passe fulle magasiner hvert år også har vi litt overløp en måned eller to fram til vi begynner å tappe ned den magasinerte energien fram til rundt uke 20 når våren kommer. Nedtapping er ikke noe problem i seg selv, det er helt normalt og forventet. Gyda gir oss mindre nedtapping enn normalt og det er bare positivt nå som vi ligger noe under normalen på fyllingsgrad og har lav risiko for flom i uke 20++.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (58 minutter siden):

Jeg tenkte ikke på nedbøren i det hele tatt, men all vinden som Gyda har gitt oss både i Norge og de land vi utveksler kraft med.

Angående magasinstanden så har det aldri skjedd før at magasinstanden har økt i løpet av januar eller februar, så det er totalt utopisk å forvente noe sånt. Vi starter med "fulle" magasiner på høsten for å bruke energien om vinteren og så fylle opp magasinene igjen fra våren og fram til høsten. De er normal gange. Rundt uke 30-35 begynner det å nærme seg passe fulle magasiner hvert år også har vi litt overløp en måned eller to fram til vi begynner å tappe ned den magasinerte energien fram til rundt uke 20 når våren kommer. Nedtapping er ikke noe problem i seg selv, det er helt normalt og forventet. Gyda gir oss mindre nedtapping enn normalt og det er bare positivt nå som vi ligger noe under normalen på fyllingsgrad og har lav risiko for flom i uke 20++.

Jeg begrenser meg til det siste året, og den historiske nedtappingen av magasinene til høsten. Så får vi se om det blir like fri dressur dette året. Vannkraften er like variabel som vindkraft om man ikke har orden på vannhusholdningen gjennom året. Vindkraften kunne gjort en positiv forskjell, men det er jo i strid med børshandelforpliktelsene. Vi får se, men kanskje blir NordPool avløst av et EU-sentralt alternativ. Da blir vår innenlandske prising mer riktig enn nå.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
NERVI skrev (29 minutter siden):

Jeg begrenser meg til det siste året, og den historiske nedtappingen av magasinene til høsten. Så får vi se om det blir like fri dressur dette året. Vannkraften er like variabel som vindkraft om man ikke har orden på vannhusholdningen gjennom året. Vindkraften kunne gjort en positiv forskjell, men det er jo i strid med børshandelforpliktelsene. Vi får se, men kanskje blir NordPool avløst av et EU-sentralt alternativ. Da blir vår innenlandske prising mer riktig enn nå.

Veldig mye av problemet ligger i Nord Pool og hvordan denne børsen virker. Her bestemmes altså strømprisene over hele Europa fra døgn til døgn. Dette er det perfekte utgangspunkt for spekulanter på alle nivåer. Produsentene spiller inn sin produksjon til en pris som er frikoplet fra kostnaden men ut fra hvor mye de kan ta for den. Resultat er at om totalmarkedet er i overskudd, blir prisen fort veldig lave og omvendt (som vi ser nå). Norske produsenter vet at de kan vente med å produsere (med voldsom kabelkapasitet, halvparten av årsproduksjonen) og få avsetning på strømmen på ethvert tidspunkt. Ideen til Nord Pool var egentlig at alle tilbydere skulle by fram sin strøm basert på kostnadene sine, men slik er det overhodet ikke i en underskuddssituasjon.

Hvis en ser på gass er situasjonen en helt annet. Her har EU flerårige avtaler med Norge og Russland om naturgass der mengder og priser er avtalt. Bare en mindre del handles på børsen (spot).

Det en må gjøre er å endre Nord Pool til at auksjonene gjelder lengre tidsrom. Produksjonsapparatet (utenom norsk vannkraft) er ikke tilpasset en planleggingshorisont på ett døgn for driften. Det er svært lite rasjonelt.

Nord Pool kan i stedet ha en auksjon i måneden som gjelder 80% av strømbehovet. Så kan en ha en daglig (24 timer i forveien som i dag) børs som sørger de daglige variasjonene. Med et slikt system vil prisene bli langt mer jevne og en vil unngå de kunstige toppene en har i dag og hele produksjonen vil bli mer rasjonell og forutsigbar.

Hvis man kombinerer dette med mye hardere styring (les ingen styring i dag) med bassengnivåene ut fra årstidene og strømbehovet, så ville en unngå den tragiske situasjonen vi har i dag.

Det viktigste en gjør i EU, Norge og UK er naturligvis å ha så stor produksjonskapasitet at vi unngår en underskuddssituasjon. Men min forslåtte ordning vil også forhindre den motsatte situasjon med meningsløst lave priser (overskudd i markedet). Vi alle (utenom spekulantene) er tjent med stabilitet.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Veldig mye av problemet ligger i Nord Pool og hvordan denne børsen virker. Her bestemmes altså strømprisene over hele Europa fra døgn til døgn. Dette er det perfekte utgangspunkt for spekulanter på alle nivåer. Produsentene spiller inn sin produksjon til en pris som er frikoplet fra kostnaden men ut fra hvor mye de kan ta for den. Resultat er at om totalmarkedet er i overskudd, blir prisen fort veldig lave og omvendt (som vi ser nå). Norske produsenter vet at de kan vente med å produsere (med voldsom kabelkapasitet, halvparten av årsproduksjonen) og få avsetning på strømmen på ethvert tidspunkt. Ideen til Nord Pool var egentlig at alle tilbydere skulle by fram sin strøm basert på kostnadene sine, men slik er det overhodet ikke i en underskuddssituasjon.

Hvis en ser på gass er situasjonen en helt annet. Her har EU flerårige avtaler med Norge og Russland om naturgass der mengder og priser er avtalt. Bare en mindre del handles på børsen (spot).

Det en må gjøre er å endre Nord Pool til at auksjonene gjelder lengre tidsrom. Produksjonsapparatet (utenom norsk vannkraft) er ikke tilpasset en planleggingshorisont på ett døgn for driften. Det er svært lite rasjonelt.

Nord Pool kan i stedet ha en auksjon i måneden som gjelder 80% av strømbehovet. Så kan en ha en daglig (24 timer i forveien som i dag) børs som sørger de daglige variasjonene. Med et slikt system vil prisene bli langt mer jevne og en vil unngå de kunstige toppene en har i dag og hele produksjonen vil bli mer rasjonell og forutsigbar.

Hvis man kombinerer dette med mye hardere styring (les ingen styring i dag) med bassengnivåene ut fra årstidene og strømbehovet, så ville en unngå den tragiske situasjonen vi har i dag.

Det viktigste en gjør i EU, Norge og UK er naturligvis å ha så stor produksjonskapasitet at vi unngår en underskuddssituasjon. Men min forslåtte ordning vil også forhindre den motsatte situasjon med meningsløst lave priser (overskudd i markedet). Vi alle (utenom spekulantene) er tjent med stabilitet.

Er helt enig i det du skriver. Den spekulative prisingen hvor både strømleverandør og strømselskaper praktisk talt har en felles interesse i at prisen overgår produksjonskostnadene er i praksis en monopolsituasjon. Så er det som i aksjehandelen, at de kortsiktksige vingningen er fullstendig løsrevet fra faktiske forandringer i selskapenes fortjeneste. 

Jeg tipper EU-systemet setter en annen standard enn den EnergiNorge er så fornøyd med. Deres utspill med å trekke frem skatteinntektene er jo et usmakelig forsøk på å tilsløre det faktum at det er den eksktraordinære lønnsomheten til aktørene som er årsaken til disse høye skatte- og avgiftsinntektene. 

Det kan også tilføyes at verken politikere eller media har, eller skaffer seg den uavhengige kompetansen som skal til for å belyse slike sammenhenger.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...