Gå til innhold

Ny rapport til regjeringen: Null tro på hydrogenbiler [Ekstra]


Ellen Viseth

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Artikkelen, hvor TU testet en hydrogenbil, viser at hydrogen er lovende når vi ser fremover mot 2050.

Testbilen hadde et lite batteri, men med større batteri kan hydrogen og batteri i fellesskap skaffe oss personbiler med like lang kjørelengde som dagens dieselbiler.

Det er raskt å fylle hydrogen, så hvorfor artikkelen trekker frem dette som et minus sammenlignet med bare batteri, forstår jeg ikke.

Det norske markedet er lite, så med stor interesse for hydrogen i andre land kan fort prisen på hybrider av batteri og brenselceller bli så billig at det er attraktivt også i Norge.

Men selvsagt, uten mange nok fyllestasjoner vil det ikke bli mange hydrogenbiler.

Lenke til kommentar

For dei fleste vil det nok uansett være meir behageleg at bilen tankar seg sjølv heime i eiga garasje slik at ein kvar morgon kan gå rett i ein fulltanka bil. Og då er elektrisk bil som du kan sette til lading i garasja heilt ypperlig.

 

Hydrogen kan ha nokre fordelar, men eg trur at straum og batterier er meir framtidsretta.

Batteria blir stadig betre og blir både mindre og lettare. Hydrogen er meir statisk, energitettheita kan ikkje bli betre enn den er no, så det einaste som kan forbetrast er effektiviteten til hydrogenproduksjon og distribusjon, samt fleire fyllestasjonar.

Ved å satse på batteriteknologien så er det potensiale for at batteria blir lettare, får kan halde på meir energi, og kan kanskje i framtida også passivt ladast ved hjelp av trådlause ladarar.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Har ikke fått lest rapporten ennå. Men et hjertesukk Dette var en ganske så misvisende tittel, "Null tro på hydrogenbiler".

Iht tabellen er det ca 0.2 (20% fra 5 TIL 4) høyere kostnad per km for FCEV iforhold til BEV. Den vesentlige kostnad for alle kjøretøy er avskrivning/ (innkjøpskostnad) som står for halvpart ( 50%) til ca tre fjerdedeler ( ca 70 %) av kostnad perkm. Gir det grunnlag for slike bastante og noe som kan oppfattes som en direkte misvisende overskrift?

VI som driver med teknologi, nyskaping og innovasjon burde tilstrebe å formulere oss noe anderledes. Både BEV og FCEV har sine opp og nedsider. Sannsynligvis ligger et stort potensial i hybrider der både Hydrogen og Litium sine gode egenskaper som energibærere kobles. Støtte til FoU på dette burde intensiveres. Her kunne jeg fortsatt i det uendelige med argumentasjon for både Li og H. Men stopper her med en innstendig oppfordring av en balansert presentasjon av vår tids største energiutfordringer, samt en honnør til Elvestuens mangeårige innsats for ny energi med mange gode tiltak på flere områder der mange forhold må balanseres og hensynstas.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tittelen er ikke misvisende når de på side 2 skriver følgende om hydrogen i transportsektoren:

"Vi har også lagt til grunn at det vil være et begrenset opptak av hydrogen-personbiler. Forbruk for hydrogen-personbiler er derfor ikke tatt med i beregningen."

Tittelen er missvisene når rapporten tar for seg mye mer enn kun personbilsegmentet. Det er clickbait og slettes ikke det første man burde skrive om angående den rapporten, som ellers sier mye fint om hydrogenfremtiden. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Tittelen er ikke misvisende når de på side 2 skriver følgende om hydrogen i transportsektoren:

"Vi har også lagt til grunn at det vil være et begrenset opptak av hydrogen-personbiler. Forbruk for hydrogen-personbiler er derfor ikke tatt med i beregningen."

Tittelen er missvisene når rapporten tar for seg mye mer enn kun personbilsegmentet. Det er clickbait og slettes ikke det første man burde skrive om angående den rapporten, som ellers sier mye fint om hydrogenfremtiden. 

Enig: Det er veldig mye mer å skrive om denne rapporten. Har forsøkt meg på en oppsummering her, men utelukker ikke at det kommer flere saker også: https://www.tu.no/artikler/fersk-rapport-her-er-de-norske-bransjene-som-vil-trenge-hydrogen-i-2030/457630?key=VsygSgut

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Artikkelen, hvor TU testet en hydrogenbil, viser at hydrogen er lovende når vi ser fremover mot 2050.

Testbilen hadde et lite batteri, men med større batteri kan hydrogen og batteri i fellesskap skaffe oss personbiler med like lang kjørelengde som dagens dieselbiler.

Det er raskt å fylle hydrogen, så hvorfor artikkelen trekker frem dette som et minus

sammenlignet med bare batteri, forstår jeg ikke.

Det er jo eit minus for diesel og. Med elbil brukar eg null tid i det daglege på å fylle drivstoff. Med dieselbil måtte eg stadig innom ein bensinstasjon for å fylle tanken. Til saman over eit år gjekk det mykje meir tid vekk til dieselfylling enn det no går med til lading.

 

Det norske markedet er lite, så med stor interesse for hydrogen i andre land kan fort prisen på hybrider av batteri og brenselceller bli så billig at det er attraktivt også i Norge.

Medan salet av reine batteribilar globalt aukar meir enn før, aukar salet av ladbare hybridar mindre enn før. Årsaka til det er veldig enkel. Elbilar med lang rekkjevidde vert stadig billigare, og dei får lengre rekkejvidde, slik at ein rekkjeviddeforlengar er overflødig. Større batteri, som har den rekkjevidda du treng, er billigare enn ein rekkjeviddeforlengar. Uansett drivstoff. Utan rekkjeviddeforlengar sparer ein mykje vdelikehald i tillegg.

 

Eg har heller ikkje tru på hydrogen for tungtransport. Nikola One, som skulle lanserast i 2016, reklamerer med hydrogenfylletid på 20 minutt, som ikkje er veldig imponerande samanlikna med ei kvilepause brukt til lading. Batteriet er på 1/3 av kapasiteten til Tesla Semi, og er naudsynt for å kunne regenerere effektivt med tung last. Annonsert rekkjevidde er omlag den same som Tesla Semi. (Nikola Motors er mildt sagt uklåre på det punktet, med "opp til 500-1000 miles", medan Tesla har gått frå "minst 500" til "minst 600".) Begge deler er meir enn nok, om ein har tenkt å halde seg til lovpålagde køyre- og kviletider. Nikola One kjem neppe til å vere mykje lettare, om han er lettare i det heile, og er heilt avhengig av dyre hydrogenstasjonar. To slike stasjonar av den største typen krev nesten like mykje straum som gjennomsnittsforbruket til Aust-Agder fylke. Ladestasjonar er mykje billigare og klarer seg med 1/4 av straumen pr km som skal fyllast. Batteri er det einaste fornuftige for tungtransport.

Endret av Sturle S
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Liker at du står fast på det du sier Sturle S og ikke hører på amatører som jobber med å analysere dette hver dag. 

 

De som skriver denne:

https://www.regjeringen.no/contentassets/0762c0682ad04e6abd66a9555e7468df/hydrogen-i-norge---synteserapport.pdf

 

Er jo totalt amatører og burde søke NAV for omskolering, for dette har de tydeligvis ikke peil på. Surle S til president! 

 

 

 

-Sarkasme. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

- Lading kan skje i løpet av hvilepausen

- Hydrogenfylling krever arbeid etter 20 minutter og avbryter hvilepausen som skal vare 45 sammenhengende minutter. Det vil si at man må starte på nytt å telle minutter slik at totalen blir over 65 minutter

- Hvis hvilepausen befinner seg tilfeldigvis på et sted med mulighet for å lade. Jo fler elektriske lastebiler på veiene, jo større køer kan man forvente på de få plassene de kan stille seg opp for å lade. 

- Hydrogenfylling utfyller akkurat de samme vanene og rutinene alle sjåførene har idag. De trenger ikke forandre hverdagen sin rett og slett.

Lenke til kommentar

 

- Lading kan skje i løpet av hvilepausen

- Hydrogenfylling krever arbeid etter 20 minutter og avbryter hvilepausen som skal vare 45 sammenhengende minutter. Det vil si at man må starte på nytt å telle minutter slik at totalen blir over 65 minutter

- Hvis hvilepausen befinner seg tilfeldigvis på et sted med mulighet for å lade. Jo fler elektriske lastebiler på veiene, jo større køer kan man forvente på de få plassene de kan stille seg opp for å lade.
Ein stad må dei uansett stå for å kvile, og det er der ladestasjonane kjem til å komme. Ein ladestasjon er billig og krev ikkje veldig mykje infrastruktur.

 

- Hydrogenfylling utfyller akkurat de samme vanene og rutinene alle sjåførene har idag. De trenger ikke forandre hverdagen sin rett og slett.

Nettopp! Dei får ikkje den same gevinsten av meir effektiv køyretid. Dessutan går det vekk meir tid på fylling av hydrogen enn diesel. Diesel-lastebilar har mykje betre rekkjevidde.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Liker at du står fast på det du sier Sturle S og ikke hører på amatører som jobber med å analysere dette hver dag. 

 

De som skriver denne:

https://www.regjeringen.no/contentassets/0762c0682ad04e6abd66a9555e7468df/hydrogen-i-norge---synteserapport.pdf

 

Er jo totalt amatører og burde søke NAV for omskolering, for dette har de tydeligvis ikke peil på. Surle S til president! 

 

-Sarkasme. 

 

Les gjerne rapporten sjølv før du slår på sarkasmen. Sitat:

 

Hydrogenforbruk for transportsektoren har et potensial til å redusere nasjonale CO2-utslipp med omtrent 500 000 tonn per år. Dette er omtrent 1% av nasjonale CO2-utslipp.

 

I dag står vegtrafikken åleine for 20% av CO2-utsleppet, og annan transport for 15%, so det potensialet dei ser for hydrogen – spesielt på veg – er veldig lite.

Lenke til kommentar

- Hvis hvilepausen befinner seg tilfeldigvis på et sted med mulighet for å lade. Jo fler elektriske lastebiler på veiene, jo større køer kan man forvente på de få plassene de kan stille seg opp for å lade. 

- Hydrogenfylling utfyller akkurat de samme vanene og rutinene alle sjåførene har idag. De trenger ikke forandre hverdagen sin rett og slett.

- Jo flere elektriske lastebiler på veiene, jo flere ladestasjoner må det komme. Jo flere ladestasjoner, jo flere mulige stoppesteder får man. Jo flere diesellastebiler som byttes ut til fordel for nullutslippslastebiler jo bedre. Her er det bare å juble og støtte opp når stadig flere bytter.

- Bruker lastebilsjåførene 20 minutter på å fylle tanken? Sånn at de må stå totalt over 65 minutter for å oppfylle hviletida si? Vanligvis bruker de minst mulig tid, ca 5 minutter på det, fordi de må flytte bilen noen meter for å gi plass til andre som skal fylle. Straks de flytter på kjøretøyet avbrytes hviletida i registratoren. Derfor bruker de minst mulig tid på fylling. Hviletida brukes vanligvis både til dogåing, mat og drikke, beinstrekk samt litt hvile hvis det blir tid til det.

Lenke til kommentar

Ein stad må dei uansett stå for å kvile, og det er der ladestasjonane kjem til å komme. Ein ladestasjon er billig og krev ikkje veldig mykje infrastruktur.

Tull. Du mener at absolutt alle plasser hvor vi idag ser lastebiler som raster kommer til å få en ladestasjon? Til og fra jobb, så ser jeg daglig mellom 10 og 30 lastebiler som har sin pause under rushtiden på forskjellige steder langs E18 - hver vei. Det ville vært interessant å sett løsningen for ladestasjon på denne strekningen. Den ville vært rimelig giganstisk for å unngå ladekø. 

 

Nettopp! Dei får ikkje den same gevinsten av meir effektiv køyretid. Dessutan går det vekk meir tid på fylling av hydrogen enn diesel. Diesel-lastebilar har mykje betre rekkjevidde. 

 

Samtidig som de mister potensiell nyttelast. Trur de velger dagens raste-rutiner kontra å miste flere tusen i måneden på mindre nyttelast.

Samt hvor lang tid tar det å plugge inn hydrogenpumpa? De kan jo spise mens den fylles opp?  

 

Om diesel vinner i rekkevidde over hydrogen, så finner jeg det merkelig at du nevner det. Da ligger det dårlig an med BEV om du skal bruke rekkevidde som argument - selv om jeg vet at du mener at Semi Tesla kommer til å ha like lang rekkevidde, men det er jo bare tull. 

 

FCEV skalerer bedre enn BEV når det gjelder volum til vekt.  Dette har vi jo sett med drone eksempelet vi har pratet om tidligere. 

Lenke til kommentar

- Jo flere elektriske lastebiler på veiene, jo flere ladestasjoner må det komme. Jo flere ladestasjoner, jo flere mulige stoppesteder får man. Jo flere diesellastebiler som byttes ut til fordel for nullutslippslastebiler jo bedre. Her er det bare å juble og støtte opp når stadig flere bytter.

- Bruker lastebilsjåførene 20 minutter på å fylle tanken? Sånn at de må stå totalt over 65 minutter for å oppfylle hviletida si? Vanligvis bruker de minst mulig tid, ca 5 minutter på det, fordi de må flytte bilen noen meter for å gi plass til andre som skal fylle. Straks de flytter på kjøretøyet avbrytes hviletida i registratoren. Derfor bruker de minst mulig tid på fylling. Hviletida brukes vanligvis både til dogåing, mat og drikke, beinstrekk samt litt hvile hvis det blir tid til det.

- Logisk nok, men ladestasjoner som er nede, eller opptatt i form av kø er en stor risiko å ta om man frakter tidssensitive varer med en tidsfrist, eller har et sted man må være får containerskipet drar av gårde.

 

- Hvorfor må de stå 65 minutter? Som med Diesel, så kan dem spise mens man fyller. Det er en grunn til at det er mulig å låse pumpen på dieselpumpen idag. Det samme ser vi jo under fylling av hydrogen. Man låser pumpen og kan gjøre andre ting mens man fyller. F.eks det å spise nista si. 

 

Dere glemmer også at når det gjelder Nikola sine lastebiler, så har i det minste Nikola One en batteripakke på 320 kwh, med mulighet til å lade. Denne alene gir lastebilen en rekkevidde på rundt 160-320 km.Så man kan rett og slett velge å toppe opp batteriet eller fylle hydrogen alt ettersom hva man trenger. Med andre ord - deres argumenter rundt lading fungerer faktisk til fordel for Nikola sine lastebiler også. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...