Jump to content
OHJohansen

Her er fartøyet Elon Musk vil sende deg til Mars i

Recommended Posts

Ser ikke helt hvordan det skulle kunne gjennomføres rent mekanisk. Og ser heller ikke helt behovet. Starship skal jo kunne overleve å treffe atmosfæren i omkring 42.000 km/t, ved retur fra Mars

 

Ved å dykke inn i det øverste laget av atmosfæren gjentatte ganger vil man gjøre ellipsen gradvis mindre inntil orbiten blir parabol (sub-orbital). Har man drivstoff igjen, som MÅ være der, vil antall orbits reduseres betydelig. Husk at Starship ikke har varmeskjold i baken som vanlige kapsler har, der er kun motorer.

 

Edit: Og den MÅ komme inn med rævenden først, det er der CoM ligger. Noe annet vil føre til katastrofale flipper til den rives i filler umiddelbart

Edited by gammalerik
  • Like 1

Share this post


Link to post

Ved å dykke inn i det øverste laget av atmosfæren gjentatte ganger vil man gjøre ellipsen gradvis mindre inntil orbiten blir parabol (sub-orbital). Har man drivstoff igjen, som MÅ være der, vil antall orbits reduseres betydelig. Husk at Starship ikke har varmeskjold i baken som vanlige kapsler har, der er kun motorer.

Den har ikke varmeskjold på bakenden, nei, men den skal ha varmeskjold på undersiden. Motorene er skjermet ved at sylinderens vegger trekkes helt ned til sammenføyningen på Super Heavy, slik at de blir beskyttet mot varmen. (Akkurat som på prototypen, som er utstyrt med 3 stk Raptor, selv om man ikke ser det.)

 

Og det er ikke ønskelig at passasjerer må bruke ukesvis på å gjentatte ganger gå i lavere og lavere bane rundt jorden for å bli kvitt hastigheten. Skjønner det slik at det blir direkte retur fra Mars uten slikt.

Edited by Espen Hugaas Andersen
  • Like 1

Share this post


Link to post

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

 

Noe som dette kanskje som forkorter reisetiden til halvparten, bare med ny teknologi for bedre strålingsbeskyttelse:

 

https://arstechnica.com/science/2019/09/nasa-wants-to-send-nuclear-rockets-to-the-moon-and-mars/

https://www.nasa.gov/feature/goddard/real-martians-how-to-protect-astronauts-from-space-radiation-on-mars

 

Å beskytte astronauter inne i fartøyet er ikke et spesielt problem. Bly, vann(hydrogen) o.l er enkle, billige løsninger. Nå som raketten har 100 tonn nyttelast kapasitet, er man ikke så begrenset i hvilke materialer man lager fartøyet av. Problemet er heller at astronautene ikke kan gjøre stort når de er fremme på Mars. Å finne materialer fleksible nok til å ha i en romdrakt, er ikke enkelt. Det finnes nå nanoteknologi som lager en veldig kompleks oppbygging/tekstur som gjør at radioaktive partikler kolliderer svært mange ganger med atomer som er ca. like store som partiklene. Du kan lese mer om det i artikkelen jeg linket.

 

Et annet problem har vært å finne materialer man kan bygge habitater av på Mars, som er lette nok til å bli «massetransportert» til en forholdsvis rimelig pris.

 

Uansett, jeg tror at hvis astronautene først er villig til å ta den 9-12% sjansen for å eksplodere like etter oppskyting, så er de ikke så bekymret for om de er ekstra utsatt for kreft når de er 60-70 år gamle. Mens disse pionerene baner vei, så har vi god tid til å finpusse lett, fleksibel teknologi som beskytter oss fra både radioaktiv stråling og termiske variasjoner som er skadelig. For ikke å snakke om elektronikk som tåler stråling bedre.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Edit: Og den MÅ komme inn med rævenden først, det er der CoM ligger. Noe annet vil føre til katastrofale flipper til den rives i filler umiddelbart.

Nei, den skal ikke komme inn med bakenden først. De aerodynamiske overflatene skal sørge for at den kommer inn med 60-90 graders angrepsvinkel. Edited by Espen Hugaas Andersen

Share this post


Link to post

I følge Musk så er myndighetenes godkjenning det eneste som står i veien for at dette hurtig sammensatte skabberakkelet skal begi seg ut i verdensrommet.

 

Akkurat som Full Selvkjøring og 1 million robot-taxier.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Hvor er kundene til Space X? Den siste måneferden ble knapt vist på TV. Marsferd med mennesker vil bli et lite sprang i forhold til måneferden. Hovedutfordringen vi har er forvaltning av vår egen klode. Mennesker i rommet er mest for skryt og kompliserer enormt, romfart og roboter har mer for seg.

Share this post


Link to post

Det er greta med supportergjengen. Finnes ganske mange fantatikere faktisk.

 

Vel.. noen som kjoerer tesla slipper jo skatt av noen grunn, mens musk bygger romskip for spacetourism.

 

Skjønner jo med en gang at dette er noe du  har satt deg godt inn i og nå innehar et enormt internt kunnskapsbibliotek rundt temaet. Fortell meg mer om hvordan dette fungerer.

  • Like 5

Share this post


Link to post

Hvor er kundene til Space X? Den siste måneferden ble knapt vist på TV. Marsferd med mennesker vil bli et lite sprang i forhold til måneferden. Hovedutfordringen vi har er forvaltning av vår egen klode. Mennesker i rommet er mest for skryt og kompliserer enormt, romfart og roboter har mer for seg.

Den første kunden for Starship er Yusaku Maezawa. https://en.wikipedia.org/wiki/Yusaku_Maezawa

 

Når det gjelder Mars er det stor sannsynlighet for at diverse myndigheter vil ønske å få sendt nyttelaster dit. Hovedgrunnen til at det ikke gjøres i til større grad i dag er kostnad. Det er svært dyrt å sende utstyr dit. Men om Starship blir en suksess vil kostnadene kunne reduseres betraktelig.

 

Kostnaden for en ekspedisjon til Mars kan komme ned på $1-2 mrd, innen få år, og om USA ikke ville betale dette, så kan man være ganske sikker på at andre myndigheter eller privatpersoner ville gjøre det. Det hadde vært ganske ironisk om Kina kjøpte seg inn på Starship, for å sende de første menneskene til Mars.

 

Men det er nok ganske urealistisk at ikke USA skulle bla opp. $2 mrd er egentlig småpenger. USA bruker omkring $2 mrd *per år* på SLS, og det er en ikke gjenbrukbar rakett som er åresvis bak skjema, langt dyrere enn forutsatt og mindre kapabel enn Starship.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Skjønner at utseende ikke teller her, men det romskipet ser SKIKKELIG jalla ut.

 

Han har uttalt at neste versjon vil ha produserte ringer og ikke bare plater som denne versjonen har. Når de produserer hele ringer, vil utseende bli en del bedre/penere... Mange som har hengt seg opp i denne detaljen...

Share this post


Link to post

 

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

Strålingsproblematikken er litt overdreven.

 

Man kan fint dra til mars med denne raketten. Man vil få økt risiko for kreft senere i livet, men det er bare om man overlever alle de andre farene på turen!

Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.

Share this post


Link to post

Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.

Så lenge man sørger for å ha et stråleskjermet tilfluktsrom i romskipet og ved basen på mars, der man benytter de ved solstormer, så er den økte risikoen for kreft ganske moderat.

 

På romskipet vil dette kunne sørges for ved å ha en god utforming av vanntankene, og ved å orientere drivstofftankene til romskipet mellom solen og besetningen (altså peke motorene mot solen). På mars kan man benytte noe av de samme fasilitetene på romskipet, selv om man ikke får pekt motorene mot himmelen - atmosfæren demper strålingen en del. Men det kan også være gunstig å ha med moduler for varig opphold, som kan begraves under 2-3 meter jord. Bare man oppholder seg her mens man sover og ved solstormer kutter det ned strålingen til nesten ingenting.

Edited by Espen Hugaas Andersen
  • Like 3

Share this post


Link to post

 

Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last.

 

Noe som dette kanskje som forkorter reisetiden til halvparten, bare med ny teknologi for bedre strålingsbeskyttelse:

 

https://arstechnica.com/science/2019/09/nasa-wants-to-send-nuclear-rockets-to-the-moon-and-mars/

https://www.nasa.gov/feature/goddard/real-martians-how-to-protect-astronauts-from-space-radiation-on-mars

 

Å beskytte astronauter inne i fartøyet er ikke et spesielt problem. Bly, vann(hydrogen) o.l er enkle, billige løsninger. Nå som raketten har 100 tonn nyttelast kapasitet, er man ikke så begrenset i hvilke materialer man lager fartøyet av. Problemet er heller at astronautene ikke kan gjøre stort når de er fremme på Mars. Å finne materialer fleksible nok til å ha i en romdrakt, er ikke enkelt. Det finnes nå nanoteknologi som lager en veldig kompleks oppbygging/tekstur som gjør at radioaktive partikler kolliderer svært mange ganger med atomer som er ca. like store som partiklene. Du kan lese mer om det i artikkelen jeg linket.

 

Et annet problem har vært å finne materialer man kan bygge habitater av på Mars, som er lette nok til å bli «massetransportert» til en forholdsvis rimelig pris.

 

Uansett, jeg tror at hvis astronautene først er villig til å ta den 9-12% sjansen for å eksplodere like etter oppskyting, så er de ikke så bekymret for om de er ekstra utsatt for kreft når de er 60-70 år gamle. Mens disse pionerene baner vei, så har vi god tid til å finpusse lett, fleksibel teknologi som beskytter oss fra både radioaktiv stråling og termiske variasjoner som er skadelig. For ikke å snakke om elektronikk som tåler stråling bedre.

Bly virker mot sin hensikt i verdensrommet, hastigheten på "high energy particles" i verdensrommet er såpass at atomer som bly skaper enda flere strålingspartikler, litt som når en billiardkule treffer kulene ved første "break."

 

Både på Mars, Månen og i verdensrommet må det er lag på ca. 5 meter til for å stanse strålingen. Ja, det lar seg gjøre med vann eller jord på Månen og Mars, men ute i verdensrommet er det praktisk vanskelig å bygge et romskip som er omgitt av fem meter med strålingsisolasjon på alle bauer og kanter.

 

Problemet et heller ikke "bare" nesten garantert kreft, men også at strålingen tærer og ødelegger kropp og hjernen.

Share this post


Link to post

 

Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.

Så lenge man sørger for å ha et stråleskjermet tilfluktsrom i romskipet og ved basen på mars, der man benytter de ved solstormer, så er den økte risikoen for kreft ganske moderat.

 

På romskipet vil dette kunne sørges for ved å ha en god utforming av vanntankene, og ved å orientere drivstofftankene til romskipet mellom solen og besetningen (altså peke motorene mot solen). På mars kan man benytte noe av de samme fasilitetene på romskipet, selv om man ikke får pekt motorene mot himmelen - atmosfæren demper strålingen en del. Men det kan også være gunstig å ha med moduler for varig opphold, som kan begraves under 2-3 meter jord. Bare man oppholder seg her mens man sover og ved solstormer kutter det ned strålingen til nesten ingenting.

Hovedproblemet er ikke strålingen fra solen som har relativt lave hastigheter, men den kosmiske strålingen som kommer i mye høyere hastigheter. Partiklene kommer med så stor hastighet ute i verdensrommet at de river med seg alt på vei igjennom kroppen, omtrent som en plog gjennom jord. Det skaper en kaskade av problemer også med molekylene og atomene de passerer på vei igjennom kroppen, som igjen skaper en hel masse nye skader og sykdommer både i kroppen og hjernen.

 

Astronauter kan regelrett se disse partiklene når de passerer igjennom øyet som blinkende lys, ute i verdensommet utenfor Jordens magnefelt vil det til og med hende så ofte at det vil forstyrre livet. Så når de må igjennom seks måneder med slike bomarbement vil både kroppen og hjernen ha fått alvorlig skade. Kreft kommer nesten garantert da også

 

Om de skal lande på Mars, utsatt for svekkelse både fra null gravitasjon, strålingsskader på vev i kropp og hjerne og samtidig plutselig kan få kreft er det nok heller begrenset hva de klarer å utrette på overflaten, også skal de jo hjem også.

 

Mars sin atmosfære er 1/100 av tykkelsen som den er på Jorden. Den har nesten ingen beskyttelse mot strålingen, dessuten er det heller ikke noe magnetisk felt rundt Mars slik det er på Jorden. Strålingsdosen astronauter får på Mars er nesten den samme som på Månen eller ute i verdensrommet.

 

Habitatene på Mars og Månen må derfor bygges med *fem meter* med isolerende lag over seg.

 

Det er derimot heller vanskelig med strålingsbeskyttelse ombord i et romskip. Og tunge grunnstoff kan ikke brukes da kosmisk stråling har såpass intenstitet at de bare slår løs enda flere partikler fra disse som gir enda mer stråling.

 

Hittil har de ikke funnet noen god løsning på strålingsdosen på reisen mellom Jorden og Mars, det jobbes med lettveksts materialer og nanodesign, men det uansett vanskelig å komme opp i tilstrekkelig tykkelse. Å korte ned på reisetiden er derfor også spesielt viktig, NASA har brakt tilbake ideen om atomdrevne raketter nettopp av den grunn. https://www.space.com/nuclear-propulsion-future-spacecraft-nasa-chief.html

Share this post


Link to post

Hovedproblemet er ikke strålingen fra solen som har relativt lave hastigheter, men den kosmiske strålingen som kommer i mye høyere hastigheter. Partiklene kommer med så stor hastighet ute i verdensrommet at de river med seg alt på vei igjennom kroppen, omtrent som en plog gjennom jord. Det skaper en kaskade av problemer også med molekylene og atomene de passerer på vei igjennom kroppen, som igjen skaper en hel masse nye skader og sykdommer både i kroppen og hjernen.]

Det handler om kumulativ dose, der både solstrålingen og kosmisk stråling teller med.

 

På transitten kan man motta opp mot 500 mSv på 120 dager. Mest sannsynlig betydelig mindre pga effektiv skjerming, men man kan se på worst-case. Dette vil trolig ha en nevneverdig påvirkning på levetiden. På lengre sikt kan tur-retur øke risikoen for å dø av kreft fra noe sånt som 20% til noe sånt som 25%.

 

Mars sin atmosfære er 1/100 av tykkelsen som den er på Jorden. Den har nesten ingen beskyttelse mot strålingen, dessuten er det heller ikke noe magnetisk felt rundt Mars slik det er på Jorden. Strålingsdosen astronauter får på Mars er nesten den samme som på Månen eller ute i verdensrommet.

Atmosfæren er ikke ubetydelig. På jorden tilsvarer atmosfæren et ca 10 meter lag med vann. Med 1% av atmosfæren er da tilsvarende på mars ca 10 cm vann. I tillegg kommer ikke strålingen i perfekt 90 grader. Ved snitt på 45 grader er man oppe i effektivt ca 14 cm.

 

Sånn i snitt regner man omkring 1% større sjanse for dødsfall over 50 år per Sv, ved mer moderate doser på omkring 250 mSv/år, slik man vil kunne oppleve på overflaten av mars. Altså får man f.eks 500 mSv over et 2 års opphold på mars får man noe sånt som 0,5% større sjanse for å dø før man runder 50. Dette er så klart veldig grovt sett, men det er ikke veldig feil.

 

All strålingen, både ved transitt og oppholdet på mars, vil også veies opp til en viss grad av diett, trening og god medisinsk hjelp.

 

Det kan godt hende at gjennomsnittlig levetid for astronauter som overlever reisen til mars ender opp med å være betydelig lengre enn for folk som ikke har reist til mars, ettersom man velger ut folk som er i god form, de trener reglemessig i mange år og spiser sunt (med matinntak som er finregnet på av et team ernæringsfysiologer). Og så vil de nok også ha noe av den beste medisinske oppfølgingen man kan få tak i, med regelmessig sjekk for kreft.

 

Habitatene på Mars og Månen må derfor bygges med *fem meter* med isolerende lag over seg.

Nei, det er i så fall for å få strålingen ned tilnærmet null. Men det er det ikke behov for. Det helper allerede en del ved å ha ganske tynne vegger. Stråledosen uskjermet ved ISS er 465 mSv/år, mens inne i ISS er den 236 mSV/år.

 

Det er derimot heller vanskelig med strålingsbeskyttelse ombord i et romskip. Og tunge grunnstoff kan ikke brukes da kosmisk stråling har såpass intenstitet at de bare slår løs enda flere partikler fra disse som gir enda mer stråling.

Vann/hydrogen er best, men de fleste lette elementer fungerer. Og man har med seg dette. Mennesker trenger vann for å overleve, og Starship vil ha en del titalls tonn med metan med seg. Pluss en del titalls tonn med oksygen. Sier vi 100 tonn effektiv skjerming, fordelt på 7 meter diameter, så tilsvarer det et ca 3 meter lag med vann som skjermer. Det hjelper *mye*. Men så klart, dette er skjerming hovedsaklig i en retning, så det løser ikke alt.

 

Det er nok greiest å la drivstofftankene fikse skjermingen mot solen, og så forme vanntakene til å skjerme i andre retninger.

 

Hittil har de ikke funnet noen god løsning på strålingsdosen på reisen mellom Jorden og Mars, det jobbes med lettveksts materialer og nanodesign, men det uansett vanskelig å komme opp i tilstrekkelig tykkelse. Å korte ned på reisetiden er derfor også spesielt viktig, NASA har brakt tilbake ideen om atomdrevne raketter nettopp av den grunn. https://www.space.com/nuclear-propulsion-future-spacecraft-nasa-chief.html

Det er litt selvmotsigende å plassere folk nær en atomreaktor for å unngå stråling. Just saying. Edited by Espen Hugaas Andersen

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...