Gå til innhold

Mange vindparker er populære turområder. NVE frykter at noen skal treffes av is fra turbinbladene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er null problem fordi det gjøres sonevis og ikke kontinuerlig over alt areal samtidig.

 

Du trenger ikke varme opp alt areal på en vindturbin. Mesteparten av energien kan konsentreres i fremkanten. Og selv om du har bestemt deg for at det ikke funker er heldigvis forskere og ingeniører uenige. https://www.researchgate.net/publication/325964667_An_Experimental_Investigation_on_an_Electric-Thermal_Strategy_for_Wind_Turbines_Icing_Mitigation

Lenke til kommentar

Er vist så mye vedlikehold og begrenset levetid på de møllene at de ikke er så klimavennlige som politikerne skal ha det til, ihvertfall ikke i forhold til vannkraft. Men siden vi har fri innvandring og dertil eksplosiv befolkningsvekst som krever mye strøm og vi skal redde eu fra kull kraftverk så må alle gode krefter til(norske folks penger)

Lenke til kommentar

Gleder meg til den dagen jeg våkner opp til oppslag i nettavisene om at "energikrisen avverget".....En lett tilgjengelig uutømmelig "miljøvennlig" kilde til energi oppdaget rett foran øynene på sjokkerte matematikere og fysikere... Vi kan plugge igjen oljebrønnene og rydde fjellene for turbiner og skrot. Og la billig energi flomme over verden. Dusj og lag mat når du vil og varm opp bassengene til 30 grader...

Meeeeen kanskje det bare er hvitvinen som trigger usannsynlig framtidshåp...:-)

Hei - skål....

Lenke til kommentar

Du trenger ikke varme opp alt areal på en vindturbin. Mesteparten av energien kan konsentreres i fremkanten. Og selv om du har bestemt deg for at det ikke funker er heldigvis forskere og ingeniører uenige. https://www.researchgate.net/publication/325964667_An_Experimental_Investigation_on_an_Electric-Thermal_Strategy_for_Wind_Turbines_Icing_Mitigation

Jeg har ikke bestemt meg for at alt areal må varmes opp og er dermed heller ikke uenig med disse forskerne. De bringer derimot noen interessante tall på banen. De sammenligner to oppvarmingsteknikker, der den første "RH" bruker så mye som 3,5 kW/m2 vingeareal, mens den andre metoden "2RH" varmer bare opp deler av vingen, i to soner, og da sparer de hele 48% energi. Ref nederst på side 6 i rapporten.

 

Det er fortsatt enorme energimengder på en 1MW turbin, som har ca 360 m2 vingeareal. Spørsmålet om det er verdt det står fortsatt åpent. Øverst på side 2 står det at så mye som 20% av årsproduksjonen kan gå tapt som følge av ising. 20% - selv om dette er en problemstilling som bare gjelder deler av året. Det sier meg at oppvarmingen tar et solid jafs av energien som blir produsert, om ikke alt på de dagene det iser. (100% av energien, 20% av dagene i året)

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Jeg har ikke bestemt meg for at alt areal må varmes opp og er dermed heller ikke uenig med disse forskerne. De bringer derimot noen interessante tall på banen. De sammenligner to oppvarmingsteknikker, der den første "RH" bruker så mye som 3,5 kW/m2 vingeareal, mens den andre metoden "2RH" varmer bare opp deler av vingen, i to soner, og da sparer de hele 48% energi. Ref nederst på side 6 i rapporten.

 

Det er fortsatt enorme energimengder på en 1MW turbin, som har ca 360 m2 vingeareal. Spørsmålet om det er verdt det står fortsatt åpent. Øverst på side 2 står det at så mye som 20% av årsproduksjonen kan gå tapt som følge av ising. 20% - selv om dette er en problemstilling som bare gjelder deler av året. Det sier meg at oppvarmingen tar et solid jafs av energien som blir produsert, om ikke alt på de dagene det iser. (100% av energien, 20% av dagene i året)

 

Det står i introduksjonen at du kan miste 20% av årsproduksjonen hvis du ikke gjør noe med isingen. Isingsforhold kan jo oppstå på kort sikt, men selve isen kan bli sittende hvis det fortsatt er minusgrader. Da må turbinene stoppes for å fjerne det. Mens med varmetråder trenger man bare aktiv varme under isingsforhold som så kan slås av når det blir kaldere/tørrere uten at produksjonen stopper.

I tillegg løser du hele problemet med iskast, fordi det aldri samler seg store mengder. Det lønner seg selv om du bruker hele produksjonen, noe du altså ikke gjør. I deres eksperiment var det 3.5 kW/m2 i fremkant, 0.8 kW/m2 bakover.

Endret av Ola Leier
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ola: Jeg gir deg en pluss for å ha lest rapporten bedre enn meg. :) Jeg må bare si meg enig i at varmekabler er en god løsning på isingen, men vi er kanskje fortsatt uenige om avisingsstrategien? (Sonevis fra ytterst til innerst vs hele bladene hele tiden?)

 

Jesus, diskuterer dere dette enda?

Jesus så neppe noen vinturbiner eller vindmøller i sin tid.. :p Jeg er forsåvidt enig i at vindturbiner er rasering av natur, men vil ikke avfeie de som idiotiske over alt. Enkelte steder er det bedre med vindturbiner enn sjøkabler, kullkraft eller veldig lange kraftstrekk.

Lenke til kommentar

 

Fleire MW for å heve temperaturen eit par grader? Neppe. Hugs at is is på blada vil redusere verknadsgrada, og dermed produksjonen, slik at det kan løne seg å bruke litt energi på å hindre oppbygging av is. I tillegg medfører ujamn isoppbygging vibrasjonar som i verste fall kan skade heile vindturbinen. Spyling med helikopter er nok heller ikkje billig.

Tja, med ~60 meter lange vinger med en gjennomsnittlig bredde på kanskje 1,5 meter blir det ca 90 kvadratmeter på hver side av hver vinge. Totalt 360 kvadratmeter med en gjennomsnittlig vindhastighet på rundt 100 km/t. Hvor mange kW tror du skal til for å holde 1 m2 oppvarmet med kanskje 10 grader? Sammenlign for eksempel med frontruta når du kjører i 100 km/t i -10 grader. La oss si svaret er 1 kW. Da trekker varmekablene 360 kW. Er svaret 3 kW/m2 så bruker den all energien fra maksimal produksjon (1MW) under optimale forhold, til oppvarmingen. Er det -10 grader ute tipper jeg varmeapparatet i bilen avgir rundt 2 kW opp mot frontruta og likevel holder isen seg på plass langs kantene i 100 km/t.

Her har du antatt og tippa veldig mykje. So mykje at eg ikkje ser poenget å gå inn på dei reknestykkja.

 

Det er snakk om 1-2 dagar i året med isingsforhold. Ein typisk moderne vindturbin på land er på 3-4 MW.

 

Se det fra et annet perspektiv. Hvorfor holde hele vingene varme hele tiden? Isen påvirker aerodynamikken minimalt når islaget er minimalt. Det bygger seg opp gradvis til det punkt at det blir lønnsomt å avise. Akkurat som med luft/luft varmepumper. Utedelen aviser ikke kontinuerlig, men tar korte økter med avising innimellom.

Nei, dei treng ikkje halde vengjene varme heile tida. Dei må varmast nokre få grader 1-2 dagar i året. Litt is kan påverke aerodynamikken veldig mykje. Fly avisar straks det er teikn til litt rim på vengjene. Det er òg eit poeng å unngå iskast.

 

Eg trur ikkje det er mykje å spare på å køyre periodisk avising. Det er smelting av is/oppvarming av vatn (det skal ikkje fryse på att lenger ute på vengjene) som krev energi, og det krev ikkje mindre energi om du ventar, med mindre du ventar til isklumpane er veldig store. Tvert imot festar ny is seg veldig lett på eksisterande is, slik at du med litt vassavstøytande vengjer helst ikkje ynskjer at is skal feste seg i utgangspunktet. Vengjene skal berre varmast opp nokre få grader for å få isen til å smelte eller sublimere. Då har nok ikkje vind-avkjøling mykje å seie for energibruken, samanlikna med det som går med til å smelte is og varme vatn.

 

Luft/luft varmepumper varmar dei utelufta i staden for innelufta under avising. Det hadde teke seg ut om dei gjorde det kontinuerleg.. Dei er heller ikkje spesielt avhengige av god aerodynamikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...