Gå til innhold

VGD Off-topic VÅKS


SirJames™
Melding lagt til av Diskusjon.no

Tråden stenges for gjentatte brudd på bruk av tjenesten.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Tyttebærtryne skrev (2 minutter siden):

en vakker mann, med vakker stemme, og en vakker låt. 

Første skiva jeg kjøpte av Bowie var Station To Station, og for ei måte å starte introduksjon til Bowies robuste og meget varierte albumkatalog på, da med The Thin White Duke og med hele den ville funk-rocken, der starter opp med det 10 minutter lange og monstrøse beistet av et tittelkutt:

 

Lenke til kommentar
Just now, dengelgen said:

Shalabais, Owen! 
Er du edru og hva er nattens snacks?

Jepp, var sjåfør i aften, og kom inn døren nu. Holdt på å bli søndagsmiddag da elgen lurte i skogkanten.

Ble nok snacks på grillaftenen, men småsulten nå så vurderer å ta et par brødskiver med Jarlsberg.

Regner med at dere har holdt skuta her flytende?

Lenke til kommentar
Just now, dengelgen said:

Såvidt -mye musikk i thread i natt.
Har du noen favoritter? Vet jo at du ElSCer ESC, men hører du bare på slik musikk?

Browser gjennom tråden nå, og ser at fokuset ligger på musikk, ja. 

Er ESC-ofil en gang i året, resten av tiden går det på det som spilles på NRJ, P5 Hits osv. 

Lenke til kommentar
Granca skrev (8 minutter siden):

Undervurdert i Norge, ja. OMD, mener jeg. Sammen med Talk, Talk og andre.

Talk Talk ja, for ei gruppe de var, og utrolig trist at Mark Hollis forlot oss i fjor, og det at man aldri fikk høre noe nytt igjen fra fra Talk Talk eller Hollis. Men den musikalske arven etter han og bandet, den vil aldri forsvinne. 

Et helt spesielt band, der ble raskt omdøpt som et døgnflue Duran Duran i light utgave, og hvor de kritikerne skulle ta grusomt feil, for selv om de hadde visse likheter, så var det musikalske ferden, fra album til album, helt utrolig, og når det hadde nådd den kommersielle peaken i 1986, så plutselig forlot de rampelyset og alt maset om platesalg og suksess, og gikk i stedet i ei helt annen retning. En som få andre artister fra det tiåret kunne drømme om å matche eller våge å ta.

Bare så synd at de ble "belønnet" med at deres eget plateselskap dro dem til retten, da for å lage musikk der de ikke lenger anså som "kommersielt salgbar", og de ble vel til slutt dumpa over på et jazz-selskap, hvor de gjorde sitt aller siste album, Laughing Stock (1991), da med enda mer "salgbar" musikk, til forargelse og sinne for en del eldre fans, men samtidig enorm glede også for mange som hadde forelsket seg i denne helt spesielle gjengen med talentfulle og likandes musikere og låtskrivere.

Er nok aller mest glad i perioden 1984-1988, hvor de kombinerer med stor suksess, improvisert jazz-rock, ambient og til nydelige og fengende pop-rock, men hvor bandet hele tiden går fremover, og aldri ser seg tilbake. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...