Jump to content

Recommended Posts

Huff, alt dette er så inderlig smertefullt. Jeg har følt at ting sakte har gått litt og litt fremover. Senest i går ringte hun meg (er på reise) og sa at hun elsker meg. I dag var hun avsted for å treffe en venninne. I kveld når vi prater var hun helt nedfor. Hun er føler ikke noe og er sinna, selv de positive tinga i forholdet vårt blir trist. Jeg sier at jeg er veldig lei meg for det jeg har gjort,  at jeg ikke det jeg har skrevet. Det ble gjort i sinne etter det jeg opplevde da jeg hentet henne fra julebordet.  Jeg forstår godt at hun reagerer og jeg er ikke stolt over min reaksjon.  Hvorfor snudde alt i dag?  Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal møte alt dette på en god måte.  Er dette slutten på ekteskapet, er det noe vi vil klare bygge opp igjen?. Hvor lenge må jeg forvente at dette skal gå slik, før jeg kan forvente hun er klar for at vi sammen må jobbe for å bygge forholdet igjen?  mange spørsmål i hodet mitt.Jeg trist og sliten.  Mitt ønske er at vi kan få forholdet tilbake til noe godt og kjærlig.

  • Like 1

Share this post


Link to post
PelleBerg skrev (23 timer siden):

Huff, alt dette er så inderlig smertefullt. Jeg har følt at ting sakte har gått litt og litt fremover. Senest i går ringte hun meg (er på reise) og sa at hun elsker meg. I dag var hun avsted for å treffe en venninne. I kveld når vi prater var hun helt nedfor. Hun er føler ikke noe og er sinna, selv de positive tinga i forholdet vårt blir trist. Jeg sier at jeg er veldig lei meg for det jeg har gjort,  at jeg ikke det jeg har skrevet. Det ble gjort i sinne etter det jeg opplevde da jeg hentet henne fra julebordet.  Jeg forstår godt at hun reagerer og jeg er ikke stolt over min reaksjon.  Hvorfor snudde alt i dag?  Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal møte alt dette på en god måte.  Er dette slutten på ekteskapet, er det noe vi vil klare bygge opp igjen?. Hvor lenge må jeg forvente at dette skal gå slik, før jeg kan forvente hun er klar for at vi sammen må jobbe for å bygge forholdet igjen?  mange spørsmål i hodet mitt.Jeg trist og sliten.  Mitt ønske er at vi kan få forholdet tilbake til noe godt og kjærlig.

Det er godt å lese at ting har sakte, men sikkert, gått litt fremover.

Men det er leit å lese at det har skjedd noe i negativ retning. Kan du skrive hva "Det ble gjort i sinne etter det jeg opplevde da jeg hentet henne fra julebordet"? Hvis andre og jeg skal kunne gi gode råd, må jeg ha detaljene.

 

Hvis jeg skal gi råd på generelt basis ut fra hva du har skrevet, -og- hva vi har skrevet samme på privat melding, -føles- det som at du faktisk har jobbet godt med din situasjon. Det føles som at du har nådd et punkt, men nå har møtt en ny kryssvei og igjen ber om råd.

Du vet ikke hvordan du skal møte dette på en god måte - da må du skrive hva nettopp det er som har skjedd. ALT kan møtes på en god måte! Tro du meg. Alt kan bygges opp igjen. Igjen, du skriver "bygges opp igjen".... veldig sjelden er noe brutt helt ned til grunnen.

"Hvor lenge..." husk dét jeg skrev på pm. Dere er ganske forskjellige personligheter. Dere må jobbe med dette, aktivt. Du er en sensitiv person. Dette må du lære deg å bli klar over før du prøver å jobbe videre med problemet. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men for å være snill.

Det er typisk din energi å bli trist og sliten. Det er i din natur. Men det er også i din natur å ha enorm styrke. Bruk denne styrken til å styrke deg selv, og dermed forholdet. Ta med din partner på reisen. Du er sterk, gi din partner litt av din styrke.

Har du sagt positive ting til ho, som jeg skrev? Har du prøvd å gi av din positive og varme energi til ho? Hvordan har ho reagert på dette?

Share this post


Link to post
Taurean skrev (10 timer siden):

Det er godt å lese at ting har sakte, men sikkert, gått litt fremover.

Men det er leit å lese at det har skjedd noe i negativ retning. Kan du skrive hva "Det ble gjort i sinne etter det jeg opplevde da jeg hentet henne fra julebordet"? Hvis andre og jeg skal kunne gi gode råd, må jeg ha detaljene.

 

Hvis jeg skal gi råd på generelt basis ut fra hva du har skrevet, -og- hva vi har skrevet samme på privat melding, -føles- det som at du faktisk har jobbet godt med din situasjon. Det føles som at du har nådd et punkt, men nå har møtt en ny kryssvei og igjen ber om råd.

Du vet ikke hvordan du skal møte dette på en god måte - da må du skrive hva nettopp det er som har skjedd. ALT kan møtes på en god måte! Tro du meg. Alt kan bygges opp igjen. Igjen, du skriver "bygges opp igjen".... veldig sjelden er noe brutt helt ned til grunnen.

"Hvor lenge..." husk dét jeg skrev på pm. Dere er ganske forskjellige personligheter. Dere må jobbe med dette, aktivt. Du er en sensitiv person. Dette må du lære deg å bli klar over før du prøver å jobbe videre med problemet. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men for å være snill.

Det er typisk din energi å bli trist og sliten. Det er i din natur. Men det er også i din natur å ha enorm styrke. Bruk denne styrken til å styrke deg selv, og dermed forholdet. Ta med din partner på reisen. Du er sterk, gi din partner litt av din styrke.

Har du sagt positive ting til ho, som jeg skrev? Har du prøvd å gi av din positive og varme energi til ho? Hvordan har ho reagert på dette?

Hei, takk igjen. Setter stor pris på dine svar. 

Der er riktig at jeg er sensitiv og blir veldig sliten i den

 

Slike situasjoner.  Hun har i vårt forhold vært veldig god på å gi nærhet og kjærlige ord, jeg håper og tror jeg har gjengjeldt dette.

I denne perioden vi har hatt problem  har jeg forsøkt å være rolig, tolmodig og forståelsesfull. Vet ikke, men tror selv at det har hjulpet situasjonen mye.

På torsdag etter hun var hos venninnen var hun sinna og holdt meg på avstand. Hun sa da at hun ikke hadde noen følelser og ikke viste. I går kveld når jeg kom hjem fra reise, så sa hun at hun elsker meg. Jeg savner virkelig det gode vi har hatt.

Jeg forstår at hun er i en vanskelig periode og at hennes følelser går opp og ned.  Jeg og hun har alltid å avsluttet våre samtaler med at jeg elsker henne og alltid kvittert tilbake. Nå vegrer jeg meg, vil ikke sette henne i en situasjon hun føler at hun må si det.  Bør jeg  la henne styre nærhet og ord, eller det lureste at jeg forsetter som før?

Share this post


Link to post
Annonse

Ikke snakk for mye om det. La hverdagen gå sin gang, og gjør det du gjør, og jobb med problemet for din del. Ikke tyng ho for mye med det. Husk det jeg skrev om forskjellige energier, du må gi ho frihet og luft, men samtidig være åpen og happy. Du må holde fokus.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Avstand er aldri bra.

Avstand avler avstand. Vi er avhengige av å være nær og familiær for å forbli glade i hverandre. Jeg har lest artikler som beskriver studier hvor det er fysiske endringer som skjer i kroppene hos et par når de er sammen. Vi produserer stoffer som gjør at vi blir tettere knyttet når vi har sex f.eks.

Hvis en person er fast bestemt på å holde avstand for å "tenke klart" så er det vel stort sett samme veien det nesten alltid vil gå. Man tenker nok forsåvidt klarere, men det er nok ikke alltid det man trenger.

 

Hva med å finne nye måter å kommunisere på? Skrive brev til hverandre? Finn en ny hobby som kan tenne en gnist i dere begge. Men mest av alt må du jobbe med deg selv. Finn ut hvor usikkerheten din ligger og bli kvitt den. Denne usikkerheten blir selvfølgelig en ond sirkel når den først begynner å påvirke forholdet, men det må for all del jobbes med da det ikke er noe som går over av seg selv. Dere vil sikkert begge tjene på at hun blir flink til å signalisere til deg og andre at hun vil deg. Få henne til å bli med på den tankegangen.

 

Tving deg selv til å smile, så blir du til etterhvert glad. Før du vet ordet av det så snur det om og du blir glad før du smiler. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Taurean skrev (På 10.1.2020 den 23.54):


Men det er leit å lese at det har skjedd noe i negativ retning. Kan du skrive hva "Det ble gjort i sinne etter det jeg opplevde da jeg hentet henne fra julebordet"? Hvis andre og jeg skal kunne gi gode råd, må jeg ha detaljene.

Jeg skrev et brev der jeg antydet hun hun og eks kollega hadde holdt på. Og at dette var den egentlige grunnen til at de ble oppsagt i jobben. Jeg skrev også at hun lenge hadde vært kjent for slik adferd i byen.  Jeg har seff ikke grunnlag for noe av dette.  skjemmes av dette.

Share this post


Link to post

Ærlig av deg å innrømme det. Kanskje du kunne skrive et brev hvor du innrømmer det motsatte: At du gjerne vil gjøre opp for deg, at det var grunnløse påstander og det var et resultat av en personlig krise eller lignende? I så fall kan det være en idé å ta det opp med dama først. Introdusere idéen. Vil lette din samvittighet også.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (1 minutt siden):

Ærlig av deg å innrømme det. Kanskje du kunne skrive et brev hvor du innrømmer det motsatte: At du gjerne vil gjøre opp for deg, at det var grunnløse påstander og det var et resultat av en personlig krise eller lignende? I så fall kan det være en idé å ta det opp med dama først. Introdusere idéen. Vil lette din samvittighet også.

Hei, jeg har innrømmet det. Jeg dro også hjem til eks kollega og hans kone, beklaget det jeg hadde gjort og forklaret at alt er spunnet på min sjalusi. Har prøvd å forlate min kone at dette ble gjort irrasjonelt i sinne etter min opplevelse når jeg hentet henne på julebordet.  Hun er usikker på om du kan tilgi at jeg har skrevet noe Slikt om henne. Må føye til at siste 2 dager har vært litt positive, der hun sier at hun elsker meg 😊

Share this post


Link to post

Ta det som trening. Prøv å ikke la det påvirke deg så hardt. Finn aktiviteter som holder deg opptatt og gir deg noe glede. Tenk igjennom, finn en løsning, og -ikke- overtenk. Dét er jobb. Da blir det bedre etter hvert.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (1 time siden):

Ta det som trening. Prøv å ikke la det påvirke deg så hardt. Finn aktiviteter som holder deg opptatt og gir deg noe glede. Tenk igjennom, finn en løsning, og -ikke- overtenk. Dét er jobb. Da blir det bedre etter hvert.

 

Min kone er på reise, fra å føle fremskritt i helgen. Og hun sa hun elsker meg før hun dro. Så opplever jeg henne som avvisende. Vi har alltid vært flinke til å sende godmorgen melding og gode ord. Hun vet at jeg er syk for tiden, og ikke et spørsmål om hvordan det går. ( Men hun sjekker med ungene om jeg er hjemme...) Er dette måten hun jobber seg ferdig med forholdet eller hvordan skal jeg tolke dette.  Vil det være lurt av meg å ikke kontakte henne på noe vis, kun svare om hun kontakter meg? 

Share this post


Link to post
Taurean skrev (1 time siden):

Ta det som trening. Prøv å ikke la det påvirke deg så hardt. Finn aktiviteter som holder deg opptatt og gir deg noe glede. Tenk igjennom, finn en løsning, og -ikke- overtenk. Dét er jobb. Da blir det bedre etter hvert.

Og en ting til.  Jeg skal egentlig på reise selv neste uke og vi har vært mer en mindre borte fra hverandre siste 2 uker.  Jeg føler vi forsvinner mer og mer bort fra hverandre når vi er borte. Vi det være lurt for å redde forholdet at jeg dropper reisen og blir hjemme? Hva mener du/andre?

Share this post


Link to post
PelleBerg skrev (42 minutter siden):

 

Min kone er på reise, fra å føle fremskritt i helgen. Og hun sa hun elsker meg før hun dro. Så opplever jeg henne som avvisende. Vi har alltid vært flinke til å sende godmorgen melding og gode ord. Hun vet at jeg er syk for tiden, og ikke et spørsmål om hvordan det går. ( Men hun sjekker med ungene om jeg er hjemme...) Er dette måten hun jobber seg ferdig med forholdet eller hvordan skal jeg tolke dette.  Vil det være lurt av meg å ikke kontakte henne på noe vis, kun svare om hun kontakter meg? 

Ja, du vet jeg skriver ikke for å være for direkte. Jeg tror du bør øve på å la tiden gå litt uten å miste tillit. I semi-avstandsforholdet jeg var i var det helt vanlig å gå en dag eller to uten å ha så mye kontakt. Det er jo vanlig å ville ha tett kontakt med en livspartner, men det r sunt å trene på å la tiden gå litt. Man lar følelsene og energiene få dempe seg litt. Man må ha tillit. Stresser man for mye, så risikérer man bare å skape mer usikkerhet og stress, selv om man mener det godt. Det koster å være -snill- også :)

 

PelleBerg skrev (42 minutter siden):

Og en ting til.  Jeg skal egentlig på reise selv neste uke og vi har vært mer en mindre borte fra hverandre siste 2 uker.  Jeg føler vi forsvinner mer og mer bort fra hverandre når vi er borte. Vi det være lurt for å redde forholdet at jeg dropper reisen og blir hjemme? Hva mener du/andre?

Det er jo kjjipt å være bort fra hverandre i sånne tette perioder. Men prøv å se ting i stort perspektiv, som i måneder og år. 1 uke her og der, det må forholdet tåle. Snakker vi 2-3 uker ofte, så ville jeg tenkt det var vanskelig og vurdert ting. Men det er forskjell fra folk til folk.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (30 minutter siden):

Ja, du vet jeg skriver ikke for å være for direkte. Jeg tror du bør øve på å la tiden gå litt uten å miste tillit. I semi-avstandsforholdet jeg var i var det helt vanlig å gå en dag eller to uten å ha så mye kontakt. Det er jo vanlig å ville ha tett kontakt med en livspartner, men det r sunt å trene på å la tiden gå litt. Man lar følelsene og energiene få dempe seg litt. Man må ha tillit. Stresser man for mye, så risikérer man bare å skape mer usikkerhet og stress, selv om man mener det godt. Det koster å være -snill- også :)

 

Det er jo kjjipt å være bort fra hverandre i sånne tette perioder. Men prøv å se ting i stort perspektiv, som i måneder og år. 1 uke her og der, det må forholdet tåle. Snakker vi 2-3 uker ofte, så ville jeg tenkt det var vanskelig og vurdert ting. Men det er forskjell fra folk til folk.

Jeg tenker mer på at forholdet nå er svært anspent og jeg er redd for at mine reiser akkurat nå bidrar til at vi mer sklir fra hverandre. Mulig jeg tenker feil, og vi kommer til å gjøre det uansett om jeg reiser eller ikke.....  til vanlig er jeg borte max en uke i gangen. Det uvanlige nå er hun også er på reise midt i mellom mine reiser.  

Share this post


Link to post

Det behøver ikke være anspent. Det er din holdning som gjør det anspent eller ikke. Ikke -la det være- anspent. La det være lett. Hold stø kurs mentalt. Ikke bare i noen dager eller uker, men resten av livet.

Edited by Taurean
  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...