Jump to content
Guest c2255...c15

Nervøs for å trene på senter

Recommended Posts

Guest c2255...c15

I morgen skal jeg ha min første treningstime på et senter. Skal være sammen med en personlig trener. Jeg har ikke venner eller noen andre jeg kan trene med. Jeg skal også innrømme at jeg sliter litt med at treneren er mann (jeg har dårlig erfaring med menn), men jeg turte ikke spørre om en kvinnelig personlig trener. Føler det hadde vært lettere å prate med en kvinne om kompleksene mine. 

Jeg er så jævla nervøs. Livredd. Jeg sliter med sosial angst og depresjon og full forbaska pakke, jeg hater hvordan jeg ser ut og jeg takler ikke kroppen min. Målet med treningen er et sunnere liv, da jeg er ganske overvektig, jeg har en BMI på 33, og fint lite av det er muskler. Jeg er en dame som kvinner ser på og tenker "jeg er sååå glad jeg ikke ser slik ut". Det gjør det vanskelig for meg at jeg er stygg, og i tillegg tjukk. Men det siste prøver jeg å gjøre noe med (er tjukk på grunn av inaktivitet og overspising, holder på å ta tak i sistenevnte også). 

Hvordan komme over denne frykten? Jeg sitter klar til å sende melding til treneren for å si at jeg er syk og bare droppe hele planen. Samtidig vil jeg så gjerne dette. Jeg liker å bruke kroppen min, vil bli sterk, vil mestre noe. Jeg kan dagdrømme om trening og det å bli sterk. Fokuset mitt er ikke overfladisk, selv om jeg gjerne vil ha en fin kropp, men min erfaring gjennom livet er at jeg er uansett aldri fornøyd med hvordan kroppen ser ut - var ikke det når jeg var slank heller. Så målet er rett og slett å få en normal fettprosent og en sterk kropp. 

Men jeg er redd jeg kan slite med å mestre dette. Jeg har valgt et senter med fin atmosfære og godt rykte, så det trygger meg litt. Jeg er redd for å bli glodd på, at noen skal filme meg mens jeg trener og gjøre narr av meg, redd for at noen skal le, og jeg så klart redd for å gjøre feil, noe jeg sannsynligvis garantert kommer til å gjøre før eller siden, det er jo en del av jobben, feile og prøve igjen. En strategi jeg har tenkt å bruke er å ikke se på noen i det hele tatt. Ikke observere hvem menneskene i rommene er, samtidig strider dette helt imot min "natur", fordi jeg er vandt til å gjøre dette for å ha kontroll, i tilfelle noen jeg kjenner skulle dukke opp. Da unngår jeg vedkommende så langt det lar seg gjøre, jeg er typen som går ut av butikken selv om jeg er midt i handlinga om jeg ser noen jeg kjenner. Men hva annet kan jeg tenke eller gjøre når det koker som verst i hodet? Jeg blir til tider fysisk dårlig også, i form av at det brenner i hodet og i brystet, prikker i armer og bein, jeg blir svimmel, økt puls og en enorm trang til å bare gråte. Så om dette skjer må jeg nok bare gå derifra. Men jeg kan klare å snu det med tankene, bare jeg vet hva jeg skal tenke. 

Setter enorm pris på råd og tips. Jeg vil ikke rote til det her, jeg vil ta vare på meg selv, vil ikke være selvdestruktiv og et offer for mine egne tanker lenger. Jeg vil bli frisk og leve, ikke bare eksistere. 

Anonymous poster hash: c2255...c15

Share this post


Link to post

Jeg sitter bare å ønsker at dette greier du. Bare tenk at trene er noe du bør gjøre og at du har lyst å gjøre det på et treningssenter. Du skal bare inn der å lære øvelsene og sette opp et treningsprogram. Og treneren skal bare veilede deg igjennom det. Vil bare ønske deg lykke til håper du gjør det!

  • Like 3

Share this post


Link to post

Det er jo kjempebra at du ser det selv og tar initiativ til å legge om kostholdet og bli sunn gjennom trening.

Flesteparten som trener på et treningsstudio trener jo for å gå ned i vekt/legge på seg muskler så det bør du ikke tenke på, det er nok flere som heller tenker på at er supert for den personen som vil gjøre noe med det.

Du trenger heller ikke å mestre trening for å dra på et trenningssenter for å få et sunnere liv, det er jo alltid de som er muskelbunter, selv kvinnfolk som legger ann muskler.

Jeg veide selv 120kg (mann) og selv om jeg kom meg ned til 110kg så var jeg også paranoid for at folk glana på meg med de samme tankene, men jeg klarte å overkomme det og det gjør du også med tid.

Det er derfor viktig å kutte ned på alt søtt, og alt som du klarer å kutte ned på som gjelder karbohydrater og gå daglige turer på gjerne 30 min - 60 min.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest 9f86f...c39

Jeg er M31, har en BMI på rett over 50 (162KG), og jeg går på treningssenter, i tillegg til at jeg prøver å endre kosthold osv..

I begynnelsen slet jeg med at alle andre på senteret var i bedre form (utseendemessig, ikke prestasjonsmessig). Så jeg byttet fra treningssenteret som var ansett som mainstream i byen, til et mindre et med færre, mer hverdags-folk, og som ikke ser ut som de døgner på treningssenteret.

Etter at jeg byttet ble alt mye enklere. Jeg ble også mer og mer bevist på at alle som drar og trener er der for å fikse på sin egen kropp, og de bryr seg ikke om hva du som enkeltperson gjør. De kan til og med komme med skryt hvis de ser du utvikler deg positivt.

Et lite tips: Sjekk om kommunen din har en frisklivssentral, det var der jeg fikk motivasjon og informasjon til å gjøre noe med min kropp. Og det er gratis!

 

Anonymous poster hash: 9f86f...c39

Share this post


Link to post

Jeg vil legge til at jeg tror det kan være lurt å gå en liten tur de fleste dagene som du ikke trener. Slik at du får litt aktivitet nesten hver dag.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Dette fikser du, de fleste PT er nok veldig hyggelige mennesker, som lytter til deg og tilpasser treningsopplegget etter hva du ønsker og takler. Tenker egentlig at det å bruke PT i starten er kjempesmart, da lærer du hvordan gjøre øvelser og apparater riktig, og du trenge rikke være redd for å drite deg ut. 

Masse lykke til, det går så bra så!

  • Like 3

Share this post


Link to post

Først, ikke bry deg om hva andre tenker, mest sannsynlig er at ingen legger merke til deg i treningssenteret det er jo til tross alt stedet hvor man skal komme i form. Tror du ville møtt langt flere dømmende blikk hvis du dro til Burger King. 

Gi han mannlige treneren en sjanse, du kan sikkert bytte til en annen hvis du føler at noe ikke stemmer. Men husk at disse er profesjonelle folk og at du ikke er den første og ikke den siste som trenger hjelp. 

Lykke til, dette skal gå bra. 

  • Like 3

Share this post


Link to post
Gjest c2255...c15 skrev (1 time siden):

Men jeg er redd jeg kan slite med å mestre dette. Jeg har valgt et senter med fin atmosfære og godt rykte, så det trygger meg litt. Jeg er redd for å bli glodd på, at noen skal filme meg mens jeg trener og gjøre narr av meg, redd for at noen skal le, og jeg så klart redd for å gjøre feil, noe jeg sannsynligvis garantert kommer til å gjøre før eller siden, det er jo en del av jobben, feile og prøve igjen. En strategi jeg har tenkt å bruke er å ikke se på noen i det hele tatt. Ikke observere hvem menneskene i rommene er, samtidig strider dette helt imot min "natur", fordi jeg er vandt til å gjøre dette for å ha kontroll, i tilfelle noen jeg kjenner skulle dukke opp. Da unngår jeg vedkommende så langt det lar seg gjøre, jeg er typen som går ut av butikken selv om jeg er midt i handlinga om jeg ser noen jeg kjenner. Men hva annet kan jeg tenke eller gjøre når det koker som verst i hodet? Jeg blir til tider fysisk dårlig også, i form av at det brenner i hodet og i brystet, prikker i armer og bein, jeg blir svimmel, økt puls og en enorm trang til å bare gråte. Så om dette skjer må jeg nok bare gå derifra. Men jeg kan klare å snu det med tankene, bare jeg vet hva jeg skal tenke. 

Setter enorm pris på råd og tips. Jeg vil ikke rote til det her, jeg vil ta vare på meg selv, vil ikke være selvdestruktiv og et offer for mine egne tanker lenger. Jeg vil bli frisk og leve, ikke bare eksistere.

Jeg er usikker på hvor mye jeg kan være til hjelp med dette. Mange av oss har en slik overdreven frykt for å være i det offentlige rom eller i et rom sammen med en gruppe mennesker. Jeg tenker at du bare må tenke at frykten ikke skal styre deg. Du kan være på butikken selv om der er noen du kjenner. Og på samme måte så kan du være på treningsstudio selv om du kjenner noen der. Prøv å tenk gjennom denne situasjonen, du er der og trener og en du kjenner kommer, det går helt fint.

Edited by Svein M
  • Like 1

Share this post


Link to post

Dessverre kjenner eg meg ein del att når det gjeld å føle seg som ein idiot i sosiale situasjonar som ein ikkje føler/trur at ein meistrar. Men det er også slik at ein har lett for å tru at alle står og ser på ein, medan realiteten er at ein ikkje skil seg så mykje ut som ein trur og at folk har heilt andre ting å tenkje på enn korleis du måtte sjå ut eller oppføre deg. I mange tilfelle trur eg at kvinner er meir dømmande og opptekne av utsjånad enn menn, og trenaren din har (eller bør ha) eit profesjonelt forhold til det å jobbe med folk med ulike kroppar, ferdigheiter eller kjønn. Eg meiner at du bør gje han ein sjanse, og så får du heller vurdere korleis det gjekk etterpå. Slapp av, tenk at dagen kjem, dagen går og at verda ikkje går under uansett korleis det måtte gå på treninga. Eg ynskjer deg masse lukke til! 🙂

Edited by torbjornen

Share this post


Link to post
Guest c2255...c15

Takk for støttende og velmente ord. Jeg håper jeg tør å møte opp. Sitter fortsatt på gjerdet og vurderer sterkt å sende treneren min en melding. Jeg er så jævla nervøs og redd, men skal ta til meg det dere skriver. Forhåpentligvis klarer jeg å gjennomføre det, samt komme inn i en regelmessig treningsrutine. 

Anonymous poster hash: c2255...c15

Share this post


Link to post

Kjempebra at du tar initiativ til å begynne å trene og har bestilt time hos PT. Jeg forstår fullt og godt at det kan være sjenerende med en mann som PT, når du selv er en kvinne, men jeg tviler sterkt på at det skal ha noe å si. PTer er ansatte og vil ha et profesjonelt forhold til deg, og kommer til å være støttende og forstående mtp. deg og din situasjon.

Jeg har vært borti 4 forskjellige PTer gjennom tidene, alle har hatt en positiv innstilling, og jeg tviler ikke et sekund på at de bare vil hjelpe deg med å utvikle deg. Jeg er ikke ekstremt overvektig selv, men det har ingenting å si. Selvsagt må de tilpasse seg til deg og din situasjon, fordi det er jobben deres 🙂

Når jeg begynte på treningssenter var det første vennen min sa at her dømmer ingen hverandre. Om du er feit eller tynn, stygg eller fin så er det ingen som bryr seg, alle er her for en grunn. Ikke for å mobbe, men for å jobbe med seg selv. Jeg kan si at jeg har levd etter denne regelen på senteret; jeg dømmer ingen. Selvfølgelig kan jeg observere og tenke "wow han er sterk, slik har jeg også lyst å bli", og ellers er jeg glad på andre sine vegne ved at de tar tak i livet sitt, på samme måte som at jeg er fornøgd med at jeg også tar tak i livet mitt. Akkurat slik tenker jeg også med deg - du kan også forbedre deg og her er det bare du som bestemmer om det er dette du ønsker.

Jeg tror at det vanskeligste vil være å komme igang, og man har alle tankene hele tiden som surrer rundt i hodet hele tiden. Jeg fraråder deg sterkt til å avlyse. Du vet ikke hva som "skjuler" seg bak i et treningssenter før du har prøvd det ut, og om du avlyser, kan det hende du aldri begynner på en god stund, og da vil du etterhvert også tenke at "faen jeg burde ha startet og sett hvordan det ble". Det er mye bedre å prøve det ut og oppleve at det ikke var som forventet i motsetning til å angre på at man ikke gjorde det.

Slik jeg har opplevd treningssenter selv, vil jeg ikke tro at noen filmer andre i smug eller gjør narr av deg. Det er såklart en mulighet, på lik linje som at noen kommer til å krasje i trafikken. Men majoriteten av mennesker vil oppføre seg slik de skal. Hvis dette er en av de største fryktene dine, er det bare å trene på dager som ingen andre "gidder" å trene på. For eksempel: en lørdagskveld, og om morgenene på ukedagene (altså i 05 - 06 tiden), osv. Da slipper du de som mest sannsynlig hadde filmet eller gjort narr av deg (ungdommer). 

Å gjøre feil er som oftest det man bør gjøre, fordi da lærer man mye bedre 🙂. Alle gjør feil, det er umulig å være perfekt. Jeg tok benkpress (bench press) en gang med litt for mye vekter og holdt nesten på å kvele meg selv, hvis det ikke var for noen som var rundt og hjalp meg. Ja, det er flaut i øyeblikket det skjer og litt etterpå, men den gode tingen er at du sannsynligvis ikke gjør det igjen.

Med tanke på din sosiale angst tenker jeg at du ikke kommer til å være sånn veldig sosial på treningssenter når du trener alene (som de fleste andre gjør også). Det meste du kan bli spurt om er om denne og denne maskinen er ledig, de fleste spør ikke om man er ferdig snart, men det går jo helt fint å svare de at du har noen sett (serier / treningssett) igjen før du er ferdig. Tror ikke du bør ignorere alle andre i rommet, går helt fint å se rundt i rommet og på andre mennesker av og til, så lenge du ikke stirrer de ned i senk :) 

Med tanke på din panikkangst (utifra "symptomene" du snakker om) så tenker jeg det skal gå helt fint. Med en gang du begynner å ta tak i deg selv bør du være fornøgd med din egen innsats! Bruk heller "svakhetene" dine som styrke, tenk at med trening så visker du de sakte men sikkert vekk. I tillegg bør du kanskje vurdere å snakke med psykolog om det du opplever.

--

Tror han kommer til å snakke litt om kaloriunderskudd, så du kan lese litt om det før du møter opp i morgen :) Da vil du ha noe bedre forståelse selv om han kommer til å forklare hva det er. 

Vet dette var en del å lese, men som sagt, jeg tror det vanskeligste er å begynne og se hvordan ting er. Få ting i gang og la de bli en rutine for deg, da vil det være mye lettere å fortsette. Lag deg gode mål i lag med din PT og ha en plan på hvordan dere skal løse ting. 

Edited by NoobMaster
  • Like 3

Share this post


Link to post

Det viktigste er at du forsøker, ikke hvordan det går - skulle du få en negativ reaksjon gjelder det å få stresset skikkelig ned etterpå og 'nullstille' hodet. For all del ikke slutt å trene hvis du får en negativ reaksjon, det er fort gjort å stenge seg litt inne etter noe slikt.

Hvis det blir for mye med treningssenter og PT kan du jo trekke deg litt tilbake og begynne å gå lange turer en stund før du forsøker på nytt?

Som med all mestring er det eksponering som gjelder, sakte og forsiktig eksponering mens du prosesserer det følelsesmessige.

 

Edited by J!nx
  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest c2255...c15
NoobMaster skrev (1 time siden):

Kjempebra at du tar initiativ til å begynne å trene og har bestilt time hos PT. Jeg forstår fullt og godt at det kan være sjenerende med en mann som PT, når du selv er en kvinne, men jeg tviler sterkt på at det skal ha noe å si. PTer er ansatte og vil ha et profesjonelt forhold til deg, og kommer til å være støttende og forstående mtp. deg og din situasjon.......

Takk for et langt og utfyllende svar. Angående dette med kaloriunderskudd og lignende så vet jeg hva som skal til for å gå ned i vekt sånn sett, jeg har gått ned ca. 20 kg til sammen i løpet av de siste årene (men har gått opp igjen 10 kg av dem) bare ved å endre kosthold, og føler selv jeg har god peiling på kostholdet - problemet er bare å utøve det i praksis, men det går bedre og bedre for hver prøving og feiling. 

J!nx skrev (1 time siden):

Det viktigste er at du forsøker, ikke hvordan det går - skulle du få en negativ reaksjon gjelder det å få stresset skikkelig ned etterpå og 'nullstille' hodet. For all del ikke slutt å trene hvis du får en negativ reaksjon, det er fort gjort å stenge seg litt inne etter noe slikt.

Hvis det blir for mye med treningssenter og PT kan du jo trekke deg litt tilbake og begynne å gå lange turer en stund før du forsøker på nytt?

Som med all mestring er det eksponering som gjelder, sakte og forsiktig eksponering mens du prosesserer det følelsesmessige.

 

Vet også at det er eksponering som fungerer, men det er også det absolutt vanskeligste. 

Anonymous poster hash: c2255...c15

Share this post


Link to post

Vet hvor vanskelig det kan være. Jeg var i rimelig dårlig form og noe måtte gjøres. Det virket som om den terskelen var flere meter høy første gang jeg gikk inn på "mitt" treningssenteret for ca 5 år siden, men jeg har aldri sett meg tilbake.

Nå trener  jeg 5-6 ganger i uka. Jogger på mølla, (jogger ute i sommerhalvåret) eller er med på gruppetimer. Tabata og forskjellige sirkeltreninger.    Det er skikkelig moro, og du får trent hele kroppen. 🤸‍♂️

 Håper du klarer sprenge nye grenser.  Du kommer ikke til og angre.

Lykke til🙂🏃‍♂️👍

  • Like 1

Share this post


Link to post
Guest c2255...c15
ØlBrygger'n skrev (10 minutter siden):

Vet hvor vanskelig det kan være. Jeg var i rimelig dårlig form og noe måtte gjøres. Det virket som om den terskelen var flere meter høy første gang jeg gikk inn på "mitt" treningssenteret for ca 5 år siden, men jeg har aldri sett meg tilbake.

Nå trener  jeg 5-6 ganger i uka. Jogger på mølla, (jogger ute i sommerhalvåret) eller er med på gruppetimer. Tabata og forskjellige sirkeltreninger.    Det er skikkelig moro, og du får trent hele kroppen. 🤸‍♂️

 Håper du klarer sprenge nye grenser.  Du kommer ikke til og angre.

Lykke til🙂🏃‍♂️👍

Tusen takk! 

Anonymous poster hash: c2255...c15

Share this post


Link to post
Guest e4341...368

Kjenner meg veldig igjen i dette. For to uker siden gikk jeg inn på et treningsenter for første gang på 12 år. Vil si at jeg har normal fysikk, men har de siste årene slitt med en sosial angst. Satt å motet meg opp i bilen i 10 minutter før jeg gikk inn. Hva hvis det er noen som kjenner meg igjen der? Om jeg gjør noe feil? Hva om noen stirrer på meg?. 
Hadde laget et treningsprogram som jeg skal gjøre slik at jeg hadde en plan når jeg gikk inn. Jeg gikk inn og fant fram til garderoben, fikk på headset og en podcast før jeg allerede litt halvsvett satt kursen mot ro-maskinen. Planen var å bare ro helt til jeg følte meg komfortabel nok til å gå videre til neste øvelse.. knebøy. 😳

Etter 10 minutter på ro-maskinen var nesten all nervøsiteten borte og skuldrene senket seg helt. La kjapt merke til at alle holdte på med sine egene greier, og var mer opptatt med å sprite ned apparater og trykke på tlf. Det var folk der som var i mye dårligere form enn meg. Unge og gamle, små og store. En time og 5 øvelser senere forlot jeg treningsenteret med en helt fantastisk følelse. Det var et stort steg for min del som jeg har tenkt på i over ett år og endelig kommet i gang. 

Gleder meg til å dra på trening nr.8 i morgen! Mine tips er: Ha en plan før du går på trening, fokuser på deg selv og ditt treningsett, hvis  man blir nervøs så gå på tredemølla/ro-maskin eller en trygg øvelse frem til man føler seg klar til å fortsette. Lykke til! 😃

Anonymous poster hash: e4341...368

Share this post


Link to post

Kjære TS, du har endelig gått over dørstokkmila, nå ikke gå den lange veien tilbake igjen. 

Angst er noe ekstremt mange av befolkningen er plaget av, så du er ikke alene om dette. Gjennom ett år vil ca. 15% av befolkningen rammes av angst av ulik grad og type. Urasjonell tankegang er det typiske trekket og fører til mye mer bekymring enn hva som faktisk er reelt.

Det er lov å være nervøs og spent på hva som kommer, selvfølgelig. Dette er jo en helt ny arena. Nå gjelder det å bli trygg på denne arenaen, og det beste du kan gjøre for deg selv vil nok være å møte til de planlagte timene, og ikke avlyse. Hvis du dropper ut, vil du komme tilbake til dine helt trygge omgivelser, men utviklingen din vil også fyke rett tilbake. Når du er i en posisjon der du er både ukomfortabel, men også i trygge rammer, vil du ha størst utvikling. Med en personlig trener så vil du få hjelp på veien.

Jeg tror de fleste med angst føler at de skal mestre gitte situasjoner, selv ting man ikke har gjort før. Det er ingen som forventer at en som ikke ha trent særlig før, og nå skal trene med personlig trener, mestrer trening godt. Det er heller forventet at du ikke mestrer det, så har man masse å jobbe med, det er faktisk det beste for en personlig trener:)

  • Like 2

Share this post


Link to post

Har du testet meditasjon?

Å sitte avslappet og følge med på hva som skjer i ditt eget hode mens du gradvis slapper mer og mer av?

Det kan være meget verdifult for å takle angst.

På denne måten blir du mer klar over (og dermed også mer i stand til å takle) hva som skjer i ditt eget hode (tanker, følelser, reaksjoner, osv)

Det aller viktigste er å ta det i rolig tempo, og heller gi seg hvis det blir for intenst.

Konsentrer deg om å puste med magen mens du mediterer.

Share this post


Link to post
Guest c2255...c15

Da er timen unnagjort og jeg er så fornøyd at jeg vil gråte av glede. Og nå gjør jeg det. Det gikk kjempe bra, jeg liker treneren min veldig godt og han hjalp meg å sette sammen et program jeg gleder meg til å gjennomføre fremover. Vi snakket om målene mine og jeg var åpen om mine problemer, og jeg syns han var så utrolig profesjonell og flink. For å være ærlig har jeg vridd litt på sannheten i startinnlegget mitt her med vilje fordi jeg har vært redd for å bli gjenkjent av andre i det virkelige liv (og hvem skal jeg liksom bli gjenkjent av, ingen kjenner meg jo), og sannheten er at jeg har trent på senter før, men jeg har aldri klart å trene regelmessig over lengre tid. Jeg har trent litt i perioder hvor sosial angsten har vært fraværende og hvor jeg har vært i svært gode perioder mentalt. Men jeg følte det virkelig som om jeg skulle på min aller første time noen sinne på treningssenter i dag, jeg følte på en måte at jeg aldri har vært der før, selv om jeg har det. Jeg er i en god periode nå når det kommer til kosthold og trening, men IKKE mentalt, jeg har det mildt sagt jævlig, og holdt på å knekke sammen når jeg pratet med han om problemene mine men jeg klarte å la være. Og jeg føler på så mye mestring og styrke nå. Jeg er kjempe glad. Jeg skal klare dette her. 

Og tusen takk alle sammen for gode svar. Nå er jeg over den verste kneika, jeg er kjempe motivert og skal ha full fokus på kontinuitet og dedikasjon fremover. Det her blir bra, føler jeg har åpnet døra til et nytt liv. :) 

Anonymous poster hash: c2255...c15

Share this post


Link to post

Det å finne nokon å kunne snakke med om ulike problem og som forstår kva ein snakkar om er alltid bra. Det er godt å høyre at dette gjekk bra, og eg håpar at du greier å halde motivasjonen oppe i det lange løp. Trening gjer godt både for kropp og sjel. Takk for oppdateringa og lukke til vidare.

Edited by torbjornen

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...