Jump to content

mepy

Medlemmer
  • Content Count

    178
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

81 :)
  1. 1) Hver kg. sauekjøtt får like mye kraftor som hver kilo kjøtt fra f.eks. kylling eller oppdrettsfisk. Dette med at de spiser en del høy og gress i tillegg hjelper ikke, spesielt når 20-40% av gressareaelet kunne vært brukt til å dyrke mat. Dette er kraftfor som er importert fra nedbrent regnskog, og fra skog som er hugget for å dyrke korn og matolje. Ofte også fra områder der det er få vannressurser og der det brukes mye kunstgjødsel. 2) Dette med karbonbinding i jord er en av disse mytene som bøndene liker å slenge ut av seg, men den reelle vitenskapelige dokumentasjonen er svært mangelfull til fraværende. At røtter fra gress skulle bli lengre av at gresset beites ned så planten mister energi fra solen, det strider også mot fornuften. Overbeite ødelegger vegetasjonen og dermed karbonlagringen. Ubeitet mark kan vokse igjen med trær, det ville bidratt til mer karbonbinding enn gresset gjør. Så en hver karbonbinding som eventuelt skjer forsvinner når det samtidig må pløyes opp mark, dreneres myr osv. for å dyrke vinterfôr til dyrene. Men det er allikevel bedre at dyrene er ute å beiter så lenge som mulig, da møkk og urin i møkkekjellere eller spredd rundt på jorder slipper ut mer CH4 og N2O enn når de gjør fra seg i naturen eller på stier og veier osv, og siden pløyd mark negativt for karbonbindingen. Men 95% CH4 av utslippene kommer i form av utånding fra vommen, det er ikke møkket eller manglende karbonbinding fra jordbruket som er hovedkilden til klimagassutslippene. Dessuten handler det om dyrenes helse og ve og vel at de får være ute så mye de klarer og vil selv. Her har dessverre kylling, svin og oppdrettsfisk ingen slike muligheter. 3) Også en av disse mytene som bøndene liker å bruke er dette med truet "kulturlandskap," men Naturvernforbundet har sett på dette og funnet at effekten av mindre beiting ville vært minimal. Samtidig så krever det en hel masse pløyd mark for å fore disse dyrene halve året eller mer, det ødelegger områder der det kunne vært grobunn for mange truede arter. https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html
  2. "All time high" før elektrifiseringen av verdens bilpark, effektive motorer, resirkulerbar plast og fornybar energi gir olje- og gassprisen en permanent knekk pga. global overproduksjon.
  3. Har vi da byttet ut mikroplast fra gummi med forurensning fra grafen som er enda verre? Grafen selvreparerer i kontakt med hydrokarboner. Hva skjer med helsen til mennesker, dyr og planter med masse grafenstøv over alt?
  4. Er glad for at det stort sett bare er ambulanse- og politihelikopter i Oslo, de støyer mye, men er vel nødvendige. Om det skulle være en hel masse taxihelikoptre og privathelikoptre hadde lydsituasjonen blitt svært ubehagelig.
  5. Så lenge man sørger for å ha et stråleskjermet tilfluktsrom i romskipet og ved basen på mars, der man benytter de ved solstormer, så er den økte risikoen for kreft ganske moderat. På romskipet vil dette kunne sørges for ved å ha en god utforming av vanntankene, og ved å orientere drivstofftankene til romskipet mellom solen og besetningen (altså peke motorene mot solen). På mars kan man benytte noe av de samme fasilitetene på romskipet, selv om man ikke får pekt motorene mot himmelen - atmosfæren demper strålingen en del. Men det kan også være gunstig å ha med moduler for varig opphold, som kan begraves under 2-3 meter jord. Bare man oppholder seg her mens man sover og ved solstormer kutter det ned strålingen til nesten ingenting. Hovedproblemet er ikke strålingen fra solen som har relativt lave hastigheter, men den kosmiske strålingen som kommer i mye høyere hastigheter. Partiklene kommer med så stor hastighet ute i verdensrommet at de river med seg alt på vei igjennom kroppen, omtrent som en plog gjennom jord. Det skaper en kaskade av problemer også med molekylene og atomene de passerer på vei igjennom kroppen, som igjen skaper en hel masse nye skader og sykdommer både i kroppen og hjernen. Astronauter kan regelrett se disse partiklene når de passerer igjennom øyet som blinkende lys, ute i verdensommet utenfor Jordens magnefelt vil det til og med hende så ofte at det vil forstyrre livet. Så når de må igjennom seks måneder med slike bomarbement vil både kroppen og hjernen ha fått alvorlig skade. Kreft kommer nesten garantert da også Om de skal lande på Mars, utsatt for svekkelse både fra null gravitasjon, strålingsskader på vev i kropp og hjerne og samtidig plutselig kan få kreft er det nok heller begrenset hva de klarer å utrette på overflaten, også skal de jo hjem også. Mars sin atmosfære er 1/100 av tykkelsen som den er på Jorden. Den har nesten ingen beskyttelse mot strålingen, dessuten er det heller ikke noe magnetisk felt rundt Mars slik det er på Jorden. Strålingsdosen astronauter får på Mars er nesten den samme som på Månen eller ute i verdensrommet. Habitatene på Mars og Månen må derfor bygges med *fem meter* med isolerende lag over seg. Det er derimot heller vanskelig med strålingsbeskyttelse ombord i et romskip. Og tunge grunnstoff kan ikke brukes da kosmisk stråling har såpass intenstitet at de bare slår løs enda flere partikler fra disse som gir enda mer stråling. Hittil har de ikke funnet noen god løsning på strålingsdosen på reisen mellom Jorden og Mars, det jobbes med lettveksts materialer og nanodesign, men det uansett vanskelig å komme opp i tilstrekkelig tykkelse. Å korte ned på reisetiden er derfor også spesielt viktig, NASA har brakt tilbake ideen om atomdrevne raketter nettopp av den grunn. https://www.space.com/nuclear-propulsion-future-spacecraft-nasa-chief.html
  6. https://www.nasa.gov/feature/goddard/real-martians-how-to-protect-astronauts-from-space-radiation-on-mars Å beskytte astronauter inne i fartøyet er ikke et spesielt problem. Bly, vann(hydrogen) o.l er enkle, billige løsninger. Nå som raketten har 100 tonn nyttelast kapasitet, er man ikke så begrenset i hvilke materialer man lager fartøyet av. Problemet er heller at astronautene ikke kan gjøre stort når de er fremme på Mars. Å finne materialer fleksible nok til å ha i en romdrakt, er ikke enkelt. Det finnes nå nanoteknologi som lager en veldig kompleks oppbygging/tekstur som gjør at radioaktive partikler kolliderer svært mange ganger med atomer som er ca. like store som partiklene. Du kan lese mer om det i artikkelen jeg linket. Et annet problem har vært å finne materialer man kan bygge habitater av på Mars, som er lette nok til å bli «massetransportert» til en forholdsvis rimelig pris. Uansett, jeg tror at hvis astronautene først er villig til å ta den 9-12% sjansen for å eksplodere like etter oppskyting, så er de ikke så bekymret for om de er ekstra utsatt for kreft når de er 60-70 år gamle. Mens disse pionerene baner vei, så har vi god tid til å finpusse lett, fleksibel teknologi som beskytter oss fra både radioaktiv stråling og termiske variasjoner som er skadelig. For ikke å snakke om elektronikk som tåler stråling bedre. Bly virker mot sin hensikt i verdensrommet, hastigheten på "high energy particles" i verdensrommet er såpass at atomer som bly skaper enda flere strålingspartikler, litt som når en billiardkule treffer kulene ved første "break." Både på Mars, Månen og i verdensrommet må det er lag på ca. 5 meter til for å stanse strålingen. Ja, det lar seg gjøre med vann eller jord på Månen og Mars, men ute i verdensrommet er det praktisk vanskelig å bygge et romskip som er omgitt av fem meter med strålingsisolasjon på alle bauer og kanter. Problemet et heller ikke "bare" nesten garantert kreft, men også at strålingen tærer og ødelegger kropp og hjernen.
  7. Strålingsproblematikken er litt overdreven. Man kan fint dra til mars med denne raketten. Man vil få økt risiko for kreft senere i livet, men det er bare om man overlever alle de andre farene på turen! Litt overdrevet? Om du tenker at det er umiddelbart dødelig, ja, men om du sier at det er med stor sannsynlighet vil forårsake kreft og andre helseproblemer, så nei.
  8. Ja, det vil jeg absolutt mene. Rift S har dårlig oppløsning på skjermene, og i VR higer man stadig etter bedre oppløsning. Og spesielt når Vive Cosmos er kompatibelt med wireless - du vil defintivt ha wireless. Vive Cosmos er uten basestasjoner, men det skal skal komme en faceplate til den som gjør at man kan bruke basestasjoner også - men det er nok allikevel bra nok uten til nesten alle spill og programmer.
  9. Ville defintivt kjøpt om jeg eide en vanlig Vive, men har alt kjøpt en Vivo Pro, så blir nok til at jeg venter på en skjermoppgradering av de, og eventuelt kjøper Valve Index kontrollere til den. Regner med det kommer en Vive Pro med bedre skjerm i 2020 en gang, Samsung viste fram en 858 PPI skjerm i 2017, mot 615 i Vive Pro (ca. det samme i Quest og Vive Cosmos), det lar seg nok brukes med de beste grafikkortene. HTC har kjøpt skjermene fra Samsung før, burde være klart at de ikke kan ha samme skjermoppløsning i en Pro som i en Cosmos.
  10. Problemet med strålingsdosen på reisen til og fra Mars er ikke løst. Så dette blir mest for transport av last. 100.000 kilo med last, men allikevel last. Noe som dette kanskje som forkorter reisetiden til halvparten, bare med ny teknologi for bedre strålingsbeskyttelse: https://arstechnica.com/science/2019/09/nasa-wants-to-send-nuclear-rockets-to-the-moon-and-mars/
  11. Om bare Varjo VR ikke kostet det samme som seks andre VR-hodesett, og om bare det var bra software til den. https://varjo.com/
  12. Er nok det beste headsettet for tiden, kan brukes med Vive Wireless adapteren også.
  13. For den prisen kan man like gjerne kjøpe en Fairphone 3 , https://shop.fairphone.com/en/?ref=header
  14. Noe med skikkelige hjul som kan klare seg med snø, slaps og is på fortauene hadde definitivt vært å foretrekke.
×
×
  • Create New...