Professor om Viking Sky-uhell i fjor: Kan tyde på dårlig navigasjon

[Redaksjonen.]

Professor om Viking Sky-uhell i fjor: Kan tyde på dårlig navigasjon

[Sten H]

Sitat "Skipet ble tatt av vinden da det skulle legge til kai, og kom borti havbunnen."

 

Dette er ikke dårlig navigering. Det er et uhell på grunn av skiftende forhold. Det går på manøvreringsdyktigheten til fartøyet og om de brukte slepebåter til bukseringen.

[1J7HHBGW]

Sitat "Skipet ble tatt av vinden da det skulle legge til kai, og kom borti havbunnen."

 

Dette er ikke dårlig navigering. Det er et uhell på grunn av skiftende forhold. Det går på manøvreringsdyktigheten til fartøyet og om de brukte slepebåter til bukseringen.

....Herr Professoren er sikkert dyktig innenfor sitt fagområde, men jeg tror han skal holde hendene sine foldet bak på ryggen når han er på skipsbesøk.

 

Når det gjelder broutforming, rutiner og organisering har finnene vært banebrytende, så en skal ikke se bort ifra at den finske skipperen har solid bakgrunn. Det er heller ikke hvilken som helst skipper som slipper gjennom nåløyet til lostjenestene - de som gjennomfører den treningen der er blant de aller beste FØR de begynner som aspiranter.

 

Dersom Herr Professoren ønsker å slå et slag for sikkerheten til sjøs kunne det jo være en tanke å dra oppmerksomheten i retning av kvaliteten på sjøkart. Nå har det blitt gjort en god del der i norske farvann i de senere år, men det gjenstår "noen strekker her og der" rundt omkring (i verden).

[55GE57GD]

Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere hvor professoren bør plassere hendene, Men cruiseskip har et stort vindfang. Og var dette vindkastet ved Sète i Frankrike noe som normalt måtte kunne forventes under de rådende forhold, eller noe ekstraordinært?

Pål Jensen

[1J7HHBGW]

Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere hvor professoren bør plassere hendene, Men cruiseskip har et stort vindfang. Og var dette vindkastet ved Sète i Frankrike noe som normalt måtte kunne forventes under de rådende forhold, eller noe ekstraordinært?

Pål Jensen

Cruise skiller seg nok litt ut ved at de har en tendens til å anløpe havner som egentlig ikke er dimensjonert for slike skip (Molde har en kai med egen direktør og kaller det en havn), og navigatørene har ikke nødvendigvis lokalkunnskap om spesielle vind/strømforhold i mange av disse små havnene. Det øker risikoen under manøvrering.

 

Det er det jo dette de bruker loser til - de skal ha den nødvendige kunnskapene om lokale særegenheter. Der det er få anløp av denne typen skip vil ikke losene nødvendigvis ha særlig erfaring med skipstypen/størrelsen. Så selv om de kjenner spesielle vind/strømforhold i havnen, har de kanskje ikke erfaring med effekten snodig vind/strøm har på disse farkostene - som har stort volum men ikke stikker særlig dypt.

 

Kombinasjonen er en utfordring. Det er ikke alle skippere som er like dyktige (det gjelder norske også), og enkelte steder kan losene være helt ubrukelige.

Endret 27. mars 2019 av 1J7HHBGW

[Börje Forssell]

Går de inn til havn i Frankrike og har ikke folk som kan snakke fransk? Makan!

[trikola]

Går de inn til havn i Frankrike og har ikke folk som kan snakke fransk? Makan!

 

Enig. Det skal ha vært en dødsulykke på en fransk flyplass fordi tårnet nektet å snakke på engelsk med en pilot.

[1J7HHBGW]

Går de inn til havn i Frankrike og har ikke folk som kan snakke fransk? Makan!

Viking Cruises har kanskje en eller annen fransk chef :o)

 

Teknisk Ukeblad burde kanskje ta kontakt med en stor kapasitet som Hr Forsell for å få lurt ut av ham noen populærvitenskaplige artikler om GPS? Det er mye som tyder på at det er mulig å heve lesernes/debattantenes kunnskapsnivå på dette feltet og at dette vil ha stor nytteverdi i mange av sakene som dekkes av tidsskriftet. Hvem er vel bedre egnet?

[Nautica]

Engelsk er det språket som brukes imellom fartøyer og VTS, problemet er at los gjerne brukes morsmålet når de snakker med slepebåter og havnemannskapene og da kan det være vanskelig å forstå umiddelbare kommanderer og hendelser.

[1J7HHBGW]

Engelsk er det språket som brukes imellom fartøyer og VTS, problemet er at los gjerne brukes morsmålet når de snakker med slepebåter og havnemannskapene og da kan det være vanskelig å forstå umiddelbare kommanderer og hendelser.

Ser ikke helt at språk er et stort problem i Europa. Mitt poeng var kombinasjonen av navigatør uten erfaring fra en spesifikk havn i kombinasjon med en los med lite erfaring fra skipstypen. Franske VTS operatører bruker også engelsk uten problemer.

 

Du har helt klart et poeng mht forsinkelser og oversetting av lokale språk. Det er universelt.