Gå til innhold

Hypotetisk situasjon, rask nedbetaling av leilighet


Taurean

Anbefalte innlegg

Dette er en tanke som har slått meg i disse crazy pressede boligtider, hvor alt er så hinsides dyrt og det blir mer og mer vanskelig å finne seg et sted å bo.

 

 

Jeg kjøper en leilighet på ca 50 m2 for ca 1 500 000 kr, med 1 200 000 kr i gjeld. Det er kun det nødvendige, ett soverom, stue, kjøkken og bad. Mitt investerte beløp er 300 000, som jeg har krav på ved eventuelt salg uansett utfall.

 

Jeg lager en avtale med 5 personer med vanskelig økonomi, om å være med å betale ned så mye gjeld som mulig, og bo i samme leilighet. Vi innreder det så praktisk som mulig, alle har egen seng, lever som i en militærkaserne ^^ Det vil kreve en stor innsats og disiplin av alle involverte, men belønningen er skyhøy.

 

Det låter kanskje litt urealistisk, men det er derfor jeg poster i off topic.

 

Økonomistrukturen gjøres sånn at jeg eier 100%, men vi lager kontrakter som sier at når all gjeld er betalt, og når vi når et punkt i fremtiden hvor alle er fornøyd med hvor mye penger som er betalt, og hvor mye leiligheten er verdt, så skal leiligheten selges og pengene fordeles etter hvor mange -prosent- hver person har betalt på leiligheten.

 

Ett av punktene innebærer at hvis noen ikke har eller mister inntekt, kan de få bo der i en måned eller to mens de prøver å finne ny inntekt, men etter det må de flytte ut. Hvis alle 5 personer flytter ut, så eier jeg fremdeles leiligheten, men de har krav på en viss prosent av dét de har betalt inn. Hvilken prosent det blir, er noe alle skal bli enige om.

 

Jeg tar meg av alt det økonomiske, og alt det praktiske arbeidet deles på.

 

 

La oss si at regnestykket ser cirka slik ut:

 

Vi 6 personer får i gjennomsnitt 15 000 kr utbetalt etter skatt per måned, ca 90 000 per måned.

 

For enkelhets skyld, si én skattefri måned (jobb og inntektssituasjon disktueres ikke, for enkelhets skyld): 20 000

 

90 000 x 11 = 990 000 + 120 000 = 1 110 000

 

- 70% til livsutgifter per person = 777 000

 

Da står det igjen 333 000 til å betale gjeld hvert år, 27 750 per måned, 4625 kr per person per måned. Gjelden vil være betalt ned ved ca 4 år. Husk at dette er et forsiktig estimat, 70% til livskostnader, så det kan gå raskere.

 

Hvis vi da bestemmer oss for å selge, og la oss si at leiligheten er verdt litt mer, 1 700 000, minus 300 000 som jeg har investert, så blir regnestykket slik: 1 400 000 / 6 = 233 333 per person, selvfølgelig med forbehold om hvilken prosent alle har betalt inn. Det blir antageligvis ikke mye forskjell.

 

Alle som får tak i ekstra penger ved ekstra jobb eller annet, kan være med å betale mer, så alle kan få sin del og kjøpe sin egen leilighet fortest mulig

 

Selv med denne summen har de fleste egenkapital til å kjøpe seg en egen, billig leilighet, så de da unngår utleiefellen, og begynne å betale ned til egen bolig. Dette er kun en 4 til 5-års periode i livet. Hvis alle er interessert, hvis fellesskapet fungérer, så kan man bo lenger og spare enda mer penger.

 

 

 

Det er ikke vanskelig å se at belønningen for en slik innsats kan gi enorm avkastning. La oss si man er i 30-årene, og ser på det slik: Hvis man skal leie resten av livet, i 45 år, så blir det 45 x 12 = 540 måneder x ca 9000 kr (i stedet for 4625, som ved eksemplet over) = 4 millioner 680 000 kr som går til en annen persons lomme! Hvis man ganger dette med 5 personer = 24 300 000 kr!

 

 

Jeg prøver bare med denne posten å inspirere til å se hvor mye penger det faktisk blir i løpet av livet, og hva som kan oppnås ved litt samarbeid.

 

 

Jussen rundt det her er selvfølgelig oppe til diskusjon. Jeg vet ikke engang om dette er lovlig med tanke på boforhold og lignende, brannfare og alt mulig. Dét må noen gjerne komme med innspill rundt.

 

 

En annen åpenbar faktor er selvsagt samhold og fellesskap. Alle skal dele en 40 m2 leilighet. Det blir enkle klappsenger. Alle må sove med ørepropper for å få fred. Alle må lære seg gode hygienerutiner. Det må være nærmest en militær disiplin, og det er jo ikke gitt at dette skal gå bra. Alle må kunne finne seg i å gi andre litt rom og tid. Kanskje en tidsplan på bruk av baderom og dusj er en løsning. Eller bare lage planer ettersom, siden alle har forskjellig ansvar og livsrutiner.

 

 

Hvis man åpner hodet enda litt mer, og hvis man alene eller hvis noen andre har litt mer egenkapital, så kan man tenke seg at man i stedet kjøper et hus, så alle får litt mer armsleng. Kanskje med enda flere involverte, så man betaler ned gjeld og bygger opp mer kapital enda raskere.

 

 

Angående økonomistruktur, så kan det jo gjøres på mange forskjellige måter. Mange kan ha ganske lik eierandelprosent. Men jeg mener at hvis det skal skal være mest mulig gjennomførbart og realistisk, må det være -én- person som står som eier som leder alt sammen, som har visjon og vilje nok til å gjennomføre. Men som selvfølgelig er 100% rettferdig for alle involvert, ellers gidder jo ingen.

 

En annen måte å gjøre det på, er om alle fortsetter å eie og bo i den nedbetalte bygningen, bygger opp kapital, kjøper opp en ny eiendom gjeldfritt, og bygger et nytt hus gjeldfritt som er tilpasset flere mennesker å bo i, sånn at alle får hvert sitt rom å bo i. Etter hvert som alle får sitt rom og hus å bo i, så vil man sitte på så mye kapital og eiendomsverdier, at alle vil mest sannsynlig ha nok penger til å kjøpe sitt eget hus gjeldfritt, Hvor mange år dette vil ta, blir opp til diskusjon, men jeg mener at ALT må være bedre enn å gjøre -andre- rikere og seg selv fattigere??? Det er jo en form for å gi opp, og jeg tipper det er nært tilknyttet depresjon å tillate seg selv å føre en slik livsstil. Det blir en seier over markedskreftene å kunne gjennomføre noe sånt.

 

 

Noen flere som har tenkt det samme, gjennomført noe lignende eller har innspill? Er det gjennomførbart eller ikke?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Om eg hadde vore singel og 10 år yngre, ville eg lett blitt med på dette prosjektet. Har eit år i militæret, so veit kva det vil seie å bu trangt. Med litt samarbeid, skulle dette vere overkommeleg i et år. Eg ville el og merke satsa på ei litt større leiligheit. Med så mange, burde det ikkje vere noko problem å spytte inn litt meir egenkapital.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For min del er det uaktuelt uten tung drikking,slik at jeg er bevisstløs når jeg er hjemme. Er innrettet slik at jeg kan godta menneskelig kontakt så lenge jeg får betalt for det, og det er uhorvelig deilig å endelig komme hjem og bestemme selv hvor mye sosial kontakt man har. (Periodevis 0.0)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

La oss si at primærlivet ditt er fra du er 20år til du blir 60år. I den perioden skal du flytte hjemmefra, stifte familie og oppdra barn, bygge karrière, opplevelser++ Det er en viktig fase og 4 år utgjør 10%. Det er en vesentlig del. Dette hadde jeg gjort kun om det ikke fantes alternativer.

 

Husk også at man "taper" på verdistigning, siden man kun får 1/6 av verdistigningen i perioden og gapet opp til den boligen man ønsker blir større.

 

Du har også glemt å trekke fra verdistigningen på egenkapitalen din.

 

Eks. Dere kjøper for 2'100'000.

Du legger inn 300'000 og dere låner 1'800'000, eller 300'000 på hver.

Alle betaler inn likt hver måned til den er gjeldfri og selger til 4'200'000.

 

Slik du regner det blir det;

4'200'000-300'000(din egenkapital) = 3'900'000

3'900'000/6 = 650'000 på hver.

Her har de andre fått 117% avkasting på sine 300'000 og du har fått 58% avkasting på dine 600'000

Leiligheten isolert har gitt 100% avkastning

 

 

Det riktige er å regne slik;

4'200'000/7 = 600'000

Du skal ha 1'200'000 (ettersom du gikk med to andeler 300'000 i egenkapital og 300'000 i andel gjeld)

alle andre får 600'000.

Da har alle andre fått 100% avkastning, du har fått 100% avkastning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høres ut som om samtlige av samboerene må sette livet sitt helt på hold inntil denne perioden er ferdig.

 

Ett stort problem er også at boligprisen deres øker i lik takt med alle andre sin boligpris, økes prisen med f.eks 50% på 5 år, så øker også egenkapitalbehovet og andre sin boligpris tilsvarende.

 

f.eks: dere kjøper bolig til 2 millioner og betaler ned på 5 år, boligen er da verdt 3 milioner.

Betaler dere 5 like mye hver sitter dere igjen med 600 000 etter salg, med 200 000 i fortjeneste, høres bra ut, ikke sant?

Men når tilsvarende bolig som kostet 2 millioner for 5 år siden nå koster 3 millioner, så ligger dere 400 000 etter ift. å kjøpe før verdistigningen.

Dere har altså tapt 400 000 hver, pluss renteutgifter ift. å kjøpe hver deres bolig.

 

Skal dere bare selge boligen er en grei sak, ettersom dere da bare taper renteutgifter og utgifter ifm. kjøp og salg, blir en relativt billig leie. Men igjen, 5 stk i en liten leilighet vil alltid gi billig leie..

 

Edit: basicly det som ble skrevet over her..

Endret av aklla
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Drogin: Hehe, tja, man kunne jo tro det. Men målet er egentlig å leve en temmelig sunn og firkantet livsstil. Som aklla skriver, sette livet på hold. Og dét er det jo mange som gjør uansett. Målet er jo å bli fri i enden av perioden, eie sitt eget, ta kontroll over egen skjebne, komme seg ut av markedskreftenes grep.

 

Spør du meg, er det et spørsmål om fokus. Klarer alle å holde fokus, og kun se på stedet som et sted med fire vegger, trygghet, mulighet for å lage mat, vaske klær og personlig hygiene, så tror jeg det ville vært mange som kunne klart det. Det er en investering av tid for å få frihet resten av livet.

 

Det er jo ikke som å være i fengsel. Man kan gå ut døra og være ute så mye man vil. Man har alltid et sted å komme tilbake til. Den største faktoren er at man tar kontroll over egen skjebne, en veldig sterk psykologisk motivasjonsfaktor.

 

 

 

smthellan: Det er jo absolutt en mulighet og fordél om man kunne leid noe større. Målet er dog å bruke så lite penger som mulig, for å begynne å bygge kapital, så alle får sin del egenkapital til å kjøpe sitt eget når de ønsker så fort som mulig. Men bra du ser muligheten! Har ikke vært i militæret selv, men har en temmelig militær personlig disiplin.

 

 

 

Ingeniør: Dét ville vært noe som alle var inneforstått med. Dette ville jeg hatt nøye utredet i kontrakten, at hvis noen ønsker å ikke ha kontakt med andre, så skal det respekteres. Hvis noen vil, så skal all kontakt kun være med tanke på det driftsmessige, altså planlegging rundt bruk av bad, komfyr osv. Så er det jo bare å bruke ørepropper og legge seg og lese blader eller se internett med laptop, hva enn man vil.

Sånn er det jo mange som lever i dag uansett, og dét er noe jeg burde fått med, mange lever jo i en virtuell verden en ganske stor prosent av fritiden sin i dag. Derfor blir denne livsstilen og muligheten mer reell enn den ville vært før, da alle kjedet seg mer og hadde mer kontakt, og da blir det naturligvis lettere å fremprovosere flere konflikter og bråk. Men, da kan man også få til veldig sterkt samhold. Men jeg føler det beste er å ha det mest mulig profesjonelt. Man er ikke bestekompiser, dette blir som et forretningssamarbeid, og dét må alle ha fokus på. Det er klart man kan samarbeide rundt andre prosjekter og ha samme hobbyer, men man skal følge kontrakten.

 

 

 

Edgelord: Ja, det er jo også en mulighet! Hvis man er en slik type selv, så kunne det jo gått an å bare søke etter slike personligheter. Men da låser man seg ned til en liten gruppe, og interessen deres kan fort forsvinne hvis det ikke fører til noen suksessfulle bestrebelser. Men hvis alle får til et slikt samarbeid, så kan man jo potensielt tjene inn penger veldig fort, og få fremskyndet det forretningsmessige samarbeidet med eiendom mye raskere. Så du har definitivt riktig tankesett ^^ Men det er det å finne ærlige folk. Kan fort få inn noen slubberter som kun vil bruke finjuss for å få mest mulig ut av det selv. Så dét er et tveegget sverd. Jeg vil heller ha trege, tålmodige og tillitsfulle personer som ikke har noe mot å vente noen år, enn noen som pusher, tvinger og maser dagen lang og ødelegger miljø hvis ting ikke går fort nok. Uansett, ser jeg poenget ditt. Dette må den som leder hele prosjektet bestemme seg for på forhånd, kjerneverdiene og energien til den personen vil påvirke alles skjebner.

 

 

 

Wiiboy: Jeg tenkte å gå litt nøyere inn på regnestykket, men tiden gikk. Så takk for at du tok deg tid til å rette ut de punktene. Det er mest riktig som du skriver.

 

 

 

aklla: Det er jo sant. Men når man leier, så har man ikke engang livet sitt på hold. Da suger andre livskraften, energien og pengene ut av en konstant, man dør man en sakte død uten å ha noe å legge igjen til arvinger, eller noe å bygge en familie på. Man får ikke særlig lyst til å stifte forhold eller familie når man lever i leiemarkedet, på andres nåde. Noe så enkelt som at utleier vil ha et familiemedlem til å bo der, er nok til å sparke en ut. Så jeg føler at denne løsningen er for mange en livlinje som ville gitt veldig mye livskraft tilbake, at livet blir meningsfylt igjen.

 

Man er utsatt for markedssvingninger, og økninger, dét er sant. Men dét er man også når man leier. Man får gjerne større inntekt hvis alt blir dyrere, så dette jevner seg litt ut. Hvis man leier, og alt blir dyrere, kan man fort bli presset til å leie noe med dårligere standard, med flytting og mas igjen. Hvis man -eier- et sted, så vet man i det minste at man er trygg. Man betaler ned, selv om det går sakte. Hvis det blir markedskollaps, så eier man fremdeles leiligheten, det blir lettere å dele på ansvaret. Hvis man leier da, kan man fort bli tvunget til å flytte av mange grunner. Hvis det virkelig skulle bli et kollaps, burde man ha dette som et punkt i kontrakten, om å ha litt solidaritet, og la de som mister livsgrunnlag eller ikke skulle ha betalingsmulighet få lov til å bo der mens man ventet på bedre tider. Takk for refleksjonspunktet.

 

Angående eksemplet ditt, så kan vel det stemme, men det blir litt mye spekulasjoner. Og hvor ville man stått hvis man leide? Da ville man i løpet av 5 år likevel tapt 60 måneder x husleie, 10 000 kr = 600 000 kr. Ikke sittet igjen med noe som helst av materiell aktiva. Man står med en mulighet til å bygge kapital. Dét ville man med større sannsynlighet ikke hatt hvis man leide. Vi snakker om folk med veldig lav inntekt, uten mulighet til å spare selv 1000 kr i måneden.

 

 

Takker for alle poeng, dere må gjerne finne så mange fallgruver som mulig, både økonomiske, juridiske og alt mulig tenkelig. Men gjerne også positive punkter.

Lenke til kommentar

Angående eksemplet ditt, så kan vel det stemme, men det blir litt mye spekulasjoner. Og hvor ville man stått hvis man leide? Da ville man i løpet av 5 år likevel tapt 60 måneder x husleie, 10 000 kr = 600 000 kr. Ikke sittet igjen med noe som helst av materiell aktiva. Man står med en mulighet til å bygge kapital. Dét ville man med større sannsynlighet ikke hatt hvis man leide. Vi snakker om folk med veldig lav inntekt, uten mulighet til å spare selv 1000 kr i måneden.

Om du deler en leilighet tilsvarende den du snakker om å kjøpe med 5 andre, så vil man få en ganske god pris..

Tok ett tilfeldig område litt utenfor Stavanger, man får 60kvm for ca 6000 pr måned, altså 1000kr hver.

1000*12*5=60 000 i leie over 5 år.

 

Du må i det minste sammenlige på likt grunnlag, ikke sammenligne en vanlig leilighet alene til 10 000 pr måned med en billigere leilighet du deler med 5 andre..

 

Den desidert beste løsningen er nok å kjøpe noe selv, så evt. leie ut f.eks ett soverom om du kjøper noe med to soverom.

 

Rent økonomisk sett er det bedre å kjøpe med 5 andre enn å leie, men ser for meg en hel del problemer både økonomi internt i gruppa og andre problemer. Ser neppe for meg at det er sunt å leve slik i lengden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...