Norge er dårligst i Norden på innovasjon. Svenskene slår oss ned i støvlene

[Redaksjonen.]

Norge er dårligst i Norden på innovasjon. Svenskene slår oss ned i støvlene

[clied]

At det er lite risikokapital i Norge er et faktum. Årskaene ligger bla i at investering i fast eiendom er svært sikkert og lønnsomt - og følgelig tiltrekker seg kapital som ellers ville vært tilgjengelig.

Men også norsk folkesjel - som er litt lite risikovillig - sammen med en internasjonal fokus (dvs ta pengene ut av landet) er medvirkende.

Skatteregler og offentlige reguleringer bør addressere dette like mye som fokus på forskning og utdannelse. Og hvor kommer finans og finansiering inn i de tekniske utdannelsene?

[NERVI]

Noe av forklaringen finner man kanskje om man ser hvor de store pengene til innovasjon går. Laks og Olje / gass stikker av med det meste, selv om begge bransjene er betalingsdyktige. Så kan man si at ressursene og den menneskelige kapitalen er begrenset, selv om det er flust med penger. Det betyr at den enorme satsningen på sokkelen har blitt i veien for annen satsing i Norge. Satsing som eksempelvis svensker dansker har hatt ressurser til. Man kan ikke omgå de fysiske ressursene, de er alltid en begrensning som ikke kan avhjelpes med penger.

Endret 4. september 2020 av NERVI

[Ketill Jacobsen]

I poeng ligger Sverige (nr 2) på 457,5 mot Norge 385,2 (nr 20). Å være land nr 20 i verden er jo ikke helt elendig, selv om våre ambisjoner bør være langt høyere! 

Norsk industri er veldig forskjellig fra svensk i det vi i Norge har liten grad av masseproduksjon. Patentering er ofte for kostbart og gir lite inntekter når vi i stor grad driver serieproduksjon. Men det forklarer bare en differens på maks 26, så det er mange andre felter hvor vi også henger etter. 

Undersøkelsen går inn på sju hovedfelt. Et av dem er institusjoner der Norge skårer med 92,5 mot Sverige 88,7. Et felt vi skårer dårlig på er kreative bransjer som film, tv, musikk etc (Norge 38,7 og Sverige 51,7).

For myndigheter og næringsliv er det her mye å se nærmere på og lære av!

[aanundo]

"Er vi så opptatt av å bygge systemer og ordninger, at vi glemmer hva som faktisk er viktigst?"

Ja, jeg tror mye av problemet ligger her.

Innovasjon interesserer meg mer enn gjennomsnittet, da jeg har patentsøknader som bobby i min pensjonisttilværelse.

Har så langt fått meddelt 6 patenter og har 3 til vurdering hos Patentkontoret. Dersom en søker selv er det ikke snakk om de store utgiftene, da det koster kr 850,- pr. patentsøknad. Dersom patent blir meddelt koster det kr 1200,- pr. patent i tillegg. Saksbehandlingstiden er ofte lang, så når det nærmer seg 2 år fra inngitt patentsøknad må en ytterligere ut med kr 2100,- pr. patent, som er betaling for de 3 første årene.

Så blir det en vurdering om en skal holde på et patent eller la det seile sin egen sjø. Det blir kostbart å holde på patenter over tid, så her må en tenke seg godt om. Det er mange som har rotet bort mye penger på patenter opp gjennom årene, da det f. eks. er over 1000 patenter på bølgeenergiteknologi, og ingen har så langt tjent penger.

Samtidig er patenter noe som samfunnet burde verdsette bedre, for patenter er en rettighet samfunnet kan utnytte dersom patenter kobles med kapital.

Det er trolig her vi mangler tradisjoner i Norge, så gode ideer støver ned i en skuff.

Samtidig bruker vi mye penger på forskning, men er det ikke nettopp nye patenter som burde være målet med forskningen.

Forsker vi for forskningens skyld, da en industrinasjon skal bruke en del penger på forskning, men blir det å skore høyt på denne type statistikker viktigere enn resultatene av forskningen.

Sitatet kan tyde på at det er nærmere sannheten enn vi ønsker å tro.

Det er mye sant i det artikkelen sier: hvorfor skal vi rote bort penger på innovasjon, med den risikoen det innebærer, når vi kan tjene mye mer penger på eiendomsmarkedet i Oslo? 

[trikola]

1 hour ago, aanundo said:

når det nærmer seg 2 år fra inngitt patentsøknad må en ytterligere ut med kr 2100,- pr. patent, som er betaling for de 3 første årene

Søkeren får 3 år utsettelse av årsavgiften fordi vedkommende skal kunne bruke tiden til å bli mer klar over markedssjansene til oppfinnelsen. Virker de dårlige, så er det bare å ikke betale - penger spart og verdiløs patentvern borte.

1 hour ago, aanundo said:

Det er trolig her vi mangler tradisjoner i Norge, så gode ideer støver ned i en skuff.

Hvis ideene støver ned i en skuff så er de enten ikke gode eller patentsøkeren/-haveren har ikke gjort jobben sin ila de nevnte første 3 år, nemlig å lete etter kapital for virkeliggjøring av oppfinnelsen. Det er kun patenttroll som skummer patentdatabasene for fortjenestemuligheter, det sitter ingen i næringsdepartementet, Innovasjon Norge, eller industrien på TUs kommentarfelt eller patentdatabasene for å lete etter patenter man kan bygge industri med. Dette må patenthaveren ordne fra sin side.

Endret 4. september 2020 av trikola
ryddet uryddige formuleringer

[logaritmemannen]

Man må heller ikke se bort ifra at formueskatten er en faktor her. I Norge er det nemlig dyrt å eie selskaper som er verdsatt til en viss sum, men som ikke tjener penger. 

[aanundo]

trikola skrev (49 minutter siden):

Søkeren får 3 år utsettelse av årsavgiften fordi vedkommende skal kunne bruke tiden til å bli mer klar over markedssjansene til oppfinnelsen. Virker de dårlige, så er det bare å ikke betale - penger spart og verdiløs patentvern borte.

Hvis ideene støver ned i en skuff så er de enten ikke gode eller patentsøkeren/-haveren har ikke gjort jobben sin ila de nevnte første 3 år, nemlig å lete etter kapital for virkeliggjøring av oppfinnelsen. Det er kun patenttroll som sitter å skummer patentdatabasene for fortjenestemuligheter, det sitter ingen i næringsdepartementet, Innovation Norge, Industrien eller på TUs kommentarfelt for å lete etter patenter man kan bygge industri med. Dette må patenthaveren ordne fra sin side.

Ja, kanskje det er holdningene du legger for dagen i dette innlegget som gjør at vi er dårlige på innovasjon i Norge?

[Gjest Slettet+5132]

50 minutes ago, logaritmemannen said:

Man må heller ikke se bort ifra at formueskatten er en faktor her. I Norge er det nemlig dyrt å eie selskaper som er verdsatt til en viss sum, men som ikke tjener penger. 

Man skulle tro det var nok en motivasjon til å innovere for å tjene penger. Selskaper kan sågar søke penger fra forskningsrådet for innovasjonsprosjekter med forskningsinstitusjoner (KPN og IPN-prosjekter). Det er kanskje noe de burde ha gjort oftere?

[Gjest Slettet+5132]

Det er forøvrig ikke så overraskende at vi gjør det dårlig. Vi har latterlig dårlige ordninger for forskningsmidler til universitetene, og midlene blir ofte spredt for bredt både i fagfelt og geografi. Hvis du sammenlikner med land som ligger høyere oppe, har de (Sveits, Sverige, USA) konsentrert midlene mer, og det er færre "høyskoler i gokk" som får midler for "interpretasjon av scenekunst i et turistperspektiv på Senja".

Aktivitet fra universitene drypper naturlig ned på næringslivet, og en tiltrekker seg også smarte hoder fra utlandet til å ta doktorgrader  i landet vårt, og kanskje de blir. 

Dessuten har vi nok fått ødelagt mentaliten etter en lang periode med god øknomi fra olja. Alle snakker om den nye olja, og fokuserer som om det er én ting vi skal ha fokus på i fremtiden. Pro-tip: De landene som gjør det bra har alsidige økonomier med mer enn én næring å stå på. Og de satser ikke på råvarer (olje og fisk) slik vi gjør.

[Bror T]

Vi har da noen ideer vi anser som innovative her:

www.innorwaytion.com

[trikola]

6 hours ago, Bror T said:

Vi har da noen ideer vi anser som innovative her:

www.innorwaytion.com

Svært seriøst, ja: https://innorwaytion.com/egen-str-m ?

[Salvesen.]

Påtide Norge våkner opp og slutter å se seg blind på oljen. Den gode tiden svinner hen og en står igjen med ubrukelig kompetanse som en må omgjøre til innovative ideer for å skape nye inntektskilder. Omstillingen burde ha startet for lengst.

Veldig glad for å være en del av det innovative miljøet i Vats, her er det gøy å jobbe!:)

[Øystein Rødstøl]

Man må ikke bli overasket over at Norge havner langt ned på lista når vi ikke er istand til å utnytte potensialet. Både akademiske miljøer og gründere kan bidra, men på meg virker det som offentlige midler (stipend, tilskudd) blir styrt til de førstnevnte, mens gründerne blir belastet med et uproporsjonalt stort avgiftstrykk. Dersom den norske staten ønsker innovasjon også fra grasrota trenger de først og fremst deres tillit. Min manglende tillit til Patentstyret, KFIR, og Nærings- og fiskeridepartementet baserer seg på mine erfaringer med disse. Det er min opplevelse av situasjonen som avgjør hva jeg føler, og som igjen avgjør min tillit. Min erfaring er at alt ikke går rett for seg i Patentstyret, og at KFIR og Nærings- og fiskeridepartementet verner om dette. Med andre ord ukulturen går helt til topps. Når jeg først har fått dette inntrykket hjelper lite på min tillit at jeg tar feil. Da må i tilfelle statens organer forklare hvorfor, og ikke minst begynne å svare på enkle konkrete spørsmål.

[Tor Hansen3]

I Norge er det mer lønnsomt å satse på eiendom enn innovasjon. Skattesystemet må bli nøytralt, eller ha en forhøyet skattebyrde på eiendom. Eiendomsinvesteringer fremmer lite innovasjon og utvikling. Det er derimot et egnet og rettferdig skatteobjekt.

[GrimsKnuten]

Arven vår er eit reguleringsregime med kriminalisering av sjølvstendig næringsdrivande som har satsa.

Toppa av eit 70-tal der Arbeiderpartistaten skulle velgja bransjar og bedriftar å satsa på.

Heile 80-talet gjekk med til omstilling frå planøkonomi til normal markedsbasert økonomi.

Inn i 1990-talet ferdig omstilt, er det framleis Arbeiderpartiet som styrer med næringsfiendtleg politikk. Eller kva skal ein sei om

-Omsetningsavgift på aksjar (innført 1996, avvikla året etter)

-reversering av SMB sin opning for å tiltrekkja seg gode folk via opsjonar. Reversert i desember 1996 med tilbakevirkande kraft og toppa med arbeidsgivaravgift på urealisert gevinst

Framleis vert 30.000 småbedriftseigarar belasta 4 milliardar kroner i form av ein formuesskatt, som sjølv ikkje uår med pandemi er tilstrekkjeleg for venstresida i å illustrera næringsfiendtleg politikken.

I dag illustrerar lakseskatten haldninga til både fordelingsøkonomane og ei samla venstreside. Når ei næring har brukt 20 år på å utvikla seg til ei profitabel næring av betydeleg omfang, kjem der ein politisk risiko i etterkant i form av ein tilleggsskatt.

Lakseskatt i dag.

Mineralskatt i morgon.

Laksebaronar. Velferdsprofitørar.

Kva etikett står sosialistane klare med å klistra på utvinnarar av nye mineral?

Kvifor satsa i Norge med lønsnivå langt over omverda, formuesskatt, ansvar for sjukeløn frå første time og med den politiske risiko for uforutsigbar beskatning som sosialistane representerar?

Knut

 

[Tore R]

Norge har en svært spesiell næringsstruktur i forhold til parametre for å måle innovasjon (slik det gjøres). Vi har meget stor råvareproduksjon og store investeringer i infrastruktur: Vannkraft og foredling av metaller, fisk og selvsagt olje og gass. Store deler av kapital og kompetanse har gått til disse sektorene. Gjennom 80-årene gikk 3 av 4 utdannede siv.ing. til olje- og gassindustrien med tilhørende leverandørindustri. Avkastningen av denne satsingen har vært enorm, jfr oljefondet. Innovasjonene der er mange og svært verdifulle, men de avspeiles ikke i de parametre for innovasjon som måles. Andre land uten disse naturgitte fordelene har bygget sin økonomi på andre fortrinn. Sverige og Tyskland er kanskje de mest ulike. Overgang til et samfunn basert på serieproduksjon av ferdigvare blir svært krevende for Norge. At det har blitt enkelte nisjer hvor Norge er sterke (mikroelektronikk, videokonferanser, Tomra, Vingmed, kreftbehandling, møbler, etc) er flott. Utfordringen blir å få kanalisert kapital, kompetanse og talentene inn i slike kimer. Dessverre ser det ut til at utenlandsk kapital overtar de innovasjoner og bedrifter som viser seg lønnsomme. Med enkelte unntak som kanskje Ferd og Røkke har vi ikke sterke solide eiermiljøer i Norge som kan utvikle nye internasjonale bedrifter. Det har bl.a. svenskene.

[asicman]

19 hours ago, logaritmemannen said:

Man må heller ikke se bort ifra at formueskatten er en faktor her. I Norge er det nemlig dyrt å eie selskaper som er verdsatt til en viss sum, men som ikke tjener penger. 

Dette er en viktig faktor. Google kunne ikke ha oppstått i Norge.

Gründerene ville fått så høy formueskatt på papirforumen at de måtte selge seg ned og investert i eiendom for å redusere skatten. Blårussen som fikk mer kontroll ville sannsynligvis i mangel av gründerenes visjoner, tekniske forståelse og deres eget ønske om rask profitt staket ut en annen retning for selskapet som ofte er uheldig.

Larry Page og Sergey Brin hadde kontroll på Google i lang tid. Forsiden ble hele tiden holdt ren og oversiktig. Reklamen i treffene var svært anonym. Mange andre ville sannsynligvis ha pøset på med reklame og bling samt en mer konservativ bedriftskultur.
 

[del_diablo]

41 minutes ago, Tor Hansen3 said:

I Norge er det mer lønnsomt å satse på eiendom enn innovasjon. Skattesystemet må bli nøytralt, eller ha en forhøyet skattebyrde på eiendom. Eiendomsinvesteringer fremmer lite innovasjon og utvikling. Det er derimot et egnet og rettferdig skatteobjekt.

Problemet går dypere, da eiendom ikke har intensive krav til teknologiutvikling. Anleggsmaskinene importeres fra Sverige, Tyskland og Asia.
Isolasjonen er relativt lokalprodusert med Franske eller Tyske patenter i ryggen, eller godt testet teknologi.
Betongen krever ikke nyvinninger og importeres i små kvanta mens det støres i støre kvanta.
Treverket krever ikke allverden, det gjør heller ikke elinstallasjonen.

Det blir en del håndtarbeid av det, men ikke mye patenter eller teknologi. Du har mye av det samme på vedlikeholdssiden, hvor det er MYE fancy tysk og fransk teknologi til f.eks rørfornying eller andre fancy tiltak for å spare penger i det lange løp.
Situasjonen er nok ganske lik i skogbruket.
Lakseoppdretten har jeg ikke oversikt på, men de norske verftene flagges ut, så det blir nok noe import der også. Men noe Norskt blir det der og, men det blir nok et overllap med underleveransen til oljesektoren da begge er noe maritime. 

Det er litt problemet: Håndarbeid binde ikke opp nok kapital til å konkurrere mot billigere import med et større marked. Du drar til en liten plass og finner ut at det er en møbelfabrikk eller en produsent av en eller annen husdel del, men det binder ikke opp nok kapital til å kunne bygge ut for å konkurrere på det Europiske markedet.
Patenene blir da enda mer merkelig, da vi har institusjonene til å avle opp the brainz for å forske. Men kapitalen for å realisere de mangler, og mange lider av en kollektiv vrangforestilling at noen andre kan ta tak i patentene. 

[aanundo]

Tore R skrev (26 minutter siden):

Overgang til et samfunn basert på serieproduksjon av ferdigvare blir svært krevende for Norge. 

jeg ønsker å svare på denne setningen i innlegget ditt, da det er en felle vi kan gå i dersom vi prøver oss.

Kanskje det er lurt å innse at vi klarer ikke å konkurrere mot Kina eller andre store nasjoner når det er snakk om forbruksvarer, men samtidig har Ekornes vist at de kan tjene penger i dette markedet med utstrakt bruk av roboter. Mye av automatikken har de laget selv, men utstrakt bruk av automasjon, og kanskje fabrikker som går 24 timer i døgnet kan redusere lønnskostnadene så mye at det er råd å tjene penger.

Vi må innse at vi har laget oss et samfunn hvor 60% av lønnen til de som produserer eksportvarene havner hos fellesskapet, og selvsagt blir da produktene kostbare når vi skal konkurrere mot land med mye mindre skattetrykk.

Samtidig er det slik at det er skatter og avgifter som skaper velferdssamfunnet, så det å redusere skattene er kanskje ikke løsningen, men kanskje staten burde være fornøyd med 50%.

Etter min mening er løsningen at den største kapitalisten i et land, staten, også deltar mer på eiersiden i bedriftene og får inntekter i form av utbytte og ikke som skatt direkte.

Vi har gode tradisjoner på dette området, som burde videreføres. Statkraft, Statnett, Hydro, Equinor, Kongsberg er gode eksempler.

Vi burde opprette et selskap etter mal av Equinor for å utnytte "Havrommet", og får større inntekter til fellesskapet i f. eks. oppdrettsnæringen. 

Mat og energi fra havet er et områder hvor vi har naturgitte fordeler.