Gå til innhold

Nasa fant planet på størrelse med Jorda – i beboelig avstand fra sin stjerne


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det kjedelige med denne typen stjerner (under halvparten av størrelsen og halvparten så varm som vår sol) er at de produserer "superflares" som praktisk talt stripper planeter for atmosfære, deriblant vanndamp, i løpet av relativt kort tid i astronomisk målestokk. Man kan altså forvente en temmelig tørr planet uegnet for liv slik vi kjenner det, selv om den ligger i "den grønne sonen".

Edit: 37 dager omløpstid tyder også på at den er låst med en fast side mot sola si og ikke roterer som vår.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Spørs om de ikke må skape sin egen kunstige tredemølle konsept av sentrifugalkrefter (eller hva de nå kalles i fysikken, mener å huske det har et annet navn der uten å gidde å grave i gamle skolebøker).

Von-Braun-space-wheel.jpg

Så akkurat det virker jo ikke uløselig. Men helsikken, da er det ikke et romskip i størrelse lengre heller. Men, er det noen som har testet om det vil fungere i praksis i rommet?

Endret av G
Lenke til kommentar
16 hours ago, Simen1 said:

Det kjedelige med denne typen stjerner (under halvparten av størrelsen og halvparten så varm som vår sol) er at de produserer "superflares" som praktisk talt stripper planeter for atmosfære, deriblant vanndamp, i løpet av relativt kort tid i astronomisk målestokk. Man kan altså forvente en temmelig tørr planet uegnet for liv slik vi kjenner det, selv om den ligger i "den grønne sonen".

Edit: 37 dager omløpstid tyder også på at den er låst med en fast side mot sola si og ikke roterer som vår.

Det er svært sjeldent at noen skriver at "ett eller annen fenomen skjer alltid" om stjerner og exo-planeter. 

Omløpstiden trenger heller ikke bety at den er låst. Den kan bli f.eks bli påvirket av andre større planeter. 

 

 

Lenke til kommentar
Taurean skrev (15 timer siden):

Lå den ikke også en del hundre tusen års reise fra oss? Litt for langt unna. Med mindre vi lærer oss å bo på romstasjoner permanent.

Det er problemet med verdensrommet, det tar en liten evighet å reise noe sted. Det er selvfølgelig tenkbart at vi kan bygge skip som er så store at vi kan snakke om 'befolkning' snarere enn 'mannskap', men da har vi også fjernet mye av behovet for å reise. Om en reise tar tusenvis av år og vi må bo i romskipet underveis så er jo romskipet vårt nesten per definisjon et fast bosted og da trenger vi knapt reise noe sted..

  • Liker 2
Lenke til kommentar

@XIFXEGLO På jorda tok det ca 3,5 milliarder år fra planeten ble dannet til det ble flercellet liv. Liv trenger sannsynligvis lang tid på seg til å utvikle seg.

Hvordan stjerner oppfører seg avhenger av masse og alder. Gule stjerner (som vår sol) lever ca 10 milliarder år og har to soner: en strålingssone innerst og en konvektiv sone ytterst. Vesentlig tyngre stjerner lever kortere, er blå i normalfasen og har kun strålingssone. De oppfører seg mer stabilt med tanke på flares, men de lever som sagt kort. Andre trekk er at de har en massiv (konstant) solvind som kan strippe jordstørrelse planeter for atmosfære og derned gjøre at planeten bader i intenst steriliserende UV-lys. Den grønne sonen ligger lengre unna så de små utbruddene/flares som finnes påvirker planetene i den grønne sonen mindre, men de bader uansett i UV-lys. Mindre stjerner som røde dverger (under ca 0,7 solmasser) har ikke noen strålingssone innerst fordi trykket (massene utenfor) ikke er stort nok. Det gjør at stjerna brenner langsommere og dermed lever lengre. Røde dverger kan leve 20-1000 milliarder år. Altså plenty av tid til at liv kan utvikle seg. Men de er mer ustabile med tanke på flares. Voldsomme solstormer skyller utover planetene med ujevne mellomrom. Vi vet at vår sol har skadet vår atmosfære en rekke ganger ved større utbrudd/flares men det har heldigvis ikke vært i nærheten av å strippe bort hele atmosfæren. Dessuten har vi jevnlig påfyll av gasser fra prosesser på og under overflaten (avdamping, platetektonikk og biologisk liv). Røde dverger har med få års mellomrom flares som er 1000 - 10 000 ganger sterkere enn de vår sol har. Det er nok til å blåse store deler av atmosfærene til en "jord" i 1 AU avstand bort. Men på grunn av rødere farge og mindre størrelse så er den grønne sonen vesentlig nærmere disse stjernene. Typisk 0,01 - 0,1 AU. Det betyr at planetene opplever flares som er 10 000 - 1 million ganger sterkere enn vi gjør. Det er nok til å strippe jordlignende planeter for atmosfære helt, ved hvert utbrudd. Røde dverger som med relativt høy masse, f.eks 0,7 solmasser er en mellomting. De har mulighet for atmosfære rundt planeter i den grønne sonen, men bare mens planetene er unge, mindre enn 100 millioner år - 1 milliard år. Det gir liv kort tid til å potensielt kunne utvikle seg før det dør av atmosfæremangel. Det kan finnes liv på andre måter enn det vi kjenner til..

 

Angående avstand så vil jeg kalle det "nært" fordi det er i "observerbar" avstand, ikke fordi det er noen som helst mulighet til å reise dit. Det er det ikke en gang til vår nærmeste stjerne 4,2 lysår unna. Selv jupiter som ligger bare 0,0006 lysår unna er for langt unna til at vi ser for oss bemannede ferder dit i nær fremtid. Nærmeste med en realistisk plan er mars som ligger 0,000 008 lysår unna oss på sitt nærmeste. Å reise over 12 millioner ganger lengre (til denne nyoppdagede planeten) er mildt sagt urealistisk i overskuelig fremtid.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...