Gå til innhold

Her er verdens første helelektriske taubåt: Ikke bra nok for Norge [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Et teknisk blad som TU burde ikke trykke denne type artikler uten å se litt på realismen.
Dersom slepebåten bruker nødgeneratoren på 1000 kW og et Teslabatteri kan den slepe i 30 sek.
Selvsagt vil ikke produsenten oppgi batterikapasiteten, da det dreier seg om flere 10-tals tonn.
Dersom slepebåten skal slepe med 70 tonn og bruke batterier, er det trolig snakk om noen få minutter sleping, uten at vekten av batteriene er større enn det selve båten veier.

Endret av aanundo
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et teknisk blad som TU burde ikke trykke denne type artikler uten å se litt på realismen.

Dersom slepebåten bruker nødgeneratoren på 1000 kW og et Teslabatteri kan den slepe i 3 sek.

Selvsagt vil ikke produsenten oppgi batterikapasiteten, da det dreier seg om flere 10-tals tonn.

Dersom slepebåten skal slepe med 70 tonn og bruke batterier, er det trolig snakk om noen få minutter sleping, uten at vekten av batteriene er større enn det selve båten veier.

 

Ettersom den allerede er bestilt er realismen avklart. Bra med en artikkel som diskuterer svakheter og fordeler.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den kan jobbe i 3 til 4 timer før den må på 2 timer hurtiglading, også koster den det dobbelte av diesel-variantene, så ikke rart den ansees for å ikke holde mål, da to til tre slike må til for å erstatte én tilsvarende diesel-variant.

Nei, det må akkurat ein til for å erstatte ein tilsvarande diesel-variant.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, det må akkurat ein til for å erstatte ein tilsvarande diesel-variant.

Ikke under et helt skift. Man jobber ikke på en slik båt kun for ett oppdrag mens man geleider skip inn, eller ut. 

 

En elektrisk variant kan altså kjøre i 2-3 timer, og må lades i 2 timer i ettertid. Har man ei lita havn med ei tug, og ønsker å skifte denne til en elektrisk variant, så må en ha noe tilgjengelig i de 2 timene den andre er på lading. 

 

Ergo: Man må kjøpe 2 til 3 stk slike per diesel-tug man ønsker å skifte ut, for å kunne ha noe gående i all slags vær. 

Endret av oophus3do
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Nei, det må akkurat ein til for å erstatte ein tilsvarande diesel-variant.

Ikke under et helt skift. Man jobber ikke på en slik båt kun for ett oppdrag mens man geleider skip inn, eller ut.

 

En elektrisk variant kan altså kjøre i 2-3 timer, og må lades i 2 timer i ettertid. Har man ei lita havn med ei tug, og ønsker å skifte denne til en elektrisk variant, så må en ha noe tilgjengelig i de 2 timene den andre er på lading.

 

Ergo: Man må kjøpe 2 til 3 stk slike per diesel-tug man ønsker å skifte ut, for å kunne ha noe gående i all slags vær.

Det står ingenting i artikkelen om driftstid. Fyrst skreiv du 3-4 timar. No er du nede i 2-3. Kvifor ikkje ta litt i og gå for 3 sekund, slik som aanundo?

 

Og kvifor går folk rundt og trur at eit batteri alltid må ladast heilt ut før det kan ladast og heilt opp før det kan brukast på nytt? Det må vere ein rest frå då folk brukte NiCd-batteri.

 

I ei lita hamn er det neppe plass til so mange store skip at det trengst fleire slike taubåtar. Han får god til til å kvile mellom oppdraga. Ingen fare. Om han slit seg heilt ut på eit stort skip, skal det nok ikkje ut att med ein gong. Hugs at båten er spesifisert med data frå ein annan taubåt i vanleg drift i den hamna han er tenkt å gå.

Lenke til kommentar

Det står ingenting i artikkelen om driftstid. Fyrst skreiv du 3-4 timar. No er du nede i 2-3. 

Jeg søkte den opp og fant fabrikanten. Det riktige er 3-4 timer, så beklager at jeg skrev 2-3 timer ved andre gangen. 

 

3-4 timers bruk med 2 timers hurtiglading er uansett en god grunn til å anse den som ubrukelig her i Norge. Så jeg er enig med dem som har vurdert den. 

 

I ei lita hamn er det neppe plass til so mange store skip at det trengst fleire slike taubåtar. Han får god til til å kvile mellom oppdraga. Ingen fare. Om han slit seg heilt ut på eit stort skip, skal det nok ikkje ut att med ein gong. Hugs at båten er spesifisert med data frå ein annan taubåt i vanleg drift i den hamna han er tenkt å gå.

 

I ei lita havn, så trenger man uansett to eller tre stykker for å få matten til å gå opp. Eller mener du at man skal stenge havna fordi den eneste tug-båten man har står og lader? Det er ikke uvanlig at man i dårlig vær bruker lengre tid på å "støtte" skip gjennom trange sund og den slags, og man kan jo ikke risikere at skip som kommer i dårlig vær ikke kan komme forbi, eller til havna fordi den eneste tug-båten man har er "sliten" og må lade? 

 

Man må jo skalere dette til at man alltids vil ha noe tilgjengelig, i de verste tilfellene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Det står ingenting i artikkelen om driftstid. Fyrst skreiv du 3-4 timar. No er du nede i 2-3. 

Jeg søkte den opp og fant fabrikanten. Det riktige er 3-4 timer, så beklager at jeg skrev 2-3 timer ved andre gangen. 

 

3-4 timers bruk med 2 timers hurtiglading er uansett en god grunn til å anse den som ubrukelig her i Norge. Så jeg er enig med dem som har vurdert den.

Tydelegvis ikkje. Frå artikkelen:

Inne i mindre havner der oppdragene er korte og tid til lading kan være lang, er det mulig, sier Sverdrup.

 

 

I ei lita hamn er det neppe plass til so mange store skip at det trengst fleire slike taubåtar. Han får god til til å kvile mellom oppdraga. Ingen fare. Om han slit seg heilt ut på eit stort skip, skal det nok ikkje ut att med ein gong. Hugs at båten er spesifisert med data frå ein annan taubåt i vanleg drift i den hamna han er tenkt å gå.

I ei lita havn, så trenger man uansett to eller tre stykker for å få matten til å gå opp.
Du er tydelegvis sjølvutnemnd ekspert på mykje du, oophus3do, men no har du nok gått langt utover din kompetanse. Ta ein tur på marinetraffic.com og tell taubåtar i kvar hamn. Tell kor mange om er i drift og kor mange som ligg i ro. Av alle eg undersøkte fann eg ingen som var ute og støtta noko anna farty. Alle utanom ein låg i ro ved land, og den siste var på veg til ei anna hamn (åleine).

 

Eller mener du at man skal stenge havna fordi den eneste tug-båten man har står og lader?

Eg stillte deg eit spørsmål i stad: Kvifor går folk rundt og trur at eit batteri alltid må ladast heilt ut før det kan ladast og heilt opp før det kan brukast på nytt?

 

Og trur du skip som treng hjelp av taubåt for å komme til kai dukkar opp heilt plutseleg? Berre dett ned frå himmelen og er der? Dette klarer dei fint å planleggje. Dei har ikkje manna opp alle taubåtane 24 timar i døgeret i tilfelle det brått dukkar opp ein supertankar som ingen visste om.

 

Det er ikke uvanlig at man i dårlig vær bruker lengre tid på å "støtte" skip gjennom trange sund og den slags, og man kan jo ikke risikere at skip som kommer i dårlig vær ikke kan komme forbi, eller til havna fordi den eneste tug-båten man har er "sliten" og må lade?

Eg konstaterer at dei har brukt ekte driftsdata frå ein ekte taubåt i ekte drift til å spesifisere denne elektriske taubåten. Då er eg rimeleg sikker på at båten kan handtere alle vanlege situasjonar som den taubåten har vore oppi. Ingen taubåt kan handrere alle hyptotetiske situasjonar, og eg veit frå før at du har fantasi nok til å finne på alskens utenkjelege hypotetiske situajonar som vil trenge ei atom-hangar-romskip-ubåt med hyperdrive. Dei kan du sjå vekk frå. Taubåten skal fungere til det føremålet han er tenkt brukt. Om han kan brukast til noko anna er det fint, men det er ikkje det han er innkjøpt til å gjere.

 

Man må jo skalere dette til at man alltids vil ha noe tilgjengelig, i de verste tilfellene.

Då har du ein veldig stor jobb å gjere langs kysten.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kanskje viktig og ta med denne informasjonen ?

 

 

The tug has high levels of redundancy in its power systems. The electrical system has built-in redundancy, with the batteries arranged in strings; if one battery in a string fails, the others simply carry on the work.

To ensure absolute safety – of utmost importance in shipping – the tug also has two 1000kW generator sets. They provide enough power for the tug to operate at 40 tonnes bollard pull in the event of an electrical system failure or if the vessel needs to operate beyond its battery capacity.

To be clear though, this is not a hybrid system. In normal operation, the generators will not be used as the vessel and its battery system has been designed to meet the port’s normal operational needs.

Lenke til kommentar

Ta ein tur på marinetraffic.com og tell taubåtar i kvar hamn. Tell kor mange om er i drift og kor mange som ligg i ro. Av alle eg undersøkte fann eg ingen som var ute og støtta noko anna farty. Alle utanom ein låg i ro ved land, og den siste var på veg til ei anna hamn (åleine).

En slepebåt ligger selvfølgelig i havn når den ikke er ute på oppdrag, så ikke så rart du finner mengde av disse i havn.

 

En slepebåt har en hjemmehavn som den er kontraktfestet og assistere ved behov, det er kun ved eventuelle havarier de stikker utaskjærs, og nå nevner jeg ikke havgående slepebåter for de er i en helt annen divisjon, i tillegg har vi i Norge beredskap hvor bergingslepebåter bare ligger og venter på ulykker.

 

En elektrisk slepebåt "eller mer korrekt benevnelse bukserbåt som brukes om havneslepebåter" kan fint fungere i en havn hvor det ikke er nødvendig med slepeassistanse for og komme til havnen "trange farevann", en elektrisk slepebåt kan brukes for og "dytte" lastebåter inntil brygger, tørn de rundt, flytte de bortover på bryggen og tilsvarende lette oppgaver.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tydelegvis ikkje. Frå artikkelen:

Inne i mindre havner der oppdragene er korte og tid til lading kan være lang, er det mulig, sier Sverdrup.

De fungerer jo, men man må kjøpe to, tre stykker for å erstatte en diesel-variant som en allerede har. Det har jeg jo allerede sagt. 

Gjør man ikke det, så risikerer man at skip må vente på dem, og det er jo selvfølgelig ikke akseptabelt. Må huske på at de jobber som hardes når det er dårlig vær ute. 

 

Du er tydelegvis sjølvutnemnd ekspert på mykje du, oophus3do, men no har du nok gått langt utover din kompetanse. Ta ein tur på marinetraffic.com og tell taubåtar i kvar hamn. Tell kor mange om er i drift og kor mange som ligg i ro. Av alle eg undersøkte fann eg ingen som var ute og støtta noko anna farty. Alle utanom ein låg i ro ved land, og den siste var på veg til ei anna hamn (åleine).

 

Jeg har aldri utnevnt meg selv som ekspert her, så slapp av.  Men hva mener du at man får ut av ved å telle taubåter på marinetraffic.com? Sier det noe om antall oppdrag per havn per arbeidsdag? Forskjeller mellom rolig vær og kraftig uvær? Nei. 

 

Singapore har ei havn hvor slike båter er i flittig bruk, siden det er trangt inn i mellom der. Ta gjerne frem marinetraffic og sammenlign godt vær, mot dårlig vær og si ifra hva du ser. 

 

Også kan du lure på om man skalerer slikt for pent vær, eller dårlig vær, samt mot lite trafikk eller høy trafikk siden det fluktuerer høyt det også. 

 

Eg stillte deg eit spørsmål i stad: Kvifor går folk rundt og trur at eit batteri alltid må ladast heilt ut før det kan ladast og heilt opp før det kan brukast på nytt?

 

Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller kundene som takker nei takk til denne for årsaker. De har nok bedre årsaker enn det jeg kan gi deg. Fakta er at kundene ikke kaster seg over denne, selv om fabrikanten mener at man tjener penger ved å gjøre det. Hva er grunnen til det trur du? 

 

Og trur du skip som treng hjelp av taubåt for å komme til kai dukkar opp heilt plutseleg? Berre dett ned frå himmelen og er der? Dette klarer dei fint å planleggje. Dei har ikkje manna opp alle taubåtane 24 timar i døgeret i tilfelle det brått dukkar opp ein supertankar som ingen visste om.

 

Her har du missforstått. Kai-arbeid er ikke noe man lett planlegger. Skip kommer gjerne langveisfra og det er umulig å sørge for jevn strøm med oppdrag fordi forsinkelser er helt normalt, siden det avhenger så mye av vær og vind. 

 

Det man da må gjøre er å skalere mulig mottak stort nok til å ta imot i de periodene hvor skipene kommer samtidig for den havnen det gjelder. 

 

Eg konstaterer at dei har brukt ekte driftsdata frå ein ekte taubåt i ekte drift til å spesifisere denne elektriske taubåten. Då er eg rimeleg sikker på at båten kan handtere alle vanlege situasjonar som den taubåten har vore oppi. Ingen taubåt kan handrere alle hyptotetiske situasjonar, og eg veit frå før at du har fantasi nok til å finne på alskens utenkjelege hypotetiske situajonar som vil trenge ei atom-hangar-romskip-ubåt med hyperdrive. Dei kan du sjå vekk frå. Taubåten skal fungere til det føremålet han er tenkt brukt. Om han kan brukast til noko anna er det fint, men det er ikkje det han er innkjøpt til å gjere.

 

Noe som er helt greit. Den fungerer sikkert for en haug av oppdrag, og den vil være problemfri i majoriteten av dagene gjennom året.  Problemet er jo at den på ha pustepauser når det virkelig står til - noe som er grunnen til at den har to digre diesel aggregat. 

 

Spørsmålet du må stille, er ikke til meg. Jeg kjøper ikke inn slike for noen. Jeg bare delte min personlige mening, og ser problemområder med dem. 

 

Då har du ein veldig stor jobb å gjere langs kysten. 

 

Du er ikke enig? Har det vært uvær i atlanteren som gjør at skipet som egentlig skulle kommet noen timer før, er forsinket og tilfeldigvis er der samtidig som et annet skip på ei lita havn, så gjør man hva? Dette er ikke et direkte uvanlig scenario. Slike taubåter er mest ved havna og gjør absolutt nada, men når uværet er ute, og trafikken er uheldig, så jobber dem som hardest, og det er i disse periodene man ønsker noe som kan dra i et tak og gjøre det over lengre tid. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Tydelegvis ikkje. Frå artikkelen:

Inne i mindre havner der oppdragene er korte og tid til lading kan være lang, er det mulig, sier Sverdrup.

De fungerer jo, men man må kjøpe to, tre stykker for å erstatte en diesel-variant som en allerede har. Det har jeg jo allerede sagt.

 

Kvifor seier du det når det ikkje heng på greip? Det er ingen logisk grunn til at dei skulle kjøpe fleire for å erstatte diesel-varianten han er spesifisert på grunnlag av.

 

Gjør man ikke det, så risikerer man at skip må vente på dem, og det er jo selvfølgelig ikke akseptabelt. Må huske på at de jobber som hardes når det er dårlig vær ute.

No er du latterleg. Eit stort skip dukkar ikkje berre opp og krev los og taubåt på minuttet. Sjølv ikkje i dårleg vêr, med mindre det er snakk om ein redningsoperasjon. Då må dei vente, med mindre det er ein redningsoperasjon. Då må alle andre vente. Slik er det, slik har det alltid vore og slik kjem det til å vere i framtida.

 

 

Du er tydelegvis sjølvutnemnd ekspert på mykje du, oophus3do, men no har du nok gått langt utover din kompetanse. Ta ein tur på marinetraffic.com og tell taubåtar i kvar hamn. Tell kor mange om er i drift og kor mange som ligg i ro. Av alle eg undersøkte fann eg ingen som var ute og støtta noko anna farty. Alle utanom ein låg i ro ved land, og den siste var på veg til ei anna hamn (åleine).

Jeg har aldri utnevnt meg selv som ekspert her, så slapp av.

 

Men likevel har du svært sterke meiningar om at Auckland har vald ein taubåt som ikkje er brukande, fordi dei vil trenge tre slike for å gjere den same jobben som båten han vart spesifisert på grunnlag av. Då må du jo ha større ekspertise på dette enn hamnevesenet i Auckland, eller synsar du berre?

 

 

Eg stillte deg eit spørsmål i stad: Kvifor går folk rundt og trur at eit batteri alltid må ladast heilt ut før det kan ladast og heilt opp før det kan brukast på nytt?

Hvorfor spør du meg om dette?

 

Eg spør deg, fordi det er du påstår at båten må liggje to timar mellom kvart oppdrag.

 

Spør heller kundene som takker nei takk til denne for årsaker. De har nok bedre årsaker enn det jeg kan gi deg. Fakta er at kundene ikke kaster seg over denne, selv om fabrikanten mener at man tjener penger ved å gjøre det. Hva er grunnen til det trur du?

I Noreg kan taubåtar vere i bruk over eit større område. Dei er ikkje låst fast i ei spesiell hamn, men tek òg oppdrag andre hamner i same område. Difor ser du taubåtar på marinetraffic.com på veg frå ei hamn til ei anna utan nokon å assistere. Hamner veit som regel mange dagar på førehand når det kjem eit skip som har bruk for taubåt for å leggje til, og då kontaktar dei ein som held til i nærleiken. Dermed vert det mange transportetappar og lang seglingstid for norske taubåtar. Difor vil ikkje Bukser og Berging kjøpe ein, men han seier jo at dei vil eigne seg for hamner. Ikkje alle land er som Noreg, med massevis av små og store hamner og små og store verft og verkstader langs heile kysten. Andre har meir stadbundne taubåtar.

 

 

Og trur du skip som treng hjelp av taubåt for å komme til kai dukkar opp heilt plutseleg? Berre dett ned frå himmelen og er der? Dette klarer dei fint å planleggje. Dei har ikkje manna opp alle taubåtane 24 timar i døgeret i tilfelle det brått dukkar opp ein supertankar som ingen visste om.

Her har du missforstått. Kai-arbeid er ikke noe man lett planlegger. Skip kommer gjerne langveisfra og det er umulig å sørge for jevn strøm med oppdrag fordi forsinkelser er helt normalt, siden det avhenger så mye av vær og vind.

 

Forseinkingar vert det, men då får jo taubåten berre meir tid til å lade. I tilfelle forseinkingar fører til at to skip dukkar opp samstundes, er nok losen ein større flaskehals enn taubåten. I Noreg kan det vere eit problem at den tiltenkte taubåten har reist til eit anna oppdrag i ei anna hamn, og dei må få tak i ein annan på kort varsel.

 

 

Eg konstaterer at dei har brukt ekte driftsdata frå ein ekte taubåt i ekte drift til å spesifisere denne elektriske taubåten. Då er eg rimeleg sikker på at båten kan handtere alle vanlege situasjonar som den taubåten har vore oppi. Ingen taubåt kan handrere alle hyptotetiske situasjonar, og eg veit frå før at du har fantasi nok til å finne på alskens utenkjelege hypotetiske situasjonar som vil trenge ei atom-hangar-romskip-ubåt med hyperdrive. Dei kan du sjå vekk frå. Taubåten skal fungere til det føremålet han er tenkt brukt. Om han kan brukast til noko anna er det fint, men det er ikkje det han er innkjøpt til å gjere.

Noe som er helt greit. Den fungerer sikkert for en haug av oppdrag, og den vil være problemfri i majoriteten av dagene gjennom året.  Problemet er jo at den på ha pustepauser når det virkelig står til - noe som er grunnen til at den har to digre diesel aggregat. 

 

Spørsmålet du må stille, er ikke til meg. Jeg kjøper ikke inn slike for noen. Jeg bare delte min personlige mening, og ser problemområder med dem.

 

Jadå, du ser problem med absolutt alt som har batteri. Det veit eg veldig godt. Problemet er at problema du ser er heilt usaklege. Du tenkjer ut hypotetiske problem og presenterer det som om dei var faktiske problem. I og med at båten har dieselagregat, fungerer han òg til den dagen i året eit skip kjem i havsnaud og må hjelpast ut frå land.

 

 

Då har du ein veldig stor jobb å gjere langs kysten.

Du er ikke enig? Har det vært uvær i atlanteren som gjør at skipet som egentlig skulle kommet noen timer før, er forsinket og tilfeldigvis er der samtidig som et annet skip på ei lita havn, så gjør man hva?

 

Vi lever i 2019. Dersom det er uver i Atlanteren, kan skipet melde frå i god tid at det er forseinka, og avtaler med los og taubåt kan gjerast om.

 

Dette er ikke et direkte uvanlig scenario. Slike taubåter er mest ved havna og gjør absolutt nada, men når uværet er ute, og trafikken er uheldig, så jobber dem som hardest, og det er i disse periodene man ønsker noe som kan dra i et tak og gjøre det over lengre tid.

Eg merkar meg at du har heilt andre grunnar til å ikkje ville kjøpe ein slik taubåt enn det Bukser og Berging har. Eg har meir tillit til både Bukser og Berging og hamnevesenet i Auckland, må eg seie. Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kvifor seier du det når det ikkje heng på greip? Det er ingen logisk grunn til at dei skulle kjøpe fleire for å erstatte diesel-varianten han er spesifisert på grunnlag av.

Spør heller de som sier nei til å kjøpe denne. Hvorfor velger de å ikke kjøpe den? Om den kun passer et lite nisje av bruksområder, så forstår jeg jo godt at man ikke kjøper dem. Man pleier som regel å selge unna båter etter ei viss tid også, så hvis det blir vanskelig, så er jo det enda ei grunn til å la være. 

 

No er du latterleg. Eit stort skip dukkar ikkje berre opp og krev los og taubåt på minuttet. Sjølv ikkje i dårleg vêr, med mindre det er snakk om ein redningsoperasjon. Då må dei vente, med mindre det er ein redningsoperasjon. Då må alle andre vente. Slik er det, slik har det alltid vore og slik kjem det til å vere i framtida.

 

Hvorfor forstår du ikke at ankomst av skip ikke kan planlegges i like stor grad som andre ting? Ankomsten avhenger av vær og vind, og skip seiler ofte over lengre avstander. Selv om det er planlagt fra avgang at de skal komme til passelig tid, slik at havna har godt med muligheter for å få dem unna, så betyr ikke det at  det i periodevis kræsjer, og at skipene kommer samtidig. 

 

Vi ser det samme på flyplasser. Selv om rutetabellen er laget slik at flyplassene har god tid med å ta unna flyene, så hender det at det blåser litt ekstra medvind, eller motvind, slik at fly kan komme så mye som 1 time tidligere, eller senere. Da står man plutselig der og må ta unna flere fly enn man har mannskap til på skiftet. Jeg jobbet som stuer i min ungdom, og dette opplevde jeg ukentlig. 

 

Det samme forekommer altså ved havner. Da er det viktig at taubåtene kan jobbe litt ekstra og over lengre tid enn normalt. Om dette er en av årsakene til at de velger å ikke kjøpe den her, jeg aner ikke, men for meg så er det plausibelt. Du kan si deg uenig om du er uenig. 

 

Men likevel har du svært sterke meiningar om at Auckland har vald ein taubåt som ikkje er brukande, fordi dei vil trenge tre slike for å gjere den same jobben som båten han vart spesifisert på grunnlag av. Då må du jo ha større ekspertise på dette enn hamnevesenet i Auckland, eller synsar du berre?

 

Jeg prater om årsakene til at vi i Norge ikke velger å ta den i bruk. Om den skal være en backup-taubåt i Auckland så ja, det fungerer den sikkert ypperlig til, for det er jo det de ofte er disse små taubåtene. 

Eg spør deg, fordi det er du påstår at båten må liggje to timar mellom kvart oppdrag.

 

Det har jeg aldri påstått. Slutt med løgnene, vær så snill. 

 

Jeg sier at den maksimalt vil fungere på 3 til 4 oppdrag (1 oppdrag sies å vare i snitt 1 time) på rad. Etter det så må den lades i 2 timer. Altså i de tilfellene de må ta den helt ut, så må den lade i 2 timer. Dette vil nok ikke forekomme så ofte på helt normale dager da alt ved havna kommer som det skal, men ved uvær, og uflaks ved ankomst av skip, så kan det jo bli et problem. 

 

Jeg ble ikke særlig imponert av å se de tallene, når man kan fylle hele båten med batterier. "Thats it". 

 

I Noreg kan taubåtar vere i bruk over eit større område. Dei er ikkje låst fast i ei spesiell hamn, men tek òg oppdrag andre hamner i same område. Difor ser du taubåtar på marinetraffic.com på veg frå ei hamn til ei anna utan nokon å assistere. 

 

Bilde vi har i artikkelen er ei havne-taubåt. Den er designet for å kun være ved et sted stort sett, som jo forklarer størrelsen på den og bruksområdet.

De som ofte reiser fra havn til havn, er gjerne litt større med større besetning, og kalles sjøgående taubåter.  Denne vi snakker om her, har gjerne kun 2 i besetning, mens de du snakker om har flere. 

 

Difor vil ikkje Bukser og Berging kjøpe ein, men han seier jo at dei vil eigne seg for hamner. Ikkje alle land er som Noreg, med massevis av små og store hamner og små og store verft og verkstader langs heile kysten. Andre har meir stadbundne taubåtar.

 

Nå aner jeg ikke antallet på slike havne-taubåter i Norge, eller om vi i det hele tatt bruker dem, men hvis dette er eneste grunnen så greit nok. Det høres ut som en god forklaring på det. 

 

Jadå, du ser problem med absolutt alt som har batteri. Det veit eg veldig godt. Problemet er at problema du ser er heilt usaklege. Du tenkjer ut hypotetiske problem og presenterer det som om dei var faktiske problem. I og med at båten har dieselagregat, fungerer han òg til den dagen i året eit skip kjem i havsnaud og må hjelpast ut frå land.

 

Ja, jeg kommer lett til å bruke denne som et fint eksempel på hvor dårlig batteri skalerer. Men det at jeg har et problem med batterier er tøys. Jeg heier på batterier på samme måte som jeg heier på andre grønne alternativer. 

 

Dog jeg kan på ingen måte se at jeg har tenkt ut et "hypotetisk" problem. Det at skip kommer ubeleilig samtidig, eller at det er uvær er ikke helt uvanlig. Det at den har et dieselagregat viser jo bare at man ikke har kommet særlig lengre angående batterier. 

 

Vi lever i 2019. Dersom det er uver i Atlanteren, kan skipet melde frå i god tid at det er forseinka, og avtaler med los og taubåt kan gjerast om.

 

Selvfølgelig, men skipene vil uansett kunne komme samtidig. Noe man ikke er like godt rustet for om det eneste man har er elektriske taubåter. Det er jo ikke noe problem at oppdragene varer lengre enn 4 timer, før man må lade batteriene med diesel. 

 

Den stiller jo ikke særlig godt, når den attpåtil koster det dobbelte. 

 

Eg merkar meg at du har heilt andre grunnar til å ikkje ville kjøpe ein slik taubåt enn det Bukser og Berging har. Eg har meir tillit til både Bukser og Berging og hamnevesenet i Auckland, må eg seie. 

 

Hehe, jeg har ingen interesse av å kjøpe slike nei. Bukser og Berging har da valgt å avstå, og alt jeg sier er at jeg forstår dem. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

https://fuelcellsworks.com/news/osd-imt-and-nedstack-join-forces-for-hydrogen-fuel-cell-powered-tug/

 

Fuel Cell taubåt, som kun bytter en container med hydrogenet når den skal "fylle". En container ved første konsept, er nok til å kjøre båten i 2 til 4 dager under arbeid. 

 

Da snakker man. :)

 

Normal taubåt aktivitet står det vel. Det betyr som regel 4 timer til kai. En halvtime skubbing, gå til kai igjen ligge noen timer osv osv. Den kan nok ikke levere 70 tonn trekkraft i 4 dager som en normal taubåt.

 

70 tonn er vel ca 5MW på propellakslingen. Da bruker den nok endel hydrogen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Normal taubåt aktivitet står det vel. Det betyr som regel 4 timer til kai. En halvtime skubbing, gå til kai igjen ligge noen timer osv osv. Den kan nok ikke levere 70 tonn trekkraft i 4 dager som en normal taubåt.

 

70 tonn er vel ca 5MW på propellakslingen. Da bruker den nok endel hydrogen.

Nei nei, det blir nok 2-4 dager under normalt bruk ja. Men fordelen her er jo at man ved effektivt bytte av den 20 ft containeren kan få full tank på kortere tid enn det tar å fylle diesel. 

Lenke til kommentar

"Taubåten kan lade med 1,5 MW og vil i løpet av to timer ha full batterikapasitet. Størrelsen på batteriene er ikke oppgitt."
Vel det er jo ganske enkelt å regne seg til en utnyttbar kapasitet på ca 3 MWh da. Kanskje noe mindre, ettersom ladeeffekten gjerne må trappes ned når man nærmer seg fulladet.

Dette er jo i samme størrelsesorden som de nye batterifergene, for eksempel MF Kommandøren. Men den bruker bare ca. 1 MW i vanlig drift, noe som også kan forsynes fra de dieseldrevne generatorsettene. Dette til forskjell fra prototypen MF Ampere, som ikke har nok generatorkraft til å operere uten lading. Man har alså erfart at det var for ekstremt.

For norske forhold bør nok tilsvarende også en taubåt kunne levere full effekt på propellene, selv med tomme batterier. Det nevnes jo 4MW for en konvensjonell versjon av samme båt. Likevel vil man i visse typer operasjoner kunne kjøre mye av tiden elektrisk og spare betydelige mengder diesel.

Endret av J-Å
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...