– Kjøtt er viktig for bærekraftig og klimavennlig matproduksjon i Norge

[Redaksjonen.]

– Kjøtt er viktig for bærekraftig og klimavennlig matproduksjon i Norge

[joffeloff]

Kjøtt som klimasynder og usunn mat er en stor misforståelse, skapt av feilaktige regnestykker basert på kyr som utelukkende lever innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Kyr som lever utendørs eter gress og vekster som vokser der korn ikke kan produseres, vedlikeholder jordsmonnet ved hjelp av både nedtramping og gjødsling (gjødsling er ikke nok, nedtramping er også med på å tilbakeføre næring til jorden), og produserer fantastisk næringsrikt og sunt kjøtt.

Det at slike regnestykker brukes her til lands for å forsøke å ødelegge for produksjon og forbruk av noe av den beste maten vi har er forkastelig.

[Simen1]

Dette er så skadelig misinformasjon og propaganda fra Landbrukssamvirket at det bare ikke kan få stå uimotsagt.

Staten subsidierer overproduksjon av klimafiendtlig kjøtt og blir møtt av klimafornektere i landbruket som har hånda langt inne i statskassa og kun tenker penger. Dette handler om klima og da må man innse realitetene:

- Mange dyr (spesielt kyr, sau og geit) slipper ut store mengder av den potente klimagassen metan. Dette handler ikke om kraftforet eller frakten av det, dyr eller kjøtt. Metan er den totalt dominerende utslippskilden til disse dyrene når man ser på hele verdikjeden. Det spiller liten rolle for utslippene om dyrene beiter i innmark eller utmark.

- Vegetasjon er naturens egen naturlige CO2-fanger og lagrer. Lett nordisk vegetasjon (altså eks nåletrær) fanger faktisk mer CO2 fra atmosfæren, per kvadratkilometer, enn regnskog. Norsk landbruk har ikke skjønt at klima et et problem når de klarer å villede så til de grader at de kaller CO2-fangsten for et problem navngitt gjengroing. Gjengroing er BRA for klimaet. Det bør anerkjennes og støttes - ikke motarbeides av grådige kapitalinteresser i landbruket.

- Sp har skremmende stor oppslutning. Norges farligste parti som blant annet er klimafornektere i praksis og prioriterer landbrukets økonomiske interesser over klima, miljø, likebehandling og alt mulig annet. Det er farlig å legge seg ut med de sterke landbruksinteressene. Det fikk Jan Wiborg smertelig erfare. Det er nærmest politisk selvmord å legge seg ut med de sterke landbruksinteressene.

Villedende propaganda som egen artikkel - Skremmende!

[Simen1]

joffeloff skrev (1 time siden):

Kjøtt som klimasynder og usunn mat er en stor misforståelse, skapt av feilaktige regnestykker basert på kyr som utelukkende lever innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Kyr som lever utendørs eter gress og vekster som vokser der korn ikke kan produseres, vedlikeholder jordsmonnet ved hjelp av både nedtramping og gjødsling (gjødsling er ikke nok, nedtramping er også med på å tilbakeføre næring til jorden), og produserer fantastisk næringsrikt og sunt kjøtt.

Det at slike regnestykker brukes her til lands for å forsøke å ødelegge for produksjon og forbruk av noe av den beste maten vi har er forkastelig.

Du ignorerer bevisst kjøttfabrikkenes hovedutslippskilde. Hvorfor?

Du påstår regnestykkene er feil uten å ta med de største tallene i regnestykket. Hvorfor?

Du påstår noen kyr lever utelukkende innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Det er forbudt. Villedende propaganda. Du styrer bevisst unna kjernen i problemet.

Gårder har aldri satset på naturlig mangfold. Balansen mellom rovdyr og beitedyr i skogen er alvorlig skadet, med konsekvenser nedover i hele næringskjeden. Landbruket har alltid satset på monokultur, altså kun én type vekst per jorde. Det er det stikk motsatte av mangfold. Selv med rullering er det kun en type vekst på et jorde til en hver tid. "Motbevis" om flere vekster på ett og samme jorde er ikke verd å nevne en gang pga kvantum. Det er like lite relevant som kunstig framstilte laboratoriebiffer.

Rødt kjøtt er folkehelsas aller største problem. Hjerte og kar-sykdommer er den aller største dødsårsaken av alle i landet og det aller meste av det skyldes for mye kjøttprodukter i kostholdet. Det sies også at "de fleste selvmord i Norge begås med kniv og gaffel". Kjøtt kommer til å ta livet av flere i Norge i år enn Koronaviruset. Bare for å sette det litt i perspektiv. Men landbruket har tentaklene sine farlig langt inn i statsapparatet og hindrer tiltak for å bedre folkehelsa, straks det går ut over landbrukets økonomiske interesser. De skyr altså ingen midler og går over lik i sin grådige jakt på stadig mer penger, fordelt på stadig færre bønder, og sterke landbrukseide matmonopoler. Så påstanden om at kjøtt er sunt må du nok tilbake til ekkokammeret ditt med for å få gehør. Det har ingen rot i virkeligheten.

[Lodium]

2 hours ago, Simen1 said:

Du ignorerer bevisst kjøttfabrikkenes hovedutslippskilde. Hvorfor?

Du påstår regnestykkene er feil uten å ta med de største tallene i regnestykket. Hvorfor?

Du påstår noen kyr lever utelukkende innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Det er forbudt. Villedende propaganda. Du styrer bevisst unna kjernen i problemet.

Gårder har aldri satset på naturlig mangfold. Balansen mellom rovdyr og beitedyr i skogen er alvorlig skadet, med konsekvenser nedover i hele næringskjeden. Landbruket har alltid satset på monokultur, altså kun én type vekst per jorde. Det er det stikk motsatte av mangfold. Selv med rullering er det kun en type vekst på et jorde til en hver tid. "Motbevis" om flere vekster på ett og samme jorde er ikke verd å nevne en gang pga kvantum. Det er like lite relevant som kunstig framstilte laboratoriebiffer.

Rødt kjøtt er folkehelsas aller største problem. Hjerte og kar-sykdommer er den aller største dødsårsaken av alle i landet og det aller meste av det skyldes for mye kjøttprodukter i kostholdet. Det sies også at "de fleste selvmord i Norge begås med kniv og gaffel". Kjøtt kommer til å ta livet av flere i Norge i år enn Koronaviruset. Bare for å sette det litt i perspektiv. Men landbruket har tentaklene sine farlig langt inn i statsapparatet og hindrer tiltak for å bedre folkehelsa, straks det går ut over landbrukets økonomiske interesser. De skyr altså ingen midler og går over lik i sin grådige jakt på stadig mer penger, fordelt på stadig færre bønder, og sterke landbrukseide matmonopoler. Så påstanden om at kjøtt er sunt må du nok tilbake til ekkokammeret ditt med for å få gehør. Det har ingen rot i virkeligheten.

Det er ikke en vekst per jorde

det vokser også løvetann og en del blomster

ikke kun gress på beitemark ellers hadde bien vært borte eller utryddet for lenge siden i Norge

Det finnes også seriøs forskning som viser at beitelandskap er bra for kliamet

Kulturmarkseng består av åpne gressmarker, eventuelt med spredte trær, drevet på ’gamlemåten’ slik som var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmarksenger er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Det som kjennetegner disse engene er at ingen av artene som vokser der er plantet eller sådd inn som fôr- og matvekster, og vi finner heller ikke arter som er avhengige av gjødsel. Slått og/eller beite forhindrer at busker og trær blir dominerende og holder kulturmarkas slåttemark og beitemark åpne. Slike kulturmarksenger har ofte et stort mangfold av arter fra mange ulike grupper; først og fremst planter, sopp og insekter.  Lenke : https://www.artsdatabanken.no/Pages/137786/Kulturmarkseng?Key=1464764371

Eller denne : https://www.sabima.no/blomster-og-bier-vil-ha-dyr-pa-beite/

Ellers er jeg enig at det produseres for mye kjøtt i Norge og at Norske forbrukere bør spise mindre kjøtt og heller spise mer fisk og grønnsaker.

Tror jeg leste en gang ifjor at gilde måtte kaste flere tonn med lammekjøtt eller sauekjøtt på grunn av overpodukjon så det helt klart rom for en reduksjon i produksjonen i kjøtt

Her har nok desverre staten vært medskyldig og gir for mye støtte til store bruk med mange dyr

for å få mest mulig effektivitet og lønnsomhet. Norge burde heller gå til til færre og mindre bruk

Men dette blir allerede gjort siden mange småbruk med færre dyr er lagt ned i årenes løp så her trenger ikke staten å gjøre så mye annet enn kanskje å heller vri subsider igjen mot småere bruk.

 

 

 

Endret 15. april 2020 av Lodium

[joffeloff]

31 minutes ago, Simen1 said:

Du ignorerer bevisst kjøttfabrikkenes hovedutslippskilde. Hvorfor?

Du påstår regnestykkene er feil uten å ta med de største tallene i regnestykket. Hvorfor?

Du påstår noen kyr lever utelukkende innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Det er forbudt. Villedende propaganda. Du styrer bevisst unna kjernen i problemet.

Gårder har aldri satset på naturlig mangfold. Balansen mellom rovdyr og beitedyr i skogen er alvorlig skadet, med konsekvenser nedover i hele næringskjeden. Landbruket har alltid satset på monokultur, altså kun én type vekst per jorde. Det er det stikk motsatte av mangfold. Selv med rullering er det kun en type vekst på et jorde til en hver tid. "Motbevis" om flere vekster på ett og samme jorde er ikke verd å nevne en gang pga kvantum. Det er like lite relevant som kunstig framstilte laboratoriebiffer.

Rødt kjøtt er folkehelsas aller største problem. Hjerte og kar-sykdommer er den aller største dødsårsaken av alle i landet og det aller meste av det skyldes for mye kjøttprodukter i kostholdet. Det sies også at "de fleste selvmord i Norge begås med kniv og gaffel". Kjøtt kommer til å ta livet av flere i Norge i år enn Koronaviruset. Bare for å sette det litt i perspektiv. Men landbruket har tentaklene sine farlig langt inn i statsapparatet og hindrer tiltak for å bedre folkehelsa, straks det går ut over landbrukets økonomiske interesser. De skyr altså ingen midler og går over lik i sin grådige jakt på stadig mer penger, fordelt på stadig færre bønder, og sterke landbrukseide matmonopoler. Så påstanden om at kjøtt er sunt må du nok tilbake til ekkokammeret ditt med for å få gehør. Det har ingen rot i virkeligheten.

Ja, det er forbudt, i Norge.

Poenget er at disse regnestykkene baserer seg på andre land og andre forhold, og derfor er det feilaktig å benytte dem i Norge.

Modellene tar ikke med seg at gressende drøvtyggere lagrer karbon i tillegg til å slippe ut karbon.

Her har du en case study hvor man har tatt for seg en gård hvor kyr gresser - ikke bare er gressende kyr nøytrale, de lagrer mer CO2 enn de slipper ut.

Dette kommer på toppen av kaka hvor gressende drøvtyggere er det eneste som kan redde vårt forsvinnende jordsmonn.

Kjøttprodukter forårsaker overhodet ikke hjerte- og karsykdommer. Det finnes ingen studie som påviser et slikt kausativt forhold. Her har forskerne dratt falske konklusjoner ut fra assosiasjoner - med andre ord at dem som har hjertesykdom tilfeldigvis også er glad i pølse og hamburger. Man har så ignorert at denne populasjonen har et generelt høyt forbruk av junk food, men bestemt seg for at ja, det må jo være rødt kjøtt som har skyld i dette, og ikke brus og pommes frites. En klar agenda ligger bak.

[Pirkko Rygh]

Få med dette.

"Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur

Det mest effektive klimatiltaket i Norge er kanskje hverken å kaste mindre mat eller å parkere bilen.

Det er lagret enorme mengder karbon i norske myrer. Får de ligge i fred, blir karbonet liggende. Dreneres de eller bygges ut, slippes karbonet ut som CO2.

Et av det viktigste klimatiltakene som kan gjennomføres i Norge, er nemlig å la norsk natur være mest mulig i fred.

Det avsløres i en ny rapport som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har laget på oppdrag fra WWF Verdens naturfond.

I norsk natur er det lagret mer enn 100 ganger mer karbon enn Norges årlige menneskeskapte CO₂-utslipp.

Her er en lettlest versjon av rapporten.

Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp.

Litt av utslippene kommer fra gravemaskinens motor eller produksjon av materialene som brukes. Men mesteparten kommer bare fordi vegetasjon fjernes og når jorden graves opp.

FAKTA: MEST I SKOG

I norsk natur er det til sammen lagret anslagsvis 7 milliarder tonn karbon.

Det er 100 ganger Norges årlige CO2-utslipp.

32 prosent er lagret i skog, 22 prosent fjellnatur, 21 prosent våtmarker, 13 prosent ferskvann og 11 prosent i permafrost.

Det er lagret mer enn 100 ganger så mye karbon i norsk natur som det Norge slipper ut av CO2 hvert år.

Mye mer i Norge enn ellers

Siden istiden er det nemlig bygget opp et massivt lager av karbon i jordsmonnet i Norge i tillegg til karbonet i de levende trærne og plantene. Det er mer enn dobbelt så mye karbon i norsk natur som gjennomsnittlig i resten av verden.

Totalt er det lagret tre ganger mer karbon i jordsmonnet i økosystemene enn det som befinner seg i atmosfæren. Forskerne mener at omtrent 80 prosent av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet.

I rapporten heter det: «For å bremse klimaendringene er det helt nødvendig med stans av naturødeleggelse som fører til utslipp av klimagasser, og med tiltak som bevarer og øker opptaket av karbon i økosystemene.»"

https://www.aftenposten.no/norge/i/K3m337/forskere-avsloerer-enorme-mengder-karbon-er-lagret-i-norsk-natur

 

[Simen1]

Lodium skrev (2 timer siden):

Det er ikke en vekst per jorde

det vokser også løvetann og en del blomster

Er det din forståelse av naturmangfold? Monokultur med en og annen løvetann som har klart å snike seg inn fra åkerkanten uten å ha blitt sprøytet i hjel ennå?

Lodium skrev (2 timer siden):

ikke kun gress på beitemark ellers hadde bien vært borte eller utryddet for lenge siden i Norge

Jeg vil bare minne om at biene levde i beste velgående før menneskerasen tok seg til rette med stadig økt jordbruk i Norden. Norden anno 2-3-4 hundre år siden var mye mindre beslaglagt av jorder enn det er nå. Likevel levde altså biene bra her.

Lodium skrev (2 timer siden):

Det finnes også seriøs forskning som viser at beitelandskap er bra for kliamet

Kulturmarkseng består av åpne gressmarker, eventuelt med spredte trær, drevet på ’gamlemåten’ slik som var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmarksenger er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Det som kjennetegner disse engene er at ingen av artene som vokser der er plantet eller sådd inn som fôr- og matvekster, og vi finner heller ikke arter som er avhengige av gjødsel. Slått og/eller beite forhindrer at busker og trær blir dominerende og holder kulturmarkas slåttemark og beitemark åpne. Slike kulturmarksenger har ofte et stort mangfold av arter fra mange ulike grupper; først og fremst planter, sopp og insekter.  Lenke : https://www.artsdatabanken.no/Pages/137786/Kulturmarkseng?Key=1464764371

Påstår du at dette beskriver norsk landbruk generelt? Slåtteenger er utrydningstruet og knapt å oppdrive noe sted i riket lengre. Det er omtrent like relevant som laboratorie-biffer.

[viktor hedman]

Greit at det kommer til og snakke om klima for at vi skal skjønne at det ikke er greit å slakte dyr og ta di som føde. Importer de manglende 2/3 korn og annet kosthold fra Sverige der det er uendelig med potetjorde. og la dyrene leve sine fulle liv på disse vidunderlige slettene. Det blir det bra for karbonfangsten, dyremangfolden og insekterne. Sen kan dere snakke om penger og hva som er bærekraftig men jeg synes ikke det er greit med matproduksjon av dyr. Og nå begynner vi å komme så langt inn i 2000' tallet at det ikke lenger er livsnødvendig for oss med at slakte dyr for å overleve. Da kommer vi til et helt nytt moralskt spørsmål som vi ikke enda har tatt stilling til.

[Simen1]

Lodium skrev (2 timer siden):

Tror jeg leste en gang ifjor at gilde måtte kaste flere tonn med lammekjøtt eller sauekjøtt på grunn av overpodukjon så det helt klart rom for en reduksjon i produksjonen i kjøtt

I januar 2017 var det 3208 tonn overskuddslager av sau som hadde ligget på lager i nesten 2 år ("utløpstida" til bruk som menneskeføde).

I januar 2018 var det 2857 tonn. Kilde.

I november 2019 var det 2774 tonn lammekjøtt og 355 tonn sauekjøtt på lager, etter fårikålsesongen.

I desember 2019 hadde en storstilt aksjon for å bli kvitt overskuddslagret lykkes. Store deler av lagret ble solgt til dumpingpris (under 10,4 kr/kg) og gikk til blant annet produksjon av dyrefor, lim og tilsetning til betong.

Lodium skrev (2 timer siden):

for å få mest mulig effektivitet og lønnsomhet. Norge burde heller gå til til færre og mindre bruk

Husk at statlige subsidier til en privat næring går på bekostning av statlige oppgaver. Det er hverken bra for sysselsetting, matsikkerhet, verdiskapning eller framtida å satse mer på de minst lønnsomme brukene, som også har størst variasjon i kvalitet, dyrevelferd, brannsikkerhet og som gir mer fraktkostnader.

Norge bør først og fremst redusere subsidiene slik at de minst lønnsomme legger ned. Det gjør at produksjonen synker ned til det reelle behovet i markedet. Staten kan ikke fortsette å subsidiere overproduksjon som blir til lim og betong.

Tenk litt som OPEC. Dersom etterspørselen synker så synker prisen. Det blir ikke drivverdig å fortsette med den prisen. Da blir man enige om produksjonskutt som igjen driver opp prisen. Norsk matsikkerhet og kvalitet har høy stjerne her i landet. Det vil nok kundene betale for om man ikke ble overøst med billig overskuddskjøtt som har ligget på lager et år. Det ødelegger markedet.

[Dudeliduu]

Simen1 skrev (3 timer siden):

- Mange dyr (spesielt kyr, sau og geit) slipper ut store mengder av den potente klimagassen metan. Dette handler ikke om kraftforet eller frakten av det, dyr eller kjøtt. Metan er den totalt dominerende utslippskilden til disse dyrene når man ser på hele verdikjeden. Det spiller liten rolle for utslippene om dyrene beiter i innmark eller utmark.

- Vegetasjon er naturens egen naturlige CO2-fanger og lagrer. Lett nordisk vegetasjon (altså eks nåletrær) fanger faktisk mer CO2 fra atmosfæren, per kvadratkilometer, enn regnskog. Norsk landbruk har ikke skjønt at klima et et problem når de klarer å villede så til de grader at de kaller CO2-fangsten for et problem navngitt gjengroing. Gjengroing er BRA for klimaet. Det bør anerkjennes og støttes - ikke motarbeides av grådige kapitalinteresser i landbruket.

Metan blir det uansett da gresset som ikke blir spist forråtner. Det blir muligens mer per kilo fordøyd av kuen siden magen deres bryter ned de kjedene av polysakkarider langt mer effektivt, men jeg tviler på at det er en vilt stor forskjell.

Norge har ikke godt av å gro mer igjen. Da sitter vi snart ikke igjen med noe annet enn byer og skog.

Jeg er helt klart for reduksjon av kjøttproduksjonen. Men det må skje med de riktige argumentene, ikke de oppdiktede.

[kremt]

38 minutes ago, Simen1 said:

Husk at statlige subsidier til en privat næring går på bekostning av statlige oppgaver. Det er hverken bra for sysselsetting, matsikkerhet, verdiskapning eller framtida å satse mer på de minst lønnsomme brukene, som også har størst variasjon i kvalitet, dyrevelferd, brannsikkerhet og som gir mer fraktkostnader.

Norge bør først og fremst redusere subsidiene slik at de minst lønnsomme legger ned. Det gjør at produksjonen synker ned til det reelle behovet i markedet. Staten kan ikke fortsette å subsidiere overproduksjon som blir til lim og betong.

Det er bare å se rundt deg så ser du at de fleste små slutter når de blir gamle nok. Svært få vil ta over dårlig betalte bruk med mye slit. Noen få bygger stort og tar over jorda til de andre, leier det meste som går an. Og går over til industrialisert og kapitalintensiv drift. Total produksjon blir IKKE mindre av dette, det blir samme eller høyere. Det gis investeringsstøtte gjennom IN til mange nye bygninger nå. Jeg vil vel heller si at satsingen er på de større brukene siden man kaster penger etter de for å få de til å bygge. Det er jo på en måte sysselsetting, og holder mange i samfunnet i arbeid. 

Ringvirkningene av landbruket og det de driver med er ganske store i Norge, og særlig der det er relativt grisgrendt. Du må gjerne hate det for min del (ser sånn ut, og fra tidligere poster), men det er et faktum. Alternativet er å legge ned det meste, fraflytte de fleste folk, og la landet gro igjen. Dette vil nok skje uansett over litt tid tenker jeg, uten at staten trenger å bry seg med det.

[0AAVKDA1]

En komentar om lamekjøtt! Jeg har gjennom flere år mast etter lamekjøtt i knippet med butikker vi vanligvis handler i, da dette kun var å få tak i et par uker på høsten (fårikå), til jul som pinnekjøtt eller fenalår eller lamelår til påske. Man begynner å lure på om man har offret lamekjøtt (som du ganke riktig påpeker ble destruert) til fordel for frihandel og Arentinsk biff. Lam er fantastik i wook, greske lammeboller, greske lamekoteletter med fetaos/ost/egg...eller hva med kebab? Tror de fleste ikke tenker over at kebabben man "dytter Pondusaktig i trynet" etter en tur på byen er lamekjøtt! Ja til kortreist mat!

[Gjest Slettet+45613274]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Rødt kjøtt er folkehelsas aller største problem.

Denne må dokumenteres.

Ellers så er jeg stort sett enig. Subsidieringen av overproduksjon må bort. Så kan man eventuelt bruke pengene på å subsidiere bærekraftig (i ordets virkelige betydning) landbruk. Desverre må nok jorda i all overskuelig fremtid brukes av mennesker, da vi trenger MAT. (selv om mange tror dette automagisk dukker opp i hyllene på Rema.)

[Pirkko Rygh]

Veganer er kanskje ikke de riktige til å kommentere norsk landbruk, særlig dyrehold.

Er enig med debattstarteren.

Norge er langt i nord, og har lite jordbruksarealer, 3 % omtrent, hvor det kan dyrkes noe annet enn gress. Gress vokser overalt og drøvtyggere kan spise det, og vi kan få viktige næringsmidler som kjøtt og melk, nesten ut fra ingenting. Det trengs ikke import av kraftfor, søya og lignende, alt kan dyrkes her.

Det er viktig å være selvforsynt i stor grad, det kommer vi til å merke litt senere på våren, når Norge går tom for matkorn for mennesker.

Kjøtt og melk er viktige for folkehelsen, gir tilgang til essensielle aminosyrer, og ikke minst vitamin B12, som en får bare fra animaliske kilder. Joda, jeg vet en kan kjøpe syntetisk B12 på apotek, og det bør veganene her huske å spise. De vil ha godt av det.

Om vi løfter blikket litt ut fra Norge så har vi en verden som sulter der ute, med mangelfull kosthold, så mangelfull at barna blir psykisk handikappet, såvidt fysisk også. Ofte var alt som trengtes en kjøttmåltid om dagen, å kreve at vi reduserer kjøttproduksjon, når andre sulter, er ikke så empatisk, blir det overskudd i Norge bør det eksporteres der det trengs mest, som en del av bistand.

Og til simen, rødt kjøtt er helt greit, det du sprer er "false news."

 

[KjeRogJør]

joffeloff skrev (8 timer siden):

Kjøtt som klimasynder og usunn mat er en stor misforståelse, skapt av feilaktige regnestykker basert på kyr som utelukkende lever innendørs og utelukkende fores med mais og andre kornprodukter. Kyr som lever utendørs eter gress og vekster som vokser der korn ikke kan produseres, vedlikeholder jordsmonnet ved hjelp av både nedtramping og gjødsling (gjødsling er ikke nok, nedtramping er også med på å tilbakeføre næring til jorden), og produserer fantastisk næringsrikt og sunt kjøtt.

Det at slike regnestykker brukes her til lands for å forsøke å ødelegge for produksjon og forbruk av noe av den beste maten vi har er forkastelig.

Ja, noe av argumenteringen til miljøvernerne er fullstendig ukritisk, overfladisk, og bare egnet til å få applaus fra dem som ikke skjønner bedre.

Dem er det dessverre alt for mange av.

Mest skadelig for en god sak er det når disse får makt.

Da lider alles troverdighet.

[Lodium]

5 hours ago, Simen1 said:

Er det din forståelse av naturmangfold? Monokultur med en og annen løvetann som har klart å snike seg inn fra åkerkanten uten å ha blitt sprøytet i hjel ennå?

Jeg vil bare minne om at biene levde i beste velgående før menneskerasen tok seg til rette med stadig økt jordbruk i Norden. Norden anno 2-3-4 hundre år siden var mye mindre beslaglagt av jorder enn det er nå. Likevel levde altså biene bra her.

Påstår du at dette beskriver norsk landbruk generelt? Slåtteenger er utrydningstruet og knapt å oppdrive noe sted i riket lengre. Det er omtrent like relevant som laboratorie-biffer.

For 300-400 århunde siden så var det også langt mindre mennesker i Norge og langt mer Beitende  ville dyr.

Moskus ble blant annet gjeninført da man oppdaget at den hadde vært her en gang før

Moskus og andre ville beitende dyr klarte fint å beite så enger holdt seg åpne

Og at prisene på kjøtt øker er jo egentlig bra

Grunnnen til at kjøttkonsumet er såpass høyt i den vestlige verden er jo nettopp fordi kjøtt er så billig.

Når du betaler 15 kr for en burger med brød og må betale 60-80 kr for fisken så skjønner man at det er noe galt med politikken.

Å vri subsidier mot store effektive bruk er ikke løsningen.

Og nei, sæter og slåtteeng er ikke utryddet men det stemmer at det idag finnes langt færre enn det det gjorde for 40 år siden for å ta ett eksempel.

Og angående metan som hele tiden blir bragt opp av miljø folk så glemmes det at Metan ikke har lang oppholdstid i atmosfæren, metangass Har oppholdstid i atmosfæren på mindre enn ti år.

Endret 15. april 2020 av Lodium

[Trestein]

Lodium skrev (2 minutter siden):

For 300-400 århunde siden så var det også langt mindre mennesker i Norge og langt mer Beitende  ville dyr.

Mosusoksen ble blant annet gjeninført da man oppdaget at den hadde vært her en gang før

Disse ville beitendde dyrene klarte fint å beite så enger holdt seg åpne

Og at prisene på kjøtt øker er jo egentlig bra

Grunnnen til at kjøttkonsumet er såpass høyt i den vestlige verden er jo nettopp fordi kjøtt er så billig.

Når du betaler 15 kr for en burger med brød og må betale 60-80 kr for fisken så skjønner man at det er noe galt med politikken.

Å vri subsidier mot store effektive bruk er ikke løsningen.

Og nei, sæter og slåtteeng er ikke utryddet men det stemmer at det idag finnes langt færre enn det det gjorde for 40 år siden for å ta ett eksempel.

Jeg trodde hovedproblemet med kjøtt var areal bruk. For å fø et menneske på graut kreves det 3,5kwh med energi fra kornprodukter.

Forer du samme mann på kjøtt kreves det 35kwh for å fø oksen kjøttet kommer fra. Dette gjør at vi må bruke 10ganger så stort jordbruksareal for å fø mennesker på kjøtt mot kornprodukter. 

I gamle dager måtte man fø en hest for å gjøre oppgavene en traktor gjør i dag. Når traktoren kunne gå på fossilt billig brennstoff kunne bøndene dyrke mere matkorn og mindre dyrefôr. Det er en av årsakene til at vi ikke sulter i dag. Vi har også kunstgjødsel som også ofte kommer fra fossile kilder. Kutter vi dette vil vi få matmangel i store deler av verden. Det må faktisk være lurt å elektrifisere jordbruket.

Mange landbruksmaskiner er lite i bruk og å utvikle batteripakker slik at de kan flyttes fra slåmaskiner til traktorer og potetopptakere burde vert prioritert. Her er det bruk for hydrogen også til kunstgjødsel produksjon.

[Lodium]

1 hour ago, Trestein said:

Jeg trodde hovedproblemet med kjøtt var areal bruk. For å fø et menneske på graut kreves det 3,5kwh med energi fra kornprodukter.

Forer du samme mann på kjøtt kreves det 35kwh for å fø oksen kjøttet kommer fra. Dette gjør at vi må bruke 10ganger så stort jordbruksareal for å fø mennesker på kjøtt mot kornprodukter. 

I gamle dager måtte man fø en hest for å gjøre oppgavene en traktor gjør i dag. Når traktoren kunne gå på fossilt billig brennstoff kunne bøndene dyrke mere matkorn og mindre dyrefôr. Det er en av årsakene til at vi ikke sulter i dag. Vi har også kunstgjødsel som også ofte kommer fra fossile kilder. Kutter vi dette vil vi få matmangel i store deler av verden. Det må faktisk være lurt å elektrifisere jordbruket.

Mange landbruksmaskiner er lite i bruk og å utvikle batteripakker slik at de kan flyttes fra slåmaskiner til traktorer og potetopptakere burde vert prioritert. Her er det bruk for hydrogen også til kunstgjødsel produksjon.

I henhold til matvett.no viser beregninger at nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. Forbrukerne står for over halvparten av dette (58 prosent, 42,5 kg mat per person per år).

De største kildene til matsvinn i Norge er bakervarer (21 prosent), middagsrester (20 prosent) og frukt og grønnsaker (19 prosent), mens meieriprodukter utgjør 11 prosent av det som kastes. Vi kaster faktisk omlag 100 millioner liter melk hvert år. 

Det viser at det klart er rom for å redusere produksjonen når så mye mat blir kastet.

Det er heller ikke så lenge siden Norsk landbruk var bassert på små bruk

Effektiviseringen kom i stor grad med høyreregjeringen da de ville ha mer lønnsomme bruk (dagens Priser)

Hvis man reduserer antall bruk og dyr så vil etterspørsel naturligvis øke noe som igjen vil føre til økte priser og det vil igjen føre til redusert kjøttkonsum.

Når bøndene får mer betalt for varen så øker også lønnsommheten slik at man etterhvert kan fase ut subsidier.

I denne prossesen så vil naturligvis en del folk i slakteindustrien miste jobbene siden det ikke er behov for like mange slakterier.

 

 

Endret 15. april 2020 av Lodium

[Trestein]

Lodium skrev (1 minutt siden):

I henhold til matvett.no viser beregninger at nordmenn kaster 385 000 tonn mat hvert år. Forbrukerne står for over halvparten av dette (58 prosent, 42,5 kg mat per person per år).

De største kildene til matsvinn i Norge er bakervarer (21 prosent), middagsrester (20 prosent) og frukt og grønnsaker (19 prosent), mens meieriprodukter utgjør 11 prosent av det som kastes. Vi kaster faktisk omlag 100 millioner liter melk hvert år. 

Det viser at det klart er rom for å redusere produksjonen når så mye mat blir kastet.

Det er heller ikke så lenge siden Norsk landbruk var bassert på små bruk

Effektiviseringen kom i stor grad med høyreregjeringen da de ville ha mer lønnsomme bruk (dagens Priser)

Hvis man reduserer antall bruk og dyr så vil etterspørsel naturligvis øke noe som igjen vil føre til økte priser og det vil igjen føre til redusert kjøttkonsum.

Når bøndene får mer betalt for varen så øker også lønnsommheten slik at man etterhvert kan fase ut subsidier.

I denne prossesen så vil naturligvis en del folk i slakteindustrien miste jobbeneg siden det ikke er behov for like mange slakterier.

 

 

Ser man litt større på problemet vil du se at matsvinn er enda større i afrikanske land. Rett og slett fordi de mangler strøm.