Gå til innhold

Mange vindparker er populære turområder. NVE frykter at noen skal treffes av is fra turbinbladene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

https://www.hegnar.no/Nyheter/Personlig-oekonomi/2016/11/Du-har-ansvar-for-det-som-faller-fra-ditt-tak

 

"Du har ansvar for det som faller fra ditt tak:

Gårdeiere bør ikke ta for lett på ansvaret som følger med eventuelt ras av snø og is fra gårdens tak. Ansvaret er strengt, og kan ikke ved oppheng av flagg og lignende varsler overføres den tilfeldige forbipasserende."

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

"Takras" fra en fast installasjon som en vindturbin kan kanskje sammenlignes med takras fra bygg? Og samme konsekvenser ved personskade burde gjelde? Fjellet var jo friluftsområde før vindturbinene kom. Og burde fortsette å ha "fri ferdsel" også etterpå.?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Overflatebehandling i form av vannavstøtende og varmeabsorberende maling eller spray, er relativt billig. Det krever imidlertid jevnlig vedlikehold, og nye strøk må påføres etter hver påising."

 

Det blir noen tonn av det de betegner "nanomaterialer" som vil renne ned i grunnen under vindturbinene årlig. Sikkert utelukkende sunt for de fugler og dyr som ikke allerede har skydd området. Og for småbarnsfamilier som sitter og koser seg med kakaoen i "nanomaterial"-tåka. Kan bli mye artig DNA av slikt etterhvert...

Men selvfølgelig; alt som påføres turbinbladene er heeeeelt ufarlig.

 

Ved avising av fly forsøker man vel å samle opp mest mulig av avisingsmidlet?

Lenke til kommentar

Jeg ser for meg at dette kan løses med smart avising og inngjerdet nedfallsområde. Dvs. at turbinen går i avisingsmodus ved behov omtrent som luft/x varmepumper gjør det med jevne mellomrom. Bladene roteres stegvis slik at det som peker ned varmes det opp av interne varmekabler. Det må gjerne kombineres med både sirene, blinkende varsel-lys og overvåkningskamera. Lys og sirener skremmer jo både folk og vilt. Kameraet er der for å dobbeltsjekke at ingen dyr har forvillet seg inn i inngjerdingen og dokumentere i tilfelle uhell.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Jeg ser for meg at dette kan løses med smart avising og inngjerdet nedfallsområde. Dvs. at turbinen går i avisingsmodus ved behov omtrent som luft/x varmepumper gjør det med jevne mellomrom. Bladene roteres stegvis slik at det som peker ned varmes det opp av interne varmekabler. Det må gjerne kombineres med både sirene, blinkende varsel-lys og overvåkningskamera. Lys og sirener skremmer jo både folk og vilt. Kameraet er der for å dobbeltsjekke at ingen dyr har forvillet seg inn i inngjerdingen og dokumentere i tilfelle uhell.

Det burde ikke være nødvendig med inngjerding engang.Hvis folk synes det er så ille med vindturbiner holder de seg sikkert 300 m. unna, med skilting.

Ellers burde vindurbiner i første rekke plasseres langt til havs.  (På utgåtte oljeinstalasjoner ?), og det bør forskes/arbeides mer med bølgekraftverk. Enten alene eller i sammen med vindturbiner, - og oppdrets-anlegg.

Lenke til kommentar

Det burde ikke være nødvendig med inngjerding engang.Hvis folk synes det er så ille med vindturbiner holder de seg sikkert 300 m. unna, med skilting.

Ellers burde vindurbiner i første rekke plasseres langt til havs.  (På utgåtte oljeinstalasjoner ?), og det bør forskes/arbeides mer med bølgekraftverk. Enten alene eller i sammen med vindturbiner, - og oppdrets-anlegg.

Så, hva om en hund, elg, unge eller nysgjerrigper finner veien dit og så starter avrimingen? Jeg synes det er ganske opplagt at nedfallsområdet må inngjerdes.

 

Havvind langt til havs, på oljeinstallasjoner, må jo få transportert energien til land. Det skjer hverken tapsfritt eller gratis.

Lenke til kommentar

Hvis rotoren har en diameter på 125 meter, og tuppen av rotorbladet har en hastighet på ca 200 km/t. Hvor langt kan en isklump kastes? (Starthastighet 200 km/t, utkastretning ca 30 grader? Starthøyde ca 60 moh? Vekt isklum: irrelevant? (Dvs hvor stor sikkerhetssone må man ha rundt vindmøllene?)

Lenke til kommentar

Ånstadblåheia vindpark i Vesterålen har avrenning mot drikkevannet som benyttes av Sortland kommune samt mot dyrket mark. Blir interessant å se framtidige konsekvenser hvis man velger å av-ise turbinbladene med "vannavstøtende og varmeabsorberende maling eller spray". Tror jeg vil være forsiktig med å innta vesteråls-lam fra nå av. Og kanskje lurt å drikke flaskevann hvis man er på Sortland....

Lenke til kommentar

 

 


Det blir noen tonn av det de betegner "nanomaterialer" som vil renne ned i grunnen under vindturbinene årlig.   Sikkert utelukkende sunt for de fugler og dyr som ikke allerede har skydd området.  Og for småbarnsfamilier som sitter og koser seg med kakaoen i "nanomaterial"-tåka.   Kan bli mye artig DNA av slikt etterhvert...
Men selvfølgelig;  alt som påføres turbinbladene er heeeeelt ufarlig.

Dei brukar dei same materiala som er påført innsida av ketchupflasker og annan emballasje for at innhaldet skal gli lettare ut.  Trur ikkje det påverkar DNA, eller at folk i nærleiken av vindturbinar får i seg meir av dette enn andre..

 


Ved avising av fly forsøker man vel å samle opp mest mulig av avisingsmidlet?

Ved avising av fly brukar ein heilt andre midlar.  Som regel ei glykol-blanding.  Væska er ikkje veldig farleg, men det vert veldig mykje av ho på eit lite område der fly vert avisa før avgang.  I tillegg har mange fly og helikopter avising som kan brukast under flyging.  Somme fly har "blødande vengjer", som slepp ut avisingsvæske gjennom bittesmå hol i fronten av vengjene.  Den vert ikkje samla opp.  Dash-8 har luftputer som kan blåsast opp og får isen til å sprekke og dette av.
Lenke til kommentar

Utfra hva som skrives her høres det ut som om det er vanskelig å garantere at ikke isklumper slynges ut fra turbinbladene i vinter"halvåret". Det blir russisk rulett å sende turfolk inn i vindparkene med isklumper flyvende omkring i 200 km/t. Vil derfor tro at vindparker i "nordområdene" må gjerdes inn. Med flere 100 meters sikkerhetsmargin fra de ytterste turbinene. Og gjerdene må være så høye at man ikke kan gå over dem, selv om det kommer 2 meter sne. Fra friluftsområde til "restricted area".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis rotoren har en diameter på 125 meter, og tuppen av rotorbladet har en hastighet på ca 200 km/t. Hvor langt kan en isklump kastes? (Starthastighet 200 km/t, utkastretning ca 30 grader? Starthøyde ca 60 moh? Vekt isklum: irrelevant? (Dvs hvor stor sikkerhetssone må man ha rundt vindmøllene?)

Det står et par formler i faktaboksen i artikkelen. Jeg antar begge formlene tar utgangspunkt i danske forhold, altså flat grunn. Hvis turbinene står på toppen av fjell, som de jo typisk gjør her i landet, så vil isklumpene få mer vertikal gange før de lander.

 

Hvis du vil gjøre den ballistiske utregningen selv trenger du både tårnhøyde (til rotasjonsaksen), vingelengde, fall i terrenget, hastighet på vingespissen også bør du ta utgangspunkt i at isklumpen løsner på vei opp på den øvre halvdelen av rotasjonssirkelen, der vinkelen er 45 grader siden det gir lengst kastelengde.

Lenke til kommentar

Med stor nok sikkerhetssone kan du avise under drift. ;)

 

Da må man kanskje bruke folie/varmekabler og ta en meter om gangen, is som løsner i hele bladets lengde kan bli ugreit..

Med varmekablar/folie må det vel vere betre å auke temperaturen nokre grader når det er fare for ising, slik at ingenting frys på blada i utgangspunket? Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Da spørs det om ikke varmekablene bruker mer effekt enn turbinen produserer.

 

Fleire MW for å heve temperaturen eit par grader? Neppe. Hugs at is is på blada vil redusere verknadsgrada, og dermed produksjonen, slik at det kan løne seg å bruke litt energi på å hindre oppbygging av is. I tillegg medfører ujamn isoppbygging vibrasjonar som i verste fall kan skade heile vindturbinen. Spyling med helikopter er nok heller ikkje billig.
Lenke til kommentar

Utfra hva som skrives her høres det ut som om det er vanskelig å garantere at ikke isklumper slynges ut fra turbinbladene i vinter"halvåret". Det blir russisk rulett å sende turfolk inn i vindparkene med isklumper flyvende omkring i 200 km/t. Vil derfor tro at vindparker i "nordområdene" må gjerdes inn. Med flere 100 meters sikkerhetsmargin fra de ytterste turbinene. Og gjerdene må være så høye at man ikke kan gå over dem, selv om det kommer 2 meter sne. Fra friluftsområde til "restricted area".

 

Det står jo at de allerede skilter alle ferdselsveier inn mot turbinene med advarselskilt i avstand 300m da de ikke har funnet noe is utenfor dette området. I tillegg brøyter de ikke innenfor dette området, og i stedet kjører de opp skiløyper som går i trygg avstand slik at folk skal ha få grunner til å gå innenfor fare-området. Jeg vil si dette virker som en god løsning, man kan ikke sikre alt her, hva er da det neste? At alle fjellskrenter i naturen skal gjerdes inn med 4 meter høye gjerder for å sikre mot 2 meter snø? Sikkerhetsgjerde rundt hele prekestolen?

Lenke til kommentar

Fleire MW for å heve temperaturen eit par grader? Neppe. Hugs at is is på blada vil redusere verknadsgrada, og dermed produksjonen, slik at det kan løne seg å bruke litt energi på å hindre oppbygging av is. I tillegg medfører ujamn isoppbygging vibrasjonar som i verste fall kan skade heile vindturbinen. Spyling med helikopter er nok heller ikkje billig.

Tja, med ~60 meter lange vinger med en gjennomsnittlig bredde på kanskje 1,5 meter blir det ca 90 kvadratmeter på hver side av hver vinge. Totalt 360 kvadratmeter med en gjennomsnittlig vindhastighet på rundt 100 km/t. Hvor mange kW tror du skal til for å holde 1 m2 oppvarmet med kanskje 10 grader? Sammenlign for eksempel med frontruta når du kjører i 100 km/t i -10 grader. La oss si svaret er 1 kW. Da trekker varmekablene 360 kW. Er svaret 3 kW/m2 så bruker den all energien fra maksimal produksjon (1MW) under optimale forhold, til oppvarmingen. Er det -10 grader ute tipper jeg varmeapparatet i bilen avgir rundt 2 kW opp mot frontruta og likevel holder isen seg på plass langs kantene i 100 km/t.

 

Se det fra et annet perspektiv. Hvorfor holde hele vingene varme hele tiden? Isen påvirker aerodynamikken minimalt når islaget er minimalt. Det bygger seg opp gradvis til det punkt at det blir lønnsomt å avise. Akkurat som med luft/luft varmepumper. Utedelen aviser ikke kontinuerlig, men tar korte økter med avising innimellom.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...