Yaras planer: Fra gass til (mye) strøm

[Sturle S]

3 hours ago, uname -l said:

Felles for disse hydrogen-haterne er at de kan stå og gnåle i 8 timer i strekk om hvor forferdelig det er med hydrogen, men med en gang man spør hva som er alternativene for strømlagring så blir det tyst eller det veives med arma om lunkent vann(irrelevant), batterier og pumpe luft inn i høl i bakken. Samtidig krysser de fingrene for at ingen tar frem penn og papir og begynner å regne på bløffmakeriet.

Ehm, fortell meg om eitt einaste lager for hydrogen som overgår det største lageret for komprimert luft.  Eller det største batteriet.  Eller det største svinghjullageret!

 

Teknologien finst, men talet på operative hydrogenlager i verda som kan levere straum attende til nettet i minst ein time er null.  Mange har rekna på det.  Økonomien er horribel med 20% verknadsgrad.  Difor vert det ikkje gjort.  Finn fram penn og papir sjølv og rekn på det.  Det finst ingen teoretisk sjanse for at noko slikt skal kunne løne seg.  Difor vert det ikkje gjort.  Du treng betre verknadsgrad.  Eit hydrogenlager med ei 1 MW linje må ta imot kraft på full kapasitet i 5 timar for å kunne levere i 1 time.  Det gjev ikkje meining å omtale hydrogen som lagring på linje med batteri eller trykkluft, for ingen lagringsteknologi har so dårleg verknadsgrad frå straum til straum.  For at det skal løne seg må staumprisen når straumen skal leverast vere minst 500% høgare enn den låge prisen når straumen skal lagrast, og det må skje ofte nok og med god nok margin til at investeringa kan betalast.

Quote

Én uke med batterireserve for en husstand koster rundt 2 mill. Et bensinaggregat koster 5000 kroner. Det er den himmelropende forskjellen mellom barnehagen og den virkelige verden.

Prøv ei veke med hydrogenreserve for ein husstand!  Kaboom!  Uansett er ei veke urealistisk mykje.  For tilfeldig fornybar energi, kjernekraft og liknande er det nokre få timar lagring som trengst.  Til lagring over lenger tid har vi til dømes vassmagasin og biomasse.  Det er den verkelege verda.  Eit system basert utelukkande på tilfeldige kjelder er vanskeleg.

Endret 9. desember 2020 av Sturle S

[P. Tuvnes]

Industrien svikter

Yara og Norcem er blitt klimahysteriske når de ønsker å redusere utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2 i luften med hjelp av subsidier fra staten. Industrien skal produsere nyttige varer som gir inntekter og et skattbart overskudd til staten, - ikke omvendt; at industrien skal subsidieres av oss skattebetalere med tåpelige såkalte klimatiltak, som ikke vil ha noen målbar effekt på hverken global temperatur eller klima. Bortkastede penger. Deres ingeniører og ledere synes å ha manglende kjennskap til naturlover og termodynamikk, som er avgjørende for å forstå hva som bestemmer klimaet på jorden, - og det er ikke CO2, men effektiv solinnstråling til hav og jord bestemt av varierende solstråling, kosmisk stråling, skydekke, endringer i havet og over 100 andre faktorer. Klimahysterikere stoler på det politiske FNs klimapanel IPCC, som i en rapport faktisk modellerer jorden som flat (AR5 WG1 ch. 2 fig. 2.11, sjekk selv) for å forklare en kvasivitenskapelig mekanisme for global oppvarming med enslags ekstra oppvarmende ”tilbakestrålingsmekanisme” fra atmosfæren i tillegg til solen. I år har globale CO2 utslipp gått ned med 7 % på grunn av Corona-nedstegning i industrien, uten at dette har gitt seg utslag på CO2 totalt i luften eller global temperatur eller klima. Det viser at CO2 har null målbar virkning. Jeg anbefaler følgende bøker for å forstå den klimahysteriske galskapen: Kent Andersen: ”Klima – Antiklimaks” og Gregory Wrightstone: ”Motvekt – Fakta om klima”.

 

[uname -i]

Sturle S skrev (6 timer siden):

Ehm, fortell meg om eitt einaste lager for hydrogen som overgår det største lageret for komprimert luft.  Eller det største batteriet.  Eller det største svinghjullageret!

For en som gjentatte ganger krever fengselsstraff for å promotere hydrogen med dårlig virkningsgrad så er det en smule ironisk at trykkluft ikke er noe bedre. Anlegget i Tyskland ligger på 42% som ikke er veldig langt unna hydrogen. Forskjellen er at potensialet for trykkluft er lite med nedlagte saltgruver. Og nedlagte kullgruver er på tankestadiet mye pga. faren for lekkasjer, strukturelle brudd og at luft under høyt trykk og temperatur kan føre til en ukontrollerbar brann. Ikke spesielt miljøvennlig det. Å begynne å grave ut til formålet er selvfølgelig ren utopi og bare aktuell tanke for folk som jevnlig havner i luksusfellen.

Sturle S skrev (6 timer siden):

Økonomien er horribel med 20% verknadsgrad. 

20% er feil. Såvidt jeg husker så har du dette fra et eller annet pilotprosjekt og i ettertid har du lukket øyne og ører for all annen informasjon.

Sturle S skrev (6 timer siden):

Det finst ingen teoretisk sjanse for at noko slikt skal kunne løne seg. 

Man trenger minst 2,5 ganger forskjeller i pris for å forsvare råvarekostnadene. Og det vil komme om målet for Europa er at mesteparten av elektrisiteten produseres fra sol og vind. Det vil bli enorme forskjeller i tilbud og etterspørsel. Du har et tunnelsyn på virkningsgrad. Tenk at A har 98% virkningsgrad til kost X og B har 99% virkingsgrad med kost 100X. Og at det var dine og ikke alle andres penger som skulle finansiere disse dogmatiske teoriene dine.

Og når det gjelder kapitalkost så er det en bitteliten brøkdel av batterier.

Sturle S skrev (6 timer siden):

Til lagring over lenger tid har vi til dømes vassmagasin og biomasse.  Det er den verkelege verda.  Eit system basert utelukkande på tilfeldige kjelder er vanskeleg.

Vi har for eksempel mange ting.  Vannkraft er begrenset og det fungerer ikke som et ordentlig batteri siden vi ikke kan velge å fylle magasinene når vi ønsker. De vil bli enda mer begrenset i fremtiden når Europa skal fjerne alt som ikke er fornybart og samtidig øke etterspørselen kraftig ved å elektrifisere alt mulig.

[Kahuna]

uname -l skrev (25 minutter siden):

20% er feil. Såvidt jeg husker så har du dette fra et eller annet pilotprosjekt og i ettertid har du lukket øyne og ører for all annen informasjon.

Opplys oss da. Har du et eksempel på et 'hydrogenbatteri'? Ta gjerne med virkningsgrad, installert effekt, lagringskapasitet og hvorvidt det er i produksjon.

[uname -i]

Kahuna skrev (9 minutter siden):

Opplys oss da. Har du et eksempel på et 'hydrogenbatteri'? Ta gjerne med virkningsgrad, installert effekt, lagringskapasitet og hvorvidt det er i produksjon.

Før den første oljeplattformen var på plass i verden, måtte noen bevise at oljeplattformer lønte seg på bakgrunn av allerede eksisterende oljeplattformer? Er det måten man drar samfunnet videre på? 

Her har man 35% som er 75% mer enn det Sturle opererer med.

https://www.nrel.gov/docs/fy19osti/73520.pdf

Her har man 47%

https://www.sciencedirect.com/topics/engineering/round-trip-efficiency#:~:text=The round trip efficiency of,only 47% [2].

 

Og til slutt så kan virkningsgraden og økonomien i prosjektet ytterlige forbedres ved utnyttelse av spillvarme. Produsert oksygen har også en verdi.

 

[HF-]

uname -l skrev (15 minutter siden):

Før den første oljeplattformen var på plass i verden, måtte noen bevise at oljeplattformer lønte seg på bakgrunn av allerede eksisterende oljeplattformer? Er det måten man drar samfunnet videre på? 

Her har man 35% som er 75% mer enn det Sturle opererer med.

https://www.nrel.gov/docs/fy19osti/73520.pdf

Her har man 47%

https://www.sciencedirect.com/topics/engineering/round-trip-efficiency#:~:text=The round trip efficiency of,only 47% [2].

 

Og til slutt så kan virkningsgraden og økonomien i prosjektet ytterlige forbedres ved utnyttelse av spillvarme. Produsert oksygen har også en verdi.

 

Fine plansjer, har du et faktisk anlegg å vise til? 

[uname -i]

HF- skrev (11 minutter siden):

Fine plansjer, har du et faktisk anlegg å vise til? 

OK, så du mener man ikke skal bygge noe nytt med begrunnelse at det ikke eksisterer fra før. Det hørtes jo fremtidsrettet ut.

[HF-]

uname -l skrev (25 minutter siden):

OK, så du mener man ikke skal bygge noe nytt med begrunnelse at det ikke eksisterer fra før. Det hørtes jo fremtidsrettet ut.

"20% er feil" sa du. Kom gjerne med dokumentasjon

[uname -i]

HF- skrev (30 minutter siden):

"20% er feil" sa du. Kom gjerne med dokumentasjon

Det har jeg gjort. Man har elektrolyse med 80% virkningsgrad og brenselsceller med 60% elektrisk virkningsgrad. Resten er matematikk og ingeniørarbeid som ligger til grunn før man beslutter noe.

Jeg begynner å bli litt lei av den tafatte argumentasjonen om at X ikke er mulig fordi X ikke allerede finnes. Det er tvilsomt om du og andre anvender den samme filosofien på andre områder.

Edit: Der har jeg også sett hvor Sturle har funnet fasit på all fremtidig hydrogenlagring. Et snart 20 år gammerl prosjekt på Utsira hvor de brukte en brenselscelle med 17-18% virkningsgrad. Dette er nivået man forventer fra denne personen.

Endret 9. desember 2020 av uname -l

[Sturle S]

2 hours ago, uname -l said:

For en som gjentatte ganger krever fengselsstraff for å promotere hydrogen med dårlig virkningsgrad så er det en smule ironisk at trykkluft ikke er noe bedre. Anlegget i Tyskland ligger på 42% som ikke er veldig langt unna hydrogen.

42% er dobbelt so bra som hydrogen!  Huntorf er meir enn 40 år gammalt og er diabatisk.  Moderne diabatiske system, som McIntosh plant i Alabama (2860 MWh) ligg på over 50% verknadsgrad.  Nyare adiabatiske system klarer 70% verknadsgrad.  Nær isotermiske system kan klare 95%-100% verknadsgrad, men dei er førebels på forsøksstadiet.

2 hours ago, uname -l said:

Forskjellen er at potensialet for trykkluft er lite med nedlagte saltgruver. Og nedlagte kullgruver er på tankestadiet mye pga. faren for lekkasjer, strukturelle brudd og at luft under høyt trykk og temperatur kan føre til en ukontrollerbar brann. Ikke spesielt miljøvennlig det. Å begynne å grave ut til formålet er selvfølgelig ren utopi og bare aktuell tanke for folk som jevnlig havner i luksusfellen.

Det er veldig mykje enklare å finne eigna holrom til lagring av trykkluft enn til lagring av hydrogen.  Ein lekkasje på berre 4 µg/s hydrogen er nok til å vedlikehalde ein brann.  Samlar det seg opp fleire gram i eit holrom saman med luft, kan det eksplodere.

2 hours ago, uname -l said:

20% er feil. Såvidt jeg husker så har du dette fra et eller annet pilotprosjekt og i ettertid har du lukket øyne og ører for all annen informasjon.

På Utsira klarde dei 18%.  Dette splitter nye anlegget på 10 MW har ei total verknadsgrad på 21,6%.  Eg veit ikkje om noko betre:

https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-anlegg-for-gronn-hydrogenproduksjon-har-apnet/489127

2 hours ago, uname -l said:

Man trenger minst 2,5 ganger forskjeller i pris for å forsvare råvarekostnadene. Og det vil komme om målet for Europa er at mesteparten av elektrisiteten produseres fra sol og vind. Det vil bli enorme forskjeller i tilbud og etterspørsel. Du har et tunnelsyn på virkningsgrad. Tenk at A har 98% virkningsgrad til kost X og B har 99% virkingsgrad med kost 100X. Og at det var dine og ikke alle andres penger som skulle finansiere disse dogmatiske teoriene dine.

Tenk deg om.  Batterisystem er so billige at folk kjøper dei privat.  100% av alle hydrogen-forsøk er offentleg finansiert.  Det finst ikkje eit einaste kommersielt prosjekt.  Er alle som investerer ekte pengar i energilagring under påverknad av mine "dogmatiske teoriar", eller kan du ha rekna feil her?

 

Du må som sagt ha 5-gongaren i prisskilnad mellom høg og låg pris for ikkje å tape pengar på den dårlege verknadsgrada åleine.  Det skjer ikkje ofte.  Med pumpekraft går du med greitt overskot med berre 20% prisskilnad.  I konkurranse med mange andre lagringsteknologiar, ender hydrogenopplegget med å ikkje verte brukt.  Då har dei berre kostnadar og ingen inntekter.

 

Tyskland kan fint produsere 90% av krafta med sol og vind i dag utan å installere meir lagringskapasitet enn dei allereie har.  På grunn av mykje lite regulerbar kol- og kjernekraft har dei allereie plenty reguleringskapasitet i form av m.a. pumpekraft.  9,3% av årets kraftproduksjon i Tyskland er frå biomasse som godt kan lagrast.

2 hours ago, uname -l said:

Og når det gjelder kapitalkost så er det en bitteliten brøkdel av batterier.

 

Oksedrit.  Ei brenselcelle på 100 kW kostar like mykje som eit batteri på 100 kWh.  For hydrogen kjem elektrolysør og tankar i tillegg.  Då skal du ha veldig store og billige før kapitalkostnaden pr kWh lagringskapasitet vert lågare.  Problemet er at store, billige og sikre tankar ikkje finst og ingen vil ha dei i sitt nabolag pga eksplosjonsfaren.  Hydrogen er veldig dyrt å lagre.  Industrien gjer det ikkje.

2 hours ago, uname -l said:

Vi har for eksempel mange ting.  Vannkraft er begrenset og det fungerer ikke som et ordentlig batteri siden vi ikke kan velge å fylle magasinene når vi ønsker. De vil bli enda mer begrenset i fremtiden når Europa skal fjerne alt som ikke er fornybart og samtidig øke etterspørselen kraftig ved å elektrifisere alt mulig.

Med pumpekraft kan vi fylle magasina når vi ynskjer.  Pumpekraft har verknadsgrad på 85% eller betre, og er billigare enn det meste, men sjølv pumpekraft er lite lønsamt i dagens marknad.  Kraftprisane er for stabile til det, og sjølv i Tyskland har fleire pumpekraftverk vorte nedlagde dei siste åra.  I Noreg brukar vi pumpekraft stort sett berre der vi kan bruke pumper til å pumpe vatn frå eit magasin med avgrensa kapasitet til eit litt høgare magasin med mykje betre kapasitet.

[Sturle S]

1 hour ago, uname -l said:

Det har jeg gjort. Man har elektrolyse med 80% virkningsgrad og brenselsceller med 60% elektrisk virkningsgrad. Resten er matematikk og ingeniørarbeid som ligger til grunn før man beslutter noe.

Kan du då forklare kvifor sjølv nye anlegg, som det i Japan, har so mykje dårlegare verknadsgrad?  Er japanske ingeniørar fullstendig talentlause?

Quote

Edit: Der har jeg også sett hvor Sturle har funnet fasit på all fremtidig hydrogenlagring. Et snart 20 år gammerl prosjekt på Utsira hvor de brukte en brenselscelle med 17-18% virkningsgrad. Dette er nivået man forventer fra denne personen.

Nytt eventyr, ser eg.  Manglar berre eit troll, eller er deg meg?  Brenselcella på Utsira hadde mykje betre verknadsgrad enn det.  Når du summerer alle tap frå alt frå vasspumping og reinsing, elektrolysør, komprimering av hydrogen, reinsing av luft osb vart den totale verknadsgrada på 18% frå straum levert inn til straum levert ut.  Systemet er ikkje berre ei brenselcelle der hydrogenet oppstår av seg sjølv.

Endret 10. desember 2020 av Sturle S

[Kahuna]

uname -l skrev (9 timer siden):

Før den første oljeplattformen var på plass i verden, måtte noen bevise at oljeplattformer lønte seg på bakgrunn av allerede eksisterende oljeplattformer? Er det måten man drar samfunnet videre på? 

Her har man 35% som er 75% mer enn det Sturle opererer med.

https://www.nrel.gov/docs/fy19osti/73520.pdf

Her har man 47%

https://www.sciencedirect.com/topics/engineering/round-trip-efficiency#:~:text=The round trip efficiency of,only 47% [2].

 

Og til slutt så kan virkningsgraden og økonomien i prosjektet ytterlige forbedres ved utnyttelse av spillvarme. Produsert oksygen har også en verdi.

 

Det var ikke det jeg spurte om, du viser ikke til noen konkrete eller planlagte anlegg her. Bare 'papir'.

uname -l skrev (7 timer siden):

Jeg begynner å bli litt lei av den tafatte argumentasjonen om at X ikke er mulig fordi X ikke allerede finnes. Det er tvilsomt om du og andre anvender den samme filosofien på andre områder.

Problemet er at *du* og enkelte andre argumenterer som om X allerede var bygget, eller i det minste at vi andre bare må akseptere som faktum at X er en realitet og ikke bare luftige planer.

 

[uname -i]

Sturle S skrev (12 timer siden):

Med pumpekraft går du med greitt overskot med berre 20% prisskilnad.  I

Det hørtes jo veldig lønnsomt ut.

Sturle S skrev (12 timer siden):

 

Med pumpekraft kan vi fylle magasina når vi ynskjer.  Pumpekraft har verknadsgrad på 85% eller betre, og er billigare enn det meste, men sjølv pumpekraft er lite lønsamt i dagens marknad.  Kraftprisane er for stabile til det, og sjølv i Tyskland har fleire pumpekraftverk vorte nedlagde dei siste åra.  I Noreg brukar vi pumpekraft stort sett berre der vi kan bruke pumper til å pumpe vatn frå eit magasin med avgrensa kapasitet til eit litt høgare magasin med mykje betre kapasitet.

Ikke så lønnsomt allikvel nei.

[uname -i]

Sturle S skrev (12 timer siden):

Kan du då forklare kvifor sjølv nye anlegg, som det i Japan, har so mykje dårlegare verknadsgrad?  Er japanske ingeniørar fullstendig talentlause?

Har du en link til at det er 21,6% virkningsgrad på Fukushima-anlegget? Klarer ikke å finne det selv.

Ellers er denne teknologien i rivende utvikling med brenselceller under utvikling med veldig høy virkningsgrad. Dette blir litt som at fasit for elbiler ble satt i 2005 hvor man bare hadde Buddy.

[oophus]

Hvis formålet er strøm som dagens gasskraftverk, så utnytter man jo heller ikke PEM som regel, da vil SOFC være et bedre valg stort sett med generelt høy potensiell "round trip" effektivitet, og mange trur ombygde gasskraftverk som idag foregår til å takle mer og mer H2 innhold over tid vil skiftes totalt til SOFC kraftverk som ei god backup generator til andre systemer. HHV effektiviteten til SOFC kan ofte være over 90%. 

https://www1.eere.energy.gov/hydrogenandfuelcells/pdfs/30535aw.pdf
https://www.osti.gov/servlets/purl/1513461
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364032119302928

In the case of water electrolysis, Gibbs free energy represents the minimum work necessary for the reaction to proceed, and the reaction enthalpy is the amount of energy (both work and heat) that has to be provided so the reaction products are at the same temperature as the reactant (i.e. standard temperature for the values given above). Potentially, an electrolyzer operating at 1.48 V would be 100% efficient.
https://en.wikipedia.org/wiki/Electrolysis_of_water

Nok å forske på her, og det å se på Utsira som en fasit blir tøys og tull. 

Endret 10. desember 2020 av oophus

[Kahuna]

oophus skrev (13 minutter siden):

Nok å forske på her, og det å se på Utsira som en fasit blir tøys og tull.

Utsira var et *konkret* anlegg som nå er nedlagt. Du har tidligere vist til et pilot-anlegg i Italia, hvordan går det med det? Nedlagt det og? Har du kanskje noen andre *konkrete* anlegg å vise til som kan vise til høy effektivitet? Eller i det minste en planlagt anlegg som har kommet så langt i prosessen at vi med høy grad av sikkerhet kan si at det vil bli fullført? Gjerne et hvor vi kan forvente drift ut over støtteperioden.

 

[oophus]

Kahuna skrev (56 minutter siden):

Utsira var et *konkret* anlegg som nå er nedlagt. Du har tidligere vist til et pilot-anlegg i Italia, hvordan går det med det? Nedlagt det og? Har du kanskje noen andre *konkrete* anlegg å vise til som kan vise til høy effektivitet? Eller i det minste en planlagt anlegg som har kommet så langt i prosessen at vi med høy grad av sikkerhet kan si at det vil bli fullført? Gjerne et hvor vi kan forvente drift ut over støtteperioden.

INGRID prosjektet var et demonstrasjonsprosjekt med ei slutt-dato fastsatt til Mars 2017 med start for prosjektet (på papiret) i 2012. Det er lagt ned fordi det var poenget hele veien. 
INGRID prosjektet testet først og fremst et "Solid-State Hydrogen Storage" og oppnådde selv der høyere effektivitet enn på Utsira, og prosjektet skulle simulere at Italia lå ved >25-30% RE i nettet. Hydrogenlageret hadde ei kapasitet i året på 1,13GWh og fungerte ganske bra med 3% tap gjennom lagringsprosessen til "solid-state". 

Hele systemet ble brukt for å lade elbiler, morsomt nok på en stasjon med 120kW kapasitet.  Rest energi i form av hydrogen, ble sendt tilbake inn i gassnettet, så det var et litt mer komplekst prosjekt enn kun det å se på totalteffektivitet. Prosjektet kunne kjørt 3 tilsvarende enegilagre til på samme system, så mye energi ble kastet bort her siden mye hydrogen ble omgjort til metan/naturgass igjen og sendt inn igjen i gassnettet fremfor å lade elbilene. 

Investeringene mot prosjektet ble kalkulert til å være tilbakebetalt innen 5-6 år og prosjektet ble merket som ei suksess, spesielt grunnet dataene de fikk ut fra det mot formålet der man har over 25-30% RE i nettet.

Pågående prosjekter ligger nok greit under teppet for å holde konkurransen i sjakk. Slike ting utvikles for å eksporteres, og det lønner seg ikke å avsløre slike tall og data mens konkurransen i høy grad foregår. 

Moralen er uansett: Det å bruke Utsira som en fasit er og har alltid vært håpløst. Samt SOFC er rimelig nytt uten at det er testet i skala enda, litt som PEM elektrolyse der de største prosjektene ute kun har vært opp mot 2MW. Det er kun Alkaline man har hatt prosjekter opp i 100MW skalaen, og det er ved slike størrelsesordninger man virkelig ser kostnadskutt - spesielt nå i starten - igjen. 

Endret 10. desember 2020 av oophus

[bruker-540634]

Fortsett å bruk gass, det er miljøvennlig og støtter opp under norsk oljeindustri.

[Kahuna]

oophus skrev (2 timer siden):

INGRID prosjektet var et demonstrasjonsprosjekt med ei slutt-dato fastsatt til Mars 2017 med start for prosjektet (på papiret) i 2012. Det er lagt ned fordi det var poenget hele veien. 
INGRID prosjektet testet først og fremst et "Solid-State Hydrogen Storage" og oppnådde selv der høyere effektivitet enn på Utsira, og prosjektet skulle simulere at Italia lå ved >25-30% RE i nettet. Hydrogenlageret hadde ei kapasitet i året på 1,13GWh og fungerte ganske bra med 3% tap gjennom lagringsprosessen til "solid-state". 

Hele systemet ble brukt for å lade elbiler, morsomt nok på en stasjon med 120kW kapasitet.  Rest energi i form av hydrogen, ble sendt tilbake inn i gassnettet, så det var et litt mer komplekst prosjekt enn kun det å se på totalteffektivitet. Prosjektet kunne kjørt 3 tilsvarende enegilagre til på samme system, så mye energi ble kastet bort her siden mye hydrogen ble omgjort til metan/naturgass igjen og sendt inn igjen i gassnettet fremfor å lade elbilene. 

Investeringene mot prosjektet ble kalkulert til å være tilbakebetalt innen 5-6 år og prosjektet ble merket som ei suksess, spesielt grunnet dataene de fikk ut fra det mot formålet der man har over 25-30% RE i nettet.

Pågående prosjekter ligger nok greit under teppet for å holde konkurransen i sjakk. Slike ting utvikles for å eksporteres, og det lønner seg ikke å avsløre slike tall og data mens konkurransen i høy grad foregår. 

Moralen er uansett: Det å bruke Utsira som en fasit er og har alltid vært håpløst. Samt SOFC er rimelig nytt uten at det er testet i skala enda, litt som PEM elektrolyse der de største prosjektene ute kun har vært opp mot 2MW. Det er kun Alkaline man har hatt prosjekter opp i 100MW skalaen, og det er ved slike størrelsesordninger man virkelig ser kostnadskutt - spesielt nå i starten - igjen. 

Så mye tekst og likevel 'glemmer' du å nevne pris, effektivitet, effekt og kapasitet.

[oophus]

Kahuna skrev (1 minutt siden):

Så mye tekst og likevel 'glemmer' du å nevne pris, effektivitet, effekt og kapasitet.

Svaret på hvorfor slikt er vanskelig å finne fra  pågående prosjekter er i teksten du ikke gadd lese.