Eksperten svarer: 5 spørsmål om hydrogen

[Sturle S]

44 minutes ago, Jan Guttulsrud said:

Er det CO2 som betegnes som klimagass ?

På tide å se hva fysikken viser om det.

Thorstein Seim har publisert sitt forsøk på geoforskning.no, og det holder utmerket kvalitet.

http://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/1308-et-lite-co2-eksperiment

Frå artikkelen:

Allerede på 1800-tallet visste man at CO2 absorberer infrarød (IR) varmestråling, noe som lett kan vises eksperimentelt.

 

Ergo er CO2 ein klimagass.  Det einaste innlegget gjer er å kritisere eit forsøk, for so å utøfre eit minst like dumt forsøk.

 

Veit du korleis ein CO2-sensor fungerer?  Det er ein liten lysdiode som sender IR-stråling gjennom ei luftprøve.  Kor mykje IR-stråling som kjem fram til detektoren på den andre sida av luftprøva avgjer kor mykje CO2 det er i luftprøva.  Vassdamp påverkar ikkje resultatet, for i det vanlege IR-omdrådet er det eit stort område der vassdamp absorberer ca null IR-stråling og CO2 absorberer 100%.  Berre sjå grafen i artikkelen.

Endret 30. desember 2020 av Sturle S

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (På 30.12.2020 den 11.49):

Artikkelen støttar min argumentassjon òg 100%.  Det var den barnslege dritslenginga frå @Ketil Jakobsen eg reagerte på.  Det er dessverre typisk for han (og enkelte andre frå den evangeliske hydrogenkyrkjelyden) å gå rett i strupen med grove personåtak i staden for å lese kva andre skriv.

Du som eg antar Digger Tesla; har Du en link til oppstarten av firmaet. Dei elementer som var avgjørende for å klare dette i startfase og hva der skjedde i kommende 5 år eller så ?

Joda, synest selv det er fantastisk gjort og nu kommer konkuransen på alle plan. Og var foreksempel Chineseren i gang i forkant, hva med militærhjelp til autonomi osv, osv. Og hva med Think ?

 

Og miljøvenlige biler er på veg, bygget med bare 30 år gammel teknologi:

https://www.nyteknik.se/fordon/de-havdar-att-el-fordonet-aldrig-behover-laddas-med-sladd-7006823

Og ja med 400 batteri - bil produsenter bare i China kan mykje komme i tiden fremover, og kansje noen velger nisje (10 - 100 000 pr år) kjøretøyer.

Er jo bare å Google “ev powertrain manufacturers”, mange kan nok tenke seg å levere alt under panser inkl deformasjonssone. Kansje Asia er en reel trussel for vestlig kjøretøyproduksjon hva angår utvalg, om dei satser på “modulbygg” og “ad - hock” løysinger.

Endret 31. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Kahuna]

sverreb skrev (På 27.12.2020 den 14.07):

Både energitettheten og vedlikeholdskostnaden (I.e. avkoking) , later til å være kontraindikerende til langvarig lagring. å bygge ut mengden med cryotanker og kuldelagre er heller neppe rent lite kapitalintensivt. Du trenger 12e6 kubikkmeter tankkapasitet for å lagre 1 TWh. Kuldelagrene av kvartssand er tilsvarende store. Til sammenligning lagrer man hydrogen ved å bare grave et hull i underjordiske saltlag. I Clemens finnes det et slikt lager på 2500T H2, eller ca 80GWh, og dette er bare ett anlegg (og ikke det største). I slike lagre kan man lagre i måneder og år.

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Kahuna skrev (10 minutter siden):

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

.........Eg også ha.

[Jarmo]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (På 29.12.2020 den 13.09):

Og snart får vi sensur.

Ingen sensur å fjerne noen poster med persondiskusjoner som bryter retningslinjene i forumet, punktum.

Helt seriøst, er det slik diskusjoner foregår på arbeidsplasser, hjemme, sosiale sammenkomster osv.?

Eller har noen av dere fått et dårligt tastatur som ikke kan skrive høflig og saklig?

Endret 30. desember 2020 av Jarmo

[sverreb]

2 hours ago, Kahuna said:

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

Timer til dager er vel egnet tidsrom for LAES  tenker jeg, noe avhengig av hvor mye kapital du legger i det. Bedre isolasjon vil typisk bety høyere kapitalkostnader. Man må isolere både kryotankene og det faste kuldelageret. Merk at virkningsgrad er ikke alt. Kaptalinvesteringen man trenger for å nå kapasiteten er viktig, og dette vokser med lengre tidsfaktor.
I en verden hvor vi slutter med lett lagrbare energiformer somkull og olje vil jeg tror man behøver en strategisk reserve lagret i ca samme størrelsesorden som man bruker for olje i dag. I.e. nok til å dekke et produksjonsbortfall på ca 50% i 3 måneder, eller da ca 10% av et årsforbruk. For europa tilsier det ca 1PWh. Dette må da kunne lagres i et tidsubegrenset perspektiv. slik lagring av fossile brensler har vi i dag.

Skal du ha forsyningssikkerhet i en situasjon hvor sol og vind er totalt dominerende energikilder må du nok forøvrig ha større grad av sikring enn hva man trenger hvis man kan trekke av kullkraft. Så jo mer du planlegger for for å basere deg på sol og vind jo mer ekstreme unntakssituasjoner må du planlegge for.

Egnet geologi for saltlager er temmelig vanlig, og om man ikke misbruker de til lavtetthet enelrgilager som CAES er det helt greit å bygge nok. Slike lagre brukes alt i dag i vesentlig omfang for strategiske lagre av naturgass. disse benyttes alt i dag for naturgass. (i tilegg til lagring i akvifere eller reservoarer.

Endret 30. desember 2020 av sverreb

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Jarmo skrev (2 timer siden):

Ingen sensur å fjerne noen poster med persondiskusjoner som bryter retningslinjene i forumet, punktum.

Helt seriøst, er det slik diskusjoner foregår på arbeidsplasser, hjemme, sosiale sammenkomster osv.?

Eller har noen av dere fått et dårligt tastatur som ikke kan skrive høflig og saklig?

Den er grei.

 

Hvordan får eg slettet mine innlegg, eller eiger Dere dei ?

Dette forum er jo bare tull.

Endret 30. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[50SZBEQO]

Kahuna skrev (21 timer siden):

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

Tysk "Dunkelflaute" er når både vind og sol strøm er borte  "noen timer", og en antar et dette skjer 10-14 ganger pr år. Den mest kjente "Dunkelflaute ", hittil, skjedde i Januar 2017 og varte i 10 dager. Jeg har ikke definisjonen foran meg men fenomenet er så viktig at den tyske riksdagen fikk laget en egen "stortingsmelding" om fenomenet. Problemet er at når vind og strøm er så stor og dominerende  i den daglige elektriske energi tilførselen (0%  til 100 % på noen dager, hurra!!!) at bortfall av denne energien blitt kjempe problematisk og dert er franske atomkraftverk + ACER som berger Tyskland. Ett land må ha 100% sikker kraftforsyning det betyr at Tyskland nærmer seg 200% installert kapasitet for elektrisk kraft (100 % vind og sol, 100% fossil). Dette er jo steindyre og problematisk.Vind og sol blir prioritert og eierene av de fossile kraftverkene vil stenge fordi de ikke får solgt kraften. I tillegg er  vindkraften i Nord og forbrukerene i sør og ingen vil ha "monstermaster" i nabolaget. Fossil kraftverkene leverer også i  sterk stigende grad fjernvarme til hus oppvarming og noen kraftverk hevder de har fått virkningsgraden opp til 60% ved utnyttelse av lav temperatur spillvarme. Men, - får en ikke levert strøm så har en heller ikke noe varme å levere.  

[Halvor Sølvberg- the MOV]

50SZBEQO skrev (20 timer siden):

Tysk "Dunkelflaute" er når både vind og sol strøm er borte  "noen timer", og en antar et dette skjer 10-14 ganger pr år. Den mest kjente "Dunkelflaute ", hittil, skjedde i Januar 2017 og varte i 10 dager. Jeg har ikke definisjonen foran meg men fenomenet er så viktig at den tyske riksdagen fikk laget en egen "stortingsmelding" om fenomenet. Problemet er at når vind og strøm er så stor og dominerende  i den daglige elektriske energi tilførselen (0%  til 100 % på noen dager, hurra!!!) at bortfall av denne energien blitt kjempe problematisk og dert er franske atomkraftverk + ACER som berger Tyskland. Ett land må ha 100% sikker kraftforsyning det betyr at Tyskland nærmer seg 200% installert kapasitet for elektrisk kraft (100 % vind og sol, 100% fossil). Dette er jo steindyre og problematisk.Vind og sol blir prioritert og eierene av de fossile kraftverkene vil stenge fordi de ikke får solgt kraften. I tillegg er  vindkraften i Nord og forbrukerene i sør og ingen vil ha "monstermaster" i nabolaget. Fossil kraftverkene leverer også i  sterk stigende grad fjernvarme til hus oppvarming og noen kraftverk hevder de har fått virkningsgraden opp til 60% ved utnyttelse av lav temperatur spillvarme. Men, - får en ikke levert strøm så har en heller ikke noe varme å levere.  

Å ta vare på overskuddstrøm i varmtvasstanker skulle gå bra.

 

Med en 5 m^3 tank ville man kunne bufre en del varme da 1 m^3 inneholder 116 kWt fra 0 - 100 celsius. Ved å øke trykket i tanken til vanlig springvasstrykk har man muligens pasert 200 kWt / m^3 (1 000 kWt ved 5 m^3) nyttbar lavtemperatur.

En god slump.

 

Men joda; å utvikle en varmepumpe til et slikt system som man har i hus med golvvarme der man løfter litt ekstra en gang i uken (samonella bekjenpelse på noe over 70 celsius) vil nok svare seg.

Forøvrig vil eg tro bedrifter som kjøper i spottmarkedet har batterier og inverter i dei land strømmen veksler godt mellom dyr og billig.

Oslo Plasa (Radison Blue) lager is på vinteren og har gratis kjøling på sommeren, litt som gamle jord - kjellere fylt med is. Kansje dei bruker en vanlig fryser fra en fisketråler brukt for å fryse i blokker.

 

Det er jo forskjell på grunnforskning, Hig-Tek, konsumvarer og 30 år gammelt brukbart skrap. Men ikke i hus - bygningsbransjen, det er bare “skrap” med maling på.

Endret 1. januar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Del]

olodun skrev (På 28.12.2020 den 20.18):

Spørsmålet er: hvorfor noen bør invistere i hydrogen?

hvis svaret er, at co2utslippene må kuttes ned til 0 senest i 2050, da er hydrogen ingen løsning, fordi hydrogen er for dyrt for alle utenfor oljeparadiset.

Mener du at Norge bruker mye offentlige midler på hydrogen sammenlignet med andre land? Det ser jeg ingen grunn til å tro. Det er vel satsing på batteribiler vi svir av brorparten av pengene på her i landet, og det er ingenting som tyder på at det endrer seg med det første.

olodun skrev (På 28.12.2020 den 20.18):

hvis svaret er å sysselsette forskere hos sintef, så er det jo en bra ting å holde på med. særlig med penger fra EU.

Hele det grønne skiftet er i stor grad avhengig av offentlig støtte. Store summer blir flyttet over til det formålet, det er villet politikk.

olodun skrev (På 28.12.2020 den 20.18):

Mitt ønsket er et dessert laget av og med hydrogen. Også øl med hydrogen, eller klær med hydrogen. Alt lar seg forske på. Der finns nok flinke søknadsskrivere hos sintef.

Hydrogen er ikke svaret på alt, og det har vel ingen påstått. Spørsmålet er om batterier som energilagring alene kan bringe oss til null-klimautslipp-samfunnet.  En svært aktiv gruppe brukere på forumet er klare til å påstå at hydrogen ikke har noen plass i noe fremtidsscenario, uansett hvordan fremtiden ser ut. Det er selvfølgelig mulig de får rett, kanskje vil batteriene kunne utkonkurrere hydrogen på mellomlang sikt for alle relevante formål. Kanskje vil vi kunne utnytte varmvannet i de tusen hjem til effektiv kortsiktig mellomlagring av energi, og kanskje finner vi andre fantasifulle måter å få til sesonglagring på. De siste årene har denne holdningen dog godt fra skanse til skanse, og dommedagsprofetiene om hydrogenbransjen ikke slått til. Her er siste nytt fra Norge:

https://e24.no/den-groenne-oekonomien/i/zg0oVO/e24s-hydrogenkart-viser-satsinger-over-hele-norge-har-virkelig-tatt-av

At TU nå skriver om hydrogen bør bifalles, mange av oss er interessert i teknologi og norsk industri.

[J-Å]

4 hours ago, Del said:

Hydrogen er ikke svaret på alt, og det har vel ingen påstått. Spørsmålet er om batterier som energilagring alene kan bringe oss til null-klimautslipp-samfunnet. En svært aktiv gruppe brukere på forumet er klare til å påstå at hydrogen ikke har noen plass i noe fremtidsscenario, uansett hvordan fremtiden ser ut. Det er selvfølgelig mulig de får rett, kanskje vil batteriene kunne utkonkurrere hydrogen på mellomlang sikt for alle relevante formål.

Jeg tror du finner svært få som mener at hydrogen ikke har noen plass i fremtiden. Mye vil fortsatt gå til gjødselproduksjon og andre industriprosesser. Men For å holde oss til drivstoff, det å fremstille hydrogen for drivstofformål må ikke forveksles med det å lagre rent hydrogen for bruk som drivstoff.  Det mener jeg bør begrenses til de mest vektkritiske operasjonene, som romraketter og langdistansefly. Mens vi andre steder hvor strømnett eller batterier ikke strekker til kan benytte videreforedlede produkter (ammoniakk, LHOC mm.). 

Endret 1. januar 2021 av J-Å

[Del]

J-Å skrev (1 time siden):

Jeg tror du finner svært få som mener at hydrogen ikke har noen plass i fremtiden. Mye vil fortsatt gå til gjødselproduksjon og andre industriprosesser. Men for å holde oss til drivstoff, det å fremstille hydrogen for drivstofformål må ikke forveksles med det å lagre rent hydrogen for bruk som drivstoff.  Det mener jeg bør begrenses til de mest vektkritiske operasjonene, som romraketter og langdistansefly. Mens vi andre steder hvor strømnett eller batterier ikke strekker til kan benytte videreforedlede produkter (ammoniakk, LHOC mm.). 

Hvorfor klippet du bort den første setningen i sitatet? Forsøk igjen, så kanskje vi unngår slike stråmenn som du presenterer her.

[J-Å]

1 hour ago, Del said:

Hvorfor klippet du bort den første setningen i sitatet? Forsøk igjen, så kanskje vi unngår slike stråmenn som du presenterer her.

Du mener at jeg ikke skulle nevnt gjødsel og andre industriprosesser? Ja, jeg kan godt ta bort det, det endrer ikke poenget mitt. Det som kan være et poeng er at ammoniakk kan brukes både til drivstoff og gjødsel, så her vil det være et overlappende marked.

[Del]

J-Å skrev (7 minutter siden):

Du mener at jeg ikke skulle nevnt gjødsel og andre industriprosesser?

Du må gjerne snakke om det hvis du vil. Men du siterte meg, og klippet bort den setningen som gjorde det klart at mitt utsagn ikke hadde noe med gjødsel og industriprosesser å gjøre. På den måten konstruerte du en situasjon hvor jeg liksom skal ha ment at diverse på forumet ikke mente hydrogen kunne brukes til slike formål, når konteksten jeg ga i første setning (som du bevisst klippet bort) var formålet energilagring. Dette kalles en stråmann, altså å gi inntrykk av at jeg mener noe annet enn jeg mener, og så argumentere mot denne oppkonstruerte situasjonen. Slik debatteknikk er svært ødeleggende for enhver diskusjon, og tjener kun til å skape dårlig stemning og forvirring.

Jeg ser du nå har redigert innlegget, takk for det. Da kan jeg forsøke å svare.

[Del]

J-Å skrev (3 timer siden):

For å holde oss til drivstoff, det å fremstille hydrogen for drivstofformål må ikke forveksles med det å lagre rent hydrogen for bruk som drivstoff.  Det mener jeg bør begrenses til de mest vektkritiske operasjonene, som romraketter og langdistansefly. Mens vi andre steder hvor strømnett eller batterier ikke strekker til kan benytte videreforedlede produkter (ammoniakk, LHOC mm.). 

Hvorfor mener du bruk av hydrogen bør begrenses? Det fremstår som en veldig merkelig påstand for meg. Hva mener du med ikke strekker til?

Endret 1. januar 2021 av Del
typo

[J-Å]

33 minutes ago, Del said:

Hvorfor mener du bruk av hydrogen bør begrenses? 

Det er tre hovedgrunner. 

1) Det er for store tap, det er sløsing med energi. Så lenge vi brenner gass og olje i stasjonære kraftverk bør vi heller bruke tilgjengelig elektrisk kraft til å redusere dette forbruket, og bruke den innsparte oljen og gassen på transportmidler som ikke kan gå på batteri.

2) Det er for dyrt. Mellomlagring av overskuddsenergi bør gjøres med pumpekraft eller lignende. Hvis ikke det er mulig så bør en fortrinnsvis bruke energibærere som ikke trenger å lagres ved eksteme trykk eller temperaturer. 

3) Det er en sikkerhetsrisiko. Spesielt flytende hydrogen brukt på skip er uheldig, fordi det ved en lekkasje vil dannes en iskald sky rundt skipet, som også kan være eksplosiv.

33 minutes ago, Del said:

Hva mener du med ikke strekker til?

Hvis batteriene er så store eller tunge at en ikke kommer frem, eller får med seg lite nyttelast på distansen mellom tilgjengelige lade- eller byttepunkter, så strekker de ikke til.  Strømnett strekker ikke til hvis de ikke kan levere kraftbehovet i et gitt punkt.

Endret 1. januar 2021 av J-Å

[J-Å]

https://www.regjeringen.no/contentassets/0762c0682ad04e6abd66a9555e7468df/hydrogen-i-norge---synteserapport.pdf #page=107

[Del]

J-Å skrev (1 time siden):

Det er tre hovedgrunner. 

1) Det er for store tap, det er sløsing med energi. Så lenge vi brenner gass og olje i stasjonære kraftverk bør vi heller bruke tilgjengelig elektrisk kraft til å redusere dette forbruket, og bruke den innsparte oljen og gassen på transportmidler som ikke kan gå på batteri.

Her blir jeg forvirret. Jeg mener ikke å tillegge deg meninger, men jeg må nesten forsøke å tolke siden dette faktisk er din utdypning av en helt diffus påstand. Mener du fra et prinsipielt standpunkt at all bruk av hydrogen som energibærer/lager i verden må utsettes til det siste gasskraftverket i verden er nedstengt? Hvis ikke er det flott om du gjør et nytt forsøk på å forklare hva du egentlig mener.

J-Å skrev (1 time siden):

2) Det er for dyrt. Mellomlagring av overskuddsenergi bør gjøres med pumpekraft eller lignende. Hvis ikke det er mulig så bør en fortrinnsvis bruke energibærere som ikke trenger å lagres ved eksteme trykk eller temperaturer. 

Nå blir jeg forvirret igjen. Du starter med et kostnadsargument, men så snur du til å snakke om pumpekraft. Mener du at pumpekraft gir rimeligere lagring av energi enn hydrogen overalt i verden nå og i de neste ti årene?

J-Å skrev (1 time siden):

Hvis batteriene er så store eller tunge at en ikke kommer frem, eller får med seg lite nyttelast på distansen mellom tilgjengelige lade- eller byttepunkter, så strekker de ikke til.  Strømnett strekker ikke til hvis de ikke kan levere kraftbehovet i et gitt punkt.

Igjen forstår jeg ikke hvordan du tenker. Det er klart at du kan putte så mange batterier du ønsker på en båt, et fly også for den saks skyld. Med fare for å legge ord i munnen på deg igjen, når du sier ikke strekker til, mener du egentlig at det blir for dyrt?

J-Å skrev (1 time siden):

https://www.regjeringen.no/contentassets/0762c0682ad04e6abd66a9555e7468df/hydrogen-i-norge---synteserapport.pdf #page=107

Her sakser du ut en figur som kun fokuserer på kostnader. Mener du rett og slett at hydrogen ikke kan konkurrere på pris med andre grønne alternativer? Isåfall, hvorfor unngår du å si det med en gang?

Endret 1. januar 2021 av Del
Typo

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Del skrev (29 minutter siden):

Her blir jeg forvirret. Jeg mener ikke å tillegge deg meninger, men jeg må nesten forsøke å tolke siden dette faktisk er din utdypning av en helt diffus påstand. Mener du fra et prinsipielt standpunkt at all bruk av hydrogen som energibærer/lager i verden må utsettes til det siste gasskraftverket i verden er nedstengt? Hvis ikke er det flott om du gjør et nytt forsøk på å forklare hva du egentlig mener.

Nå blir jeg forvirret igjen. Du starter med et kostnadsargument, men så snur du til å snakke om pumpekraft. Mener du at pumpekraft gir rimeligere lagring av energi enn hydrogen overalt i verden nå og i de neste ti årene?

Igjen forstår jeg ikke hvordan du tenker. Det er klart at du kan putte så mange batterier du ønsker på en båt, et fly også for den saks skyld. Med fare for å legge ord i munnen på deg igjen, når du sier ikke strekker til, mener du egentlig at det blir for dyrt?

Her sakser du ut en figur som kun fokuserer på kostnader. Mener du rett og slett at hydrogen ikke kan konkurrere på pris med andre grønne alternativer? Isåfall, hvorfor unngår du å si det med en gang?

Reknet på hvor meget av lasten som verdens største Conteiner - skip måtte ofre til batterimoduler om den seglet fra singapor til rotterdam. Ca 28% av konteinere måtte vere batterier, og da var eg snill. Bunkersoljemotorne har vel en effektivitet på over 55%, så hva dei er villig til å betale for strøm, nei si det.

 

spera hydrogen, ting å tang på gang. Japan som har energimangel er nok på hugget, ca 40 kg pr/m^3 i vanlig omgjevnadstrykk og temperatur (hva det “koster” / prosesssvinn har eg ikke funne ut)

 

https://www.chiyodacorp.com/en/about/story/sustainability/spera-hydrogen.html

 

Om man fant ut en økonomisk måte å lage diamanter på ville det ordnet den kostbare Carbon floken. Diamanter kan jo lagres over alt, heime i blomsterpotte, blomsterbedd, kålåker og diverse.

Endret 1. januar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[J-Å]

36 minutes ago, Del said:

Her blir jeg forvirret. Jeg mener ikke å tillegge deg meninger, men jeg må nesten forsøke å tolke siden dette faktisk er din utdypning av en helt diffus påstand. Mener du fra et prinsipielt standpunkt at all bruk av hydrogen som energibærer/lager i verden må utsettes til det siste gasskraftverket i verden er nedstengt? Hvis ikke er det flott om du gjør et nytt forsøk på å forklare hva du egentlig mener.

1) Vel, regionvis ihvertfall. Det er klart at det er vanskelig å erstatte et gasskraftverk i Australia med kabellevert norsk vannkraft. En viss overlapp mellom teknologier er jo også fornuftig.

36 minutes ago, Del said:

Nå blir jeg forvirret igjen. Du starter med et kostnadsargument, men så snur du til å snakke om pumpekraft. Mener du at pumpekraft gir rimeligere lagring av energi enn hydrogen overalt i verden nå og i de neste ti årene?

2) Nei, jeg sier ganske tydelig at  hvis ikke det er mulig så bør en fortrinnsvis bruke energibærere som ikke trenger å lagres ved eksteme trykk eller temperaturer. Da tenker jeg spesielt på LOHC (For eksempel metylsykloheksan).  Men ammoniakk kan være bra også, for det kan brukes til gjødsel, hvis det ikke blir behov for beredskapsenergien.

36 minutes ago, Del said:

Igjen forstår jeg ikke hvordan du tenker. Det er klart at du kan putte så mange batterier du ønsker på en båt, et fly også for den saks skyld. Med fare for å legge ord i munnen på deg igjen, når du sier ikke strekker til, mener du egentlig at det blir for dyrt?

Vel, båten må jo flyte, og flyet må kunne lette. Men du kan kanskje si at det er et kostnadsspørsmål hvis nyttelasten blir veldig lav.

36 minutes ago, Del said:

Her sakser du ut en figur som kun fokuserer på kostnader. Hvis du rett og slett mener at hydrogen ikke kan konkurrere på pris med andre grønne alternativer? Isåfall, hvorfor unngår du å si det med en gang?

Dette var en helt separat kommentar, hvor jeg siterer fra noe som regjeringen har publisert, da jeg synes det var relevant. Jeg har vel allerede angitt pris i punkt 2.

Endret 1. januar 2021 av J-Å