Jump to content

Recommended Posts

Jeg har gjort noe dumt og  trenger råd.  

Jeg er plaget med sjalusi og fått hjelp for dette, men så oppstod en en situasjon i forbindelse med en julebord som har satt meg tilbake til 0.  

Jeg blir irrasjonell og gjør dumme valg når sjalusien rår.  Jeg sendte et anonymt brev til konen til en tidligere kollega av henne, og insinuerte ting. Nå har hatt tatt kontakt med min kone og de  mener det er jeg som har sendt brevet.  

Jeg synets dette er flaut og dumt hele greie.    Skal jeg være ærlig og unnskylde meg til alle parter eller skal si at det ikke er jeg...

Trenger noen vennlige råd. Ønsket er å få komme utav situasjonen og gå videre.  

Share this post


Link to post

Første steg er å slutte å være flau, og innrømme at du er flink som jobber aktivt med sjalusien. Da er du allerede i mål.

Jeg ville bestemt meg for at dette var siste gangen, innrømt det og gjort rent bord. Si at det var et tåpelig innfall, og at du skal holde deg unna julebord og sosiale settinger som innebærer kolleger og slike sosiale sirkler i fremtiden. Du må bare holde deg vekk fra sånne sosiale settinger. Da minimerer du risikoen for at sånne ting skjer. Du må tenke stort også, ikke bare smått.

Hvis du ikke blir unnskyldt, så skal du i hvert fall likevel belønne deg selv fordi du turte å være ærlig. Dette er trening i indre integritet og ærlighet, og det er det beste vi kan gjøre for oss selv. Det skal vi aldri dømme oss selv for. Du trener din sosiale intelligens og burde heller få ros for at du er ærlig.

Det spørs hva som stod i det brevet da, om det var mye løgner eller hva det nå var. Det må du tenke ut selv. Men hvis du innrømmer alt, så kan du jo bare si at ja, du skrev det og det er ikke noe hold i det som står der, da får du i hvert fall roet ned psyken til de som fikk brevet .. altså, roet gemyttene. Da vet du at andre ikke lenger lever med belastninger du har påført. Dét er også en last av psyken -din-. Derfor er det så viktig å bare få høl på bobla og ta grep først som sist. Rydd opp i sakene og la livet gå sin gang. Da lærer du. Lar du ting bare surre og gå, så skaper det usikkerhet og tvil, og dét er verre.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Annonse

Jeg holder meg unna julebord og slike settinger allerede, skulle hente og kom noen minutt for tidlig. 

Jeg velger å ta kontakt med den som fått brevet og spørre om jeg kan kom dit for å be om unnskyldning. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Da var det gjort, jeg reiste hjem til de og snakket med dem.   De tok de veldig fint og var veldig glad for at jeg fortalte dette ansikt til ansikt.  Nå gjenstår en vanskelig prat med min kone som ennå ligger å sover. 

Så er det tilbake til sjalusien, jeg ønsker så inderlig skikkelig hjelp til å få stoppet den.  

Om noen her inne har tips til terapauter behandlinger som er bra .- tips meg gjerne :)

 

Share this post


Link to post
PelleBerg skrev (På 15.12.2019 den 14.08):

Da var det gjort, jeg reiste hjem til de og snakket med dem.   De tok de veldig fint og var veldig glad for at jeg fortalte dette ansikt til ansikt.  Nå gjenstår en vanskelig prat med min kone som ennå ligger å sover. 

Så er det tilbake til sjalusien, jeg ønsker så inderlig skikkelig hjelp til å få stoppet den.  

Om noen her inne har tips til terapauter behandlinger som er bra .- tips meg gjerne :)

 

Virkelig bra gjort av deg.

Prat med fastlegen og spør om tips til psykolog. Kanskje du kan få støtte via en eller annen ordning. Kan hende det finnes noe. Men å betale 1000 kr i måneden for en psykolog som kan gi deg hjelp til å løse et fundamentalt psykologisk problem er heller ingen dårlig investering. Bare sørg for å være grundig, forbered deg godt, skriv ned problemet på papir.

Å bli din egen psykolog, å finne ut hvorfor du er så sjalu, er også en god ide. Alt har alltid en grunn. Skriv ned alt som har med temaet å gjøre; Oppvekst, foreldre/autoritetsrelasjoner, søsken, tidlige forhold, skolesituasjon, andre sosiale situasjoner. Analysér alt.

 

PelleBerg skrev (22 timer siden):

Min kone tok ikke like bra.

Er det faktisk mulig å blitt kvitt sjalusi?

Bli kvitt og bli kvitt. Jeg mener det er sunt med litt sjalusi, det er en naturlig reaksjon. Det er hvordan vi håndtérer det som spiller en rolle. Om du gjør noe konstruktivt eller destruktivt ut av det.

Det kan jobbes aktivt med psykologisk. Bygg et sterkere bånd med samboeren så du er sikker på at du ikke trenger å være sjalu. Bygg din egen selvtillit også. Det er viktig å ta vare på seg selv selv om man er i et forhold.

Share this post


Link to post

Takk for gode ord. Jeg har allerde snakket med fastlegen min og blir henvist. Jeg er 45 og har slitt med dette så lenge jeg kan huske, nesten innebygd. Jeg vil gjøre det som trengs.

Share this post


Link to post

Du virker som en åpen og modig person, så da er halve jobben alleréde gjort. Virkelig godt jobba av deg! Husk å legge litt press på de du skal snakke med. Ikke la de snakke rundt og hale ut tiden i måned etter måned. Be om forslag til metoder, teknikker, tankeprosesser og så klart bøker som kan hjelpe deg videre. En nyttig bok kan virkelig være verdt 100 psykologtimer. Et par bøker jeg har lest om konfliktløsning har virkelig satt spor. Og en del andre om visse andre temaer.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (På 17.12.2019 den 3.05):

Du virker som en åpen og modig person, så da er halve jobben alleréde gjort. Virkelig godt jobba av deg! Husk å legge litt press på de du skal snakke med. Ikke la de snakke rundt og hale ut tiden i måned etter måned. Be om forslag til metoder, teknikker, tankeprosesser og så klart bøker som kan hjelpe deg videre. En nyttig bok kan virkelig være verdt 100 psykologtimer. Et par bøker jeg har lest om konfliktløsning har virkelig satt spor. Og en del andre om visse andre temaer.

Hei,

Har startet med å lese bok om bedre selvfølelse mm. Skriver BRA liste hver dag, fast bestemt på at jeg skal ta denne kampen og vinne tilbake livet uten sjalusi og bekymring.

 synest det vanskelig å vite hvordan jeg kan ordne litt på forholdet til kona. Hun seier at hun  elsker meg, men at hun har det litt kjip for tiden.  Hun holder meg stort sett på avstand, kjenner kulden som er der.  Trur hun er blitt deprimert av alt dette.  Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre ?

Noen som vil dele gode tanker.

 

Edited by PelleBerg

Share this post


Link to post

Det er jo normalt å føle litt sjalusi og bekymring. Ingen røyk uten ild. Det viser bare at du fungerer normalt og har følelser.

Jeg får ikke skrevet så mye annet enn jeg har gjort før; Når man har latt noe vokse over lang tid uten å ta tak i det, så tar det naturligvis litt tid å endre holdningen også. Det krever som skrevet; Fokus og jobb over tid. Du er godt i gang, og hvis du fortsetter, så er det nærmest 100% sikkert at du vil klare å øke selvdisiplin og ikke bli så sjalu.

Husk å skrive ned tanker og følelser om hvorfor du blir sjalu, og jobb med det aktivt, på den måten. Å hente inspirasjon fra bøker andre har skrevet kan være en god kilde, men det er like viktig å jobbe aktivt med egen psyke. Vær din egen psykolog.

Men jeg lurer også på; Det er viktig med litt luft også. At dere begge har egentid hver for dere, så dere kan få "puste" litt psykologisk. Det er naturligvis individuelt for hvert forhold, men jeg tror det er viktig for alle forhold. Ellers kan det bli litt for tett, at man ikke føler man får tenke selv. Dét er heller ikke sunt.

Jeg er litt usikker på om du bør involvere partneren i problemet. Ved å være for åpen, så lar du ho ta en del av bekymringene dine, og dét kan være kontraproduktivt. Dette er jo -ditt- problem hovedsaklig, og du bør løse det alene. Det eneste ho i det hele tatt kan bidra med, hvis ho føler det er riktig, og hvis det er et reelt problem, da mener jeg hvis ho har en vennlig og "flørtende" natur som lett tiltrekker seg oppmerksomhet, er å -kanskje- tone det ned litt av respekt for deg. Det kan ha mye å si for hennes selvtillit å kunne være seg selv. Men i det hele, et forhold er å gi og ta, og hvis ens partner har problemer med sjalusi, så ville det ikke vært -meg- imot da, å tone meg selv ned hvis jeg ble gjort oppmerksom på at dette var et problem.

Men så klart, må være forsiktig med å be andre endre sin livs-integrerte personlighet for ens egne problemer. Det er ofte vanskelig og ikke bærekraftig.

Husk å skrive ned hva du tror er problemet. Bli bedre og bedre på å skrive ned tanker og følelser når dette kommer, hva som trigger det. Å lære seg å skrive ned tanker når de dukker opp i hodet, er noe av det viktigste vi mennesker kan lære oss, mener jeg. For de kan forsvinne fort, og gå over til rasjonalisering, og da kan vi fort miste tråden.

Så last ned notisblokk-app på telefonen, og skriv ned når tankene kommer.

Du kan dele dem her også hvis du vil. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Taurean skrev (14 minutter siden):

Det er jo normalt å føle litt sjalusi og bekymring. Ingen røyk uten ild. Det viser bare at du fungerer normalt og har følelser.

Jeg får ikke skrevet så mye annet enn jeg har gjort før; Når man har latt noe vokse over lang tid uten å ta tak i det, så tar det naturligvis litt tid å endre holdningen også. Det krever som skrevet; Fokus og jobb over tid. Du er godt i gang, og hvis du fortsetter, så er det nærmest 100% sikkert at du vil klare å øke selvdisiplin og ikke bli så sjalu.

Husk å skrive ned tanker og følelser om hvorfor du blir sjalu, og jobb med det aktivt, på den måten. Å hente inspirasjon fra bøker andre har skrevet kan være en god kilde, men det er like viktig å jobbe aktivt med egen psyke. Vær din egen psykolog.

Men jeg lurer også på; Det er viktig med litt luft også. At dere begge har egentid hver for dere, så dere kan få "puste" litt psykologisk. Det er naturligvis individuelt for hvert forhold, men jeg tror det er viktig for alle forhold. Ellers kan det bli litt for tett, at man ikke føler man får tenke selv. Dét er heller ikke sunt.

Jeg er litt usikker på om du bør involvere partneren i problemet. Ved å være for åpen, så lar du ho ta en del av bekymringene dine, og dét kan være kontraproduktivt. Dette er jo -ditt- problem hovedsaklig, og du bør løse det alene. Det eneste ho i det hele tatt kan bidra med, hvis ho føler det er riktig, og hvis det er et reelt problem, da mener jeg hvis ho har en vennlig og "flørtende" natur som lett tiltrekker seg oppmerksomhet, er å -kanskje- tone det ned litt av respekt for deg. Det kan ha mye å si for hennes selvtillit å kunne være seg selv. Men i det hele, et forhold er å gi og ta, og hvis ens partner har problemer med sjalusi, så ville det ikke vært -meg- imot da, å tone meg selv ned hvis jeg ble gjort oppmerksom på at dette var et problem.

Men så klart, må være forsiktig med å be andre endre sin livs-integrerte personlighet for ens egne problemer. Det er ofte vanskelig og ikke bærekraftig.

Husk å skrive ned hva du tror er problemet. Bli bedre og bedre på å skrive ned tanker og følelser når dette kommer, hva som trigger det. Å lære seg å skrive ned tanker når de dukker opp i hodet, er noe av det viktigste vi mennesker kan lære oss, mener jeg. For de kan forsvinne fort, og gå over til rasjonalisering, og da kan vi fort miste tråden.

Så last ned notisblokk-app på telefonen, og skriv ned når tankene kommer.

Du kan dele dem her også hvis du vil. 

Januar blir en måned som vi blir mye borte fra hverandre pågrunn av jobb. Jeg synest det er vondt med avstanden hun viser meg, hun har alltid vært den som har tatt meg nær.  Jeg blir veldig usikker på om jeg bør trekke meg unna også, eller om hun egentlig ønsker at jeg skal gå henne nær.  vi prater lite sammen for tiden. Hun seier iallfall at hun elsker meg veldig mye, men har det kjipt gor tiden.jeg prøver iallfall å ta det til meg som et tegn på at det er oss hun vil. (Men vanskelig, )

Jeg har ikke hatt noe sjalusifølelse siste ukene, jeg er bare trist inn i meg.

Jeg skriver notater på telefonen.

Hele situasjonen er bare trist og vondt.

Share this post


Link to post

Mhm. Det virker som at du lar situasjonen gå innpå deg. At det er deg det står og faller på. Du må finne noen positive aktiviteter og stå imot negativiteten. Virke som ho ønsker litt mer positivitet og glede, og at du er den som skal gi det.

Det er jo fint å lese at du ikke har vært sjalu, da! Selv om dette kanskje er på grunn av avstanden, så viser det jo at det ikke er tvangstanker.

Det er jo ikke alltid sånn at man har så mye å prate om i et forhold. Man MÅ ikke snakke om alt mulig, hele tiden. Dette er jo naturlig. Det er best å la det være naturlig, bare si ting som det er og la det være med det. Ikke prøve å tvinge fram så mye.

Vær glad du har et forhold, og bygg videre på det. Ikke overtenk. Bygg vaner som gjør deg happy. Tenk livslangt. Ikke gi opp så lett.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (1 minutt siden):

Mhm. Det virker som at du lar situasjonen gå innpå deg. At det er deg det står og faller på. Du må finne noen positive aktiviteter og stå imot negativiteten. Virke som ho ønsker litt mer positivitet og glede, og at du er den som skal gi det.

Det er jo fint å lese at du ikke har vært sjalu, da! Selv om dette kanskje er på grunn av avstanden, så viser det jo at det ikke er tvangstanker.

Det er jo ikke alltid sånn at man har så mye å prate om i et forhold. Man MÅ ikke snakke om alt mulig, hele tiden. Dette er jo naturlig. Det er best å la det være naturlig, bare si ting som det er og la det være med det. Ikke prøve å tvinge fram så mye.

Vær glad du har et forhold, og bygg videre på det. Ikke overtenk. Bygg vaner som gjør deg happy. Tenk livslangt. Ikke gi opp så lett.

Tusen takk for dine ord. Vit at jeg setter stor pris på det 😊

Share this post


Link to post

Har vært i samme sko selv. Man må ikke la negativiteten få lov til å a overhånd, når det ikke er noen grunn til det. Ingen er utro, ingen drikker seg sanseløs, ingen driver med narkotika og ingen er voldelige. Ikke la problemene bli større enn dem er.

Share this post


Link to post

Jeg har forstått at du har med deg kunnskap i dine svar. Men får inntrykk av at du er så sterk. Jeg føler meg liten og kraftløs. Jeg kjemper hardt for å holde meg positiv. Min kone er på jobb nå, og jeg velger å legge meg før hun kommer hjem. Bare for å slippe å kjenne på avstanden hun holder til meg.

Jeg er gla i henne og ønsker at det skal være oss. Men kjenner at kulden hennes gjør at jeg begynner å tvile på oss. Jeg har alltid trudd at kjærligheten vår ikke ville tillate slik avstand.

Jeg burde kanskje være tålmodig og tru på at hun vil komme nærme meg igjen.

Share this post


Link to post

Jeg er ikke sterkere enn noen andre. Jeg prøver bare å backe deg opp, for det var hva jeg savna i den situasjonen.

Ja, tålmodighet er bra. Men vær positiv når dere tar opp temaet igjen. Si at du har det under kontroll og jobber med det selv, at ho ikke trenger å tenke på det. Og si at du virkelig er glad i ho så ofte du kan. Bare vær en konstruktiv kraft i forholdet, du får ikke gjort så mye mer. Du er ærlig og snill og fortjener å bli behandla med respekt før eller senere, når ho får hatt tenke-perioden sin. Det er tydeligvis det ho driver med nå.

Men du må ha selvtillit også. På ett eller annet nivå, så vil du vel heller ikke leve i et forhold år etter år hvor du ikke møter forståelse, respekt og vennlighet tilbake? At du blir holdt på emosjonelt siktekorn hele tiden.

Så du må også sette noen grenser. Alle har indre styrke, du må bare finne tilbake til den. Ha en plan for både ditt liv, og deres liv.

Har ikke spurt om dette før, men kan jeg spørre om hvordan stjernetegn dere er? Bare hvilken dag på året dere er født. Du kan sende det til meg på privat melding om du vil. Eller bare la det være om du vil det også, ikke noe press.

  • Like 1

Share this post


Link to post
PelleBerg skrev (16 timer siden):

Jeg har forstått at du har med deg kunnskap i dine svar. Men får inntrykk av at du er så sterk. Jeg føler meg liten og kraftløs. Jeg kjemper hardt for å holde meg positiv. Min kone er på jobb nå, og jeg velger å legge meg før hun kommer hjem. Bare for å slippe å kjenne på avstanden hun holder til meg.

Jeg er gla i henne og ønsker at det skal være oss. Men kjenner at kulden hennes gjør at jeg begynner å tvile på oss. Jeg har alltid trudd at kjærligheten vår ikke ville tillate slik avstand.

Jeg burde kanskje være tålmodig og tru på at hun vil komme nærme meg igjen.

En følelse av økende avstand slik du her beskriver er ikke noe som fikser seg selv hvis ikke man tar i et tak. Du og kona di må snakke sammen, og det at hun velger å holde avstand til deg er mildest talt merkelig. Ens ektefelle eller livspartner er gjerne den første man søker til når ting er vanskelig og man trenger støtte. Å trekke seg inn i seg selv er destruktivt, både for en selv og for ens nærmeste. 

Share this post


Link to post
henrikwl skrev (1 time siden):

En følelse av økende avstand slik du her beskriver er ikke noe som fikser seg selv hvis ikke man tar i et tak. Du og kona di må snakke sammen, og det at hun velger å holde avstand til deg er mildest talt merkelig. Ens ektefelle eller livspartner er gjerne den første man søker til når ting er vanskelig og man trenger støtte. Å trekke seg inn i seg selv er destruktivt, både for en selv og for ens nærmeste. 

Hei, jeg ser den. Men som tråden viser, så er det et hendelsesforløp her som har utløst sinne og frustrasjon.

 

 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...