Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Lærerassistent blir slått på skolen av elever


Revolution

Anbefalte innlegg

Hei, jeg har en kjæreste som jobber med vanskeligstilte barn, hun opplever regelmessig at disse yter vold mot henne, som f.eks slag, spark, og biting.

 

Resultatet av episodene er som regel at det blir loggført av overordnede, og dette vises til rektor. Videre er det ingen faktisk reaksjon som skjer i forhold til barna, evt. foreldre.

 

Hvilke rettigheter har hun her? Har ikke alle rett på et trygt arbeidsmiljø? Burde ikke elevene utvises i det minste? Samt avvikmelding burde sendes til barnevernet?

 

Burde hun politianmelde hendelsene?

 

Jeg er veldig oppgitt over oppførselen til ledelsen, det virker som om de er helt handlingsløse, og de tillater at elever som er voldelige å fortsette på skolen uten noen form for reaksjon.

 

Takk for svar.

Endret av Revolution
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har lite kjennskap til emnet annet enn at jeg hører stadig fra andre lærere at det er mange restriksjoner som gjør det vanskelig å gi djevelbarna represalier.

 

Ellers er det sant at alle har rett på et trygt arb miljø og det høres ut som feil holdningsproblem som bør løftes i personalmøte ang ledelsen. HMS, BHT? Det første er å få løftet agendaen, hun er heller sikkert ikke den eneste som opplever dette dersom det er et reelt problem

Lenke til kommentar

Bare for å ha nevnt det, spør advokatvakt i nærmeste kommune, google det. Det finnes kanskje instanser som kan samarbeide med eller legge press på aktuell ledelse til å kanskje ansette flere lærere og/eller dele opp klassen så de blir lettere å håndtere.

 

Folk som har jobb som din kone er noen av de jobbene jeg respekterer aller mest. En veldig viktig og sikkert svært underbetalt jobb. Ho må ha mye indre styrke som takler å jobbe med det.

Lenke til kommentar

Har lite kjennskap til emnet annet enn at jeg hører stadig fra andre lærere at det er mange restriksjoner som gjør det vanskelig å gi djevelbarna represalier.

 

Ellers er det sant at alle har rett på et trygt arb miljø og det høres ut som feil holdningsproblem som bør løftes i personalmøte ang ledelsen. HMS, BHT? Det første er å få løftet agendaen, hun er heller sikkert ikke den eneste som opplever dette dersom det er et reelt problem

Dette er ikke pøbelunger. Det er barn med begrenset utvikling.
Lenke til kommentar

Dette er ikke pøbelunger. Det er barn med begrenset utvikling.

Hehe, reagerte på den ordbruken jeg også ^^ Jeg lurer på hvordan man når inn til dem, og hva den mest etisk riktige måten å ta seg av dem på, som samfunn. Jeg har nådd inn til noen opp igjennom, men andre har vært som en vegg. Men det er vel sånn det er, man må være tilgjengelig så ofte som mulig for å øke sjansen for å utøve positiv innflytelse, sånn at når stengslene er nede et øyeblikk, så har man en sjans til å påvirke litt i positiv retning. Dette krever jo konstant fokus og masse ressurser.

 

Muligheter for mestring via aktivitet i tålelige doser er vel også en forutsetning.

 

Dette må være noe av det vanskeligste og mest givende jobben som kan finnes. For dette er jo barn som ellers med stor sannsynlighet ville slite grundig i samspill med andre ut i voksen alder.

 

Fra et psykologisk synspunkt er det noe av det mest interessante. Hvordan lede dem på rett spor.

Lenke til kommentar

Det hjelper ikke å gi represalier og straff til barn som er vanskeligstilte, barna trenger hjelp. Den hjelpen er jo din kjæreste der for å yte sammen med de andre på skolen.

 

Alle har rett til et trygt arbeidsmiljø, og det er arbeidsgivers plikt å sørge for at en ansatt er minst like frisk etter arbeidsdagens slutt. Samtidig er det også yrker hvor vi vet at det er høyere risiko. F.eks.: Politi, barnevern, brannvesen, ambulanse, psykiatri, sykehus, fengsel, nav, og dessverre også skoler med barn som "avviker fra normalen".

 

Risikoen din kjæreste utsetter seg for tror ikke jeg er unormal. Hun har også et valg om å ikke jobbe der. Og som Taurean over skriver: "Ho må ha mye indre styrke som takler å jobbe med det." I tillegg tror jeg hun finner mening i jobben, og i å hjelpe disse barna. Hvis ikke hadde hun ikke jobbet der.

Lenke til kommentar

Dette er helt sikkert en catch-22 som oppstår pga diffus lovregulering og uklare prosedyrer fra arbeidsgiver.

 

Jeg antar at den rette fremgangsmåten vil være å ta dette til et møte med en konkret løsning på problemet som f.eks flere ansatte tilstede. Pass på at møtet blir loggført slik at ved en eventuell alvorlig hendelse så har iallefall den ansatte sitt på det rene ved at man har gjort det man kan og ansvaret videre ligger på ledelsen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ikke alle barna hun jobber med som er så vanskeligstilte at de ikke ville forstått og taklet represalier. ADHD, og mildere diagnoser gjør at de er relativt normale, men eier ikke respekt eller forståelse for hvor grenser går. Det er sannsynligvis store problemer i hjemmet, med stor mangel på oppdragelse derfra.

 

Når disse barna blir voksen og fortsetter slik, havner de enten i fengsel eller tvunget psykisk helsevern. Det er ikke sånn at barn bør ha frikort på kriminalitet.

 

Det er helst disse jeg snakker om, men syns også en diskusjon rundt enda mindre funksjonelle barn og hvordan de kan håndteres er interessant.

Lenke til kommentar

Uten å kjenne denne konkrete saken og disse barna i detalj, tenker jeg at det kanskje er her som i så mange andre lignende tilfeller - god opplæring av de ansatte løser problemet, ikke politi og anmeldelser og advokater. 

 

Hvis det er snakk om faktisk barn med problemer og kanskje utviklingsforstyrrelser, er det HELT andre virkemidler som skal til for å få bukt med slikt. 

 

Edit;

OG et godt samarbeid med foreldrene til barnet. Jeg ville starta der jeg ... en samtale med foreldrene. Og da ikke en samtale som handler om "ungen din slo meg, nå må du kjefte på han/henne" men "hvordan mener dere vi bør håndtere disse problemene til barnet ditt?" .. 

 

Jeg mener fokuset på "respekt" og represalier er feil. Et barn som slår en voksen, gjør stort sett alltid det i ren fortvilelse og desperasjon, frustrasjon og så videre. Finn ut hva som forårsaker denne frustrasjonen, så er problemet som oftest løst. 

Betinget av alder og hundre andre omstendigheter, selvfølgelig. Jeg er ikke kategorisk. 

Endret av jonlem
Lenke til kommentar

Kan legge til ar hun ikke er spesialpedagog, men vikar ansatt med 150kr timelønn. Og selv med en pedagogisk utdanning er hun ikke utannet for å jobbe med sånne barn. Hun har jobben kun av behov for inntekt.

 

Man kan jo lure på hvorfor skolen sine spesial pedagoger er sykemeldt...

Endret av Revolution
Lenke til kommentar

Kan legge til ar hun ikke er spesialpedagog, men vikar ansatt med 150kr timelønn. Og selv med en pedagogisk utdanning er hun ikke utannet for å jobbe med sånne barn. Hun har jobben kun av behov for inntekt.

 

Det er vel en klassiker...

 

Som 19-åring ble jeg ansatt som "ekstrahjelp" i en barnehage for å hjelpe til med innvandrerbarn. Språkproblemer, kulturforskjeller, og så videre ting som resulterer i frustrerte og forvirrede barn som ofte reagerer med å utagere. Jeg hadde ingen forutsetninger for å håndtere dem på best mulig måte, til det beste for barna .. så det er nok dessverre mye sånt rundt om. Har stor respekt for de som tar på seg slike jobber, som helt garantert både mener og ønsker godt, men noen ganger fungerer det bare ikke.

Jeg står på mitt. Fokuser på årsaken til problemene, heller enn hvordan man skal reagere ;) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Nå kjenner selvfølgelig ikke jeg de barna, men å si at en med for eksempel ADHD forstår represalier er fryktelig korttenkt. En slik person kan ha helt horrible problemer med konsentrasjon som igjen gjør hverdagen veldig frustrerende for dem. Noen kan sågar ha store problemer med å forklare seg da selv det å sette sammen en sammenhengende setning kan være nær på umulig på en vanskelig dag. Da bygger frustrasjonen seg opp, og og barn reagerer ofte fysisk når ord ikke strekker til.

Nå sier ikke jeg at barn ikke skal irettesettes, men å dele ut represalier for noe som er et resultat av noe de ikke kan noe for er ikke veldig produktivt.

 

På den annen side finnes det barn som kommer fra vanskelige kår, og de har en tendens til å drive med ugang for oppmerksomhet. Da typisk fordi det er den eneste måten de vet man garantert får oppmerksomhet. Hun har sikkert flere av disse der også.

 

Men i det store og det hele tyr barn til fysisk utfoldelse når ord ikke strekker til. At de slår eller sparker en voksen er som regel at de ikke får til å uttrykke de tankene de har eller at de ikke får den voksne til å forstå. Og om dette er hverdagen deres hjemme, da blir tiden fra man gir opp å forklare til man slår veldig kort. For enkelte kan de rett og slett gå rett på slåingen da de aldri har kommet noen vei med andre metoder.

Det siste slike barn trenger er utvisning fra skolen som skal hjelpe dem.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg tenker verneombudet kan kobles inn dersom ikke rektor gjennomfører passende tiltak. Verneombudet kan stoppe arbeid som verneombudet anser som utrygt, inntil passende tiltak er på plass. Mulige tiltak er flere ansatte på den aktuelle eleven inntil videre, eventuelt trygghetsalarm.

 

Dersom det ikke fungerer, er linjevei videre ledelse innen utdanningsseksjonen i kommunen, typisk skolefaglig rådgiver, eller rådmann i små kommuner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234

Dette er et eksempel på et område hvor samfunnet har lagt ned forbud mot fysiske virkemidler, uten at det er gitt andre virkemidler som erstatter disse. Tragedier på tragedier er resultatet. Volden hadde stoppet raskt og effektivt om du hadde hatt anledning til å gi en klaps tilbake. Samfunnet må skille mellom vold som overgrep og vold som reaksjon og avstraffing.

Endret av Slettet+9817234
Lenke til kommentar

Dette er et eksempel på et område hvor samfunnet har lagt ned forbud mot fysiske virkemidler, uten at det er gitt andre virkemidler som erstatter disse. Tragedier på tragedier er resultatet. Volden hadde stoppet raskt og effektivt om du hadde hatt anledning til å gi en klaps tilbake. Samfunnet må skille mellom vold som overgrep og vold som reaksjon og avstraffing.

En grunn til at man aldri skal slå en hund er at en hund med litt omløp i hodet vil etterhvert forstå at vold er greit. Derfra er du heldig hvis du overlever neste trefning.

Slik er det med mennesker også. Lærer man et barn at ting kan løses med vold, vil barnet løse ting med vold mot andre barn samt at "vanen" vil leve videre som voksen.

Lære dem at de ikke skal slå ved å slå dem er vel en tanke kontraproduktivt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234

En grunn til at man aldri skal slå en hund er at en hund med litt omløp i hodet vil etterhvert forstå at vold er greit. Derfra er du heldig hvis du overlever neste trefning.

Slik er det med mennesker også. Lærer man et barn at ting kan løses med vold, vil barnet løse ting med vold mot andre barn samt at "vanen" vil leve videre som voksen.

Lære dem at de ikke skal slå ved å slå dem er vel en tanke kontraproduktivt.

 

Før 1972 hadde foreldre lov til å refse barn fysisk, og det tok enda mange år før oppdragerpraksis gjenspeilte dette. Vi kan trygt slå fast at de fleste nordmenn har vokst opp under slike kår.

 

Men denne loven er en katastrofe i dag, fordi vi har en stor konsentrasjon med fremmedkulturelle som ikke responderer på andre virkemidler. En voldskultur kan ikke temmes i et feminisert samfunn.

 

Miri, ansatte ved skoler har rett til å handle i nødverge. Vold som straff hører ikke hjemme i et moderne samfunn.

 

Moderne psykologi kan fortelle at fysiske virkemidler er langt å foretrekke fremfor psykiske, som er det eneste alternativet. Vi snakker ikke overgrep, men rettledning. Den som har kjærlighet til sine barn, rettleder dem, og noen ganger har vi ikke andre virkemidler enn fysiske. Hva gjør du da? Du blir passivisert og uten mulighet til å gi barn den rettledningen de skulle hatt. Du står uten mulighet til å vise at du bryr deg og elsker dem.

Lenke til kommentar

Moderne psykologi kan fortelle at fysiske virkemidler er langt å foretrekke fremfor psykiske, som er det eneste alternativet. Vi snakker ikke overgrep, men rettledning. Den som har kjærlighet til sine barn, rettleder dem, og noen ganger har vi ikke andre virkemidler enn fysiske. Hva gjør du da? Du blir passivisert og uten mulighet til å gi barn den rettledningen de skulle hatt. Du står uten mulighet til å vise at du bryr deg og elsker dem.

Hvilke former for "fysiske virkemidler" og "rettledning" snakker du om her?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...