Gå til innhold

Hydrogenselskap: Tafatt av Equinor å utsette CO2-rensing av hydrogen [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det virker kundskabsløst i en ellers kundskabsrig Trøndelag region. Har Solem glemt sin kemitimer på skolen. CH4 metan og 2 H2O bliver så vidt jeg husker CO2 og 4 H2 med mindre en anden metode med at spalte CH4 til C og 2 H2.

Noget helt andet end at spalte rent vand, 2 H2O til H2 og O2. Altså hydrogen og ilt.

Der er også urenheder i hydrogen produceret ved at spalte naturgas, som kan påvirke fuelcell stack i negativ retning.

Tankevækkende er det også at IKKE Norge producerer hydrogen på vindkraft som EU gør - af alle steder investerede EU millioner i et anlæg - I BERLEVÅG ! Det ligger lige så langt øst, som Istanbul i Tyrkiet - mine kære landsmænd.

Vindturbinerne var udskiftet, men selve tårnet var ude over teknisk levealder, så et Hollandsk firma demonterede dem og sejlede dem til Afrika. Der er de sat op og producerer strøm nu.

Nye tårnet og turbiner blev installeret deroppe på Varangerhalvøen.

Så nu har Norge verdens nordligste hydrogen produktionsanlæg.

Det kunne også være at Solem skulle spørge Finland (Woikoski) hva de kunne bidrage med.

De har nok produceret hydrogen meget længere end nogen Norske firmaer har.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tankevækkende er det også at IKKE Norge producerer hydrogen på vindkraft som EU gør - af alle steder investerede EU millioner i et anlæg - I BERLEVÅG ! Det ligger lige så langt øst, som Istanbul i Tyrkiet - mine kære landsmænd.

40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft med utslepp på vel 500g CO2 pr kWh. Vindkrafta med forsterkning av kraftlina over Finnmarksvidda kunne vindkrafta frå Berlevåg erstatta gasskrafta på Melkøya. Produksjon og kompresjon av 1 kg hydrogen med elektrolyse krev 65 kWh. Det tilsvarer 33 kg CO2 pr kg hydrogen! Hydrogen produsert med dampreformering av metan slepp ut 5-6 kg CO2 pr kg.

 

Kvifor er det fornuftig å produsere hydrogen med vindkraft i Berlevåg når det fører til seks gonger høgare CO2-utslepp enn dampreformering av metan!?

 

Det er heilt absurd å produsere hydrogen med elektrolyse med bruk av straum som kunne vore brukt til å fortrenge gasskraft eller kolkraft eller til annan industriproduksjon. Det finst ikkje noko meir klimafiendtleg drivstoff. Det hadde vore meir klimavennleg å drive båten med brunkol enn med hydrogen produsert med elektrolyse.

Lenke til kommentar

Det hadde vore meir klimavennleg å drive båten med brunkol enn med hydrogen produsert med elektrolyse.

Men i forhold til å drive båten med hydrogen produsert fra metan, er det ikke vel så bra å drive båten direkte med metan? Eller med metanol?

 

Det mest effektive tror jeg vil være å drive hurtigbåter langs kysten med batteri som byttes lynhurtig på hvert stoppested. Det samme tror jeg om hydrogentog på Nordlandsbanen og Rørosbanen. Det er bedre å lage et raskt system for å bytte batteri. En battericontainer av og en battericontainer på, det går på noen sekunder.

Lenke til kommentar

 

Det hadde vore meir klimavennleg å drive båten med brunkol enn med hydrogen produsert med elektrolyse.

Men i forhold til å drive båten med hydrogen produsert fra metan, er det ikke vel så bra å drive båten direkte med metan? Eller med metanol?
Å drive båten med hydrogen produsert frå metan er nokre få prosent betre enn å drive båten direkte med metan. Drift med brenselceller som brukar metan eller metanol direkte kan vere betre.

 

Det mest effektive tror jeg vil være å drive hurtigbåter langs kysten med batteri som byttes lynhurtig på hvert stoppested. Det samme tror jeg om hydrogentog på Nordlandsbanen og Rørosbanen. Det er bedre å lage et raskt system for å bytte batteri. En battericontainer av og en battericontainer på, det går på noen sekunder.

Batteribyte er heilt klårt eit alternativ, men ikkje på kvar stoppestad. Det er typisk der båten gjer eit veldig kort stopp før eller etter ein lang etappe. For Hurtigruta sin del er det til dømes Florø, der båten berre gjer ein kort stopp før (sørover) eller etter (nordover) Bergen. I hamner der båten vert liggjande over ein time, som i Bergen, Ålesund og Trondheim, kan dei like godt lade batteriet i båten. Det er heller ikkje noko poeng å skifte i hamn på dei kortaste etappane.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Batteribyte er heilt klårt eit alternativ, men ikkje på kvar stoppestad. Det er typisk der båten gjer eit veldig kort stopp før eller etter ein lang etappe. For Hurtigruta sin del er det til dømes Florø, der båten berre gjer ein kort stopp før (sørover) eller etter (nordover) Bergen. I hamner der båten vert liggjande over ein time, som i Bergen, Ålesund og Trondheim, kan dei like godt lade batteriet i båten. Det er heller ikkje noko poeng å skifte i hamn på dei kortaste etappane.

Yara Birkeland har jo et rimelig svært batteri for den relativt korte distansen den skal ferdes. Hvor store batterier skal byttes på såpass korte tidsrom på under en time mener du? Og hvordan i allverden skal man få til dette? 

 

Batteripakken til Yara Birkeland er på drøye 7-9 MHw, og avstanden den skal ferdes er på rundt regnet 13 km mellom hver lademulighet. 

 

Hurtigruten ferdes gjerne ti ganger lengre enn dette (og mer), så pakken i seg selv må da være rimelig grei den der også. Mener du at hele pakken skal kunne byttes ut, eller deler av den? Hvor stor pakke må isåfall byttes ut for å kunne ferdes 230km fra f.eks Trondheim til Rørvik? 

 

Jeg ville jo trudd at såpass store batterier i slike skip ville bli brukt til balast, og vil bli plassert langt nede i skipet. Vil ikke det utgjøre vanskeligheter angående det å kunne bytte ut batteriene i et batteribytte på under timen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Tankevækkende er det også at IKKE Norge producerer hydrogen på vindkraft som EU gør - af alle steder investerede EU millioner i et anlæg - I BERLEVÅG ! Det ligger lige så langt øst, som Istanbul i Tyrkiet - mine kære landsmænd.

40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft med utslepp på vel 500g CO2 pr kWh. Vindkrafta med forsterkning av kraftlina over Finnmarksvidda kunne vindkrafta frå Berlevåg erstatta gasskrafta på Melkøya. Produksjon og kompresjon av 1 kg hydrogen med elektrolyse krev 65 kWh. Det tilsvarer 33 kg CO2 pr kg hydrogen! Hydrogen produsert med dampreformering av metan slepp ut 5-6 kg CO2 pr kg.

 

Kvifor er det fornuftig å produsere hydrogen med vindkraft i Berlevåg når det fører til seks gonger høgare CO2-utslepp enn dampreformering av metan!?

 

Det er heilt absurd å produsere hydrogen med elektrolyse med bruk av straum som kunne vore brukt til å fortrenge gasskraft eller kolkraft eller til annan industriproduksjon. Det finst ikkje noko meir klimafiendtleg drivstoff. Det hadde vore meir klimavennleg å drive båten med brunkol enn med hydrogen produsert med elektrolyse.

Fanatisk er ikke et ord som er i nærheten av å dekke det innlegget der.

 

"Det hadde vore meir klimavennleg å drive båten med brunkol enn med hydrogen produsert med elektrolyse."

 

Men når argumentasjonen er så til de grader latterlig, så gjør du deg også helt uinteressant i debatten.

 

Du klarer nok ikke å stanse bruken av hydrogen. Den er på vei, uansett om det medfører depresjoner hos de som ikke forstår at H2 er overlegen på en rekke områder. Hydrogen blir stort på alt annet enn personbil. Der kommer batterier til å ta 80-90%.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tenkte mest på planende hurtigbåter mhp. batteribytte. Da ville jeg bare hatt batteriene i resesser i siden, inn under passasjerdekket, så de kunne trekkes inn fra en flytebrygge med vacuumfortøyning ved siden av båten. Eller en A-ramme som satte batteriot rett ned på baugen. Integrert med gangveien.

 

For større skip kunne man tenke seg flytende batterier. Kanskje rett og slett en autonom lekter som man sleper etter seg. For cruiseskip vil jo en slik lekter være helt ypperlig når de skal inn i fjordene.

 

For skip og tog som tar containere så er jo løsningen åpenbar.

 

Hvor stor pakke må isåfall byttes ut for å kunne ferdes 230km fra f.eks Trondheim til Rørvik?

Color Hybrid har ca. 5MWh for 30 minutters drift. Så 10 timers drift ville kreve ca 100 MWh batterier, som ville veie ca 500 tonn. Det er litt i overkant, men absolutt mulig hvis vi snakker om en lekter.

 

Likevel tror jeg nok grensen for batterier bør settes til 4-5 timer mellom stopp for et deplasementfartøy og 1 time for et planende fartøy.

 

Over det er nok metanol eller hydrogen mer egnet med dagens teknologi.

Endret av J-Å
Lenke til kommentar

40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft med utslepp på vel 500g CO2 pr kWh. Vindkrafta med forsterkning av kraftlina over Finnmarksvidda kunne vindkrafta frå Berlevåg erstatta gasskrafta på Melkøya. Produksjon og kompresjon av 1 kg hydrogen med elektrolyse krev 65 kWh. Det tilsvarer 33 kg CO2 pr kg hydrogen! Hydrogen produsert med dampreformering av metan slepp ut 5-6 kg CO2 pr kg.

Antagelsen om at det bare er å transportere kraft fra Melkøya til elektrolyseanlegget i Berlevåg er feil. Det er manglende kraftlinjer som er årsaken til valg av elektrolyse der. Elektrolyseanlegget skal visstnok være så mye billigere å bygge og drifte enn å bygge et titalls mil med kraftlinjer at det skal være det billigste alternativet. Har jeg blitt fortalt i hvert fall. For ordens skyld, avstanden mellom Melkøya og Berlevåg er i luftlinje og bilvei henholdsvis ca 200 og 500 km. (litt lengre enn Oslo-Bergen)

 

En bieffekt er at man får gjemt bort vindturbinene. "Ute av syne - ute av sinn". Ingen ser hvor mange truede fuglearter som kappes i biter av vingebladene.

 

Jeg aner ikke hvorfor de ikke sikrer krafttilgangen til Berlevåg med dam og vannkraftverk som resten i av landet. Ut fra kartet virker det som dalen som munner ut ved Berlevåg både har stort nedslagsfelt og egnet form for et vannkraftverk med moderat fallhøyde på 100m. Ikke er det nasjonalpark der heller.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

For større skip kunne man tenke seg flytende batterier. Kanskje rett og slett en autonom lekter som man sleper etter seg. For cruiseskip vil jo en slik lekter være helt ypperlig når de skal inn i fjordene.

 

Vet ikke om du har vært med på og slepe en lekter noen gang men de har en lei tendens til å slite seg i dårlig vær.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Ikke 100% i blinken på akkurat denne tråden men både hydrogen- og batterifolk er kanskje interessert i det:
 
https://www.electrive.com/2019/03/21/german-carmaking-giants-agree-on-strategy/
 

[...] executives of VW, BMW and Daimler have agreed on a common approach towards electric mobility following Volkswagen’s recent demand for technological clarity. Insiders report the trio being in agreement that the future belongs to battery-electric vehicles.

In the coming decade, battery electric mobility will be the only technology to enable carmakers to comply with environmental laws in the EU, claim the Germans. Apparently now, the bosses of the big three, VW, BMW and Daimler jointly agree that the focus will be on battery-electric cars. The trio do not think fuel cell cars will be ready for market in the next ten years.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg aner ikke hvorfor de ikke sikrer krafttilgangen til Berlevåg med dam og vannkraftverk som resten i av landet. Ut fra kartet virker det som dalen som munner ut ved Berlevåg både har stort nedslagsfelt og egnet form for et vannkraftverk med moderat fallhøyde på 100m. Ikke er det nasjonalpark der heller.

For lave fjell og for lite nedbør (ca 1000mm/år). De har Kongsfjord kraftverk, det har en årsproduksjon på bare 10% av vindkraften, 20 GWh med 65m fallhøyde og 280 km^2 nedslagsfelt. Hele kommunen er 1000 km^2
Lenke til kommentar

Vet ikke om du har vært med på og slepe en lekter noen gang men de har en lei tendens til å slite seg i dårlig vær.

Ja, ser det. Og dette blir visst litt off topic. Men jeg tenkte meg selvfølgelig en autonom lekter med eget fremdriftsmaskineri, som kunne koble seg fra og søke ly på egen hånd.
Lenke til kommentar

Ja, ser det. Og dette blir visst litt off topic. Men jeg tenkte meg selvfølgelig en autonom lekter med eget fremdriftsmaskineri, som kunne koble seg fra og søke ly på egen hånd.

Om det er fornuftig løsning vet jeg ikke, lekteren må ha eget fremdriftsmiddel og vil forbruke av "lasten".

 

Denne artikkelen er litt interessant, angående elektrifisering av skip.

Skulle en av våre 82.000-tonnere seilt på strøm, ville batteriene veid 90.000 tonn

Lenke til kommentar

Om det er fornuftig løsning vet jeg ikke, lekteren må ha eget fremdriftsmiddel og vil forbruke av "lasten".

 

Denne artikkelen er litt interessant, angående elektrifisering av skip.

Skulle en av våre 82.000-tonnere seilt på strøm, ville batteriene veid 90.000 tonn

Vel, jeg har ihvertfall tro på batterilektere som en kortsiktig løsning for cruiseskip som skal gå utslippsfritt inn i fjordene. Vi redder vel ikke verden med det, men kanskje viktig symbolsk.

 

For kommersiell trafikk på storhavet nytter det nok ikke bare med dagens batteriteknologi nei. Kanskje vi må tilbake til seilskip? Det kan vel være mer effektivt å utnytte vinden på den måten, enn å drive skipene med hydrogen produsert med vindmøller på land.

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skulle tro vindkraft var aktuelt for skipsfarten. Tidligere var jo skipsfarten 100% drevet av vindkraft. Hva gikk galt?

 

Angående den lekteren ser jeg mer for meg en stor el-los som kunne tauet skipene til inn siste stykke i Geirangerfjorden og ut igjen.

 

Elskip er litt som elfly: Kun egnet for korte strekninger (el-ferger over en fjord osv)

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Vel, jeg har ihvertfall tro på batterilektere som en kortsiktig løsning for cruiseskip som skal gå utslippsfritt inn i fjordene. Vi redder vel ikke verden med det, men kanskje viktig symbolsk.

Problemet er at turistene forlanger og komme inn i fjordene hvis ikke kunne vi ha busset de inn til foreksempel Geiranger. en løsning hadde vært og brukt elektriske slepebåter de siste kilometerne innover i fjordene, eventuell laget en undersjøisk linebane som båtene kunne ha koblet seg på.

Lenke til kommentar

 

Skulle tro vindkraft var aktuelt for skipsfarten. Tidligere var jo skipsfarten 100% drevet av vindkraft. Hva gikk galt?

Kan det hende at når endelig iPhone 6 hadde ankommet til Norge var iPhone 7 blitt lansert :p

Kan du forklare relevansen? Jeg har bare sånn Android telefon.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...