Jump to content
Workman94

25 år (snart 26) og fikser ikke å få venner

Recommended Posts

Jeg er 25 år på Master studiet og jeg prøver å skape nye vennskap men ingen vil jo bli kjent med meg. Jeg tar initiativ og snakker med folk, de ler av vitsene mine genuint(hvis jeg leser det riktig). Snakker ikke med dem hele tiden fordi det blir ofte slitsomt, men av en eller annen grunn vil folk ikke komme bort til meg og prate eller generelt vise interesse ovenfor meg. 

Jeg aktivt har prøvd å bli bedre kjent med folk på ting som boksetrening men folk virker ikke som de vil bli bedre kjent der heller.

Er det meg det er noe galt med eller har jeg bare ikke møtt riktig vennegjeng? 

Bonus spørsnål som er litt urelatert: Jeg hsr en del plager med dette med å være nesten venneløs men også ting som å være jomfru (regner med fordi jeg er noe av det støggeste som fins. Ekke no lav selvtillit, det er bare statistikken som taler deseverrre). Og alle andre fikk jobb etter studiet bortsett fra meg som er hvorfor jeg går Master nå. 

Føler jeg vil bare selvdestruere som en form for straff for at jeg lot livet mitt ende opp sånn og uansett hva jeg prøver så blir det ikke bedre

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er flere som er venneløs. Spesielt i alderen 25-35 er det få som ønsker å bli kjent med andre. Siden de er ferdig med studiet og ønsker å etablere seg og har som regel en vennegjeng fra før.

Jeg har veldig troen på at ordtaket "like barn leker best". Med dette mener jeg at du har ikke møtt den rette vennegjengen ennå. Prøv å bli med en organisasjon eller finn en idrett som du liker. Det er lettere å finne venner som har samme interesse som deg, da møtes dere for å gjøre noe felles.

  • Like 1

Share this post


Link to post
12 minutes ago, Visum said:

Det er flere som er venneløs. Spesielt i alderen 25-35 er det få som ønsker å bli kjent med andre. Siden de er ferdig med studiet og ønsker å etablere seg og har som regel en vennegjeng fra før.

Jeg har veldig troen på at ordtaket "like barn leker best". Med dette mener jeg at du har ikke møtt den rette vennegjengen ennå. Prøv å bli med en organisasjon eller finn en idrett som du liker. Det er lettere å finne venner som har samme interesse som deg, da møtes dere for å gjøre noe felles.

Drit bra forslag og jeg gjordet det. Ble med i bokseklubb. Men hadde ikkr flaks der

Share this post


Link to post

Et greit utgangspunkt kan være å innse at det du søker i andre mennesker allerede er tilgjengelig i deg selv. Jeg regner med at det du søker er aksept, siden det er dette vennskap i bunn og grunn handler om.

En studie viste at en mann som spiller en melodi på piano vil oppleve de samme forandringene i hjernen som en person som sitter foran et piano og visualiserer at han spiller melodien. Med andre ord, hjernen er faktisk ikke i stand til å skille mellom "ute der" og "inne her". Visualisering oppfattes som like virkelig som noe "ekte".

Dette betyr, at hvis du gjør det til en vane å akseptere deg selv (slik du ser for deg en venn ville gjort), så er det akkurat det samme som å faktisk ha en venn til stede. Det er dette som menes med at det du søker utvendig allerede er tilgjengelig i deg selv. Med andre ord, bli din egen venn, og du vil aldri være venneløs igjen.

Når du har gjort dette til en vane, vil du kanskje innse at det faller deg helt naturlig å strekke ut den samme aksepten til andre. Plutselig har du venner over alt som resultat, men dette har til syvende og sist ikke noe å si fordi ingen kan være en bedre venn for deg enn det du er for deg selv.

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Virker som det er bare å finne fram alkoholen selvom jeg ikke drikker og bare drikke meg og røyke meg igjennom livet. Eller bli truffet av en trailer ved et uhell for ser ut som løpet er kjørt. God damn dette ser ut som en depressiv tilværelse

Edited by Workman94

Share this post


Link to post

Ikke prøv å bli bedre kjent, bare la det skje naturlig. Det er genialt at du har prøvd boksetrening, prøv flere ting.

Vennskap eller ethvert relasjon og forhold skal være naturlig. Ikke press det. Det blir bare problemer av det.

Ikke bry deg om "jomfrudom" og sånne ting, utseende. For det spiller ingen rolle. La meg si deg; Veldig mange av de som er "suksessfulle" (i det stigmatiserings-infiserte samfunnet vi lever i, via massemedier som skal bestemme hva vi skal tenke og føle) på det området, har ofte ego på størrelse med mount everest og er verdens største drittsekker. Du vil -ikke- ha dem som venner. Det gjelder ganske mange mennesker. De eier ikke selvinnsikt, empati, etisk sans, rettferdighetssans. De bruker disse greiene som valuta for å måle seg med andre, og i og med at dette er følelser alle har, så er det også normalt å ta hensyn til andre. Men veldig mange gjør ikke dét, fordi vi lærer ingenting om det her i skolen. Vi lærer ikke å reflektére over det, vi lærer ikke å tenke over det. Dét begrunner jeg med at staten -vil- at vi skal slåss og ha motsetninger, på grunn av at vi tar mye fra USA og hvordan det fungerer der. Det er lettere å styre et folk som sliter og slåss med hverandre enn et folk som er intelligent og reflektert. Den gode gamle sjelen forsvinner mer og mer, hvor det var hvor ærlig, genuin og solid man var som betydde noe. Ikke hvordan man så ut og hvor "populær" man var basért på det.

Så, lev etter de gode verdiene, og vit at du på den måten er verdt 1 million ganger mer enn de som ikke bryr seg. Når du kommer inn i den tankegangen, så vil du før eller senere finne miljøer som er genuine og bli akseptert. Og det vil føles mye bedre enn å være i miljøer hvor du blir utstøtt for å bruke feil type genser eller sko, eller fordi du har liggi med feil dame. Det er psykopatisk, men vi lærer jo ingenting i skolen, så da blir det nettopp "fritt marked" som bestemmer, altså den mest psykopatiske får mest oppmerksomhet. Så trist som det er. Men man trenger ikke å leve etter de reglene. Nettopp fordi det er fritt marked, kan man velge å leve etter de stikk motsatt verdiene; Å være et godt menneske.

Edited by Taurean

Share this post


Link to post
2 minutes ago, nonlocality said:

Skaff deg dame/kjæreste istedenfor vanlig guttevenner, de fleste venner er fake uansett med mindre man har kjent hverandre siden barndomen

Lol. Men det går jo hånd i hånd gjør det egentlig ikke det?

Share this post


Link to post
Workman94 skrev (2 timer siden):

Føler jeg vil bare selvdestruere som en form for straff for at jeg lot livet mitt ende opp sånn og uansett hva jeg prøver så blir det ikke bedre

Jeg tipper du har rett her.

Disse vibbene her er ting du ubevisst sender ut, og som plukkes opp av andre. Og hvis du ikke er så fan av deg selv, hvorfor skulle noen andre være det? ?‍♂️ 

Du må jobbe med deg selv og lære deg å like deg selv. Vær din egen beste venn og kos deg med livet du lever, så vil du tiltrekke deg folk som synes at du har en bra greie gående og har lyst til å være med. Det kan være utfordrende å komme seg ut av en sånn spiral med negativt selvsnakk, så oppsøk gjerne en terapeut for å få hjelp og verktøy til å bryte den onde sirkelen der.

  • Like 4

Share this post


Link to post
8 minutes ago, Workman94 said:

Virker som det er bare å finne fram alkoholen selvom jeg ikke drikker og bare drikke meg og røyke meg igjennom livet. Eller bli truffet av en trailer ved et uhell for ser ut som løpet er kjørt. God damn dette ser ut som en depressiv tilværelse

Løpet er definitivt ikke kjørt. ? Klart, du kan jo ruse deg gjennom livet, men det sier jo seg selv at dette ikke er noen langsiktig løsning, hehe.

Jeg har personlig hatt perioder på flere måneder hvor jeg nesten ikke har hatt kontakt med andre mennesker, noe som opplevdes som veldig fredelig og gledefylt. Merk også at å akseptere situasjonen ikke er det samme som å gi opp. Aksept er frigjørende mens å gi opp er tyngende.

Til syvende og sist så vet du best selv hva du trenger. Hvis du føler et kall til et eller annet så bare gå all-in på det, det er min anbefaling. Erfaring er den beste lærer.

Share this post


Link to post
Guest 60716...0cf

Kjenner meg godt igjen, da jeg flyttet fra bygda til storby så prøvde jeg i lang tid å finne meg en vennegjeng, men uten hell. Det som hjalp meg var at jeg stakk ut på byen, bare vinket noen bort til mitt ledige bord å vipps, jeg ble invitert på fest hos dem dagen etter å har nå hatt den venngjengen i 13 år.

Jeg sier ikke det funker for alle men det du kan ta fra dette er at med litt innabords "løsner" man lettere opp for å snakke med folk, kanskje det kan hjelpe?

Anonymous poster hash: 60716...0cf

Share this post


Link to post
22 minutes ago, henrikwl said:

Jeg tipper du har rett her.

Disse vibbene her er ting du ubevisst sender ut, og som plukkes opp av andre. Og hvis du ikke er så fan av deg selv, hvorfor skulle noen andre være det? ?‍♂️ 

Du må jobbe med deg selv og lære deg å like deg selv. Vær din egen beste venn og kos deg med livet du lever, så vil du tiltrekke deg folk som synes at du har en bra greie gående og har lyst til å være med. Det kan være utfordrende å komme seg ut av en sånn spiral med negativt selvsnakk, så oppsøk gjerne en terapeut for å få hjelp og verktøy til å bryte den onde sirkelen der.

Jeg kan garantere om du hadde møtt meg hadde du aldri trodd dette. Vedder venstrearmen min ?

Share this post


Link to post

Glem det "venne" greiene. Bli voksen og aksepter livet som det egentlig er. Du vil snart oppdage at venner egentlig bare er opptatt av seg selv og å drenere deg for krefter. Ingen kan hjelpe deg med de viktige tingene, utdannelsen din, jobb og inntekt. De blir bare et tidsfordriv som fører til elendigheten.

Og slutt med den sytingen om utseende, man er født som man er født.

 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Workman94 skrev (8 timer siden):

Jeg kan garantere om du hadde møtt meg hadde du aldri trodd dette. Vedder venstrearmen min ?

Ja, jeg sier ikke at du ikke er hyggelig og omgjengelig. Basert på hva du forteller så har du ingen problemer i sosiale settinger.

Men, selv folk som er veldig sosiale og "the life of the party" kan være ekstremt ensomme innerst inne. Det er ikke uvanlig at den sosiale personaen er en fasade de har satt opp for å skjule hvor mye de egentlig sliter. Ta Robin Williams for eksempel: ingen ville vel trodd at han var ulykkelig, han spredte jo positivitet og glede hvor enn han gikk. Men han slet altså med depresjon hele livet.

Nå sier ikke jeg at du nødvendigvis er deprimert (jeg er ingen psykolog og kan ikke stille diagnoser), det jeg sier er at kilden til dine problemer ligger i ditt forhold til deg selv, måten du ser på deg selv og prater om deg selv på. Dette her for eksempel:

Workman94 skrev (10 timer siden):

Virker som det er bare å finne fram alkoholen selv om jeg ikke drikker og bare drikke meg og røyke meg igjennom livet. Eller bli truffet av en trailer ved et uhell for ser ut som løpet er kjørt.

er ikke en spesielt positiv måte å omtale seg selv og sin fremtid på. I beste fall er dette særdeles uheldig timet galgenhumor, men gitt konteksten det opptrer i er det bare trist.

Som sagt tror jeg du kan ha mye igjen for å jobbe bevisst med deg selv og ditt forhold til deg selv – gjerne i samarbeid med terapeut.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Som andre sier, bli et bedre jeg, mer selvtillit, bedre utstråling og væremåte = fremstå mer interessant, spiselig, genuin = folk tar eller holder kontakten lettere med deg.

Er ikke lett å knytte relasjoner eller være venn med en som har det tungt. Det betyr ikke at du er en kjip person idag, men slike små stikk gjør at folk kan lettere trekke seg unna. Alle har sitt og dine bekymringer har ikke andre nødvendigvis tenkt på da vi alle fokuserer på oss selv og sammenligner en selv med andres "suksess". 

Gjør kjekke produktive ting som kan brukes i smålprat, det å ta til røyk og flaska vil bare lede deg i motsatt retning, såvel som ødelegge egen kropp. 

Og enda viktigere, du er faktisk bare 25 år, det er masse som kommer til å skje i egen utvikling og livs muligheter. Den jeg var som 24 25 er helt annen enn 31 åringen idag, og endringer blir det for oss alle framover.

Edited by nacario

Share this post


Link to post
Workman94 skrev (20 timer siden):

Virker som det er bare å finne fram alkoholen selvom jeg ikke drikker 

Aldri for sent å begynne. Alkohol er fint og mange verdsetter den.

Men planlegger du å misbruke alkohol for så å syte om hvor fæl den er etter at du blir edru som 55 åring, så kan du bare glemme det her og nå. Du høres ut som en sytepave generelt.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Guest 20f49...4ba

Hvor i landet er du? Jeg er i lik situasjon. Ny jobb i ny by, kjenner få her.

Anonymous poster hash: 20f49...4ba

Share this post


Link to post

Jeg merker det samme. Nærmer meg 30 og føler at det er veldig vanskelig å skaffe ordentlige venner. Tror mye av grunnen er at med tiden vet jeg mer hva jeg tror på, tenker og synes om ting, ergo  jeg er mer sikker på hvem jeg er.

Problemet er at veldig mange ikke takler noen som kanskje utfordrer et synspunkt, vurderer andre ståsteder og tenker kritisk rundt ting. Gruppetenking er veldig utbredt i samfunnet vårt. Mange vil heller passe inn enn å risikere å bli sett rart på.

Med andre ord er det vanskelig å finne "ekte" mennesker man kan connecte med, med mindre man bare vil legge seg flat og bare være en del av flokken.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...