Gå til innhold

Forsikringskrangel etter hydrogeneksplosjonen. Nel må i retten [Ekstra]


Anbefalte innlegg

aanundo skrev (1 minutt siden):

Ja, det handler om risikovurdering. Problemet med hydrogen, dersom statisk elektrisitet kan oppstå ved lekkasjer, er at det nærmest er umulig å gardere seg. Lekkasjer vil garantert oppstå, og med uflaks også eksplosjon. Dersom mange liv går tapt i et slikt uhell vil følgene være redsel dersom båten, bilen eller fabrikken bruker hydrogen.

Bedre og bedre sensorer plassert korrekt, vil kunne sørge for en kontrollert utblåsning med manuell gnist om dette problemet skulle vise seg å være alt for stort rundt risiko. Dog det er vell heller usannsynlig så lenge vi har utnyttet hydrogen såpass lenge, uten at man har havnet dit allerede, der kontrollert utslipp som foregikk ved uhell innunder tidligere linker gikk uten gnist. Altså er sannsynligheten for hvor gnisten oppstår større gjennom f.eks at rustpartikler har fulgt med lekkasjen, eller gnist ved elektriske komponenter i nærheten.  

Samt argumentet ditt kan du utnytte mot alle former for bruk av energi. Uhell har aldri stoppet oss i å gjøre utnyttelsen av energien sikrere. Vi hadde aldri i livet hatt oljefondet om vi stoppet ved første uhell, uten å bruke uhellet for å lære og hindre tilsvarende senere. 

aanundo skrev (21 minutter siden):

Det er også risikoutfordringer knyttet til ammoniakk, men hvorfor satser vi ikke på et sikkert alternativ som metanol?

Det er risikoutfordringer knyttet til alt. Først og fremst må risiko også måles opp mot kostnader i hva som er realistisk å få til. Metanol er det dyreste alternativet, om man snakker om en ny handelsvare. 


 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
oophus skrev (6 minutter siden):

Bedre og bedre sensorer plassert korrekt, vil kunne sørge for en kontrollert utblåsning med manuell gnist om dette problemet skulle vise seg å være alt for stort rundt risiko. Dog det er vell heller usannsynlig så lenge vi har utnyttet hydrogen såpass lenge, uten at man har havnet dit allerede, der kontrollert utslipp som foregikk ved uhell innunder tidligere linker gikk uten gnist. Altså er sannsynligheten for hvor gnisten oppstår større gjennom f.eks at rustpartikler har fulgt med lekkasjen, eller gnist ved elektriske komponenter i nærheten.  

Samt argumentet ditt kan du utnytte mot alle former for bruk av energi. Uhell har aldri stoppet oss i å gjøre utnyttelsen av energien sikrere. Vi hadde aldri i livet hatt oljefondet om vi stoppet ved første uhell, uten å bruke uhellet for å lære og hindre tilsvarende senere. 

Det er risikoutfordringer knyttet til alt. Først og fremst må risiko også måles opp mot kostnader i hva som er realistisk å få til. Metanol er det dyreste alternativet, om man snakker om en ny handelsvare. 


 

"Metanol er det dyreste alternativet, om man snakker om en ny handelsvare."

Metanol er en handelsvare, og selges til rundt kr 3,-/l. Stena Line har skip som bruker metanol, og bruker vi elektrolyse går det med ca 15 kWh for hver liter metanol. I tillegg må vi ha 1,3 kg CO2, og vi får 50% reduksjon i CO2-utslippene dersom skip uten fangstanlegg bruker metanol. Logistikken er som for bensin og diesel, så det er egentlig nokså rett frem dersom vi satser på metanol. 

Lenke til kommentar
aanundo skrev (2 minutter siden):

"Metanol er det dyreste alternativet, om man snakker om en ny handelsvare."

Metanol er en handelsvare, og selges til rundt kr 3,-/l. Stena Line har skip som bruker metanol, og bruker vi elektrolyse går det med ca 15 kWh for hver liter metanol. I tillegg må vi ha 1,3 kg CO2, og vi får 50% reduksjon i CO2-utslippene dersom skip uten fangstanlegg bruker metanol. Logistikken er som for bensin og diesel, så det er egentlig nokså rett frem dersom vi satser på metanol. 

Angående handelsvare så pratet jeg egentlig litt om hva som blir det neste "petrodollar". 

50% reduksjon av CO2 er jo ikke nok, så du må inkludere fangst av CO2 på hver eneste lastebil, skip, fly etc, samt frakten til gjenbruk og det som vil være unngåelig lagring. Over tid så ønsker storindustrien med store punktutslipp av CO2 å fjerne mye av dette, så det er litt skummelt å skulle lage en global handelsvare som er avhengig av CO2. Det vil bli lengre mellom tilgangen rundt CO2 fra det vi idag har, med mye undøvendig utslipp, til det som er unngåelig. 
 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det er ganske utrolig at det var for lite tiltrekkingsmoment som utløste ulykken og det ikke ble målt moment ved tiltrekkingen. Her har man følgende situasjon: 1) Superkritisk jobb 2) Bare personale med omfattende kunnskaper skal kunne gjøre en slik jobb (relevant autorisasjon) 3) En må vite eksakt hvilket moment som skal brukes 4) Dreiemomentet må måles under tiltrekking.

Alle disse forhold bør i dag være kjent, men de er ikke det. Dette er også en voldsom skandale mer enn halvannet år etter at ulykken skjedde.

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
oophus skrev (29 minutter siden):

Angående handelsvare så pratet jeg egentlig litt om hva som blir det neste "petrodollar". 

50% reduksjon av CO2 er jo ikke nok, så du må inkludere fangst av CO2 på hver eneste lastebil, skip, fly etc, samt frakten til gjenbruk og det som vil være unngåelig lagring. Over tid så ønsker storindustrien med store punktutslipp av CO2 å fjerne mye av dette, så det er litt skummelt å skulle lage en global handelsvare som er avhengig av CO2. Det vil bli lengre mellom tilgangen rundt CO2 fra det vi idag har, med mye undøvendig utslipp, til det som er unngåelig. 
 

"50% reduksjon av CO2 er jo ikke nok,"

Men det er en god start!

Problemet fremover, ved å satse på metanol, er at CO2 blir mangelvare og ettertraktet. Vi kan få reelle reduksjoner på mellom 50-80%, og ikke som det legges opp til nå hvor CO2 er en problemgass som medfører store utgifter.

Jeg frykter at CCS er mer en skrivebordsøvelse enn reelle CO2 reduksjoner. 

"Follow the money" sir meg at Norge kan holde på med olje og gass lengre med CCS, og at utgiftene blir tatt inn igjen på produksjonssiden. Det er denne tankegangen, med penger som 1. prioritet, som kommer til å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Klarer vi å få til 50% reell reduksjon av CO2-utslippene betyr det i realiteten at oljeindustrien er historie. 

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (56 minutter siden):

Det er ganske utrolig at det var for lite tiltrekkingsmoment som utløste ulykken og det ikke ble målt moment ved tiltrekkingen. Her har man følgende situasjon: 1) Superkritisk jobb 2) Bare personale med omfattende kunnskaper skal kunne gjøre en slik jobb (relevant autorisasjon) 3) En må vite eksakt hvilket moment som skal brukes 4) Dreiemomentet må måles under tiltrekking.

Alle disse forhold bør i dag være kjent, men de er ikke det. Dette er også en voldsom skandale mer enn halvannet år etter at ulykken skjedde.

 

Enig. Utrolig flaut at det i det hele tatt kunne skje. Heldigvis så innfører dem jo "lockout-tagout" systemet nå for montering og ettersyn av slikt. Da må alt slikt dokumenteres for at man skal ha en logg ved undersøkelser senere, og skrives under på av ansatte som utfører monteringen samt vedlikehold. 

Endret av oophus
Lenke til kommentar
aanundo skrev (12 minutter siden):

"50% reduksjon av CO2 er jo ikke nok,"

Men det er en god start!

Joda, og jeg har trua på at metanol vil øke i omfang nettopp fra områdene hvor man har CO2 lett tilgjengelig der CO2 utslipp er unngåelig, men jeg trur altså ikke det blir fremtidens "petrodollar" og hva det betyr for frakt, kjøp og salg av metanol, slik man har sett med oljen. Den faller til hydrogen og kanskje ammoniakk imo. 

aanundo skrev (14 minutter siden):

Jeg frykter at CCS er mer en skrivebordsøvelse enn reelle CO2 reduksjoner. 

Vell, da er det skummelt å gå metanol veien for virkelig skala, om du har null tru på CCS. 

 

aanundo skrev (14 minutter siden):

Klarer vi å få til 50% reell reduksjon av CO2-utslippene betyr det i realiteten at oljeindustrien er historie. 

Siden du liker å utnytte Klemetsrudsanlegget for "gratis" tilgang til CO2, så burde du jo se hva de selv ser på for å fjerne store deler av eget CO2 utslipp? De har ei mulighetsstudie gående nå for å erstatte oppfyringsolje som anlegget bruker for å holde temperaturen over 850 grader, til å utnytte hydrogen + oksygen istedenfor. Allerede der så forsvinner store mengder CO2 du mener man burde bruke til metanolproduksjon. 

Altså den største ulempen med metanol som en global handelsvare til bytte for oljen, er at den er avhengig av CO2. Nettopp det vi ønsker å fjerne, og du vil fremover se at store punktutslipp av CO2 som du ellers skulle brukt til metanol, nå heller forsvinner i større omfang gjennom å bruke hydrogen og oksygen fra lokal elektrolyse til erstatning for fossile brensler. Om CO2 utslipp får større og større kostnader ved seg, så vil du nok heller se at industrien hopper over mellomfasen med CCS/eventuelt metanolproduksjon om de kan få det til allerede nå. Det å gjøre seg avhengig av metanol kommer altså med risiko allerede der for tilgangen av den mest "rene metanolen" fra gjenbruk av CO2. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus skrev (3 minutter siden):

Vell, da er det skummelt å gå metanol veien for virkelig skala, om du har null tru på CCS.

Jeg er svært interessert i å vite hvorfor du har så stor tro på karbonfangst. Ingen av tallene jeg har sett på karbonfangst er spesielt lovende.
Hvor i all verden skal vi lagre karbondioksid i så store mengder som behøves? Alle verdens olje- og gassreservoarer vil ikke romme en liten brøkdel engang av den mengden CO2 som vi har lyst til å trykke ned.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Dudeliduu skrev (Akkurat nå):

Jeg er svært interessert i å vite hvorfor du har så stor tro på karbonfangst. Ingen av tallene jeg har sett på karbonfangst er spesielt lovende.

Jeg har mer tru på at folk flest vil hoppe over behovet for karbonfangst så mye det lar seg gjøre å elektrifisere det som er mulig, samt bruke hydrogen der det ikke er mulig. Jeg har ikke noe trua på karbonfangst der man må sende dette fra flere "mindre områder" som ville vært resultatet av oppskalering av metanol, mens karbonfangst fra store punktutslipp er jeg mer agnostisk til. Siden såpass mange jobber med dette, så støtter jeg meg heller mot disse, enn å bruke en heller laber kunnskap om det for å si om det vil være mulig og ikke. 

Dudeliduu skrev (4 minutter siden):

Hvor i all verden skal vi lagre karbondioksid i så store mengder som behøves? Alle verdens olje- og gassreservoarer vil ikke romme en liten brøkdel engang av den mengden CO2 som vi har lyst til å trykke ned.

Fordi noe CO2 utslipp er veldig vanskelig å unngå. Om CO2 utslipp koster mye, så gjør det CCS mulig. Alt dette handler jo egentlig mest om hva CO2 utslippet skal koste, og jeg vil heller at CO2 utslipp koster mye, noe som gjør CCS økonomisk mulig, enn at vi driter litt i det utslippet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus skrev (22 minutter siden):

Fordi noe CO2 utslipp er veldig vanskelig å unngå. Om CO2 utslipp koster mye, så gjør det CCS mulig. Alt dette handler jo egentlig mest om hva CO2 utslippet skal koste, og jeg vil heller at CO2 utslipp koster mye, noe som gjør CCS økonomisk mulig, enn at vi driter litt i det utslippet. 

Men det er jo ikke snakk om "noe" utslipp. Det er snakk om brorparten.
Jeg gidder ikke å drive med mol utregning nå for å sjekke hvor mange kubikkmeter CO2 man produserer av å f.eks forbrenne en kubikkmeter olje. Det kan man garantert finne på nettet. Hva gjør man med det man ikke har plass til etter at hulrommet etter oljen er fylt? Gass vil jo så klart være bedre, men er det uansett det smarteste her i verden å sløse bort denne energien på dårlige virkningsgrader for hydrogen; og dermed sløse bort lagringsplassen på energitap

Lobbyister hvitevasker hydrogen ved å påstå at karbonfangst er en bra greie.

Edit: En tankefeil jeg for såvidt føler du gjør er at du ikke kobler sammenhengen mellom pris og energibruk. Hvis det skal høy pris til før lagring er gunstig så betyr det at lagring krever veldig mye energi.
Ellers leste jeg ikke det første avsnittet ditt til å begynne med da jeg trodde det var rettet mot noen andre. Men det gir mer mening hvilket ståsted du har; og jeg deler det sånn passe til tross for at jeg er hakket mer negativ.

Endret av Dudeliduu
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Dudeliduu skrev (2 minutter siden):

Hva gjør man med det man ikke har plass til etter at hulrommet etter oljen er fylt?

https://www.sintef.no/en/latest-news/2019/this-is-what-you-need-to-know-about-ccs-carbon-capture-and-storage/

Det vil ta litt tid før man sliter med kapasitet for lagring. Om CO2 virkelig blir et problem, og vi har løst CCS, så kan man starte å hente CO2 fra det man normalt sett tenker som "klima nøytralt" også. Artikkelen peker mot dette som "BIO-CCS". 

Over tid så vil jo CO2 fra fossilt minke. Flere og flere firma vil se at det å utnytte CCS straks blir dyrere enn å angripe problemet ved rota om de bruker fossil energi, og heller fjerne utnyttelsen av fossil energi i større og større grad. 

 

Dudeliduu skrev (9 minutter siden):

Gass vil jo så klart være bedre, men er det uansett det smarteste her i verden å sløse bort denne energien på dårlige virkningsgrader for hydrogen; og dermed sløse bort lagringsplassen på energitap

Litt usikker på hva du mener her? Sløse bort lagringsplassen på energitap? 

http://www.solarbotanic.com/h2u-eyre-peninsula-gateway-hydrogen-project-begins-largest-green-ammonia-plant/
Grønt hydrogen gir større muligheter i å utnytte fornybar energi. Man vil uansett ønske å overskalere denne formen for å overprodusere energi om formålet er å komplett klare å erstatte fossilt kraftproduksjon. Det i seg selv betyr at man er nødt til å lagre energi hvis man ikke ønsker å kaste bort betydelig mer energi enn argumentet rundt virkningsgrader mot hydrogen tar opp rundt "sløsingen". Dette lageret vil som du ser i linken bli brukt når fornybart ikke holder stand mot forbruket. 

 

Dudeliduu skrev (15 minutter siden):

Lobbyister hvitevasker hydrogen ved å påstå at karbonfangst er en bra greie.

Hydrogen gir ikke utslipp, så det er lite å hvitevaske. Samt karbonfangst handler ikke om hydrogen i majoritet. Det er industrien som melder seg på her for de fleste prosjekter mot karbonfangst. Angående hydrogen, så forventer man at grønt hydrogen uansett blir billigere en blått. Karbonfangst ved blått hydrogen vil være ei mellomfase til fornybart er såpass billig at grønt overtar. 

Lenke til kommentar
2 hours ago, aanundo said:

Metanol er en handelsvare, og selges til rundt kr 3,-/l. Stena Line har skip som bruker metanol, og bruker vi elektrolyse går det med ca 15 kWh for hver liter metanol. I tillegg må vi ha 1,3 kg CO2, og vi får 50% reduksjon i CO2-utslippene dersom skip uten fangstanlegg bruker metanol. Logistikken er som for bensin og diesel, så det er egentlig nokså rett frem dersom vi satser på metanol. 

Jeg minner bare om at det kommer karbonfrie  løsninger som også kan behandles som bensin og diesel:

https://www.hydrogenious.net/index.php/en/hydrogenious-3/lohc-technology/

 

Endret av J-Å
  • Liker 2
Lenke til kommentar
oophus skrev (1 minutt siden):

https://www.sintef.no/en/latest-news/2019/this-is-what-you-need-to-know-about-ccs-carbon-capture-and-storage/

Det vil ta litt tid før man sliter med kapasitet for lagring. Om CO2 virkelig blir et problem, og vi har løst CCS, så kan man starte å hente CO2 fra det man normalt sett tenker som "klima nøytralt" også. Artikkelen peker mot dette som "BIO-CCS". 

Over tid så vil jo CO2 fra fossilt minke. Flere og flere firma vil se at det å utnytte CCS straks blir dyrere enn å angripe problemet ved rota om de bruker fossil energi, og heller fjerne utnyttelsen av fossil energi i større og større grad. 

 

Litt usikker på hva du mener her? Sløse bort lagringsplassen på energitap? 

http://www.solarbotanic.com/h2u-eyre-peninsula-gateway-hydrogen-project-begins-largest-green-ammonia-plant/
Grønt hydrogen gir større muligheter i å utnytte fornybar energi. Man vil uansett ønske å overskalere denne formen for å overprodusere energi om formålet er å komplett klare å erstatte fossilt kraftproduksjon. Det i seg selv betyr at man er nødt til å lagre energi hvis man ikke ønsker å kaste bort betydelig mer energi enn argumentet rundt virkningsgrader mot hydrogen tar opp rundt "sløsingen". Dette lageret vil som du ser i linken bli brukt når fornybart ikke holder stand mot forbruket. 

 

Hydrogen gir ikke utslipp, så det er lite å hvitevaske. Samt karbonfangst handler ikke om hydrogen i majoritet. Det er industrien som melder seg på her for de fleste prosjekter mot karbonfangst. Angående hydrogen, så forventer man at grønt hydrogen uansett blir billigere en blått. Karbonfangst ved blått hydrogen vil være ei mellomfase til fornybart er såpass billig at grønt overtar. 

Det finnes ekstremt mange måter å utnytte fornybar energi, så det er egentlig bare et oppkonstruert problem. Eneste argumentet som eksisterer er at man ønsker noe som er portabelt og rent hvor batteri ikke fungerer.

Artikkelen du postet sier ingenting om hvor mye plass vi har. CO2 tar veldig mye plass.

Hydrogen er en energibærer. Ikke en kilde. Folk glemmer hvor energien faktisk kommer fra så fort man sitter med hydrogen istedenfor. Hver KWt forbrennelsesenergi man sløser med hydrogen vil ha direkte påvirkning på utslipp til tross for at hydrogenet i seg selv er rent og bare lager vanndamp når det brenner.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Dudeliduu skrev (23 minutter siden):

Det finnes ekstremt mange måter å utnytte fornybar energi, så det er egentlig bare et oppkonstruert problem. Eneste argumentet som eksisterer er at man ønsker noe som er portabelt og rent hvor batteri ikke fungerer.

Batterier vil du se i hopetall. Det at man utnytter molekyler i tillegg til elektroner gir bare det beste av to verdener. Batteriet gir best økonomi om energien går kjapt inn og kjapt ut igjen, mens molekyler og dermed hydrogen, tar seg opp og blir billigere og billigere mot batteri jo lengre man lagrer energien. 

Det vil være naturlig å se flere kombinasjons-anlegg senere, hvor batteriets størrelse er slik at det tar imot energi lenge nok til at elektrolyse får opp "dampen" med temperaturen den trenger for å ta imot resten ved lengre perioder av overskudd. 

https://res.mdpi.com/d_attachment/energies/energies-11-02825/article_deploy/energies-11-02825.pdf

Sitat

Artikkelen du postet sier ingenting om hvor mye plass vi har. CO2 tar veldig mye plass.

Fordi det neppe er et problem? 

https://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_capture_and_storage
Står blant annet der at NA har nok lagringskapasitet for å lagre i 900 år. Vi får håpe at vi slipper mye CCS til den tid. 🙃

Dudeliduu skrev (23 minutter siden):

Hydrogen er en energibærer. Ikke en kilde.  Folk glemmer hvor energien faktisk kommer fra så fort man sitter med hydrogen istedenfor. Hver KWt forbrennelsesenergi man sløser med hydrogen vil ha direkte påvirkning på utslipp til tross for at hydrogenet i seg selv er rent og bare lager vanndamp når det brenner.

Sola er en fin kilde, og det å hente energi gjennom solceller, vindkraft og damp som blir til regn gjennom vannkraft er utgangspunktet til å produsere hydrogen og dets energiinnhold. Værfenomener er ofte over store geografiske områder samtidig. Det betyr at hvis Nord-Tyskland har et overskudd av vindkraft, så har Danmark, Sør-Norge, Sør-Sverige, UK, Nederland, Belgia, Nord-Frankrike, Polen, Tjekkia osv det samtidig. Den energien må da lagres, og vi må skalere opp alle former for energilagre vi har. Det inkluderer ny pumpekraft, trykksatt/flytende luft, batterier,  hydrogen etc. Hydrogenet er en "sveitser-kniv" siden det kan utnyttes direkte til prosessindustri i tillegg til fremkomst gjennom ulike kjøretøy, og til slutt back-up energi når disse værfenomenene ikke er her. Det kan fraktes med forbehold i at vi både kan produseres strøm av det, og i tillegg utnyttes som det det er - hydrogen for ulik industri som trenger varme. 

Energi vi bruker fra lagret energi er overskuddsenergi. Vi kan fråtse i energi over tid om vi klarer å overskalere produksjonen, noe vi MÅ gjøre om formålet er å fjerne CO2. 80% effektive SOEC til energiproduksjon er ikke så ille angående "sløsingen" av energi. Det konkurrerer fint med mye annet, og det man ser generelt sett er at energifirma som Vattenfall, Ørsted, Vestas, Siemens etc hopper på dette med å kunne lagre energi i både elektroner og molekyler rett og slett fordi det gir to verdikjeder man kan konkurrere innenfor når det gjelder salget av energien. Lav energipris gir god grunn til å starte å lagre energi som molekyler, der man øker forbruket for å stoppe prisfallet. God butikk for de som vi er avhengige av for å få til skiftet. Molekylene utkonkurrerer skitne molekyler, jo mer fornybart vi innfører. Altså en god sirkel. 

 

Endret av oophus
  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus skrev (5 timer siden):

Batterier vil du se i hopetall. Det at man utnytter molekyler i tillegg til elektroner gir bare det beste av to verdener. Batteriet gir best økonomi om energien går kjapt inn og kjapt ut igjen, mens molekyler og dermed hydrogen, tar seg opp og blir billigere og billigere mot batteri jo lengre man lagrer energien. 

Det vil være naturlig å se flere kombinasjons-anlegg senere, hvor batteriets størrelse er slik at det tar imot energi lenge nok til at elektrolyse får opp "dampen" med temperaturen den trenger for å ta imot resten ved lengre perioder av overskudd. 

https://res.mdpi.com/d_attachment/energies/energies-11-02825/article_deploy/energies-11-02825.pdf

Fordi det neppe er et problem? 

https://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_capture_and_storage
Står blant annet der at NA har nok lagringskapasitet for å lagre i 900 år. Vi får håpe at vi slipper mye CCS til den tid. 🙃

Sola er en fin kilde, og det å hente energi gjennom solceller, vindkraft og damp som blir til regn gjennom vannkraft er utgangspunktet til å produsere hydrogen og dets energiinnhold. Værfenomener er ofte over store geografiske områder samtidig. Det betyr at hvis Nord-Tyskland har et overskudd av vindkraft, så har Danmark, Sør-Norge, Sør-Sverige, UK, Nederland, Belgia, Nord-Frankrike, Polen, Tjekkia osv det samtidig. Den energien må da lagres, og vi må skalere opp alle former for energilagre vi har. Det inkluderer ny pumpekraft, trykksatt/flytende luft, batterier,  hydrogen etc. Hydrogenet er en "sveitser-kniv" siden det kan utnyttes direkte til prosessindustri i tillegg til fremkomst gjennom ulike kjøretøy, og til slutt back-up energi når disse værfenomenene ikke er her. Det kan fraktes med forbehold i at vi både kan produseres strøm av det, og i tillegg utnyttes som det det er - hydrogen for ulik industri som trenger varme. 

Energi vi bruker fra lagret energi er overskuddsenergi. Vi kan fråtse i energi over tid om vi klarer å overskalere produksjonen, noe vi MÅ gjøre om formålet er å fjerne CO2. 80% effektive SOEC til energiproduksjon er ikke så ille angående "sløsingen" av energi. Det konkurrerer fint med mye annet, og det man ser generelt sett er at energifirma som Vattenfall, Ørsted, Vestas, Siemens etc hopper på dette med å kunne lagre energi i både elektroner og molekyler rett og slett fordi det gir to verdikjeder man kan konkurrere innenfor når det gjelder salget av energien. Lav energipris gir god grunn til å starte å lagre energi som molekyler, der man øker forbruket for å stoppe prisfallet. God butikk for de som vi er avhengige av for å få til skiftet. Molekylene utkonkurrerer skitne molekyler, jo mer fornybart vi innfører. Altså en god sirkel. 

 

Ja, det er tankegangen du legger for dagen i dette innlegget jeg også er tilhenger av, og det er trist at det har festet seg et inntrykk av at energi fra flytende anlegg på havet er kostbart.

Lager vi regneark for å finne realitetene, så kan anlegg bygges med lik LCOE som fra bunnfaste vindturbiner, 45 øre/kWh, dersom de kombineres med havmerder hvor avansen er ca kr 10,-/kg fisk.

Bruker vi energien for å lage metanol koster den ca kr 6,-/l, og vi kan kjøre 400 000 biler på CO2en fra Klemetsrud og Norcem.

På havet er det energi i overflod, så det er ingen grunn til å spare.

Vi kan få de 100 TWh MDG ønsker seg, og lage arbeidsplasser i en ny eksportindustri.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...