Stå opp?

[AnonymDiskusjon]

Hva er fordeler og ulemper med å stå opp??

 

Helsemessig.

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[L4r5]

Ulempen er at sjansen for å snakke med andre folk i løpet av dagen øker.

Fordelen er at sjansen for å snakke med andre folk i løpet av dagen øker.

Endret 17. mai 2018 av L4r5

[AnonymDiskusjon]

Gjelder ikke meg...

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[Comma Chameleon]

Kroppen trenger bevegelse. Å være sengeliggende over tid kan gi mange komplikasjoner.

[......]

Muskelsvinn er et problem. Var selv sengeliggende i nærmere en måned etter en operasjon og mistet så godt som alt av muskelmasse i bena spesielt. Vi snakker om et muskelsvinn på nærmere 10% bare det første døgnet uten bevegelse.

Å bevege seg er også viktig for å holde blodomløpet i gang. Muskelvenepumpen er der for en grunn.

For ikke å snakke om de negative psykiske aspektene ved å holde senga en hel dag. Dagslys, en tur ut, om enn bare en tur rundt kvartalet, har mye å si for mental helse.

Edit. Skrivefeil

Endret 17. mai 2018 av DKC

[Pliscin]

Fordel: Alt livet har å by på.

 

Ulempe: Blodpropp

[AnonymDiskusjon]

Virker som samfunnet forventer at man holder sengen om man ikke er i arbeid. Logikken er vel at da dør msn tidligere, slik at totale omkostninger blir mindre.

 

Usikker jeg. Sykehus koster mye mye mer enn trygd. Hvis man opereres for noe med hjertet feks, eller annet av de hundrevis av ting som man øker sjansen for ved å ligge/sitte og røyke.

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[ChiaroScuro]

Ulempen ved å ikke stå opp om morgenen er at man lett vender seg til det!

 

Jeg har heldigvis 2 hunder, som elsker meg (i den utstrekning dyr kan elske) og sørger for at jeg står opp, og får den mosjon jeg trenger - om morgenen.

[AnonymDiskusjon]

Er du i jobb?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[Skandinav]

Fordelen med å ikke stå opp er et kort og ukomplisert liv.

Ulempen med å stå opp er et lengre komplisert liv.

[ChiaroScuro]

Er du i jobb?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

Jeg er pensjonist. 

[Emancipate]

Madrasser er dyre.

[AnonymDiskusjon]

Uførepensjon? Tør du gå ut døren?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[......]

Uførepensjon? Tør du gå ut døren?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

Hvorfor skulle man ikke tørre gå ut døren om man mottar uførepensjon?

[AnonymDiskusjon]

Pga. hva andre mener. Orker man å gå ut?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[......]

Pga. hva andre mener. Orker man å gå ut?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

Hvordan kan tilfeldige personer på gata vite at man er ufør?

 

Og de som vet om det er gjerne folk man stoler på, tenker jeg da.

 

[Gaea]

Virker som samfunnet forventer at man holder sengen om man ikke er i arbeid. Logikken er vel at da dør msn tidligere, slik at totale omkostninger blir mindre.

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

Jepp, du har helt rett i at samfunnet forventer at man holder sengen om man ikke er i arbeid. Helsesosiologer og de som er innenfor kvalitativ helseforskning, sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv snakker om disse normene for hvordan man skal være som syk; forventninger til sykerollen. Interessant og tankevekkende, og verdt å reflektere over. 

 

Det ligger sterke samfunnsøkonomiske insentiver bak hva man prioriteringer pengene på i helse. Det finnes jo samfunnsøkonomiske insentiver å prioriterere ressurser på mennesker som er unge og som kan bidra i arbeid. For eksempel. Min pappa var en tilsynelatende frisk, ung og sprek mann på 52 år og i full jobb. Så får pappa plutselig hjertestans. Selv om hjertestans er alvorlig, er det mulig å overleve og klare seg greit, det vil si kunne komme tilbake til arbeidslivet osv.  Det innsatsen og ressursen som ble satt ned for å (forsøke) redde pappa var helt enorm. Vi er kjempetakknemlige ovenfor sykehuset og ambulansepersonell, vi føler at de gjorde alt de virkelig kunne, selv om pappa dessverre døde allikevel. Eldre pasienter vil nok dessverre ikke få samme prioritering

 

Men bildet er ikke helt svart-hvitt. Inaktivitet fører til sykdom og økt pleiebehov, som igjen blir en stor økonomisk byrde. Man har begynt å forstå hensikten forebygging av funksjonstap, som f.eks. ved bruk av hverdagslivrehabilitering, slik at mennesker med rehabiliteringsbehov, klarer seg mest mulig selvstendig hjemme. Jeg har selv hatt ansvar for trening med disse pasientgruppene i kommunehelsetjenesten, f.eks. å trene opp slagpasienter i daglige gjøremål sånn at de trenger mindre hjelp i stell, matlaging, daglig hygiene osv. Veldig, veldig givende og takknemlig jobb, og der får man virkelig se nytteverdien, både økonomisk for samfunnet og for personen det gjelder selv. Det handler om selvstendiggjøre mennesker, sånn at folk klarer å gjøre de aktiviteter de må og vil gjøre. Vi Aktivitet kan ses både som middel og mål, og aktivitet er tett sammenvevd med helse. 

 

Å være inaktiv kan føre til: dårligere psykisk helse (depresjon og følelse av unyttighet, lav mestring) , blodtrykksproblemer, økt risiko for blodpropp i beina, dårligere fordøyelse (bevegelse stimulerer tarmene), dårligere appetitt, smerter, (da bevegelse smører leddene og hjelper en til å unngå kontrakturerer), musklene blir dårligere og svakere, problemer med balansen. Så mye dårlig kommer ut av inaktivitet. 

Å være aktiv da kan motsatt gi en rekke helsefordeler:) 

 

Use or loose it, som jeg pleier å si til pasientene mine, jeg pleier å si at hverdagsaktiviterer som å vaske og rydde er bra å gjøre og man ikke akkurat trenger å legge ut på maraton for å ivareta helsen sin  

[AnonymDiskusjon]

Ja sånn er virkeligheten ja. Selvsagt, jeg er paranoid.

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Jepp, du har helt rett i at samfunnet forventer at man holder sengen om man ikke er i arbeid. Helsesosiologer og de som er innenfor kvalitativ helseforskning, sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv snakker om disse normene for hvordan man skal være som syk; forventninger til sykerollen. Interessant og tankevekkende, og verdt å reflektere over.

 

Det ligger sterke samfunnsøkonomiske insentiver bak hva man prioriteringer pengene på i helse. Det finnes jo samfunnsøkonomiske insentiver å prioriterere ressurser på mennesker som er unge og som kan bidra i arbeid. For eksempel. Min pappa var en tilsynelatende frisk, ung og sprek mann på 52 år og i full jobb. Så får pappa plutselig hjertestans. Selv om hjertestans er alvorlig, er det mulig å overleve og klare seg greit, det vil si kunne komme tilbake til arbeidslivet osv. Det innsatsen og ressursen som ble satt ned for å (forsøke) redde pappa var helt enorm. Vi er kjempetakknemlige ovenfor sykehuset og ambulansepersonell, vi føler at de gjorde alt de virkelig kunne, selv om pappa dessverre døde allikevel. Eldre pasienter vil nok dessverre ikke få samme prioritering

 

Men bildet er ikke helt svart-hvitt. Inaktivitet fører til sykdom og økt pleiebehov, som igjen blir en stor økonomisk byrde. Man har begynt å forstå hensikten forebygging av funksjonstap, som f.eks. ved bruk av hverdagslivrehabilitering, slik at mennesker med rehabiliteringsbehov, klarer seg mest mulig selvstendig hjemme. Jeg har selv hatt ansvar for trening med disse pasientgruppene i kommunehelsetjenesten, f.eks. å trene opp slagpasienter i daglige gjøremål sånn at de trenger mindre hjelp i stell, matlaging, daglig hygiene osv. Veldig, veldig givende og takknemlig jobb, og der får man virkelig se nytteverdien, både økonomisk for samfunnet og for personen det gjelder selv. Det handler om selvstendiggjøre mennesker, sånn at folk klarer å gjøre de aktiviteter de må og vil gjøre. Vi Aktivitet kan ses både som middel og mål, og aktivitet er tett sammenvevd med helse.

 

Å være inaktiv kan føre til: dårligere psykisk helse (depresjon og følelse av unyttighet, lav mestring) , blodtrykksproblemer, økt risiko for blodpropp i beina, dårligere fordøyelse (bevegelse stimulerer tarmene), dårligere appetitt, smerter, (da bevegelse smører leddene og hjelper en til å unngå kontrakturerer), musklene blir dårligere og svakere, problemer med balansen. Så mye dårlig kommer ut av inaktivitet.

Å være aktiv da kan motsatt gi en rekke helsefordeler:)

 

Use or loose it, som jeg pleier å si til pasientene mine, jeg pleier å si at hverdagsaktiviterer som å vaske og rydde er bra å gjøre og man ikke akkurat trenger å legge ut på maraton for å ivareta helsen sin

Ja det er vel og bra det, men klarer man egentlig det om man er utenfor arbeid pga diagnose?

 

Anonymous poster hash: 33598...22b

[......]

(...)

 

Use or loose it, som jeg pleier å si til pasientene mine, jeg pleier å si at hverdagsaktiviterer som å vaske og rydde er bra å gjøre og man ikke akkurat trenger å legge ut på maraton for å ivareta helsen sin

 

Noe av utfordringen her er jo hvordan vi har lagt opp samfunnet nå. Vanlig mosjon er liksom ikke nok i manges øyner. Bedriftsledere deltar på birken, vanlige folk driver med motbakkeløp eller crossfit, pumper jern eller løper maraton. En vanlig tur i skogen er ikke "trening" og derfor blir mange som av ulike grunner ikke kan være med på galskapen demotiverte og sitter derfor heller inne og tenker "faen i helvete" mens de blir sykere og sykere både fysisk og psykisk.

 

Facebook og sosiale medier er noe av det verste som har hendt for denne gruppen mennesker. Alle har blitt den gale dama i nabolaget som står i vinduer og glaner og lurer på hva naboene driver med. Vi sammenligner oss med andre hver dag, og mange blir misserable av det.